Avstemning - hvordan løse økonomiske ulikheter i forholdet

[AnonymBruker]

Vi har alt felles. Alt inn går inn i potten a/s familie.

Vi bidrar like mye til familien og vi jobber like mye, vi bare tjener ganske ulikt. (Jeg tjener rundt dobbelt så mye som ham).

Jeg hadde nok følt det annerledes om han ikke bidro og heller ikke jobbet. 

Har vært sammen siden videregående, og det har vekslet opp igjennom hvem som tjener mest. 

Anonymkode: 2b2d8...82d

[AnonymBruker]

Her tjener han 4 ganger så mye som meg.

Vi deler prosentvis etter inntekt. Vi har valgt et liv sammen og han vil selvfølgelig at vi skal ha lik levestandard. Kommer det store ting jeg ikke har råd til så blinker han ikke engang og betaler da alt vi har er en gode for hele familien.

Anonymkode: 74d96...55f

[AnonymBruker]

Teoretisk sett skrev (8 timer siden):

Jeg klarer bare ikke å ta det inn over meg at det går an å tape på å være samboer eller gift med en som tjener mer. Hva slags matematikk er dette? misforstod jeg dette?

Det er enkelt! Jeg tar meg for flere år siden som eksempel. Da jeg bodde alene hadde jeg lav leie, brukte lite på meg selv, lagde sunn og billig mat fra bunnen.

Da jeg flyttet inn til kjæresten ville han ha dyrere mat (mer kjøtt bl.a), større måltider, dyrere ferier++

Hvis jeg hadde måttet betalt for halvparten av alt dette + husleie til hans mye dyrere leilighet (som han eide) ville jeg slitt økonomisk på det tidspunktet fordi da hadde utgiftene mine økt betraktelig.
 

Nå ble dette heldigvis ikke et problem for oss siden vi valgte å dele ca prosentvis på utgiftene. Ved ferieturer betalte jeg for halvparten av en vanlig ferietur, og så kunne han oppgradere så mye han ville så lenge han betalte mellomlegget. I dag er vi gift og deler alt prosentvis (fellesøkonomi). Jeg eier en lavere prosentandel av huset siden det er det jeg hadde råd til å komme med.

Anonymkode: 8a929...95a

[AnonymBruker]

Regn ut i %. Feks ta 50% av hver. Det er mest rettferdig. 

Anonymkode: d068a...ff6

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (10 timer siden):

Du det er nok mulig. Bare å ha særeie det (enten ved avtale eller ved å ha eid boligen før man ble gift) og ene betaler så alt angående boligen og sparer i det som er sitt, mens den andre betaler for mat og forbruk og tenker ikke økonomisk eller at forholdet en gang kan ta slutt. 

Mange som har brent seg slik. Heter kvinnefella, men noen menn har nok ramlet i den også. 

De som går i denne fella ville nok ikke vært så rike om de bodde alene heller...

Anonymkode: 7f87f...ca3

[AnonymBruker]

Teoretisk sett skrev (9 timer siden):

Jeg klarer bare ikke å ta det inn over meg at det går an å tape på å være samboer eller gift med en som tjener mer. Hva slags matematikk er dette? misforstod jeg dette?

Det går fint an å tape på å være samboer eller gift med en som tjener mer, ja. 
Og det er mange som oppdager dette når de går inn i et forhold der "alt skal deles likt". 

Om man er alene og har kun en inntekt, så tilpasser man utgiftene sine etter det. Man bor så billig som man må, og har et forbruk som ligger innenfor egen lønn. (Med mindre man lever over evne.) Oftest har man ikke behov for så mye plass når man bare er en, og kan gjerne bo ganske billig. 

Når man skal være to sammen (gift eller samboer) så må ofte boligen bli noe større. Man trenger plass til å kunne være unna hverandre og ikke forstyrre. Altså krever det gjerne en noe dyrere bolig. 
Mange ønsker også enda bedre plass når de blir gift eller samboer. Ofte et hus eller en større leilighet med terrasse. Og om den ene tjener godt, vil ofte ikke denne bo "så billig som mulig" lenger. 

Ved å bli gift/samboer med en som tjener mye bedre, vil den som tjener dårligst ofte trekkes med inn i en bolig og en bokostnad, som egentlig er langt over dennes evne. Mange opplever å ha høyere bokostnad som samboer/gift, enn de ville hatt som single, dersom utgiftene deles 50/50. 
Mens den som tjener mest ofte vil ha en lavere bokostnad enn det denne ville hatt alene. 

Det er også slik at det ofte blir tilsvarende med mat, klær, reiser og andre aktiviteter. 
Den som tjener minst må ofte opp i forbruk, da den som tjener mest sjelden aksepterer å leve så nøkternt som økonomien til den lavest lønnede krever. 

Resultatet av å dele alle utgifter 50/50 når den ene tjener betydelig mer enn den andre, blir oftest ett av de to følgende: 
 

1. Forbruket settes etter lønnsnivået til den som tjener minst. Denne får da ikke høyere utgifter enn det denne har råd til, og kanskje også laver utgifter på noen områder. Den som tjener minst får da spart opp penger på samme måte som om den bodde alene. 
Mens den som tjener mest har veldig lave utgifter i forhold til inntekt, og sparer masse penger hver måned. (Om denne har dobbelt så høy lønn, vil denne kunne spare like mye hver måned som den andre tjener.) 

2. Forbruket settes til max av hva den med lavest inntekt klarer å betjene. Denne kan da ikke spare noe penger, har ingenting til overs til eget bruk. Den som tjener mest sparer mye penger hver måned. 

I begge tilfeller vil den ene parten ha mye penger til "fri bruk" og sparing, mens den andre hele tiden lever slik at ting går rundt. 
Den med høyest lønn vil ha lavere utgifter enn denne ville hatt alene, mens den med lavest lønn vil kun ha fordelen av høyere levestandard. 
Den med best økonomi kan finne på å "spandere" ting fra de pengene denne bygger seg opp. Men det kan ofte også føre til mer ubalanse i forholdet. Når det alltid er den ene som "spanderer" og har ekstra god råd, mens den andre aldri har samme mulighet. 

For at paret som fellesskap skal ha tilnærmet samme økonomiske fordel av at de er to, må det på en eller annen måte fordeles med en ulik prosentsats, slik at begge sitter igjen med prosentvis like mye penger av egen inntekt.

Anonymkode: 629c2...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det går fint an å tape på å være samboer eller gift med en som tjener mer, ja. 
Og det er mange som oppdager dette når de går inn i et forhold der "alt skal deles likt". 

Om man er alene og har kun en inntekt, så tilpasser man utgiftene sine etter det. Man bor så billig som man må, og har et forbruk som ligger innenfor egen lønn. (Med mindre man lever over evne.) Oftest har man ikke behov for så mye plass når man bare er en, og kan gjerne bo ganske billig. 

Når man skal være to sammen (gift eller samboer) så må ofte boligen bli noe større. Man trenger plass til å kunne være unna hverandre og ikke forstyrre. Altså krever det gjerne en noe dyrere bolig. 
Mange ønsker også enda bedre plass når de blir gift eller samboer. Ofte et hus eller en større leilighet med terrasse. Og om den ene tjener godt, vil ofte ikke denne bo "så billig som mulig" lenger. 

Ved å bli gift/samboer med en som tjener mye bedre, vil den som tjener dårligst ofte trekkes med inn i en bolig og en bokostnad, som egentlig er langt over dennes evne. Mange opplever å ha høyere bokostnad som samboer/gift, enn de ville hatt som single, dersom utgiftene deles 50/50. 
Mens den som tjener mest ofte vil ha en lavere bokostnad enn det denne ville hatt alene. 

Det er også slik at det ofte blir tilsvarende med mat, klær, reiser og andre aktiviteter. 
Den som tjener minst må ofte opp i forbruk, da den som tjener mest sjelden aksepterer å leve så nøkternt som økonomien til den lavest lønnede krever. 

Resultatet av å dele alle utgifter 50/50 når den ene tjener betydelig mer enn den andre, blir oftest ett av de to følgende: 
 

1. Forbruket settes etter lønnsnivået til den som tjener minst. Denne får da ikke høyere utgifter enn det denne har råd til, og kanskje også laver utgifter på noen områder. Den som tjener minst får da spart opp penger på samme måte som om den bodde alene. 
Mens den som tjener mest har veldig lave utgifter i forhold til inntekt, og sparer masse penger hver måned. (Om denne har dobbelt så høy lønn, vil denne kunne spare like mye hver måned som den andre tjener.) 

2. Forbruket settes til max av hva den med lavest inntekt klarer å betjene. Denne kan da ikke spare noe penger, har ingenting til overs til eget bruk. Den som tjener mest sparer mye penger hver måned. 

I begge tilfeller vil den ene parten ha mye penger til "fri bruk" og sparing, mens den andre hele tiden lever slik at ting går rundt. 
Den med høyest lønn vil ha lavere utgifter enn denne ville hatt alene, mens den med lavest lønn vil kun ha fordelen av høyere levestandard. 
Den med best økonomi kan finne på å "spandere" ting fra de pengene denne bygger seg opp. Men det kan ofte også føre til mer ubalanse i forholdet. Når det alltid er den ene som "spanderer" og har ekstra god råd, mens den andre aldri har samme mulighet. 

For at paret som fellesskap skal ha tilnærmet samme økonomiske fordel av at de er to, må det på en eller annen måte fordeles med en ulik prosentsats, slik at begge sitter igjen med prosentvis like mye penger av egen inntekt.

Anonymkode: 629c2...558

Dette er mye av grunnen til at vi fikk felles økonomi tidlig. 

Vi hadde levd som fattige studenter, like lite inn. Så gikk han ut i jobb to år før meg. Da blir det jo en enorm forskjell i lønn. Han ville bo bedre, han ville spise bedre, han ville reise på ferie, han ville eie bil. Og han ville ha meg med på det. Husker jeg følte et ubehag, men samtidig var vi veldig trygg i relasjonen, og jeg tenkte jo at han er voksen, og bestemmer selv. Samtidig har det aldri vært noe "takknemlighetsforhold" knyttet til dette, det var bare en selvfølge i det vi valgte livet sammen. 

I ettertid ser jeg at jeg hadde vært miserabel i et forhold der jeg måtte bidra mer enn jeg hadde klart meg med alene. Eller om vi hadde bidratt likt, bodd på hybel, men han hadde egen bil, han dro på guttatur, og kunne bestille takeaway til seg selv. At han tenkte at "dette er vårt" illustrerte at han unnet meg godene like mye som han unnet seg selv. 

(og jada, jeg har også tjent mest i lange perioder, jeg har flyttet med han for hans jobbmuligheter, og motsatt. Og vi har dratt lasset sammen, også praktisk ) 

Anonymkode: e818f...cb2

[Fremmed fugl]

Formue blir iverettat med felleseie. 

Forbruk prøver vi balansere litt ustrukturert etter behov.

[AnonymBruker]

50/50

siden jeg tjener mest så betaler jeg god vin, fint mat, elektronikk, foto, data og ymse annet felles som jeg interesserer meg for.

En ekstra bonus er at innkjøpsprosessen blir mindre byråkratisk

Anonymkode: add04...eb3

[AnonymBruker]

Han tjener tre ganger mer enn meg, som var uheldig å ble ufør som 40-åring. Vi eier hus 50/50, og betaler etter evne. Dvs at han betaler mye mer enn meg, og at jeg også har penger til overs hver mnd. Det har fungert uten problemer i 25 år. Vi har jo valgt å leve sammen. Han har penger til grisedyr bil, mens jeg er veldig fornøyd med min bruktbil. Han har også noen dyre hobbyer. Har ingen problemer med at han bruker penger på sånt. 

Anonymkode: 66d08...4c5

[AnonymBruker]

Alt som er mitt er ditt og vise versa. Eier 50/50 og betaler ned på hvert vårt lån. Alt som er igjen deler vi. Sparer også sammen på en felles konto som deles ved evnt brudd, samme med bolig. Så vi har tryggheten i at ingen av oss står uten noe ved brudd. Utover det så er vi mer opptatt av at vi skal ha det likt i forholdet og kose oss sammen med det som er. Kjærligheten mellom oss handler ikke om å spare mest mulig til sin egen sekk og sitte med mye mer en partner. Voksne folk som er sammen av de rette grunnene deler, er min mening.

Anonymkode: d6840...4e5

[AnonymBruker]

Noe deles likt, noe deles etter evne, og noe betales separat.

Anonymkode: 7929b...6fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her tjener han 4 ganger så mye som meg.

Vi deler prosentvis etter inntekt. Vi har valgt et liv sammen og han vil selvfølgelig at vi skal ha lik levestandard. Kommer det store ting jeg ikke har råd til så blinker han ikke engang og betaler da alt vi har er en gode for hele familien.

Anonymkode: 74d96...55f

Hvis han ville at dere skulle ha lik levestandard så hadde han ikke gått med på prosentvis. Da hadde alle pengene deres gått inn på en felles konto. Hvis dere hadde trengt noe stort så hadde det vært DERE som hadde betalt, ikke HAN. Han liker nok veldig godt å være i rollen som din økonomisk velgjører slik at når det kommer store utgifter så kan han betale mens du tenker at du er heldig.

Anonymkode: d6840...4e5

[Meowmere]

Vi har hatt felles økonomi siden én uke etter vi ble sammen. Vi har verken forhandlet eller diskutert det, det ble bare sånn. Felles økonomi fungerer bra for oss, og ingen av oss kunne tenkt å ha det på en annen måte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis han ville at dere skulle ha lik levestandard så hadde han ikke gått med på prosentvis. Da hadde alle pengene deres gått inn på en felles konto. Hvis dere hadde trengt noe stort så hadde det vært DERE som hadde betalt, ikke HAN. Han liker nok veldig godt å være i rollen som din økonomisk velgjører slik at når det kommer store utgifter så kan han betale mens du tenker at du er heldig.

Anonymkode: d6840...4e5

Vi har felles kontoer som jeg disponerer fritt og felleskonto til mat og faste utgifter.

Men jeg har min lønnskonto og han har sin. Jeg kjøper mine ting fra min lønnskonto og fra han sin🤷

Det spiller ingen rolle hvilke konto det betales fra.

Velgjører😅 Han er på ingen måte en velgjører fordi han betaler en ferie eller noe annet dyrt jeg ikke har råd til. Han er kjæresten og partneren min. Og jeg er i testamentet hans om noe skulle skje og han er i mitt. Det er for å sikre oss og barna.

Anonymkode: 74d96...55f

[SPOCA]

Vi har helt felles økonomi, så dette er ikke en problemstilling for vår del. Alt går i én pott, og så bruker vi av den i henhold til de utgifter vi har.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har felles kontoer som jeg disponerer fritt og felleskonto til mat og faste utgifter.

Men jeg har min lønnskonto og han har sin. Jeg kjøper mine ting fra min lønnskonto og fra han sin🤷

Det spiller ingen rolle hvilke konto det betales fra.

Velgjører😅 Han er på ingen måte en velgjører fordi han betaler en ferie eller noe annet dyrt jeg ikke har råd til. Han er kjæresten og partneren min. Og jeg er i testamentet hans om noe skulle skje og han er i mitt. Det er for å sikre oss og barna.

Anonymkode: 74d96...55f

Og han fra sin.

Anonymkode: 74d96...55f

[SPOCA]

Teoretisk sett skrev (17 timer siden):

Gjelder dette for eiendeler/eiendom som partene hadde fra før av også?  Arv?  ulykke/ skade/uføre erstatning?  

I vårt tilfelle; ja. Vi har testamentert alt til hverandre også. Og jeg som står som eventuelt verge og den som skal disponere arv til min stesønn.

Da jeg arvet en del penger kjøpte vi bil til min mann (jeg har ikke førerkort). For meg/oss er det naturlig at alt går i fellespotten. Jeg tjener for øvrig en god del mer enn mannen min.

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (2 minutter siden):

I vårt tilfelle; ja. Vi har testamentert alt til hverandre også. Og jeg som står som eventuelt verge og den som skal disponere arv til min stesønn.

Da jeg arvet en del penger kjøpte vi bil til min mann (jeg har ikke førerkort). For meg/oss er det naturlig at alt går i fellespotten. Jeg tjener for øvrig en god del mer enn mannen min.

Samme vi skal gjøre.

Anonymkode: 74d96...55f

[AnonymBruker]

50/50 kun hvis husarbeid,oppfølging, og oppdragelse av barna også deles 50/50. 

Anonymkode: d31d6...d49