Gå til innhold

Barn som overspiser - hvordan hjelpe


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvis barnet spiser formiddagsmat på skolen kl 11-12, så er det fryktelig lenge til middag kl 18-1830. Det hadde ikke jeg orket. Jeg vil ha middag 16-17. Senest. Han må gå sulten lenge, og da blir det fort litt "stablete" av sult oppfatning på kvelden. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Viss ungen vil ha mat utanom måltida, så er tilbodet Wasa Husmann (eller den mest sagsponate Ryvitaen) utan pålegg. Eventuelt med dei kokte grønnsakene frå middagen i går. 

Sånn finn dokker fort ut om det er svolt eller ikkje. Og er det svolt, så ville eg ha rådført meg med helsestasjon. 

Endret av Mandagsunge
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Er barnet faktisk sultent? Ville h*n spist en boks makrell i tomat, eller er h*n ikke så sulten?

Drikkes det nok vann?

Har barnet noe syreplager? Det kan kjennes ut som sult. Mye tørst om natten? Hosting og harking om morgenen?

Hvordan er avføringen? Er det noen grunn til å mistenke cøliaki? 

Du skriver at barnet spiser mye brødskiver. Blir barnet mer mett av egg, fet yoghurt, kjøleskapsgrøt og andre mettende frokoster? 

Anonymkode: d86e1...f8a

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Syns det er skremmende at så mange her vil nekte barnet mat, eller gi noe som ikke er spisende bare for p teste barnet. Hvor mange av dere spiser tørt knekkebrød eller kun makrell i tomat når dere er sulten? Nei tenkte meg at det ikke var tilfellet. Jeg kan også bli sulten igjen kort tid etter middag, da tar jeg en skive eller litt yoghurt og musli, så er det løst. Du bør heller sjekke hva barnet faktisk får i seg ila dagen og endre på det. Det du skriver som diett i åpningsinnlegget ditt er lite mat for en 8-åring i aktivitet og vekst. Med mindre han er direkte feit såer det ingen grunn til å kutt på maten, men heller se på hva dom faktisk spises. Og det er slt for lenge å gå fra lunsj 11 til middag 18. skyv middagen frem og gi kveldsmat.

Anonymkode: 2e511...096

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Her i huset spiser vi et måltid for dagen i ukedager (middag) og barna får ikke mat etter middag . Vi spiser mellom 17 og 18. 

 

i helgen eller når det ikke er barnehage spiser vi frokost, lunsj, middag. De får kanskje litt snacks pga tur eller lignende lørdagen men sånn er reglene. Om de kommer til meg fordi de er «sulten» etter 18 så må de vente til dagen etterpå. 
 

dette lærer de selvkontroll og å virkelig kjenne etter. Barna er vant til å for eksempel spise stor og god frokost/lunsj 11 am og middag 17-18 i helgene. Det syntes værtfall jeg fungerer veldig bra. 
 

Anonymkode: 6d8e8...73e

Du skaper barn med et skamfult forhold til mat, og de kommer til å overspise den dagen de flytter ut. 

Anonymkode: 2e511...096

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Syns det er skremmende at så mange her vil nekte barnet mat, eller gi noe som ikke er spisende bare for p teste barnet. Hvor mange av dere spiser tørt knekkebrød eller kun makrell i tomat når dere er sulten? Nei tenkte meg at det ikke var tilfellet. Jeg kan også bli sulten igjen kort tid etter middag, da tar jeg en skive eller litt yoghurt og musli, så er det løst. Du bør heller sjekke hva barnet faktisk får i seg ila dagen og endre på det. Det du skriver som diett i åpningsinnlegget ditt er lite mat for en 8-åring i aktivitet og vekst. Med mindre han er direkte feit såer det ingen grunn til å kutt på maten, men heller se på hva dom faktisk spises. Og det er slt for lenge å gå fra lunsj 11 til middag 18. skyv middagen frem og gi kveldsmat.

Anonymkode: 2e511...096

Om du blir sulten kort tid etter middag, så spiser du for mye tomme kalorier til middag.

 

Anonymkode: 1a351...40b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Personlig synes jeg det var sein middagstid. Vi pleier å spise rundt 16 når vi kommer hjem fra jobb/SFO og maten er laget. Deretter er det tilbud, men ikke tvang, om kvelds før leggetid. Barna får nesten fritt valg i hva de vil ha til kvelds så lenge de faktisk er sultne og tar det valget før de begynner leggerutinene. Ombestemmer de seg rett før legging må de ta til takke med noe veldig enkelt eller frukt eller lignende. Dette gjør vi fordi at kveldsmat ikke skal brukes for å trekke ut leggetiden, og for å motivere de til å kjenne godt etter før de begynner med leggingen om de faktisk er sultne.

Om en spiser frokost kl 07 så blir det 4-4,5 timer til lunsj rundt 11:30. Deretter blir det rundt 4,5-5 timer til middag i 16:30 tiden. Og tenker en da kvelds i 19 tiden så er det ca 3 timer senere og en trenger ikke spise så mye rett før legging. det er en fin fordeling for oss.

Ellers er det viktig å forstå at ulik aktivitetsnivå, hva man spiser, humør, søvn og alt påvirker hvor sultne vi er. Og når vi er sultne. Det betyr at det kan bli et reelt behov for noe å spise dersom det blir litt dårlig planlegging og lang tid mellom måltidene. Da er det viktig å ha alternativer tilgjengelig som kan dempe sultfølelsen og mette litt, frem til neste måltid. Her er det frukt og yougurt tilgjengelig.

Av og til opplever vi at en av ungene ikke har spist kvelds, frokost eller lunsj på skolen, og kommer hjem gretten. Da prøver vi å påpeke på en grei og diplomatisk måte at om en hadde spist litt frokost og litt lunsj, selv om en ikke var veldig sulten, så hadde sannsynligvis humøret og alt vært greiere når de kom hjem. Regulering må og læres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Blir litt skremt av hvordan barn blir målt i dag angående vekt. Får flashback fra min barndom. Jeg var lubben fra fødselen av. Min mor var alltid streng med maten. Jeg fikk 1 skive til frokost, 1 skive til skolen og middag. Var mye sulten. Vi pleide ikke ha kaker og snop. Den gang var det heller ikke vanlig med brus som i dag. Da jeg var 11 år fikk mor beskjed av lege jeg var overvektig. Når en ser på bildene i dag så var det ikke stor overvekt. På min mor side var det ganske vanlig og være rund i ansiktet. Jeg fikk så mye pes angående mat at jeg fikk spiseforstyrrelse da jeg var 13 år og hadde dette til jeg ble i midten av 30 årene. 

Jeg mener det ikke er en standard størrelse på barn. De vokser og trenger mer mat underveis og nekte de mat er for meg helt horribelt. Noen vokser det av seg og mye er genetisk. Det er mye sunt de kan få i seg mellom måltid, det gjelder ikke og lære seg og være sulten. Har selv sett at når enkelte vokser til så går ting seg til. Ikke alle blir lubne eller overvektig senere i livet. 

Som godt voksen i dag har jeg enda stort problem i forhold til mat og denne generasjonen som vokser til har det tøffere enn min generasjon. Alle vil det beste for barna men noen ganger går det altfor langt.

Anonymkode: b3bd5...52d

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Mange her foreslår utrolig nok spising mellom måltidene! Det er definitivt ikke løsningen. Gode, solide hovedmåltider og ingen snacking i mellom. 4 måltider er nok! 

Anonymkode: f8140...e8b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg tenker du gjør mye feil her, ts. Først: å nekte barnet mat fordi «vi» spiser 3-4 måltider er tåpelig. Helt åpenbart tåpelig. Hvem er «vi»? Jeg spiser ikke 3-4 måltider. Det er ingen forskning som beviser at «vi mennesker» har det best om vi spiser 3-4 måltider, så vi-et er ikke «mennesker». Dersom du med «vi» mener at dere voksne i familien har bestemt dere for at det passer dere to å spise 3-4 måltider? Ok. Men ditt spisemønster er ikke det som gudegitt er best for ditt barn. 

Ditt barn har et helt eget spisemønster. Og bør få velge dette selv. Barn bør få full autonomi over alle ting som ikke har stor betydning. At barnet spiser etter sitt personlige behov er ikke til mye bry for dere andre. Så hva er poenget med og verdien av å påtvinge det din vilje? Utover, altså, at du får viljen din?

Ditt barns mentale helse? også ditt ansvar. Det du kaller «kjeder seg» er nemlig mental helse. Og der er der, ikke på mat (som er et rent symptom) du må legge ned tung fokus. 

Er barnet sultent 1 time etter middag? Ta en mental sjekk på om middagen kanskje virkelig var så dårlig balansert at det er reellt (skjer med meg også om jeg får eller velger meg en middag som er dårlig gjennomtenkt, og de fleste klassiske «barnefamilie» type måltider er elendig balansert) og juster næringsinnhold til neste måltid. Opp med innhold av fiber og protein/fett, ned med innhold raske karbohydrater. Og tilby barnet mat der og da. Grønnsaker, joghurt, en neve nøtter.

Og så tar dere voksne dere på tak med problemet - barnets psyksike helse. Jeg gjentar: mat er et symptom, ikke et problem. Det skal behandles som et symptom. Tenk på det som eksem. Barnet har eksem - barnet klør på eksamen. Løsningen er å fjerne eksemet, ikke å nekte barnet å klø (som er det du nå forsøker).

Anonymkode: 2c9d7...895

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Få unødvendig godteri og snacks ut av huset. Be fastlegen om oppfølging. 

Anonymkode: 9cc4c...2f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange her foreslår utrolig nok spising mellom måltidene! Det er definitivt ikke løsningen. Gode, solide hovedmåltider og ingen snacking i mellom. 4 måltider er nok! 

Anonymkode: f8140...e8b

Men om barnet går fra klokka 2 til 18 uten mat fordi middagen er 18, da er det ikke rart barnet blir sulten etterpå igjen også. Veldig sen middag hvis man ikke har lagt opp til noen brødskiver eller lignende i 4-tiden, tenker middag kl 18 er kveldsmat for de fleste unger 

Anonymkode: a8887...953

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker du gjør mye feil her, ts. Først: å nekte barnet mat fordi «vi» spiser 3-4 måltider er tåpelig. Helt åpenbart tåpelig. Hvem er «vi»? Jeg spiser ikke 3-4 måltider. Det er ingen forskning som beviser at «vi mennesker» har det best om vi spiser 3-4 måltider, så vi-et er ikke «mennesker». Dersom du med «vi» mener at dere voksne i familien har bestemt dere for at det passer dere to å spise 3-4 måltider? Ok. Men ditt spisemønster er ikke det som gudegitt er best for ditt barn. 

Ditt barn har et helt eget spisemønster. Og bør få velge dette selv. Barn bør få full autonomi over alle ting som ikke har stor betydning. At barnet spiser etter sitt personlige behov er ikke til mye bry for dere andre. Så hva er poenget med og verdien av å påtvinge det din vilje? Utover, altså, at du får viljen din?

Ditt barns mentale helse? også ditt ansvar. Det du kaller «kjeder seg» er nemlig mental helse. Og der er der, ikke på mat (som er et rent symptom) du må legge ned tung fokus. 

Er barnet sultent 1 time etter middag? Ta en mental sjekk på om middagen kanskje virkelig var så dårlig balansert at det er reellt (skjer med meg også om jeg får eller velger meg en middag som er dårlig gjennomtenkt, og de fleste klassiske «barnefamilie» type måltider er elendig balansert) og juster næringsinnhold til neste måltid. Opp med innhold av fiber og protein/fett, ned med innhold raske karbohydrater. Og tilby barnet mat der og da. Grønnsaker, joghurt, en neve nøtter.

Og så tar dere voksne dere på tak med problemet - barnets psyksike helse. Jeg gjentar: mat er et symptom, ikke et problem. Det skal behandles som et symptom. Tenk på det som eksem. Barnet har eksem - barnet klør på eksamen. Løsningen er å fjerne eksemet, ikke å nekte barnet å klø (som er det du nå forsøker).

Anonymkode: 2c9d7...895

Her var det noen som tok seg nær av de utroligste ting🤣 slapp helt av, barnets psykiske helse blir svært godt ivaretatt. Du bør ikke uttale deg om slike ting før du vet med 100% sikkerhet at du kjenner hele historien. 

ts

Anonymkode: d4bae...747

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 15.03):

Beklager langt innlegg. Håper noen tar seg tid til å lese og har noen gode råd❤️

Vår 8 åring har alltid vært glad i mat, men siste 2 årene merker vi at det spises langt mer enn nødvendig og ofte fordi barnet kjeder seg. 

Vi fokuserer på å holde faste måltider, begrense søtsaker og være i aktivitet, men allikevel er barnet over hva som er anbefalt vekt for høyde og alder. 

Å si nei til søtsaker utenom helg er jo i utgangspunktet ikke noe problem, men det vi virkelig sliter med er at barnet ofte ber om mat, sier «jeg er sulten» når det åpenbart ikke kan være sultent fordi det er veldig kort tid siden vi spiste sist. Tror det rett og slett er snakk om å spise fordi h*n kjeder seg. 

Blir også ekstremt sur når vi f.eks spiser middag 18-18:30 for så å si nei til kveldsmat en time senere fordi vi tross alt nettopp har spist et stort måltid. Vi har forsøkt å forklare på en ordentlig måte at man gjerne spiser 3-4 måltider hver dag (frokost, lunsj, middag og kveldsmat dersom det er lang tid mellom middag og leggetid) men dette er også noe barnet sliter med å akseptere. 
 

Må innrømme at dette er fryktelig frustrerende! Ønsker jo ikke for barnets skyld at det skal vokse opp overvektig med alle de problemene det medfører (spesielt mtp. mobbing/selvbilde) samtidig er det så mye mas om mat at det rett og slett er slitsomt.. 

må legge til at vi på ingen måte slanker barnet vårt, vi spiser normal relativt sunn mat hver dag (brødskiver, frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk) og er i normal aktivitet med turgåing, sykling osv. barnet er også veldig aktivt i lek så det er ikke mangel på mosjon som er årsaken. 
 

Hvordan i all verden angriper vi dette? Finnes det steder man kan henvende seg? 

Trenger i utgangspunktet ikke veiledning om kosthold og trening, men mer informasjon om hva som er forsvarlig måte å håndtere dette på uten at man sårer barnet eller faktisk begynner med slanking - noe barn ikke skal utsettes for. 
 

Det er selvfølgelig mulig å kjøre et svært hardt regime på mat med f.eks:

2 skiver med pålegg til frokost

2 skiver + frukt til lunsj 

middag 

evt. kveldsmat 

Men det føles veldig inngripende å da måtte nekte barnet mer mat eller flere måltider, for å avgjøre hvordan andre føler på sult er jo ikke mulig🤷🏼‍♀️😮‍💨 

Anonymkode: d4bae...747

2 skiver metter bare hvis pålegget er proteinrikt. Men ville absolutt begrenset mat til måltidene. Vann utenom. Det er ikke farlig å være sulten.

Anonymkode: 72c95...a8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ha grønnsaker/frukt liggende som det er fri tilgang på. Typ cherrytomater osv.

Kan det være at barne "kjedespiser"? Prøv å bruke mer tid utenfor hjemmet

Anonymkode: e8ddd...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 15.03):

Beklager langt innlegg. Håper noen tar seg tid til å lese og har noen gode råd❤️

Vår 8 åring har alltid vært glad i mat, men siste 2 årene merker vi at det spises langt mer enn nødvendig og ofte fordi barnet kjeder seg. 

Vi fokuserer på å holde faste måltider, begrense søtsaker og være i aktivitet, men allikevel er barnet over hva som er anbefalt vekt for høyde og alder. 

Å si nei til søtsaker utenom helg er jo i utgangspunktet ikke noe problem, men det vi virkelig sliter med er at barnet ofte ber om mat, sier «jeg er sulten» når det åpenbart ikke kan være sultent fordi det er veldig kort tid siden vi spiste sist. Tror det rett og slett er snakk om å spise fordi h*n kjeder seg. 

Blir også ekstremt sur når vi f.eks spiser middag 18-18:30 for så å si nei til kveldsmat en time senere fordi vi tross alt nettopp har spist et stort måltid. Vi har forsøkt å forklare på en ordentlig måte at man gjerne spiser 3-4 måltider hver dag (frokost, lunsj, middag og kveldsmat dersom det er lang tid mellom middag og leggetid) men dette er også noe barnet sliter med å akseptere. 
 

Må innrømme at dette er fryktelig frustrerende! Ønsker jo ikke for barnets skyld at det skal vokse opp overvektig med alle de problemene det medfører (spesielt mtp. mobbing/selvbilde) samtidig er det så mye mas om mat at det rett og slett er slitsomt.. 

må legge til at vi på ingen måte slanker barnet vårt, vi spiser normal relativt sunn mat hver dag (brødskiver, frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk) og er i normal aktivitet med turgåing, sykling osv. barnet er også veldig aktivt i lek så det er ikke mangel på mosjon som er årsaken. 
 

Hvordan i all verden angriper vi dette? Finnes det steder man kan henvende seg? 

Trenger i utgangspunktet ikke veiledning om kosthold og trening, men mer informasjon om hva som er forsvarlig måte å håndtere dette på uten at man sårer barnet eller faktisk begynner med slanking - noe barn ikke skal utsettes for. 
 

Det er selvfølgelig mulig å kjøre et svært hardt regime på mat med f.eks:

2 skiver med pålegg til frokost

2 skiver + frukt til lunsj 

middag 

evt. kveldsmat 

Men det føles veldig inngripende å da måtte nekte barnet mer mat eller flere måltider, for å avgjøre hvordan andre føler på sult er jo ikke mulig🤷🏼‍♀️😮‍💨 

Anonymkode: d4bae...747

Dere må finne roten til at mat dekker et emosjonelt behov. Det er ekstremt vanskelig. Men jeg kjenner barn som f.eks. har bare følt omsorg når moren har trodd at "blodsukkeret er lavt". Mor som tror at barnet gråter "blodsukkeret må være lavt" - vi reagerte på dette da barnet var veldig liten. Mor anklaget oss rundt da barnet var på besøk, for å ikke ha gitt barnet nok mat, men barnet hadde bare savnet moren og gråt på grunn av dette. Her ser vi nå flere år senere at barnet tyr til mat som emosjonell regulering. At barnet føler trøst i søtsaker og ikke klarer å holde seg unna.

Eller foreldre som er sinte eller uforutsigbare, her kan barn bruke søtsaker som regulering for vonde følelser. Maten gjør at følelsene dempes og man får serotonin og dopamin og føler tilfredshet. Dette kan deretter overføres til at barnet søker dopamin når hun kjeder seg. Fordi hun er vant til dopaminet maten gir. Men sukker gir behag og trygghet, ingenting kan slå dette.

2 skiver til lunsj er veldig lite, særlig om barnet er aktivt. Får ikke vi mennesker nok protein vil vi ofte være "fysen" på mer resten av dagen, til vi når metthetsbehovet vårt på protein, men dette gir seg ofte heller utslag i søken etter karbohydrater fordi vi ikke klarer å "lese" behovet. Legg ved mer kjøttpålegg etc. i matpakken. Om hun er veldig aktivt er dette for lite mat, og om hun allerede er litt overvektig, så er jo tidligere overspising et problem, og dere hjelper henne ikke på vei ved å gi henne for lite mat nå.

Mine tips er:
ALDRI overstyr henne ved matbordet. La hun bli kjent med kroppen sin. Snakk om å kjenne etter etc. 
Aldri shame henne for at hun tiltrekkes søtsaker. Si heller "synes du det er så godt med søtt? Det skjønner jeg,det gir en god følelse, men vi kan ikke ha for mye av det". "Lengter du sånn etter å spise søtsaker i dag?" vær heller undrende. 
Aldri vis forakt for at hun spiser for mye fordi du selv er redd for at hun blir overvektig, barn plukker opp sånt umiddelbart,
Aldri si "nå er du mett, du kan ikke være sulten nå".

Vi tilbyr melk/nøtter/frukt om barnet er sulten på en uvanlig tidspunkt. Eller maks to brødskiver til kvelds og hvis fortsatt sulten får det nøtter eller frukt, bare fordi variasjon kan gjøre at barnet ikke er så interessert i å spise mer.

 

Hvordan snakker dere om følelser hjemme? Dette er ekstremt utslagsgivende. Om hun har blitt vant til å trykke ned følelsene sine, fordi f.eks. dine kan bli store og overveldende, så er dette noe av problematikken. Lær henne å sette ord på følelser, jobb med å regulere deg selv, jobb med å regulere dine følelser, lær henne å bli kjent med sitt indre liv og ikke ty til mat

Endret av lajlaj
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Her var det noen som tok seg nær av de utroligste ting🤣 slapp helt av, barnets psykiske helse blir svært godt ivaretatt. Du bør ikke uttale deg om slike ting før du vet med 100% sikkerhet at du kjenner hele historien. 

ts

Anonymkode: d4bae...747

Tuller du? Vedkommende setter spikeren RETT på hodet og du tror psykisk helse ikke har noe med saken å gjøre?
Mat er et symptom. Dette har med følelsesregulering å gjøre.

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Legge seg sulten er ikke bra.

Avsporing, men: Jo, det er det, les deg opp på autofagi😅 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Her var det noen som tok seg nær av de utroligste ting🤣 slapp helt av, barnets psykiske helse blir svært godt ivaretatt. Du bør ikke uttale deg om slike ting før du vet med 100% sikkerhet at du kjenner hele historien. 

ts

Anonymkode: d4bae...747

Det trodde mora mi og, men hun bidro til en spiseforstyrrelse jeg fortsatt har som 40-åring. Man må trå ekstremt forsiktig rundt barn og mat. 

Anonymkode: 2ef7f...eb3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 19.45):

Her i huset spiser vi et måltid for dagen i ukedager (middag) og barna får ikke mat etter middag . Vi spiser mellom 17 og 18. 

 

i helgen eller når det ikke er barnehage spiser vi frokost, lunsj, middag. De får kanskje litt snacks pga tur eller lignende lørdagen men sånn er reglene. Om de kommer til meg fordi de er «sulten» etter 18 så må de vente til dagen etterpå. 
 

dette lærer de selvkontroll og å virkelig kjenne etter. Barna er vant til å for eksempel spise stor og god frokost/lunsj 11 am og middag 17-18 i helgene. Det syntes værtfall jeg fungerer veldig bra. 
 

Anonymkode: 6d8e8...73e

Huttetu, det der hørtes ikke greit ut 

Anonymkode: abb48...bb2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...