Jeg har mistet en forelder, og nå er jeg vitne til en venn som «kutter ut sin forelder»

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt en venn som utrykket seg slik sin deg om hvorfor jeg har kuttet min mor og hele morsfamilien hadde du vært slettet og glemt. Aldri snakket til igjen. 
snakk om å være provoserende navlebeskuende og uten evne å forstå hvor grusom noen foreldre er.

 

hilsen en voksen kvinne hvor mor forsøkte å få henne kidnappet og solgt. Da skal vi ikke gå innpå oppvekst og de traumene som ligger der. Wow! 

Anonymkode: 927b3...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt enig med deg, TS.

Utrolig mange her som må ha dårlige foreldre på tilbakemeldingene du har fått. Trist å lese.

Jeg savner foreldrene mine, spesielt moren min som døde da jeg var ganske ung. Nå har mannen en uhelbredelig kreftsykdom, og sønnen vår er bare 15 år. 

Du kan nok ikke gjøre noe, men synd om samboeren til vennen din skal ødelegge forholdet han har til foreldrene sine. Han kommer til å angre den dagen de er borte, nesten uansett vil jeg si.

Anonymkode: 31624...278

Her tar du så sabla feil. 

Og til resten av innlegget ditt; trist å høre om moren din og mannen din, men dette er tungt og vanskelig for deg fordi du har et godt forhold til dem. Noen har vokst opp med foreldre som aldri burde blitt foreldre. Zoom litt ut fra ditt eget liv og kvitt deg med troen om at alle har den samme gode oppveksten som deg. Siste setningen der utrolig ufølsom, og jeg håper du aldri ytrer den høyt til noen som har kuttet bånd med sine foreldre. 

 

 

Anonymkode: 19ff1...c39

[Honey Dew]

Min far døde i høst og jeg feiret. Det var en byrde som lettet fra skuldrene mine.

Ikke alle har snille foreldre og d kan ikke blande deg inn i hva vennen din har opplevd med sine foreldre.

[Sirah]

Dette handler ikke om deg TS. Du vet mest sannsynlig ikke hele historien om hvorfor han velger å kunne ut foreldren sin. Jeg forstår at din historie har preget deg veldig og det er veldig trist. Men din venns historie og din henger ikke sammen og han må få ta de valgene han selv mener er best for sitt eget liv.

Jeg har selv heldigvis et godt forhold til mine foreldre. En god venn har det ikke og jeg forstår godt hvorfor de ikke har kontakt i dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Du kan holde deg langt unna, det er det du kan gjøre. Eller ønsker du ikke ha han som venn lengre?

Det er trist at du har mistet dine foreldre, men du får ikke dine foreldre tilbake selv om du prøver presse kompisen din til å beholde kontakt med mennesker han ikke ønsker.

Du sier du trodde han forsto hvordan savnet ditt er, men hele innlegget ditt bærer preg av at det er du som ikke har noe forståelse... Han kan forstå ditt savn, og samtidig si at hans egne foreldre ikke er så bra som dine.

Anonymkode: 80d61...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Jeg har måtta kuttet en forelder, fordi jeg var faktisk ikke så heldig med denne forelderen, alkoholisme, mye vold og traumer og psykisk sykdom som ødela barndommen og tenårene, som voksen måtte jeg bare sette strek. 

Å miste en kjær og god forelder på tragisk vis, og kjenne på sorgen i ettertid, er litt annerledes skrudd enn valget å snu ryggen til en forelder. 

Noen ganger vet en ikke alt heller, i slike tilfeller som du snakker om her, kan det nok også fremdeles vere ett håp om att de finner tilbake til hverandre, og slik sett er de jo heldig. 

Klart dere kan snakke om dette, men til syvende og sist er det ikke din avgjørelse, det føles kanskje ikke rett for deg, men kan kjennes rett for sin venn? 

Og gudene skal vite, jeg savner foreldre jeg også, sårt og bittert, men det jeg savner er jo ett ønskebilde jeg aldri har hatt.  

Anonymkode: 0b094...d5e

[AnonymBruker]

Kondolerer ts.

Mamma døde i høst, forferdelig vondt og et stort savn. 
Svigerfar døde også. Han har kun etterlatt seg sinne og frustrasjon og en slags sorg over å bli frarøvet en normal sorg. 
 

Poenget er, ulikhet. 

Anonymkode: 56472...347

[AnonymBruker]

Jeg har mistet min far, og min mor har langtkommen Alzheimer. Jeg er midt i 30-årene, og har to små barn. Jeg kunne gjort mye for å ha to friske foreldre.

Jeg syns det er leit når venner, og spesielt venner med barn, uffer seg over deres foreldres engasjement. Jeg skulle på en måte ønske jeg også hadde foreldre å klage litt over. Det er et privilegium å ha engasjerte besteforeldre, selv om man kanskje ikke er enige i måten engasjementet kommer til syne.

Samtidig har min mann min fulle støtte i å ikke ha kontakt med sin far. Min mann har relativt nylig funnet at han aldri var ønsket, og dermed var han også ferdig med å ta intitiativ til kontakt. 

Familierelasjoner kan være fryktelig komplekse. Det kan skje mye i en relasjon som aldri snakkes om. At jeg ikke har foreldre betyr ikke at andre må ta hensyn til det i sin relasjon. Noen relasjoner er gode og fruktbare, andre er giftige. Også innad i familier. 

Anonymkode: 0bd02...301

[AnonymBruker]

Utrolig selvsentrert av deg.

Din opplevelse med din forelder er noe annet en din venn sin opplevelse med sin.

Foreldre må ta seg av barna de velger å få men det er et barns rett å få velge om en vil ha noe kontakt med ens forelder når en er voksen og det må folk rundt respektere. Som oftest så er det en god grunn for at man velger nær familie vekk.

Anonymkode: 56b9c...886

[AnonymBruker]

Min far er fremdeles i live, men han kuttet jeg ut for 16år siden. Klarer virkelig ikke å se at jeg er heldig som fremdeles har en far som lever... 

Det er nok ting i kulissene som du ikke kjenner til. Så la ham bare kutte ut foreldrene sine, han må få ta det valget selv uten at en sørgende venn skal blande seg i det.

Anonymkode: 8ada8...e64

[AnonymBruker]

Mener du oppriktig at han skal fortsette å ha kontakt med foreldre som mest sannsynlig gjør livet hans vanskelig og påfører han problemer, for at du skal føle deg bedre? Kan du da fortelle meg hvorfor kompisen din har ansvar for dine følelser? 

Anonymkode: c61db...6d4

[AnonymBruker]

Bare kutt ut, TS. Du aner ikke hvor vondt og vanskelig det er å skulle kutte ut en forelder, men allikevel se seg nødt til å gjøre det. Ikke alle har gode foreldre, og hva andre velger å gjøre for å bevare sin egen mentale helse, er deres sak. Ikke din. La vær å bland deg. 

Anonymkode: aab15...6f0

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som mistet moren sin i 40-årene. Hun var knust, for mammaen hennes var verdens beste.

Noen år senere mistet jeg min mor. Jeg ble ikke lei meg, for mammaen min hadde aldri vært noen ordentlig mamma.

Venninnen min syntes jeg var heldig som slapp å sørge over min mor.

Bedre å ha hatt en mor man savner når hun dør enn en man ikke savner når hun dør, tenker jeg.

Anonymkode: d7e48...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Jeg har håpet at min mor skal dø i flere tiår. Den dagen hun dør kommer til å bli den beste i hele mitt liv for trenger jeg aldri mer være redd. 

Anonymkode: 8d61d...eab

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du han kutter kontakten med foreldre pga noe "samboer sier"? Hva er det samboer liksom sier? 

Jeg har mistet en far og nesten samtidig kom det til bristepunktet med forholdet til min mor. Har overhodet ikke dårlig samvittighet for å kutte henne ut fordi andre ikke har foreldre som lever. Ironisk nok skylder moren min alt på mannen min som er helt uskyldig, og nekter for at hun er en giftig og løgnaktig person. Livet mitt uten den daglige kontakten ble så mye bedre. Jeg tror alle saker der et barn kutter ut forelder som regel kommer etter et veloverveid valg, der barnet rett og slett ikke ser noen andre muligheter. 

Anonymkode: 8e0b5...713

[AnonymBruker]

Han misunner sikkert deg han også

Anonymkode: 5944a...1c6

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har problemer med å skille deg selv fra andre. Dette er jo to vidt forskjellige virkeligheter. Det har ingenting med deg å gjøre. Du burde jobbe med egne tanker og distansere dine egne erfaringer fra andre sin på en så emosjonell plan. Man kan ha empati og forståelse for andre sin situasjon selv om man føler på andre følelser rundt det. Syns det er en rar tankegang selv om jeg også forstår den. Vedkommende kutter ut foreldre fordi det er bedre for han/hun/ekteskapet. Det er jo deres liv og virkelighet. De er jo en annen person enn deg med ett annet liv, følelses register og opplevelser. Det kan ikke gå i samme bås. Skjønner ikke det med at noen tror alle andre går rundt med samme følelser eller opplevelser som en selv så man klarer ikke forstå hvorfor noen gjør «ditt og datt». Fordi vi er ulike, med ulike reiser og lærdom i livet! På godt og vondt. Det burde være greit uten å dømme hverandre. 

Anonymkode: 6ffe8...422

[whiztle]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har medfølelse for sorgen din - men dette er ordentlig selvsentrert av deg. Det å kutte ut en forelder er en ganske drastisk handling - det er, i de fleste situasjoner, ikke noe man gjør uten grunn. Det er uansett ikke din sak, det har ingenting med deg å gjøre, og sorgen din er ikke viktigere enn andre sin (fordi ja, vennen din har gått/ går sannsynligvis gjennom en sorgprosess han også!).

Anonymkode: 9ad4c...903

Lese evnene til samtlige i denne tråden er svak.

TS sorger ikke bare for seg selv, men for vennen sin. Kommentarene om at han er selvsentrert osv er tonedøve. Dette er en venn som genuint bryr seg, og det er ikke noe egoistisk å finne i innlegget i det heletatt.

Kommentarene insinuerer at TS ikke har innsikt i situasjonen til sin venn, samtidig som de opptrer som om de har mer innsikt enn det TS har🤦‍♀️

[AnonymBruker]

whiztle skrev (1 time siden):

Lese evnene til samtlige i denne tråden er svak.

TS sorger ikke bare for seg selv, men for vennen sin. Kommentarene om at han er selvsentrert osv er tonedøve. Dette er en venn som genuint bryr seg, og det er ikke noe egoistisk å finne i innlegget i det heletatt.

Kommentarene insinuerer at TS ikke har innsikt i situasjonen til sin venn, samtidig som de opptrer som om de har mer innsikt enn det TS har🤦‍♀️

Her tror jeg at det er du som må lese på nytt. 

Anonymkode: c0758...898

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Jeg tror du prosjiserer dine følelser veldig. Og føler det handler om deg hva han gjør? 

Anonymkode: 17b8a...2ca