Bekymret for datter som har falt utenfor sosialt

[AnonymBruker]

Er bekymret for datter på 15 år.

Hadde gode venner på barneskolen, var svært sosial og var masse med venner.

I 8 klasse ble det nye konstellasjoner og hun opplevde å få nye venner. Ingen utpreget bestevenn, men hang med mange forskjellige. 

I 9 klasse ble det mer usikkerhet rundt vennskap, men var fortsatt sosial. 

Opplevde at lærer favoriserte enkeltelever og «var ute» etter henne, hang hun ut foran klassen hvis hun sa/gjorde noe feil osv. og at enkelte i klassen hang seg på dette.

Ble gradvis mer usikker på seg selv. Vi tok dette så klart opp med skolen og de fikk ny lærer i 10 klasse.

Fra etter sommerferien har vi merket en gradvis endring på datter. Hun er ALDRI sosial etter skole eller i helger, aldri noen som spør om hun vil være med på noe. Ikke lenger invitert i bursdager osv.         Har blitt redd for å ta initiativ selv i frykt for avslag (tror jeg).

Har vært veldig vanskelig å komme inn på henne, men hun snakker noe når vi kjører bil f.eks. Forteller da at det er blitt en «klikk» i klassen (5jenter) som hun var med før, men nå spør de hun aldri lenger. Hvis hun f.eks. er på gruppearbeid med disse jentene så kan de begynne å le masse og si til hverandre «sjekk gruppa» og så le enda mer. Det er en snap-gruppe de har sammen, men som datter ikke er med i de da henviser til som gruppa. Overser henne som om hun skulle vært luft. Stygge blikk og himling med øynene.

Samme i friminuttet, da kan de finne på å forlate bordet i kantinen hvis datter kommer bort å setter seg. Mye hvisking og tisking, mye snakk om alt det gøye de finner på med hverandre.

Datter har et par andre jenter i klassen som hun tidvis kan henge med i skoletiden, men disse er veldig «tospann», så hun føler ikke veldig tilhørighet her heller.

Datter har åpnet seg om at hun ikke har noen venner lenger i klassen, men sier bastant at hun ikke bryr seg.

Dog ser vi foreldre at hun er litt preget av dette. Blir fort sint hvis vi foreslår å ta kontakt med noen andre. 

Har startet på ny fritidsaktivitet i høst, hun trives der men vil ikke/tør ikke ta initiativ til noe mer.

Sier selv at hun har sosial angst uten at hun vil utdype dette.

De siste ukene har det blitt en del «vil ikke på skolen» episoder, og hun sier hun ikke føler seg bra, må være hjemme. Har også nektet plent å gå på skolen enkelte dager.

På utviklingssamtale sier lærer at det virker som ting går fint. Dette er et par måneder siden, og ting var ikke så ille da som det er nå.

Datter vil ikke at vi tar det opp med andre foreldre, og ikke med skolen. Vil ikke lage drama, og sier hun aldri kommer til å tilgi oss dersom vi gjør det.

Så hva gjør man da? 

Føler hun er på vei inn i en depresjon, og at hun har gått fra å være en sosial og selvsikker ungdom til å bli nedstemt og svært usikker på seg selv, så noe bør vi gjøre.

Tips, råd, erfaringer søkes.

Anonymkode: b7300...ccb

[AnonymBruker]

Samme skjedde i klassen her. Men mor snakket med to "fornuftige" mødre til noen av de gode jentene. Det ble ikke bra, for "dronningene" fortsatte jo å regjere. Men det ble bedre, og hun fikk noen å være sammen med.

Anonymkode: 26a4d...67d

[AnonymBruker]

Altså her må dere ta selvkritikk. Dere gjorde slik at klassen hennes fikk en ny lærer! Herregud tror dere ikke på at datteren deres lyver?! 🤥 henger henne ut i klassen? En voksen person? Helt ærlig så hadde ikke jeg heller hengt med datteren deres om hun forårsaket at en lærer mistet jobben sin eller måtte bytte klasse. Sosialt selvmord og egosentrisk barn og foreldre! Ikke rart til at ingen gidder å bli lærere lenger! 

Anonymkode: fa603...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Altså her må dere ta selvkritikk. Dere gjorde slik at klassen hennes fikk en ny lærer! Herregud tror dere ikke på at datteren deres lyver?! 🤥 henger henne ut i klassen? En voksen person? Helt ærlig så hadde ikke jeg heller hengt med datteren deres om hun forårsaket at en lærer mistet jobben sin eller måtte bytte klasse. Sosialt selvmord og egosentrisk barn og foreldre! Ikke rart til at ingen gidder å bli lærere lenger! 

Anonymkode: fa603...789

Kanskje jeg formulerte meg litt uklart her. Vi har absolutt ikke gjort så klassen fikk ny lærer, det hadde vi ærlig talt ikke forventet heller. Gammel lærer flyttet til en annen del av landet, ikke fordi vi tok opp med hun hvordan datteren vår opplevde ting.
Vi hadde en god tone hele veien, og samarbeidet med lærer hele veien. Og nei, jeg tror ikke mitt barn er en skinnhellig engel som aldri gjør feil.
Takk for mange gode råd 🙄

Anonymkode: b7300...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså her må dere ta selvkritikk. Dere gjorde slik at klassen hennes fikk en ny lærer! Herregud tror dere ikke på at datteren deres lyver?! 🤥 henger henne ut i klassen? En voksen person? Helt ærlig så hadde ikke jeg heller hengt med datteren deres om hun forårsaket at en lærer mistet jobben sin eller måtte bytte klasse. Sosialt selvmord og egosentrisk barn og foreldre! Ikke rart til at ingen gidder å bli lærere lenger! 

Anonymkode: fa603...789

Det er masse dårlig lærere på norske skoler. Har selv klaget på en lærer som hang ut min sønn. Sendte melding om hva han hadde gjort til rektor. Det ble oppvask, og det er jeg glad for. Ikke faen om NOEN skal henge ut mine barn. 

Anonymkode: 90318...339

[Daisy-love]

Om dette stemmer, og jeg har ikke grunn til å ikke tro det så blir datteren din mobbet. Å ekskludere på den måten er mobbing. Her tenker jeg skolen må mer på banen, og datteren deres trenger kanskje noen å snakke med, enten det er sosiallærer, rådgiver, helsesøster, ppt eller andre.

Godt hun har kommet inn i en fritidsaktivitet hun liker, og kan være det vil gå seg til der etterhvert. Jeg hadde selv ingen venner i klassen i mange år, men jeg hadde venner og nettverk utenfor klassen en del av tiden.