Gå til innhold

Jeg har mistet en forelder, og nå er jeg vitne til en venn som «kutter ut sin forelder»


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Vedkommende har sin forelder, ikke din. 

Anonymkode: 4a8bb...501

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Kuttet min familie når jeg var 16.

Trist at du mistet en du var glad i, men slutt å sammenligne din situasjon og følelser for hva du mistet ovenfor andre.

For nei, jeg vil ikke ha noe med en familie som ikke var der for meg da jeg trengte dem som mest. 

Jeg har laget min egen familie med barn, kjæreste og venner. Familie handler ikke om blod, men om de som elsker deg og er der når du trenger dem.

 

Anonymkode: 8514d...932

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Jeg vil bare si at jeg forstår deg godt. ❤️ Å miste foreldre er så altoppslukende så selvsagt føler man på urettferdigheten det er at noen har foreldre i live og velger å kutte dem ut. 

Vi har liv å føle som vi gjør uten å bli angrepet. 

 

Anonymkode: 274ef...9e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag." - Hvordan i ALL verden får du dette til å handle om deg? Når noen kutter ut en forelder har de gjerne VELDIG gode grunner til det, helt uavhengig av hva du måtte tro eller mene. Dette handler ikke om deg, og det skal du selvsagt ikke legge deg borti.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Anonymkode: 5b117...e6e

Svigerinnen min har nok tenkt i samme baner rundt sitt barn og sin mor. Det samme barnet har senere grått på oldemorens grav i sorg over at bestemor oppfører seg så mye verre mot alle rundt seg, enn oldemoren hun fikk så altfor kort tid sammen med.

 

Men hey, hun har i alle fall en bestemor som er i live og har kontakt med, sant? Hun aner ikke hvor heldig hun er, sant?

Anonymkode: c2dae...03f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har mistet begge foreldrene mine ganske ung, men samtidig som jeg savner dem enormt har jeg forståelse for at ei venninne har kuttet kontakten med hennes mor.

Jeg vet jeg var heldig, jeg hadde to foreldre som elsket meg over alt, deres minner og kjærlighet har jeg med meg.

Jeg vet samtidig at mi venninne opplevde livet og hennes foreldre annerledes. 

Anonymkode: bfabe...1db

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...