Jeg har mistet en forelder, og nå er jeg vitne til en venn som «kutter ut sin forelder»

[AnonymBruker]

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

[AnonymBruker]

Dette har ingenting med deg å gjøre. For de fleste sitter det ekstremt langt inne å kutte ut en forelder, så vedkommende har sikkert gode grunner du ikke klarer å sette deg inn i. Slutt å få dette til å handle om DEG.

Anonymkode: cdee3...2c4

[Tanuki]

Det er nok mye som foregår bak lukkede dører som du ikke vet om. Ikke bland deg, det ender bare med at  du blir kuttet ut også. Trist med dine foreldre, men deres situasjoner er ikke like.

[Maskinfører]

Har ingen foreldre mere er 36 år og høres veldig trist ut som du sier vedkommende skal være glad for at han har sine  foreldre og burde vært hos dem en dag er de borte 

[AnonymBruker]

Du er for farga av dine erfaringer til å kunne uttale deg her.

Anonymkode: dbf85...ce4

[AnonymBruker]

Hvorfor vet du hva som er rett og galt i denne situasjonen. Du har jo ikke fasit fordi du har en annen mening.
Slutt å blande deg i ting du ikke har noe med. 

 

jeg har selv en samboer som ikke har kontakt med faren sin. Jeg syns det er synd, spesielt nå som vi snart har to barn sammen men det er ikke min business. Da er det hvertfall ikke din business at en kompis av deg velger kutte ut sine foreldre. Slutt å blande inn dine egne følelser i hans relasjon. 

Anonymkode: 3171b...9c8

[Mymlen]

Ene forelderen min er død, og det er et skikkelig savn.

Jeg er derimot veldig for å kutte ut foreldre som skaper trøbbel i barnas liv. Vet om mange som har kuttet ut en eller begge foreldrene, og det har absolutt vært det beste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

På tide å slutte å tro at alt handler om deg.

Anonymkode: 88b3d...20f

[AnonymBruker]

0/10

Anonymkode: e23fc...46b

[AnonymBruker]

Min far døde da jeg var 2 år. Et søsken kuttet all kontakt med mor for 8 år siden. Og jeg forstår hvorfor. Selv om jeg ikke gjør det samme. Men for noen er det nødvendig. 

Anonymkode: bda23...5df

[AnonymBruker]

Jeg har selv mistet en foreldre. Men jeg støtter min mann fordi når han ville kutte ut sin mor. Ja hun går rundt og sier at jeg tvinger han til å gjøre det. Men det gjør jeg ikke. Han bestemmer selv og jeg støtter han bare. 

Anonymkode: 8841d...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

To vidt forskjellige ting. Hvordan vet du at det er små bagateller? Kjenner du forhistorie? 

Anonymkode: c1f89...895

[AnonymBruker]

Jeg har medfølelse for sorgen din - men dette er ordentlig selvsentrert av deg. Det å kutte ut en forelder er en ganske drastisk handling - det er, i de fleste situasjoner, ikke noe man gjør uten grunn. Det er uansett ikke din sak, det har ingenting med deg å gjøre, og sorgen din er ikke viktigere enn andre sin (fordi ja, vennen din har gått/ går sannsynligvis gjennom en sorgprosess han også!).

Anonymkode: 9ad4c...903

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Foreldre i live kan være mye verre enn foreldre som er døde.

Men det er noe du aldri vil kunne erfare selv så hold kjeften din lukket.

Anonymkode: c4244...ded

[AnonymBruker]

Kuttet selv en forelder ut. Det tok meg mange år å klare det. Min forelder (mamma) døde samme år, faktisk. Det var en lettelse. 

Anonymkode: 005cc...103

[AnonymBruker]

Jeg har 700.000 i forbruksgjeld pga faren min. Min samboer, som mistet sin pappa for 7 år siden, støttet meg i å gå no contact med pappa fordi han så hvordan jeg ble manipulert. 

Anonymkode: c66ea...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Du skal gjøre absolutt ingenting, dette har ingenting med deg å gjøre, og du kan ikke kontrollere andre mennesker. 

Anonymkode: de22d...1e0

[AnonymBruker]

Det er forferdelig å ha vokst opp med en eller to vanskelige foreldre, og du kan ikke sammenlikne ditt tap med andres forhold til sine foreldre. Mange er overhodet ikke trygge sammen med sine foreldre, og kan aldri bli det, og kan bare ha et godt liv ved å kutte kontakten.

Forferdelig trist at du har mistet en forelder du var glad i. Du er heldig som har en igjen. Jeg har ikke hatt foreldre som har brydd seg, eller tatt vare på meg. Den ene kuttet kontakten med meg da jeg var barn, den andre måtte jeg kutte kontakten med som voksen. Jeg skulle ønske jeg hadde gode foreldre jeg kunne sørge over, slik du kan.

Anonymkode: 0579c...5d3

[AnonymBruker]

Dette handler da ikke om deg. Ikke gjør hans vanskeligheter til en konkurranse med dine egne erfaringer. Støtt vennen din og ikke bland din egen sorg i hans.

Anonymkode: 4cfaa...324

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, TS.

Utrolig mange her som må ha dårlige foreldre på tilbakemeldingene du har fått. Trist å lese.

Jeg savner foreldrene mine, spesielt moren min som døde da jeg var ganske ung. Nå har mannen en uhelbredelig kreftsykdom, og sønnen vår er bare 15 år. 

Du kan nok ikke gjøre noe, men synd om samboeren til vennen din skal ødelegge forholdet han har til foreldrene sine. Han kommer til å angre den dagen de er borte, nesten uansett vil jeg si.

Anonymkode: 31624...278