Svigerforeldre og besøk

[AnonymBruker]

Jeg trenger noen innspill, gjerne erfaringer om du har noen.

Først og fremst: Mine svigerforeldre er herlige mennesker som jeg ikke har noe i mot, men det har utviklet seg til et problem for meg. 

De ønsker å ha besøk/besøke oss mer enn hva jeg er komfortabel med. De kan også invitere seg selv på besøk. For meg resulterer det i at det blir for mye til tider. Jeg blir nærmest kvalt. Det er ikke deres feil, men jeg får oppriktig dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å leve opp til deres forventninger om x antall besøk og forventninger. Selvsagt avslår jeg tilbud nå og da, takker pent og høflig nei, men de ser ikke ut til å ta "hintet". 

Det virker som at deres ønske er å møtes hver uke, og helst oftere - det er i hvert fall det de gir uttrykk for. For min del holder det med en gang i måneden, med mindre det er spesielle anledninger. Dette fordi jeg har det travelt og fordi jeg har andre ting jeg prioriterer i en hektisk hverdag. Det virker som at de glemmer at jeg også har en familie som jeg vil bruke tid på. 

Det er ikke slik at vi ser dem veldig sjeldent - som regel møtes vi i hvert fall en gang i måneden. De har mer fritid enn oss, da de er pensjonister, og de har en annen kultur i familien enn hva jeg er vant med fra min familie (som også står nære, men ikke i samme grad).

Om vi besøker dem så ønsker de at vi er der i mange, mange timer. I tillegg nærmest krever de å få servert middag og oppvartning hver gang de kommer på besøk til oss. Det holder ikke med å "stikke innom" på en kaffe.
Siden de inviterer oss på middag forventer de å få det samme tilbake; dette har blitt uttrykt eksplisitt.
Når jeg ønsker å dra hjem - etter mange timers besøk - kan jeg få mer enn to konkrete invitasjoner + forslag til besøk/aktiviteter framover. Dette omhandler ofte dagsbesøk med overnatting og påfølgende aktiviteter dagen etterpå.
Om ikke noe konkret blir foreslått, så kommer spørsmålet om når sees vi igjen? Ofte får jeg bemerkning på at det er lenge siden sist, noe som ikke alltid er tilfellet (det er kanskje bare to uker siden, men det er glemt). 

Når de inviterer oss har de flere ganger uttrykket og vektlagt deres ønsker og om hyppighet av kontakt. Det virker ikke som om våre/mine ønsker er av betydning. De sier for eksempel at vi ønsker at dere kommer på besøk (den dagen) eller vi ønsker at dere kommer på besøk x antall ganger ila en måned. Nærmest hver gang har de også et sterkt ønske om at jeg også kommer. 

De har begynt å gå via meg for å invitere til besøk/invitere seg selv på besøk. Fremfor å spørre oss begge/kun spørre min samboer, gir de invitasjoner til meg uten å involvere sin sønn.  De har også begynt å ringe til meg for å be oss på besøk, og de nevner ikke disse invitasjonen til han. 

De kommer også med mange unnskyldninger til hvorfor vi må komme på besøk, unnskyldninger som gjør at vi fysisk må treffes.

Selvsagt er det hyggelig å bli invitert, men dette blir rett og slett for mye. Jeg svarer som regel pent og hyggelig at jeg/vi må tenke på det, og avslår noen invitasjoner, men blir også med på en del. 

Jeg er ikke vant til å ha det slik i familien jeg kommer fra. Min tankegang er at det må være mulig å treffes for bare en kort stund enkelte ganger, uten mye planlegging og servering av middag. Min samboer skjønner seg på dette, men samtidig ikke helt - fordi han er vant til at foreldre hans er slik de er, og fordi han selv mener at det er rimelig av dem å kunne forvente middag. Dessuten tror jeg at de ikke hadde overholdt en avtale om et kort besøk, hvis det var tilfellet. Jeg tror det er helt fjernt for dem. 

De er klar over at jeg er introvert og har et annet sosialt behov enn dem, men de ser ikke ut til å bry seg så mye om dette. Jeg liker familien hans, men det at de vil møtes i så stor grad - og ikke minst måten de gjør det på - gjør at jeg trives i mindre grad i denne relasjonen. 

I tillegg til å stadig ønske at vi kommer på besøk eller besøke oss, ringer de ofte til min samboer. Det er ikke et problem for meg, men det gjenspeiler utfordringen med at de til tider kan framstå som "innpåsliten". 
Mitt forslag er at min samboer kan besøke sine foreldre oftere, uten meg, men det tar han sjeldent initiativ til. Han er fra den samme familiekulturen og mener det er hyggelig at jeg er med - og også "på sin plass" at jeg er med. Men han kan også synes det til tider blir litt mye, men ikke på samme måte som meg. (Det er mulig det er derfor de går via meg med invitasjoner - siden han selv ikke besøker dem så ofte på eget initiativ.)

Jeg ønsker ikke å såre hans foreldre og jeg synes en samtale med dem om dette blir svært vanskelig. Hvorfor kan de ikke bare ta hintet? Prøve å se ting fra min/vår side? Eller respektere at det er forskjeller på folk? 

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

Å møtes en gang i måneden er jo veldig sjelden. Her er det du som ikke prioriterer dem. Det bør du egentlig være åpen om. 

Anonymkode: d4ccd...b9c

[AnonymBruker]

Hadde en gang verdens koseligste svigerforeldre som ville ses minst to ganger i uka. De mente ikke noe vondt med det. Ville ha oss på middager, invitere på turer i helger osv. Det ble litt for mye for meg. Fikk redusert det til sånn ca et kaffebesøk i uka og middag annenhver søndag. Det syns jeg var passe. Fikk mannen min til å ta en prat med dem. Syns det er viktig med gode familieforhold, så personlig vil jeg gjerne legge litt innsats i å få det til. Mine foreldre bodde langt unna, så svigerfamilien ble en god erstatning.

Anonymkode: 681f1...9ff

[AnonymBruker]

Jeg synes du er sær som kun vil møtes en gang i måneden. 

Anonymkode: 4aa9c...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å møtes en gang i måneden er jo veldig sjelden. Her er det du som ikke prioriterer dem. Det bør du egentlig være åpen om. 

Anonymkode: d4ccd...b9c

En gang i måneden er da ikke veldig skjeldent overhode. Det er for skjeldent for svigerfamilien til ts men åpenbart ikke for ts.

Jeg hadde havna i fengsel for mødredrap om jeg måtte se min mor mer enn 1-2 ganger i året og da helst ikke mer enn 2-3 dager av gangen med pauser.

Anonymkode: d413f...278

[AnonymBruker]

Syns nå en gang i mnd er lite. Men det er nå meg. Vi er hos mine svigerforeldre minst 2 ganger i uka.

De er innom oss hver 14 dag. Noen ganger kun på en kopp kaffe andre ganger på middag. 

Savner egentlig da vi bodde på gården 40 m fra hverandre. Da så vi hverandre nesten hver dag. Vi ser og hvor tett forhold ungene har til dem. Eldste drar rett fra jobb fast 1 dag i uka og spiser middag. Yngste drar rett fra skolen 1 dag i uka for å hjelpe til og spiser middag.

Mens min far er død, og mor mi ho bor 5 timer unna og dermed kun 1 gang i mnd da må vi dra siden ho ikke kjører eller noe. Der har ungene nesten ikke følelsen en gang at det er bestemor en gang  som de sier de føler de ikke får noe nært forhold .

Anonymkode: 3316a...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En gang i måneden er da ikke veldig skjeldent overhode. Det er for skjeldent for svigerfamilien til ts men åpenbart ikke for ts.

Jeg hadde havna i fengsel for mødredrap om jeg måtte se min mor mer enn 1-2 ganger i året og da helst ikke mer enn 2-3 dager av gangen med pauser.

Anonymkode: d413f...278

Ts her. Nettopp, takk! Jeg synes heller ikke det er veldig sjeldent. Sjeldent er for meg er å møtes en gang i halvåret. Og det er tydeligvis her det krasjer. 

Men det er tydelig forskjeller på dette området.. 

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Syns nå en gang i mnd er lite. Men det er nå meg. Vi er hos mine svigerforeldre minst 2 ganger i uka.

De er innom oss hver 14 dag. Noen ganger kun på en kopp kaffe andre ganger på middag. 

Savner egentlig da vi bodde på gården 40 m fra hverandre. Da så vi hverandre nesten hver dag. Vi ser og hvor tett forhold ungene har til dem. Eldste drar rett fra jobb fast 1 dag i uka og spiser middag. Yngste drar rett fra skolen 1 dag i uka for å hjelpe til og spiser middag.

Mens min far er død, og mor mi ho bor 5 timer unna og dermed kun 1 gang i mnd da må vi dra siden ho ikke kjører eller noe. Der har ungene nesten ikke følelsen en gang at det er bestemor en gang  som de sier de føler de ikke får noe nært forhold .

Anonymkode: 3316a...25c

Skjønner. Det er forskjeller på hva som er mye og lite. 
Jeg mener man kan ha et god forhold selv om man ikke ses ofte. 

Når det gjelder barn så er det jo bare fint for dem å kunne ha et godt forhold til besteforeldre. Men vi har ikke barn. 

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Å møtes en gang i måneden er jo veldig sjelden. Her er det du som ikke prioriterer dem. Det bør du egentlig være åpen om. 

Anonymkode: d4ccd...b9c

Jeg synes ikke det er veldig sjeldent. Dessuten møtes vi oftere i blant også. 
Helt riktig at jeg ikke prioriterer dem på samme måte, men det er også noe jeg tenker jeg ikke må. 
 

Men jeg skjønner at det er ulike tanker og ønsker. 
 

TS

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her. Nettopp, takk! Jeg synes heller ikke det er veldig sjeldent. Sjeldent er for meg er å møtes en gang i halvåret. Og det er tydeligvis her det krasjer. 

Men det er tydelig forskjeller på dette området.. 

Anonymkode: a050a...1e7

Jeg synes ikke 1 gang i måneden er ofte i denne sammenhengen. Jeg forstår ikke hvorfor dette ikke kan løses. Kan ikke svigerforeldrene bli med på turer i helgene der dere er ute, brenner bål med pinnebrød, gjør aktiviteter sammen, går på lekeplass der alle kan ha med niste. Tenke hva kan de bli med på som dere uansett gjør? La mannen ta hoveddelen av kommunikasjonen med dem. Velg å ikke bli med hver gang. Ikke hint, kommuniser tydelig. Men 1 gang i måneden er lite kontakt for dem, tenker du med fordel kan strekke deg så det blir en slags mellomting mellom det og det svigerforeldrene dine ønsker.

Anonymkode: 13b27...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner. Det er forskjeller på hva som er mye og lite. 
Jeg mener man kan ha et god forhold selv om man ikke ses ofte. 

Når det gjelder barn så er det jo bare fint for dem å kunne ha et godt forhold til besteforeldre. Men vi har ikke barn. 

Anonymkode: a050a...1e7

Har dere planer om barn i fremtiden? I så fall ville jeg tenkt meg om før jeg tok en samtale om dette, det kan slå feil ut og skade forholdet på sikt. Dette høres ut som svigerforeldre som kan bli helt fantastiske besteforeldre!

Jeg synes du skal stille tydeligere krav til mannen din om at for din del er han nødt til å ta noen besøk alene. Er det han som lager middag når de kommer? Det synes jeg du skal kunne be om at han fikser - inkludert planlegging og handling. Kanskje du skal finne på noe annet neste gang de kommer på besøk, ta en treningstur eller gå noen ærend? Da kan du hilse raskt på, men uten at du blir låst fast i timesvis. 

Må også legge til: i både min og mannens familie er en gang i uka helt vanlig omgang. Med barn er det helt gull, de kommer gjerne til oss for å treffe barna, og er ikke så opptatt av om vi holder på med litt andre ting. 

Anonymkode: cf68a...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg synes ikke 1 gang i måneden er ofte i denne sammenhengen. Jeg forstår ikke hvorfor dette ikke kan løses. Kan ikke svigerforeldrene bli med på turer i helgene der dere er ute, brenner bål med pinnebrød, gjør aktiviteter sammen, går på lekeplass der alle kan ha med niste. Tenke hva kan de bli med på som dere uansett gjør? La mannen ta hoveddelen av kommunikasjonen med dem. Velg å ikke bli med hver gang. Ikke hint, kommuniser tydelig. Men 1 gang i måneden er lite kontakt for dem, tenker du med fordel kan strekke deg så det blir en slags mellomting mellom det og det svigerforeldrene dine ønsker.

Anonymkode: 13b27...559

Det er godt mulig å invitere dem med på noe vi allerede har tenkt å gjøre. Godt forslag. 
 

TS

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har dere planer om barn i fremtiden? I så fall ville jeg tenkt meg om før jeg tok en samtale om dette, det kan slå feil ut og skade forholdet på sikt. Dette høres ut som svigerforeldre som kan bli helt fantastiske besteforeldre!

Jeg synes du skal stille tydeligere krav til mannen din om at for din del er han nødt til å ta noen besøk alene. Er det han som lager middag når de kommer? Det synes jeg du skal kunne be om at han fikser - inkludert planlegging og handling. Kanskje du skal finne på noe annet neste gang de kommer på besøk, ta en treningstur eller gå noen ærend? Da kan du hilse raskt på, men uten at du blir låst fast i timesvis. 

Må også legge til: i både min og mannens familie er en gang i uka helt vanlig omgang. Med barn er det helt gull, de kommer gjerne til oss for å treffe barna, og er ikke så opptatt av om vi holder på med litt andre ting. 

Anonymkode: cf68a...347

Takk for gode innspill. Det tas godt imot. 

TS

Anonymkode: a050a...1e7

[LøkkaLine]

Jeg forstår veldig godt at dette blir for mye for deg

Måten du skriver på gjør at jeg får et inntrykk av at du er veldig empatisk av natur, og da kan det være ekstra frustrerende når ikke de får til å sette seg i dine sko. 

Jeg tror ikke du kan forvente at de forstår hvordan det er å være deg, så det eneste du får gjort er å sette uttalte grenser for egne behov. Hvis de synes du er rar, får de bare gjøre det - eller enda bedre; spørre og bli bedre kjent. 

Varm klem fra med-introvert ❤️

 

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke har barn, så har du jo tid til å treffe dem jevnlig. Men jeg forstår at det blir slitsomt med timesvis hver gang. 

Du må få dem til å avtale med sin sønn, ikke deg. Delvis fordi da slipper du den slitasjen, delvis fordi han har mer å gå på for å si Nei. 

Så må du få ham til å stikke innom raskt oftere. Det vil ta av litt deres behov. Og så må han bidra eller stå for middagslaging når de kommer på besøk.

Det er ikke bare de som bestemmer omgangsform, så må du lystre. Du påvirker også dette. Så du kan invitere på en kjapp kaffekopp så serverer du noe kjøpekjeks ved siden av. Så får de over tid venne seg på hvordan dere gjør ting.

Anonymkode: e2cfa...39f

[AnonymBruker]

LøkkaLine skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår veldig godt at dette blir for mye for deg

Måten du skriver på gjør at jeg får et inntrykk av at du er veldig empatisk av natur, og da kan det være ekstra frustrerende når ikke de får til å sette seg i dine sko. 

Jeg tror ikke du kan forvente at de forstår hvordan det er å være deg, så det eneste du får gjort er å sette uttalte grenser for egne behov. Hvis de synes du er rar, får de bare gjøre det - eller enda bedre; spørre og bli bedre kjent. 

Varm klem fra med-introvert ❤️

 

Åh, tusen takk 🫶🏼 for et fint svar!  Det stemmer nok at jeg er. Jeg ønsker de bare godt, men jeg klarer ikke å være til stede på den måten de ønsker.  

Du har rett; de får prøve å forstå hvis de vil. Jeg skal ikke forvente det. Og kanskje er jeg rar, men sånn er nå jeg. 
 

ts
 

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis dere ikke har barn, så har du jo tid til å treffe dem jevnlig. Men jeg forstår at det blir slitsomt med timesvis hver gang. 

Du må få dem til å avtale med sin sønn, ikke deg. Delvis fordi da slipper du den slitasjen, delvis fordi han har mer å gå på for å si Nei. 

Så må du få ham til å stikke innom raskt oftere. Det vil ta av litt deres behov. Og så må han bidra eller stå for middagslaging når de kommer på besøk.

Det er ikke bare de som bestemmer omgangsform, så må du lystre. Du påvirker også dette. Så du kan invitere på en kjapp kaffekopp så serverer du noe kjøpekjeks ved siden av. Så får de over tid venne seg på hvordan dere gjør ting.

Anonymkode: e2cfa...39f

Takk for fint svar! Utfordringen er vel at jeg hadde «hatt mer tid» til å se dem om det ikke innebar så mange timer hvert besøk. De kunne jo stikket innom, uten å dra tiden ut, eller omvendt (noe jeg kan prøve på). Da hadde det vært mulig å ses oftere. 
 

Ja, jeg skal be han om å gjøre det. 
 

Helt riktig - nydelig at du forstår! Det føles ut som jeg blir overkjørt. 
 

ts

Anonymkode: a050a...1e7

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke har barn er det ingen grunn til å henge med svigerforeldrene, da holder det med kaffe en gang hver 14. dag. Her er det bare å si at dette orker du ikke, du har blitt sammen med sønnen deres og ikke dem. Går du rundt grøten skjønner de det aldri, du må gi det maks styrke, og så klarer de uansett kun å redusere littebitt, og det blir kanskje nok for deg. 

Anonymkode: 1bd48...01c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis dere ikke har barn er det ingen grunn til å henge med svigerforeldrene, da holder det med kaffe en gang hver 14. dag. Her er det bare å si at dette orker du ikke, du har blitt sammen med sønnen deres og ikke dem. Går du rundt grøten skjønner de det aldri, du må gi det maks styrke, og så klarer de uansett kun å redusere littebitt, og det blir kanskje nok for deg. 

Anonymkode: 1bd48...01c

Hvorfor er det viktigere å ha god kontakt med nærmeste familie om man har barn? Skjønte ikke den. Er snakk om de aller nærmeste.

Anonymkode: 681f1...9ff

[gullars]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syns nå en gang i mnd er lite. Men det er nå meg. Vi er hos mine svigerforeldre minst 2 ganger i uka.

De er innom oss hver 14 dag. Noen ganger kun på en kopp kaffe andre ganger på middag. 

Savner egentlig da vi bodde på gården 40 m fra hverandre. Da så vi hverandre nesten hver dag. Vi ser og hvor tett forhold ungene har til dem. Eldste drar rett fra jobb fast 1 dag i uka og spiser middag. Yngste drar rett fra skolen 1 dag i uka for å hjelpe til og spiser middag.

Mens min far er død, og mor mi ho bor 5 timer unna og dermed kun 1 gang i mnd da må vi dra siden ho ikke kjører eller noe. Der har ungene nesten ikke følelsen en gang at det er bestemor en gang  som de sier de føler de ikke får noe nært forhold .

Anonymkode: 3316a...25c

Men er dere sammen hele dagen hver gang? Som jeg forstår HI er det her problemet ligger -- og det kan jeg godt sætte mig ind i.

 

@TS, hvad med bare middag en hverdag? Så blir det mer naturlig begrenset?