Når er man egentlig for syk til å gå på jobb?

[AnonymBruker]

NRK har mange saker om sykefravær for tiden, og i den samenheng kom jeg over en "spøreundersøkelse" hvor de spurte om jeg har vært hjeme fra jobb mens jeg egentlig kune jobbe. Det er et komplisert spørsmål synes jeg!

Jeg utviklet angst under corona, jeg fik problemer med søvn, det var ofte vanskelig å spise, jeg var kvalm, hadde mye smerter i kropen, jeg begynte å kaste opp på jobb, isolerte meg mer og mer og så vider. Legen foreslo sykemelding i lang tid, men jeg følte ikke jeg var skikelig "syk" så lenge jeg "egentlig kune jobbe". Jeg greide jo å tvinge meg på jobb og utføre oppgavene mine, det kostet meg bare veldig mye å ikke høre på signalene fra kroppen.

For det var ikke sundt og jeg har sennere inset at jeg nok ikke hadde blit så dårlig om jeg hadde akseptert legenes forslag om sykemelding tidliger, sykemeldingen hade trolig også blit mye kortere om jeg hadde greid å høre på kropen før. For jeg ble sykemedt til slut og jeg var langvarig sykemeldt, for de det tokk laaaaaang tid å bli bra igjend! Så er det selfølgleig flere grunner til at jeg brukte så lang tid på å akseptere at jeg var for syk til å jobbe, og de grunnene jobber jeg nå med for å ikke havne i samme situasjon på ny.  

Så er litt ironisk at jeg måtte gå i terapi for å akseptere at jeg var syk, mens NRK spør om jeg "egentlig" var syk. Eller det "triger" meg kansje litt, da jeg fremdeles ikke helt greier å akseptere at jeg var syk og spesielt at jeg var syk så lenge, jeg skamer meg vel over at jeg ikke greide livet og spesielt jobb i en periode.

Så da blir jeg usiker da, var jeg egentlig for syk til å gå på jobb? Det er så mye enklere å slå fast at man er syk om man kaster opp på grund av magevirus en når man vet det skyles angst synes jeg. Er det greit å ta en egenmeldingsdag fordi man kjener i gjen faresignalene og prøver å ungå å bli langtidsykemeldt? Eller skal man gå på jobb helt til man fysisk ikke greier det, samme hvor syk man trolig blir av det? Jeg vet ikke.

Anonymkode: 29a12...ad3

[AnonymBruker]

Synes folk flest har all for lav terskel for å ta sykedager. Kommer såklart helt annpå hvor du jobber, jobber du på kreftavdeling på sykehus tenker jeg terskelen er vesentlig lavere for å være hjemme. Har du en "normal" jobb hvor du ikke er i kontakt med ekstremt immunesprimerte mennesker dagen lang tenker jeg du kan gå på jobb så lenge du ikke kaster opp / har feber langt over 38. 

Anonymkode: 53180...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så er litt ironisk at jeg måtte gå i terapi for å akseptere at jeg var syk, mens NRK spør om jeg "egentlig" var syk. Eller det "triger" meg kansje litt, da jeg fremdeles ikke helt greier å akseptere at jeg var syk og spesielt at jeg var syk så lenge, jeg skamer meg vel over at jeg ikke greide livet og spesielt jobb i en periode.

Så da blir jeg usiker da, var jeg egentlig for syk til å gå på jobb? Det er så mye enklere å slå fast at man er syk om man kaster opp på grund av magevirus en når man vet det skyles angst synes jeg. Er det greit å ta en egenmeldingsdag fordi man kjener i gjen faresignalene og prøver å ungå å bli langtidsykemeldt? Eller skal man gå på jobb helt til man fysisk ikke greier det, samme hvor syk man trolig blir av det? Jeg vet ikke.

Anonymkode: 29a12...ad3

Dersom du gjenkjenner faresignalene burde du sette deg ned og tenke over hvilke grep du selv kan ta for å unngå å havne i samme situasjon igjen. En egenmeldingsdag vil normalt ikke hjelpe på det, men å ta grep over egen situasjon kan sørge for at du holder deg oppe. Hva kan du selv gjøre? Er det noe arbeidsgiver kan gjøre for å gjøre det lettere? De fleste, både arbeidstaker og arbeidsgiver vil som regel strekke seg langt for å unngå sykemeldinger. 

Men det er ikke alltid man er i den situasjonen at det går an å ta grep dersom det er for mange ting på én gang. Jeg har selv vært sykemeldt for utbrenthet, og det tok laaaang tid å komme tilbake. Grepene jeg tar når jeg kjenner at det begynner å bli mye er å skjerme meg selv så godt det lar seg gjøre, ved for eksempel mer hjemmekontor og prioritere trening som yoga og lignende, og være mer snill mot meg sjøl. Men nå er jeg i den situasjonen at jeg har mulighet til å gjøre dette, og det er ikke alle som har i sin arbeidshverdag. 

Du skal ikke bruke tid på å tenke over om du var i stand til å arbeide eller ikke, for legen vurderte det til at det var grunn for å bli sykemeldt. Ingen grunn til dårlig samvittighet!

Anonymkode: c33d6...a17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dersom du gjenkjenner faresignalene burde du sette deg ned og tenke over hvilke grep du selv kan ta for å unngå å havne i samme situasjon igjen. En egenmeldingsdag vil normalt ikke hjelpe på det, men å ta grep over egen situasjon kan sørge for at du holder deg oppe. Hva kan du selv gjøre? Er det noe arbeidsgiver kan gjøre for å gjøre det lettere? De fleste, både arbeidstaker og arbeidsgiver vil som regel strekke seg langt for å unngå sykemeldinger. 

Men det er ikke alltid man er i den situasjonen at det går an å ta grep dersom det er for mange ting på én gang. Jeg har selv vært sykemeldt for utbrenthet, og det tok laaaang tid å komme tilbake. Grepene jeg tar når jeg kjenner at det begynner å bli mye er å skjerme meg selv så godt det lar seg gjøre, ved for eksempel mer hjemmekontor og prioritere trening som yoga og lignende, og være mer snill mot meg sjøl. Men nå er jeg i den situasjonen at jeg har mulighet til å gjøre dette, og det er ikke alle som har i sin arbeidshverdag. 

Du skal ikke bruke tid på å tenke over om du var i stand til å arbeide eller ikke, for legen vurderte det til at det var grunn for å bli sykemeldt. Ingen grunn til dårlig samvittighet!

Anonymkode: c33d6...a17

Takk for gode ord❤️ Du har sikkert ret i at det ikke er noe poeng i å fundere på om jeg var syk nok eller ikke. Jeg bare begynte å tenke av artikelen. 

Anonymkode: 29a12...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Synes folk flest har all for lav terskel for å ta sykedager. Kommer såklart helt annpå hvor du jobber, jobber du på kreftavdeling på sykehus tenker jeg terskelen er vesentlig lavere for å være hjemme. Har du en "normal" jobb hvor du ikke er i kontakt med ekstremt immunesprimerte mennesker dagen lang tenker jeg du kan gå på jobb så lenge du ikke kaster opp / har feber langt over 38. 

Anonymkode: 53180...6e6

Så grunnen til at jeg kastet opp har ikke noe å si synes du? Om jeg kaster opp på grun av angst så er det greit å holde seg hjeme? 

Anonymkode: 29a12...ad3

[Sveits35]

Legene undergraves av politikere i dag. Hadde aldri orket å ta en så lang utdanning slik stemningen er mot legeyrket for tiden. Som om ikke legene vet bedre en politikerne, og for såvidt NAV, hvem som er for syke til å arbeide. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så grunnen til at jeg kastet opp har ikke noe å si synes du? Om jeg kaster opp på grun av angst så er det greit å holde seg hjeme? 

Anonymkode: 29a12...ad3

Selvsagt har det noe å si. Man trenger ikke tolke alt i dummeste mening. Angst er ikke smittsomt selv om det er vondt.

Anonymkode: e081e...3cb

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hvor du jobber og hva du jobber med.

Jeg tror der ikke lønner seg å skrote sykelønnen, det går utover de svakeste og de som har minst. Inkluderende arbeidsliv blir det hverfall ikke. Det vil gå utover rekruttering til diverse yrker. Synes det hele er veldig skummelt og bør angripes på en helt annen måte.

Anonymkode: 87c4f...2e1

[AnonymBruker]

Jeg syntes også dette er vanskelig. Har slitt med litt lignende som du, men har slitt ut hodet veldig, fordi jeg har vært udiagnostosert umedisinert bipolar. 

På en måte kunne jeg ha jobbet, men hjernen min er ikke helt bra ennå, og begynne å belaste den nå kan være jeg blir dårlig igjen veldig fort. De problemer jeg sliter med er kognitive, men begynner bli bedre, dog ikke helt bra ( som før). Hørt jeg må ta tida til hjelp, så jeg lar legen bestemme. 

Anonymkode: cd3bd...c01

[AnonymBruker]

Ikke tenk over dette. Du gjør en vurdering med din arbeidsgiver og lege. Ved psykiske vansker er det enda vanskeligere å vurdere, det er ikke like opplagt. Samtidig som psykiske lidelser ble avstigmatisert, ble de stigmatisert igjen, særlig kvinners. Dette skal du ikke forholde deg til. Vi har fremdeles for lite allmennkunnskap om å kombinere det å tidvis slite psykisk med å jobbe. Samtidig virker det som vi ser på psykiske lidelser som noe mer "kronisk" enn somatiske lidelser.

Vi må alle finne en måte å leve livet vårt på og en måte å være i arbeidslivet som fungerer for oss.

Det viktigste er at man har tilrettelegging foran i hodet. Er det noe man kan gjøre selv om man er syk? Arbeid er så forskjellig.

Anonymkode: 39cca...31c

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hva man jobber med? Jeg jobber som psykolog og behandler psykisk syke mennesker. Å sitte i flere timer i strekk og være påkoblet et annet sårbart menneske med f eks migrene, feber eller kraftig forkjølelse m leddsmerter er nesten tortur å regne. Derfor blir det en sykedag her og der, og jeg akter ikke å ha dårlig samvittighet for det. Å sitte og jobbe med administrative oppgaver kan jeg få til innimellom på en sånn dag, hvis jeg tar paracet osv.

Anonymkode: 9612b...d49

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat vært langtidssykemeldt. Der jeg kunne klart å gå på jobb, men da hadde jeg vært 100% totalt utmattet og ikke kunnet gjør noe som helst annet. Og derfor ble det sykemelding. Sykemelding fra jobb, for å kunne ja handle, lage mat, og overleve frem til operasjonsdatoen for å bli bedre.

Noen ganger er det lurt å holde seg hjemme for å overleve.

Når det kommer til andre typer sykdom; bakterie eller virus infeksjon. Vi er mange som går rundt å snufser, der man nok har en virusinfeksjon, men man er ikke akkurat kjempe syk. Burde man gå på jobb? Kommer jo helt ann på jobben, jobber man med folk som har nedsatt immunforsvar burde man kanskje holde seg hjemme, men har man en annen jobb så går man jo på jobb, for litt snufsing er ikke «syk».

Men har man feber, og/eller kjenner seg skikkelig dårlig og uten energi, da holder jeg meg nå hjemme, for da er jeg «for syk». Men selvsagt om det er totalt krise, noe som må gjøres, ellers taper jobben ti-tusenvis av kroner, og man er den eneste personen som kan gjøre dette; ja da tar man seg jo sammen og gjør jobben, eller jeg gjør det i det minste. Og så blir det heller kanskje en dag og to mer med egenmelding siden jeg tok den for langt og gjorde alt ting verre 😅

Jeg føler jeg er oppdratt med god arbeidsmoral, og vet når jeg dra på jobb og når det rett og slett er greit å holde seg hjemme.

Anonymkode: 7daa1...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvsagt har det noe å si. Man trenger ikke tolke alt i dummeste mening. Angst er ikke smittsomt selv om det er vondt.

Anonymkode: e081e...3cb

Nå svarte hen jo i min tråd, hvor jeg beskrev at jeg kastet opp på grun av angst. Så da er det vel greit å avklare om svare var relatert til starten på tråden.

Anonymkode: 29a12...ad3

[AnonymBruker]

Når man har så mange symptomer på utbrenthet, med søvnproblemer, kvalme, oppkast, angst, manglende matlyst og smerter i kroppen så er man "syk nok". Å presse seg videre når kroppen roper og skriker alt den klarer om at man må bremse, det gjør det vanligvis vondt verre.

Psykisk sykdom ER sykdom. Usynlige sykdommer ER sykdom. Sykdommer som ikke smitter ER sykdom. Det er ikke kun sengeliggende eller smittsom som er grunn nok for å være hjemme fra jobb.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for gode ord❤️ Du har sikkert ret i at det ikke er noe poeng i å fundere på om jeg var syk nok eller ikke. Jeg bare begynte å tenke av artikelen. 

Anonymkode: 29a12...ad3

Ville du virkelig stilt det spørsmålet til venner og familie om de hadde de samme symptomene? "Er dere sikker på at dere er syk nok? Kanskje dere bare skal ta dere litt sammen og dra på jobb..." ?

Anonymkode: 31d7b...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg syntes også dette er vanskelig. Har slitt med litt lignende som du, men har slitt ut hodet veldig, fordi jeg har vært udiagnostosert umedisinert bipolar. 

På en måte kunne jeg ha jobbet, men hjernen min er ikke helt bra ennå, og begynne å belaste den nå kan være jeg blir dårlig igjen veldig fort. De problemer jeg sliter med er kognitive, men begynner bli bedre, dog ikke helt bra ( som før). Hørt jeg må ta tida til hjelp, så jeg lar legen bestemme. 

Anonymkode: cd3bd...c01

Det er nettop dette som jeg har syntes er vanskelig balansere. Man kan være i stand til å utføre oppgaver, samtidig som det ikke vil være sundt for en og trolig vill føre til lengre tid sykdom senere. Var det som skjede med meg, når jeg sa nei til sykemeldingene legen foreslo. Så bra du hører på legene! Det skulle jeg gjort mye før også, ser jeg i ettertid. 

Anonymkode: 29a12...ad3

[AnonymBruker]

Hvis du fysisk kollapser når du forsøker å utføre jobben din, så er du for syk til å jobbe. 

Anonymkode: a9440...476