Forelder som ligger for døden, og samboer som svarer "å ja"

[AnonymBruker]

Huff. Er det så mange som forventer så lite av sin mannlige partner.

Hvis jeg mister foreldrene mine, gidder jeg ikke veilede partneren min. Det minste en partner kan gjøre er å ha empati i stedet for å tenke på sin egen usikkerhet, og så kan han si: jeg vet ikke hva du trenger fremover. Skal vi snakke om det? Ærlig talt. Blir helt svett av å lese det her.

Anonymkode: 1a59d...109

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Kan du ikke bare øse ut litt til han uten at han behøver å si så mye? Jeg synes det virker litt overdrevet å gå til psykolog når en så gammel forelder dør. Det er livets gang.

Anonymkode: 0d50d...b0d

Hvorfor svarer du så stygt? Jeg har som sagt kun foreldre. Ingen annen familie. Skam deg.

Anonymkode: 2f5d5...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg skjønner deg godt. Å kunne vite at man får støtte fra sin nærmeste i en sånn situasjon er helt fundamentalt for meg i en partner. Det meste annet fikser jeg selv.

Du skriver at du ikke har anledning til å dra dit. Jeg vet ikke hvor bokstavelig det er, men hvis det snakk om at det er upraktisk ville jeg ha dratt uansett. 

Anonymkode: cd5c7...1fb

Det er snakk om at de bor i Hviterussland, så jeg tør ikke å dra.

Anonymkode: 2f5d5...263

[AnonymBruker]

Dette hadde vært uakseptabelt for meg.

Forstår at folk ikke alltid vet hva de skal si, og at avstanden mellom bekjente kan bli større.
Men dette er altså ens livspartner. Den personen man kjenner aller best, elsker og ønsker alt godt for. Da koster det ikke mye å gi en klem eller å spørre «hva trenger du fra meg nå?».

Han er voksen nok til å ha opplevd flere dødsfall, så dette er ikke en tenåring uten livserfaring. Vi kan forvente mer av en voksen mann. 

Anonymkode: 40b3c...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er snakk om at de bor i Hviterussland, så jeg tør ikke å dra.

Anonymkode: 2f5d5...263

Er han fra Hviterussland også? Altså at han forstår hvordan det er å ikke kunne besøke landet nå?

Anonymkode: f8723...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er han fra Hviterussland også? Altså at han forstår hvordan det er å ikke kunne besøke landet nå?

Anonymkode: f8723...66f

Han er norsk.

Anonymkode: 2f5d5...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hvorfor svarer du så stygt? Jeg har som sagt kun foreldre. Ingen annen familie. Skam deg.

Anonymkode: 2f5d5...263

Unnskyld. 

Anonymkode: 0d50d...b0d

[AnonymBruker]

Enten er han slik hele tiden, det burde ikke komme som noen overraskelse, og det er din skyld at du blir i forholdet. 

Ellers så er dette veldig uvant oppførsel. Da ville jeg tenkt at jeg traff noe vondt, eller at det var en misforståelse, gitt det litt tid, så tatt opp hvordan jeg opplevde det. 

Anonymkode: eae4a...9fb

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal si. Men da kan man gi en god klem og bare holde rundt å være der for partneren sin.

Anonymkode: d2b87...ac0

[AnonymBruker]

Er du utenlansk og han norsk? Husk norske folk er sånn

Anonymkode: cce08...b1f

[AnonymBruker]

Synes dere forventer ekstremt lite av mennene deres. Når man har det vanskelig skal man liksom også tåle at partner ikke har tatt seg i nakken etter han ble voksen for å utvikle et minimum av emosjonell intelligens? Og sørge over det i tillegg??

Det er i mine øyne et minimumskrav før man går inn i et forhold. Man må kunne støtte hverandre og kunne være åpen om hvordan man har det. Hva er vitsen med et forhold der dere ikke kan støtte hverandre når det er tungt? 

Du sier du må betale for å dekke ditt emosjonelle behov nå. Jeg ville  snudd situasjonen om en stund; skaffet meg ny kjæreste på sikt som dekket dette behovet og heller betalt for praktisk hjelp i hverdagen. Kan ikke fatte at dere tolererer å stå alene i livskriser fordi mannen ikke orker å forholde seg til følelser. Hva bidrar han med som partner hvis han ikke klarer å gi deg følelsen av å være elsket og tatt vare på?? 

Anonymkode: 25694...db9

[monican94]

føler med deg ts. vondt å stå alene, og enda vondere å stå alene når du egentlig har en som burde vært din nærmeste nå. 

psykolog er dyrt og ofte lang ventetid etc. Men finnes jo en rekke hjelpetelefoner å ringe.. vurdert det ? bare få pratet med noen som lytter og forstår gjør jo godt ?

ta vare 🌸

[siesta]

Nå vet jeg ikke så mye men har du mulighet til å dra til dine foreldre  julen ?

Da tenker jeg ift jobb, penger ect 

Om så er ville jeg gjort det .

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kjenner din mann sin svigerfar godt?

Da min mann ble uhelbredelig syk, var det flere som ikke tok så mye kontakt de årene han var syk.

De beklaget seg og sa de tenkte på han/oss når jeg snakket med de.

Nå når han er borte for godt, er også de samme vennene borte.

Har ikke hørt et pip siden bisettelsen.

Det er ikke slik venner oppfører seg, men de vet ikke hvordan de skal takle andres sorg og krise.

 

Anonymkode: 53faf...ab0

Har vennene hørt et pip fra deg da?

Anonymkode: 31f84...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Et triks, siden dette tydeligvis ikke kommer naturlig til ham, er å være veldig konkret og tydelig på hva som er nyttig og hjelpsomt for deg.

Ikke si: Jeg trenger støtte og omsorg 

Si heller helt konkrete ting som: "Jeg vil gjerne at du sitter her med meg en stund, jeg er så bekymret for moren min og jeg trenger å få satt litt ord på tankene mine. Du kan jo ikke løse dette, men jeg trenger at du bare er her og lytter og gir meg en klem, osv Det er best om du ikke kommer med løsninger, og du trenger ikke si noe lurt. "

Noen folk blir bedre støttespiller når de får en oppskrift og litt veiledning.

Det er ikke ideelt, man akkurat nå er han den mest nærliggende støtten du har, så om du kan lede ham litt på rett vei er jo det poditivt.

Ellers trenger man kanskje ikke psykolog, det finnes hjelpetelefoner (kirkens SOS og mental helse for eksempel). Mange prester og diakoner er også fine folk som prater helt gratis med mennesker og har lang erfaring med nettopp sorg og slikt. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 62275...5bc

Dette var gode råd synes jeg. Når det  kommer til hjelpetelefoner, er det også verdt å nevne kommunenes lav terskel tilbud til samtaler. Her tar mange kontakt ved større og mindre livskriser og dette et noe de er erfarne med.

 

Anonymkode: ba5b0...497

[AnonymBruker]

Syns godt du kan sette ord på at du opplever din samboer lite empatisk som bare svarer ‘å ja’ når du forteller om den døende far. Han kan godt prøve å se seg selv utenfra hvordan dette oppleves. Om de tar han som hadde en far som skulle dø og du bare svarte «å ja». Det er kanskje åpentlyst at han sliter med å håndtere å snakke om død og sorg, men da bør han forsøke å jobbe med dette og lære seg dette syns jeg. For når alt kommer til alt så er døden og tap av sine nære og kjære en del av livet. Og klare å være et medmenneske i sorgen til sine nærmeste er viktig.

Anonymkode: ba5b0...497

[AnonymBruker]

Enig med samboer, dette er jo veldig gamle mennesker, det er faktisk litt å ja at de er døende

Anonymkode: e7ebe...c03

[norw]

Man kan reagere helt feil, virke likegyldig osv, men det er ganske sjokkerende om man ikke innser det relativt kjapt, beklager og omsider viser medfølelse. Hvis ikke kan man lure på om det er en diagnose som er årsaken til at et voksent menneske ikke skjønner dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Synes dere forventer ekstremt lite av mennene deres. Når man har det vanskelig skal man liksom også tåle at partner ikke har tatt seg i nakken etter han ble voksen for å utvikle et minimum av emosjonell intelligens? Og sørge over det i tillegg??

Det er i mine øyne et minimumskrav før man går inn i et forhold. Man må kunne støtte hverandre og kunne være åpen om hvordan man har det. Hva er vitsen med et forhold der dere ikke kan støtte hverandre når det er tungt? 

Du sier du må betale for å dekke ditt emosjonelle behov nå. Jeg ville  snudd situasjonen om en stund; skaffet meg ny kjæreste på sikt som dekket dette behovet og heller betalt for praktisk hjelp i hverdagen. Kan ikke fatte at dere tolererer å stå alene i livskriser fordi mannen ikke orker å forholde seg til følelser. Hva bidrar han med som partner hvis han ikke klarer å gi deg følelsen av å være elsket og tatt vare på?? 

Anonymkode: 25694...db9

Dette.

Jeg visste at det var begynnelsen på slutten på forholdet da eksen ikke taklet at jeg hadde en forelder som lå for døden. 

Og det var det første jeg så etter da det ble slutt; en mann som ikke blir skremt av alvor. 

Anonymkode: f5256...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Enig med samboer, dette er jo veldig gamle mennesker, det er faktisk litt å ja at de er døende

Anonymkode: e7ebe...c03

Gamle mennesker som er elsket av noen, og litt yngre mennesker som trenger sin partner og kansje tom er lei seg for å miste svigerforeldre selv. 

Anonymkode: f5256...c63