Gå til innhold

Jeg skammer meg over kroppen min, samboer er en del av hvorfor og jeg klarer ikke komme ut av tankene


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg hater min egen kropp etter graviditet og fødsel og min samboer skjønner ikke at han har skyld i det.

I gravidteten la jeg på meg mye, han verken tok på meg, kysset meg, kjærtegnte meg eller så på meg i de 9 månedene. Jeg skammet meg over å være naken rundt han og å snakke med han om det funket ikke fra hans side. Jeg gikk fra å være strøken til et "gravidvrak" og han hatet det, og klarte ikke skjule det. Han sa riktignok aldri noe stygt, men viste det med kroppsspråk og null nærhet på allle måter. Det gjorde meg veldig usikker. 

Så fødte jeg og det ble akutt keisersnitt, jeg fikk derfor et stort stygt arr med en liten hengemage over pga at snittet ble sydd så stramt. Jeg slet også med å gå ned de siste kiloene etter graviditeten. Han oppførte seg likedann ovenfor meg en stund etter fødsel, jeg følte meg derfor så fæl. Så når tiden gikk og han ble kåt nok og ble vandt med den mye kroppen min- vil han ha meg. Han overøser meg ikke akkurat med komplimenter nå heller, men sier han synes jeg er fin når jeg prøver å gjemme kroppen min under sex. Og jeg får noen få ganger komplimenter utenom sex. Jeg MÅ ha dyne over magen og jeg MÅ ha lyset av, fordi jeg skammer meg. Og jeg vil ikke ha sex i stillinger der jeg ikke kan skjule meg like godt, så det blir på rygg.  Det sitter så i meg at han lenge ikke synes jeg var noe fin, når jeg også trengte det som mest. Jeg synes det er synd at ikke skjønner det, han synes bare jeg har blitt gørrkjedelig nå. Han sier det ikke på den måten, men han sier han blir oppgitt over at jeg må gjemme kroppen min. 

Han blir så oppgitt over meg at jeg ikke slør meg løs under sex lengre, men jeg kan ikke noe for det. Jeg hater kroppen min og vil ikke at han skal se på alle skavankene mine. Det eneste jeg tenker på under sex er dette. Derfor har jeg ikke lyst på sex, og vi har det nesten aldri. Det er nesten 2 år siden fødsel nå. Det har slått seg psykisk hos meg. Hvordan fikse dette? Det hemmer meg og nå føler jeg at samboeren min ikke gidder å prøve seg lengre fordi jeg er så kjedelig blitt. På en måte er det greit fordi jeg slipper å vise kroppen min, på en annen måte er det bare trist for begge. Jeg fantaserer om sex, men i de fantasiene er jeg vakker som jeg en gang var. 

Anonymkode: 0b6cc...b32

  • Hjerte 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Vel.. til å starte med så må du jo si dette til han. Vis han denne tråden. For alt du vet så er det ikke så ille som du forestiller deg. Det er noen menn som syntes det er ekkelt med gravide damer, at det lever noe inni magen, litt sånn ailien-aktig. Kanskje han syntes det var ubehagelig og ikke visste hvordan han skulde forholde seg til graviditeten. Det virker nesten som at du har større problemer med dette enn han, men at du projiserer dine følelser over til han. Og hvis du har rett i antakelsene dine så bør du for din egen del forlate han og finne en som setter pris på deg akkurat som du er. Du bør også oppsøke psykolog, for det å hate sin egen kropp så mye som du åpenbart gjør er ikke sunt. Du sier selv at det har satt seg psykisk, så uansett hvor mange positive tilbakemeldinger du får ang kroppen din så kommer du nok ikke til å tro på dem selv, du trenger profesjonell hjelp.

Anonymkode: 403b4...72c

  • Liker 9
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er mann, og er gift med en dame som har fått to barn. Vekten har gått mye opp og ned. Hun har også arr osv. Kroppen forfaller også nå pga alder osv. Vi nærmer oss nå snart 50…

Om han ikke elsker kroppen din uansett hvordan den er fordi det er din kropp og deg han elsker så er ikke han noe å samle på uansett. Hva om du legger på deg mer? Hva om du blir syk? Hva om du må operere noe som gir andre arr? Skal han da like deg enda mindre enn nå?

Han har ødelagt mellom dere. Forholdet er ødelagt, tilliten, tryggheten og godheten er borte. Ditt liv vil fra nå av kun være «overlevelse» , og du vet jeg har rett. Du kan like gjerne gå fra han…

For, han er selvsagt helt perfekt, ikke sant? Han kommer altså ikke til å legge på seg, og få kulemage/ølmage/mannemage når han blir eldre? Han kommer alltid til å være perfekt. Eller er det lov for deg å si ag du ikke liker han lenger, fordi han fels skadet seg, og fikk et synlig arr på magen??

Han er ikke verdt deg!!! Så enkelt.., han har avslørt at han ikke liker DEG, men kroppen din. Og alle kropper er en slags her og nå ting, alle kropper blir skadet, slitt, gamle, syke, slappe, tykkere eller tynnere. Puppet henger, mannens genitalia henger, vi bli grå i håret og gamle. Skal man da ikke lenger like kona si????

Du må gi deg selv det du fortjener - Skjønner du? 

Kast den dusten, og finn en ekte mann!

Anonymkode: 46750...8d4

  • Liker 13
  • Hjerte 11
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Han vil jo ha deg, du trenger hjelp, ikke gi ham skylda for ditt dårlige selvbilde. Han må jo bli litt oppgitt over å elske med noen han ikke får se.

Kjære deg, du er god nok som du er. Vi er jo bare mennesker alle.

Anonymkode: c246a...f0d

  • Liker 5
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kjære HI. Lysten går i berg-og dalbane for oss alle. Jeg har hatt perioder der jeg ikke ønsket sex. Mannen min har hatt perioder der han ikke ønsket sex (særlig under mine to graviditeter). 

Hvis han viser deg forakt eller med vilje oppfører seg sånn at du blir usikker, så er det ikke noe du skal finne deg i. Det må jeg bare få sagt, for sånt er skadelig å leve med.

Men det er mange tolkningsmuligheter her. 

Du høres ut til å streve veldig med ditt kroppslige selvbilde, og det handler kanskje om flere ting?

Oppsøk behandling, enten psykoterapi du alene eller samlivsterapi/sexolog (med ordentlig utdanning, NACS-sertifisert). 

Det er det beste jeg har gjort for meg selv noen gang.

Anonymkode: a8f20...680

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du forteller oss hvordan du sliter meg eget selvbilde. Fu sier samtidig at mannen dun vil ha deg, at han sier du er flott, og at han savner at du våger vise deg mer fram.

Er det egentlig mannen din det er noe feil med? Eller er det ditt eget dårlige selvbilde som gjør at du feiltolker han? Og pålegger han skyld for det du tydelig strever voldsomt med- at kroppen har endret seg litt etter fødsel?

Anonymkode: 9578a...996

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han vil jo ha deg, du trenger hjelp, ikke gi ham skylda for ditt dårlige selvbilde. Han må jo bli litt oppgitt over å elske med noen han ikke får se.

Kjære deg, du er god nok som du er. Vi er jo bare mennesker alle.

Anonymkode: c246a...f0d

Nettop. Problemet ser ut til å være å ts sliter med å ta ansvar for egen velvære og har over gjennomsnittet i offer mentalitet!

Anonymkode: 87706...16e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er sant og ikke overdrevent at jeg han var sånn mot meg i lang tid, han viste tydelig at han ikke likte det han så. Det gjorde noe med meg som enda sitter, og som har blitt verre og verre i hodet mitt med tiden. Jeg skammer meg mest over kroppen min når jeg er naken med han, alene går det greit og jeg har fått min egenseksualitet tilbake. Men med en gang jeg er naken med han så føler jeg meg så forbanna stygg og ekkel. 

Men én ting har jeg tatt tak i nå da, jeg holder på å gå ned i vekt. For både bedre helse fysisk og psykisk. 

Anonymkode: 0b6cc...b32

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Nettop. Problemet ser ut til å være å ts sliter med å ta ansvar for egen velvære og har over gjennomsnittet i offer mentalitet!

Anonymkode: 87706...16e

Jeg har ikke offer mentalitet, jeg sliter psykisk pga noe som har skjedd og innser at jeg trenger hjelp! 

Anonymkode: 0b6cc...b32

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Og alle kropper er en slags her og nå ting, alle kropper blir skadet, slitt, gamle, syke, slappe, tykkere eller tynnere. Puppet henger, mannens genitalia henger, vi bli grå i håret og gamle. Skal man da ikke lenger like kona si????

Dette‼️ Tusen takk! ❤️❤️❤️

Anonymkode: 18702...271

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg hater min egen kropp etter graviditet og fødsel og min samboer skjønner ikke at han har skyld i det.

I gravidteten la jeg på meg mye, han verken tok på meg, kysset meg, kjærtegnte meg eller så på meg i de 9 månedene. Jeg skammet meg over å være naken rundt han og å snakke med han om det funket ikke fra hans side. Jeg gikk fra å være strøken til et "gravidvrak" og han hatet det, og klarte ikke skjule det. Han sa riktignok aldri noe stygt, men viste det med kroppsspråk og null nærhet på allle måter. Det gjorde meg veldig usikker. 

Så fødte jeg og det ble akutt keisersnitt, jeg fikk derfor et stort stygt arr med en liten hengemage over pga at snittet ble sydd så stramt. Jeg slet også med å gå ned de siste kiloene etter graviditeten. Han oppførte seg likedann ovenfor meg en stund etter fødsel, jeg følte meg derfor så fæl. Så når tiden gikk og han ble kåt nok og ble vandt med den mye kroppen min- vil han ha meg. Han overøser meg ikke akkurat med komplimenter nå heller, men sier han synes jeg er fin når jeg prøver å gjemme kroppen min under sex. Og jeg får noen få ganger komplimenter utenom sex. Jeg MÅ ha dyne over magen og jeg MÅ ha lyset av, fordi jeg skammer meg. Og jeg vil ikke ha sex i stillinger der jeg ikke kan skjule meg like godt, så det blir på rygg.  Det sitter så i meg at han lenge ikke synes jeg var noe fin, når jeg også trengte det som mest. Jeg synes det er synd at ikke skjønner det, han synes bare jeg har blitt gørrkjedelig nå. Han sier det ikke på den måten, men han sier han blir oppgitt over at jeg må gjemme kroppen min. 

Han blir så oppgitt over meg at jeg ikke slør meg løs under sex lengre, men jeg kan ikke noe for det. Jeg hater kroppen min og vil ikke at han skal se på alle skavankene mine. Det eneste jeg tenker på under sex er dette. Derfor har jeg ikke lyst på sex, og vi har det nesten aldri. Det er nesten 2 år siden fødsel nå. Det har slått seg psykisk hos meg. Hvordan fikse dette? Det hemmer meg og nå føler jeg at samboeren min ikke gidder å prøve seg lengre fordi jeg er så kjedelig blitt. På en måte er det greit fordi jeg slipper å vise kroppen min, på en annen måte er det bare trist for begge. Jeg fantaserer om sex, men i de fantasiene er jeg vakker som jeg en gang var. 

Anonymkode: 0b6cc...b32

Det er kun du som har problemer med kroppen din, ikke han. Slutt å bland han inn i dine problemer, det er ikke hans sin feil at du har dårlig selvtillit. Det er DU som har problemer. Ta tak i de. Var selv med en godt voksen dame som oppførte seg likt som deg. Hun orket jeg ikke å være sammen med. Damer med dårlig selvtillit er skikkelig turn off. Her må DU og DU alene fikse problemet ditt. 

Anonymkode: f4e30...abf

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg hater min egen kropp etter graviditet og fødsel og min samboer skjønner ikke at han har skyld i det.

I gravidteten la jeg på meg mye, han verken tok på meg, kysset meg, kjærtegnte meg eller så på meg i de 9 månedene. Jeg skammet meg over å være naken rundt han og å snakke med han om det funket ikke fra hans side. Jeg gikk fra å være strøken til et "gravidvrak" og han hatet det, og klarte ikke skjule det. Han sa riktignok aldri noe stygt, men viste det med kroppsspråk og null nærhet på allle måter. Det gjorde meg veldig usikker. 

Så fødte jeg og det ble akutt keisersnitt, jeg fikk derfor et stort stygt arr med en liten hengemage over pga at snittet ble sydd så stramt. Jeg slet også med å gå ned de siste kiloene etter graviditeten. Han oppførte seg likedann ovenfor meg en stund etter fødsel, jeg følte meg derfor så fæl. Så når tiden gikk og han ble kåt nok og ble vandt med den mye kroppen min- vil han ha meg. Han overøser meg ikke akkurat med komplimenter nå heller, men sier han synes jeg er fin når jeg prøver å gjemme kroppen min under sex. Og jeg får noen få ganger komplimenter utenom sex. Jeg MÅ ha dyne over magen og jeg MÅ ha lyset av, fordi jeg skammer meg. Og jeg vil ikke ha sex i stillinger der jeg ikke kan skjule meg like godt, så det blir på rygg.  Det sitter så i meg at han lenge ikke synes jeg var noe fin, når jeg også trengte det som mest. Jeg synes det er synd at ikke skjønner det, han synes bare jeg har blitt gørrkjedelig nå. Han sier det ikke på den måten, men han sier han blir oppgitt over at jeg må gjemme kroppen min. 

Han blir så oppgitt over meg at jeg ikke slør meg løs under sex lengre, men jeg kan ikke noe for det. Jeg hater kroppen min og vil ikke at han skal se på alle skavankene mine. Det eneste jeg tenker på under sex er dette. Derfor har jeg ikke lyst på sex, og vi har det nesten aldri. Det er nesten 2 år siden fødsel nå. Det har slått seg psykisk hos meg. Hvordan fikse dette? Det hemmer meg og nå føler jeg at samboeren min ikke gidder å prøve seg lengre fordi jeg er så kjedelig blitt. På en måte er det greit fordi jeg slipper å vise kroppen min, på en annen måte er det bare trist for begge. Jeg fantaserer om sex, men i de fantasiene er jeg vakker som jeg en gang var. 

Anonymkode: 0b6cc...b32

Tror du bør sjekke om han har Jodel og hva han gjør der... Snakker ofte med menn der som har damer med de "problemstillingene" du beskriver. Sjekk også om han har appen Session/signal. Da vet du at han chatter hemmelig med damer. 

Anonymkode: 1e015...d29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror veldig mange ikke forstår hva du skriver i innlegget. For når en mann oppfører seg når du gjør livets jobb med å lage deres barn så er det klart det går utover selvtilliten din! 
 

jeg tror desverre det eneste man kan gjøre er å snakke sammen. Og om det ikke funker, og han ikke forstår er det ikke noe vei tilbake. Han har brutt tilliten til deg på dette området, du føler det ikke trygg. 

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg hater min egen kropp etter graviditet og fødsel og min samboer skjønner ikke at han har skyld i det.

I gravidteten la jeg på meg mye, han verken tok på meg, kysset meg, kjærtegnte meg eller så på meg i de 9 månedene. Jeg skammet meg over å være naken rundt han og å snakke med han om det funket ikke fra hans side. Jeg gikk fra å være strøken til et "gravidvrak" og han hatet det, og klarte ikke skjule det. Han sa riktignok aldri noe stygt, men viste det med kroppsspråk og null nærhet på allle måter. Det gjorde meg veldig usikker. 

Så fødte jeg og det ble akutt keisersnitt, jeg fikk derfor et stort stygt arr med en liten hengemage over pga at snittet ble sydd så stramt. Jeg slet også med å gå ned de siste kiloene etter graviditeten. Han oppførte seg likedann ovenfor meg en stund etter fødsel, jeg følte meg derfor så fæl. Så når tiden gikk og han ble kåt nok og ble vandt med den mye kroppen min- vil han ha meg. Han overøser meg ikke akkurat med komplimenter nå heller, men sier han synes jeg er fin når jeg prøver å gjemme kroppen min under sex. Og jeg får noen få ganger komplimenter utenom sex. Jeg MÅ ha dyne over magen og jeg MÅ ha lyset av, fordi jeg skammer meg. Og jeg vil ikke ha sex i stillinger der jeg ikke kan skjule meg like godt, så det blir på rygg.  Det sitter så i meg at han lenge ikke synes jeg var noe fin, når jeg også trengte det som mest. Jeg synes det er synd at ikke skjønner det, han synes bare jeg har blitt gørrkjedelig nå. Han sier det ikke på den måten, men han sier han blir oppgitt over at jeg må gjemme kroppen min. 

Han blir så oppgitt over meg at jeg ikke slør meg løs under sex lengre, men jeg kan ikke noe for det. Jeg hater kroppen min og vil ikke at han skal se på alle skavankene mine. Det eneste jeg tenker på under sex er dette. Derfor har jeg ikke lyst på sex, og vi har det nesten aldri. Det er nesten 2 år siden fødsel nå. Det har slått seg psykisk hos meg. Hvordan fikse dette? Det hemmer meg og nå føler jeg at samboeren min ikke gidder å prøve seg lengre fordi jeg er så kjedelig blitt. På en måte er det greit fordi jeg slipper å vise kroppen min, på en annen måte er det bare trist for begge. Jeg fantaserer om sex, men i de fantasiene er jeg vakker som jeg en gang var. 

Anonymkode: 0b6cc...b32

Han har aldri kommentert din kropp. 

Han har gitt deg noen uker for å komme seg etter fødselen, før han tok initiativet til sex.

 

Jeg føler at du har laget deg problemer og legger skylda på mannen, men han aldri hadde slike tanker eller hensikt.

 

 

Det er DU som er ukomfortabel i gravidkroppen og endringene etter fødselen. Du må jobbe med egne tanker rundt seg selv. Ikke legg skylda på andre om hvordan DU føler deg når de ikke har sagt eller gjort noe.

Anonymkode: d2f33...c7e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg tror du må snakke med samboeren din. Sånn skikkelig. Fortell han at du er redd for forholdet deres. At du har følt deg avvist og under graviditeten, og fortell han om den usikkerheten du kjenner på nå med endret kropp. Si at du er redd for å vise deg, og at du ikke er god nok- og si at du føler det er delvis hans skyld at det har blitt slik fordi han ikke tok på deg, eller viste at han var glad i deg/ likte deg under graviditeten. Og nå er det blitt som det er blitt.  

Så tar du det derfra.. Jeg tror det kan være veldig godt for dere å snakke om det. Det kan jo være flere grunner til at han ikke var så hypp under graviditet. Som er mer komplekse enn du tror. Men selvsagt er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig for menn å forholde seg til en helt annen kropp, på lik linje som oss kvinner.

Ikke la angst drive dere fra hverandre. Snakk sammen. Dere er ikke de eneste som har gått gjennom mange følelser rundt kropp og graviditet. Veldig mange par har det. Så få en ærlig samtale, og hør hva han sier. Dere har barn og har vel tenkt å være sammen mange år. Kropp endrer seg, og man blir mer komfortabel med det. Og du kan jo ikke gjemme deg hele livet. Du må tørre og være sårbar med han, snakke med han, og tro at dere kan finne ut av dette sammen. 

 

Anonymkode: 3457e...ade

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Da jeg gikk opp 50 (ja, 50!) kilo i svangerskapet elsket mannen min meg mer enn noen gang. Ikke fordi vektøkning er en kink han har, men fordi jeg bar frem barnet hans og han elsker meg. Han masserte bena mine hver dag, kysset, klemmer, koser, kjærtegn, hjalp meg opp trappen, bar alt for meg, kjørte bilen 200 meter for å komme rundt en liten haug så jeg skulle gå 20 skritt kortere, sa jevnlig han elsket meg, snakket med magen, strøk, sa ting som "hey there sexy mama" og flørtet overdrevent når jeg var lettkledd/naken, fortalte meg hvor flott og lekker jeg var, og generelt var aktiv seksuelt (så lenge jeg orket. Maste ikke, tok alt i mitt tempo). 

Jeg fødte også med akutt keisersnitt. Traumatisk og det holdt på å gå galt. Hadde ekstremt vondt etterpå, i både tissen, rumpa, ryggen og magen. Hadde først prøvd vaginalt, men det funket ikke, så jeg revna i både tissen og rumpa. Mannen min skiftet bleiene mine. Han skyldte meg i rumpa når jeg prøvde å basje etter fødsel. Han skiftet bind på såret på magen. Og han fortsatte å fortelle meg hvor flott og lekker jeg var. Han er en fantastisk pappa, og gjør alt man skal forvente at fedre gjør, som å mate, ta netter, kose, leke, underholde og holder trygg. Men han gjør også ting man ikke kan forvente, som å kjøre fullskala dukketeater, være en sassy kunde når ungen leker butikk, herjer og tar barnet med på all verdens ting som jeg ikke orker.

Når vi har sex er lyset som regel dempet og farget, for stemningen sin del. Det er spread eagle og full ivaretakelse av alle kroppens kriker og kroker. Vi skal ha flere barn for å si det slik.

Om mannen din får deg til å føle deg dritt så er han dritt. Når du bare er god nok når du er "strøken" og ikke bærer preg av livet, så er han faktisk ikke verdt det. 

Anonymkode: db950...9be

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Hvordan var selvbildet ditt før du ble gravid? Du nevner jo flere ganger i innlegget ditt at du var veldig pen før. Knyttet du din egen verdi opp mot utseendet/kroppen din? I så fall er det vel på tide å skifte litt fokus. Det fins flere ting å sette pris på enn kun kropp og utseende. 

Anonymkode: adc98...891

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før graviditet.. Gav han deg ofte komplimenter og kyss /kjærtegn? Det var noe som skjedde under graviditet som fikk han til å slutte? Eller var han alltid slik som nå? Det er et clue. Hvis han endret seg, er han bare en douche som ikke fortjener deg. Om han ikke har endret seg, må du se litt på det. Hva du forventer kontra hva han kan gjøre. Du har endret deg voldsomt når du skapte barnet, mentalt og fysisk. Men om han elsker deg på ekte.. Så ville han ikke endret seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Perfume skrev (25 minutter siden):

Før graviditet.. Gav han deg ofte komplimenter og kyss /kjærtegn? Det var noe som skjedde under graviditet som fikk han til å slutte? Eller var han alltid slik som nå? Det er et clue. Hvis han endret seg, er han bare en douche som ikke fortjener deg. Om han ikke har endret seg, må du se litt på det. Hva du forventer kontra hva han kan gjøre. Du har endret deg voldsomt når du skapte barnet, mentalt og fysisk. Men om han elsker deg på ekte.. Så ville han ikke endret seg. 

Så du mener ting er svart/ hvitt? Virkeligheten består da vitterlig mest av gråtoner. Beklageligvis er det sånn at både kvinners og menns følelser for partner til en viss grad påvirkes av utseende, enten man liker det eller ikke. Damer er neppe upåvirket heller, når menn blir skallet, eller legger på seg 20-30 kilo. Sånn for eksempel.

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resignert skrev (59 minutter siden):

Så du mener ting er svart/ hvitt? Virkeligheten består da vitterlig mest av gråtoner. Beklageligvis er det sånn at både kvinners og menns følelser for partner til en viss grad påvirkes av utseende, enten man liker det eller ikke. Damer er neppe upåvirket heller, når menn blir skallet, eller legger på seg 20-30 kilo. Sånn for eksempel.

Hva mener du, svart hvitt? Jeg mener det kan være at dette er noe hun føler, men at partner ikke har endret noe som helst..? Og jo, jeg mener at dersom partner mister lysten og ikke GIR komplimenter eller kjærtegn, ikke kysser eller sier noe fint, da elsker de ikke partner og de kan komme seg vekk! En ting er å miste interessen, da får man kommunisere og enten finne seg andre eller finne på noe annet?? 

Hvis jeg virkelig ikke likte min partner lenger.. Og veldig tydelig viser han det.. Så fortjener han bedre enn meg. Og det mener jeg 100%. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...