Gå til innhold

Datet lenge, matche emosjonelt med ham


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei! 
Ønsker litt råd fra dere i forhold eller som dater.😊

Jeg er en kvinne i tidlig 30-årene som har datet en mann i ganske mange måneder nå, 8-9 måneder. Han er 2 år yngre enn meg. Det har blitt seriøst med tiden, og begge har vært fokuserte på hverandre fra starten av. Vi møtes mye, tilbringer mye tid sammen og er på regelmessige dates. Vi har begge ønsket å ta det sakte, og jeg føler vi har utviklet sunne ekte følelser sakte, som føles godt. Vi sier ofte til hverandre at vi er glad i hverandre og trives veldig godt i hverandres selskap. Begge dater seriøst for langvarig forhold/ekteskap, derfor har det vært fint å ta tiden til å bli sakte kjent. 

Det er en ting jeg kjenner mye på når vi snakker sammen. Jeg fortalte ham tidlig at jeg er en person som må knyttes emosjonelt før jeg klarer å gå videre i et forhold, at jeg føler mest når vi matcher på et dypt nivå. Jeg jobber i et yrke hvor jeg prater mye med mennesker i vanskelige situasjoner- er vant til å høre på andre, være nysgjerrig, spørrende og gi råd. Dette gjør nok at jeg forventer at andre og i hvert fall de som er nær meg, spør meg og er nysgjerrige på mitt liv/erfaringer. Jeg har ganske høye forventninger til måten andre kommuniserer med meg på, dette er ikke så lett å styre for meg. Jeg er sensitiv og føler jeg leser folk ganske godt.

Når vi snakker sammen, føler jeg ofte at vi begge prater om egne erfaringer og forteller det til hverandre. Hvis jeg f.eks begynner å fortelle om en hendelse/viktig erfaring for meg, lytter han og avbryter meg ikke. Men han spør ofte ikke mer utdypende spørsmål som «hvordan var det for deg?», «det hørtes vanskelig ut, hvordan taklet du det?». Han kan si kort «oi det hørtes ikke lett ut», eller «det var ikke bra» eller bare nikke/bruke kroppsspråk. Det er ikke alltid sånn, noen ganger spør han mer utdypende, men jeg savner at han gjør det oftere. Jeg spør mye oftere, fordi det er noe som går mer automatisk for meg. Noen ganger merker jeg at jeg blir irritert inni meg på at han ikke ser dette selv. Da begynner jeg å tenke at vi matcher kanskje ikke emosjonelt.

Emosjonell intelligens er topp 2 egenskaper jeg søker i en partner. Jeg forstår at dette ikke er hans feil. Man lærer ulike måter å kommunisere på gjennom oppveksten og livserfaringer. Men jeg merker at dette er et stort behov jeg har i forhold for å føle meg sett, elsket og verdsatt. Jeg har også stort fokus på å gi dette til ham.

Han spør en del om «lette overfladiske temaer», som hvordan har dagen min vært, hva skal jeg til helgen, om dagsaktuelle hendelser, snakk om familie, framtidsplaner osv. Merker at det ikke gir meg like mye. Det er fint det også, men jeg ønsker at han også skal innlede og spørre om vanskeligere dypere temaer. Være nysgjerrig på hvordan jeg er som person, hvorfor jeg har tatt de valgene jeg har tatt og hva mine ønsker/drømmer er. Han spør jo noe om dette, men ikke nok synes jeg. Det gjør at jeg blir mer tiltrukket og knyttet til ham rett og slett.

Jeg har nevnt for han tidligere at dette er veldig viktig for meg. Men jeg ser at dette ikke skjer automatisk for ham. Samtidig tenker jeg det ikke er mitt ansvar å lære en voksen mann hvordan han skal uttrykke det han føler eller ta innover seg andres følelser. Synes det er vanskelig. Synes heller ikke det er rettferdig overfor for meg selv og håpe at dette endrer seg, når jeg vet så klart hvor grunnleggende dette er for meg. 

Ellers har jeg det veldig fint med ham, og jeg er glad i ham. Han viser veldig tydelig at han er glad i meg, prioriterer. 

Har dere råd til hvordan jeg skal forholde meg til dette? Hvordan uttrykke dette for ham på en enda mer forståelig og fin måte? 
Er dette noe menn kan lære seg i forhold? Hva ville dere gjort?

Langt innlegg, Supertakknemlig for råd😊

Anonymkode: 246bb...a74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg må si at jeg faktisk aldri har opplevd at menn gjør det der; spør mer utdypende. Ja, de kan godt si noe som at det der ikke kan være lett, eller lignende, men noe mer? Nei, det har jeg til gode å se:) 

Tror det bare er menns natur. 

  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
visp skrev (9 minutter siden):

Jeg må si at jeg faktisk aldri har opplevd at menn gjør det der; spør mer utdypende. Ja, de kan godt si noe som at det der ikke kan være lett, eller lignende, men noe mer? Nei, det har jeg til gode å se:) 

Tror det bare er menns natur. 

Takk for svar:). Jeg har ikke datet supermye, så har ikke supermye erfaring. Opplever det samme som deg, at de ikke spør utdypende. Er alle menn slik? Er det noe du bare har akseptert i et forhold? Jeg føler jeg har jobbet mye med selv, og forventer da tilsvarende fra en partner. Ellers føles det tomt i er forhold selv om alt det andre er der, det har jeg vansker med å akseptere. 
Sammenligner nok samtalene jeg har med gode venninner, vi har så mye mer dype samtaler med substans. 

Anonymkode: 246bb...a74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for svar:). Jeg har ikke datet supermye, så har ikke supermye erfaring. Opplever det samme som deg, at de ikke spør utdypende. Er alle menn slik? Er det noe du bare har akseptert i et forhold? Jeg føler jeg har jobbet mye med selv, og forventer da tilsvarende fra en partner. Ellers føles det tomt i er forhold selv om alt det andre er der, det har jeg vansker med å akseptere. 
Sammenligner nok samtalene jeg har med gode venninner, vi har så mye mer dype samtaler med substans. 

Anonymkode: 246bb...a74

Ja, jeg tror du kommer til å bli skuffa om du forventer samtaler som du kan ha med venninner. Man er jo ganske naiv om man ikke har vært så mye sammen med menn, helt til man ikke er det lengre. Om du skjønner. 

Men dere kan jo ha mye annet bra sammen. Jeg tror det bare blir en runddans med snakk om du hele tiden prøver å få presset han ned i den formen du trenger. Samtidig så tenker jeg at du trenger å erfare det selv; ikke bare høre på andres erfaring. Da får man mer klarhet i hva man vil ha i forhold, og hva man absolutt ikke vil ha.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle menn er verken slik eller slik, tilsvarende for damer. 

Blir så lei av å lese slike setninger. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Menn er ofte ikke sosialisert på denne måten. Det var ikke jeg heller. Er dame. Ei venninne som jeg lærte det av. Fy faen så fantastisk det er når noen stiller deg spørsmål og er oppriktig interessert. Når de faktisk ikke bare hører, men TENKER på det du sier. Må være digg for en del menn å ha dame! 😅 følte meg skikkelig sett for første gang.

Anonymkode: d5178...627

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Kanskje en utradisjonell idé, men hva om du gir han et manus neste gangen dere prater sammen?  «Er det noe menn kan lære seg i et forhold?» Blir litt småpaff over din påståtte emosjonelle intelligens. Jeg er en mann og kan både prate om lette og dype tema. Er faktisk inne på tanken om at mennesker har individuelle iboende egenskaper… Du burde lage deg et skjema som du krysser av, så finner du sikkert en som er akkurat som deg selv.

Anonymkode: 80c85...b12

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette er veldig viktig for deg så synes jeg du skal finne noen som er slik. Det nytter ikke å ønske forandre folk på den måten. 

 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du skal lete lenge før du finner en mann som kan dette. Og da er det ofte takket være en eks' langvarige innsats... 

Som brukeren over skriver, menn er ikke sosialisert slik. Noen har selvfølgelig blitt det, men i hovedsak ikke. 

Kombinert med testo og temperament kan beskyldninger om at de ikke forstår dette ofte lede til at de latterliggjør deg eller blir skikkelig fornærmet. Best å bare akseptere. Tror du bør være fornøyd, også tar du de virkelig dype samtalene med venninner. 

Anonymkode: 32218...abb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kanskje en utradisjonell idé, men hva om du gir han et manus neste gangen dere prater sammen?  «Er det noe menn kan lære seg i et forhold?» Blir litt småpaff over din påståtte emosjonelle intelligens. Jeg er en mann og kan både prate om lette og dype tema. Er faktisk inne på tanken om at mennesker har individuelle iboende egenskaper… Du burde lage deg et skjema som du krysser av, så finner du sikkert en som er akkurat som deg selv.

Anonymkode: 80c85...b12

Mange menn tror de kan dette fordi de snakker dypt med damene sine. De ser ikke at de er totalt avhengige av stillaset hun bygger for at det skal flyte, ref det ts skriver. Hennes mann tror sikkert også at han med enkelthet kan snakke dypt, de gjør det jo hele tiden. Tror han. Fordi hun spør og han svarer. 

Anonymkode: 32218...abb

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Mange menn tror de kan dette fordi de snakker dypt med damene sine. De ser ikke at de er totalt avhengige av stillaset hun bygger for at det skal flyte, ref det ts skriver. Hennes mann tror sikkert også at han med enkelthet kan snakke dypt, de gjør det jo hele tiden. Tror han. Fordi hun spør og han svarer. 

Anonymkode: 32218...abb

Du skal ha for forsøket.

Anonymkode: 80c85...b12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Tror du kommer til å slite i de fleste forhold TS.

Det fins en grense for hvor mye man skal grave i ett menneske på daglig basis.

Ikke ta med deg jobben hjem...

Anonymkode: 3c6f0...240

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

De ser ikke at de er totalt avhengige av stillaset hun bygger for at det skal flyte

Du må jobbe litt med dine språklige bilder. Vi bygger ikke stillaser for å flyte. 

Sånn ellers tror jeg du har mye rett. Er han ikke trent av eksen, så kan det være mor, eller at han vokste opp med søstre. Jeg har tro på at en del menn har det iboende, ettersom noen blir psykologer og terapeuter. 

Ikke glem at menn tenker problemløsning, og det er ikke sikkert hun føler tilfredshet over å bli stilt dype og oppfølgende spørsmål, hvis hensikten hans er å fikse noe. Hun vil jo gjerne bare prate, for pratens egen skyld. 

Anonymkode: b43d5...381

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Menn klarer ikke å snakke.

Anonymkode: dbb75...ab9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det høres nesten ut som om du er mer på utkikk etter en psykolog enn en kjæreste.

Anonymkode: 90b24...e5b

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Du kommer til å få det hardt om du setter terapeut-krav til partnerene dine. Responsen du forventer høres veldig kunstig ut.

Anonymkode: 3e911...ad4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei! 
Ønsker litt råd fra dere i forhold eller som dater.😊

Jeg er en kvinne i tidlig 30-årene som har datet en mann i ganske mange måneder nå, 8-9 måneder. Han er 2 år yngre enn meg. Det har blitt seriøst med tiden, og begge har vært fokuserte på hverandre fra starten av. Vi møtes mye, tilbringer mye tid sammen og er på regelmessige dates. Vi har begge ønsket å ta det sakte, og jeg føler vi har utviklet sunne ekte følelser sakte, som føles godt. Vi sier ofte til hverandre at vi er glad i hverandre og trives veldig godt i hverandres selskap. Begge dater seriøst for langvarig forhold/ekteskap, derfor har det vært fint å ta tiden til å bli sakte kjent. 

Det er en ting jeg kjenner mye på når vi snakker sammen. Jeg fortalte ham tidlig at jeg er en person som må knyttes emosjonelt før jeg klarer å gå videre i et forhold, at jeg føler mest når vi matcher på et dypt nivå. Jeg jobber i et yrke hvor jeg prater mye med mennesker i vanskelige situasjoner- er vant til å høre på andre, være nysgjerrig, spørrende og gi råd. Dette gjør nok at jeg forventer at andre og i hvert fall de som er nær meg, spør meg og er nysgjerrige på mitt liv/erfaringer. Jeg har ganske høye forventninger til måten andre kommuniserer med meg på, dette er ikke så lett å styre for meg. Jeg er sensitiv og føler jeg leser folk ganske godt.

Når vi snakker sammen, føler jeg ofte at vi begge prater om egne erfaringer og forteller det til hverandre. Hvis jeg f.eks begynner å fortelle om en hendelse/viktig erfaring for meg, lytter han og avbryter meg ikke. Men han spør ofte ikke mer utdypende spørsmål som «hvordan var det for deg?», «det hørtes vanskelig ut, hvordan taklet du det?». Han kan si kort «oi det hørtes ikke lett ut», eller «det var ikke bra» eller bare nikke/bruke kroppsspråk. Det er ikke alltid sånn, noen ganger spør han mer utdypende, men jeg savner at han gjør det oftere. Jeg spør mye oftere, fordi det er noe som går mer automatisk for meg. Noen ganger merker jeg at jeg blir irritert inni meg på at han ikke ser dette selv. Da begynner jeg å tenke at vi matcher kanskje ikke emosjonelt.

Emosjonell intelligens er topp 2 egenskaper jeg søker i en partner. Jeg forstår at dette ikke er hans feil. Man lærer ulike måter å kommunisere på gjennom oppveksten og livserfaringer. Men jeg merker at dette er et stort behov jeg har i forhold for å føle meg sett, elsket og verdsatt. Jeg har også stort fokus på å gi dette til ham.

Han spør en del om «lette overfladiske temaer», som hvordan har dagen min vært, hva skal jeg til helgen, om dagsaktuelle hendelser, snakk om familie, framtidsplaner osv. Merker at det ikke gir meg like mye. Det er fint det også, men jeg ønsker at han også skal innlede og spørre om vanskeligere dypere temaer. Være nysgjerrig på hvordan jeg er som person, hvorfor jeg har tatt de valgene jeg har tatt og hva mine ønsker/drømmer er. Han spør jo noe om dette, men ikke nok synes jeg. Det gjør at jeg blir mer tiltrukket og knyttet til ham rett og slett.

Jeg har nevnt for han tidligere at dette er veldig viktig for meg. Men jeg ser at dette ikke skjer automatisk for ham. Samtidig tenker jeg det ikke er mitt ansvar å lære en voksen mann hvordan han skal uttrykke det han føler eller ta innover seg andres følelser. Synes det er vanskelig. Synes heller ikke det er rettferdig overfor for meg selv og håpe at dette endrer seg, når jeg vet så klart hvor grunnleggende dette er for meg. 

Ellers har jeg det veldig fint med ham, og jeg er glad i ham. Han viser veldig tydelig at han er glad i meg, prioriterer. 

Har dere råd til hvordan jeg skal forholde meg til dette? Hvordan uttrykke dette for ham på en enda mer forståelig og fin måte? 
Er dette noe menn kan lære seg i forhold? Hva ville dere gjort?

Langt innlegg, Supertakknemlig for råd😊

Anonymkode: 246bb...a74

Velkommen til den virkelige verden. En slik mann finnes ikke. Lykke til videre

Anonymkode: 10b92...1a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Skal ikke kaste meg på alle personangrepene, er så utrolig negativt å lese tråder her inne 😞

Synes han virker som en bra mann fra det du beskriver, selv om han ikke spør og graver så mye som du ønsker. Så lenge forholdet ellers er bra og du får dekket behovet hos venninner, så er det vel verdt å satse på?

Anonymkode: 1c9a2...d0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg må si jeg svært sjeldent opplever den typen spørsmål fra noen, verken partnere eller venninner. De eneste som spør slikt en sjeldent gang er de som jobber innenfor psykisk helse. Tilogmed venninnen min som er psykolog har sjeldent en slik terapautisk tilnærming på samtaler med venner.

Anonymkode: 800e2...c4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...