AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #1 Del Skrevet 2 timer siden Om det er noen: Angret du etterpå? Var du redd/lei deg/sint i det du prøvde? Hvilke tanker hadde du (av negative tanker) som gjorde at du prøvde? Jeg spør da jeg har mistet et svært nært familiemedlem til selvmord og ønsker å forstå ting som jeg egentlig ikke får svar på. Sliter med søvn, spørsmål, angst, skyld Ønsker ikke på noen som helst måte at man skal beskrive utførelse etc. Anonymkode: de446...943 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Calaska Skrevet 2 timer siden #2 Del Skrevet 2 timer siden Nei. Men jeg ble innlagt og fikk hjelp. Det er altså mulig å få hjelp. Jeg ser det er økende antall dødsannonser på menn som velger å forlate livet nå i desember. DET ER HJELP. LIVET ENDRER SEG HELE TIDEN OG DET ER IKKE VERDT Å GI DETTE VIDERE. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #3 Del Skrevet 2 timer siden Ja angret. Vil jo ikke dø. Kvinner velger ofte en måte som er mulig å bli reddet/angre på ett vis. Menn gjør det ofte på en måte som gjør at det ikke er mulig å angre seg/bli reddet. Var alt. Fortvilt, sint, ekstremt lei meg. At ingen noen gang kom til å elske meg, og at jeg var lei av hvordan livet mitt er. Lei av å kjempe mot min egen psyke. Tenkt tanken i over 15 år, og tenker det enda. K30 Anonymkode: b31db...68e 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #4 Del Skrevet 1 time siden Angret etterpå. Har slitt psykisk i mange mange år, men forsøket var spontant likevel. Var så full av følelser i øyeblikket, det ble for mye på en gang. Klarte ikke å se for meg hvordan noe så intens og altoppslukende noen gang kunne bli bedre, jeg hadde så vondt der og da at jeg bare ville få stopp på det. Høres fælt ut, men tenkte ikke på noen andre i øyeblikket. Var beruset, og så oppslukt i alt som jeg følte kvalte meg, hadde ingen andres følelser i tankene - minimal konsekvenstenkning. Angret som sagt etterpå, og slet veldig lenge med dårlig samvittighet. Kondolerer så masse, ts❤️ Det må være en tung sorg å bære på. Jeg vet ikke situasjonen din, men jeg håper du får en slags ro over sorgen etterhvert. Alle gode tanker til deg. Anonymkode: f0ea0...309 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Matas Skrevet 1 time siden #5 Del Skrevet 1 time siden Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Tråden er også ryddet for selvmordstanker. Husk at selv om man kanskje ikke beskriver tanker som gjelder akkurat nå, kan dette virke triggende på andre som også sliter. Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere dette å ta kontakt med Mental helse på 116 123 eller benytte nettsiden deres Sidetmedord.no, eller kontakte Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen. Med omtanke og hilsen, Matas, moderator. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg