Uplanlagt gravid med nr 3

[AnonymBruker]

Noen som har vært i lignende situasjon eller som har gode råd eller ord? 
 

Mannen min og jeg står i en krise. Vi har blitt uplanlagt gravide med barn nummer 3, og vi er uenige om vi skal beholde eller ikke.  Jeg er 6 uker på vei. Vi har to barn fra før på 7 og 3 år.

Vi bor et fint hus, med nok soverom. Vi eier to biler. Hverdagen flyter veldig godt, vi har greit med tid til barna, aktiviteter, trening og sosialt (til å være tobarnsforeldre). Det er likevel hverdagstress og hektiske dager som alle sikkert kjenner på…  Jeg er den som tar mest av planlegging, innkjøp osv., alt som har med det tredje skiftet, samt den som leverer og henter i bhg og skole. Det går stort sett veldig fint. Mannen er flink til å stille opp med husarbeid og slikt.  Vi har to sett besteforeldre som bor 10 min unna og som stiller opp så ofte de kan. Med dagens dyrtid og rente klarer vi oss akkurat hver måned, det er lite til overs etter regninger og utstyr osv. er betalt. 

Mannen min sin første reaksjon på den positive var blandet, men han hadde et snev av glede og positive følelser. Nå har det gått over til bekymring, og han forstår ikke hvordan vi skal klare dette. Han mener det ikke er mulig for oss. 

Jeg har svært blandede følelser selv. Jeg har alltid hatt et ønske om et tredje barn. Jeg føler noe mangler i familien vår. Samtidig er jeg redd for at dette ødelegger alt, både økonomi og dynamikken i familien. Ikke minst forholdet mellom meg og min mann. Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal klare å ta abort og leve med det resten av livet. Kommer jeg til å tenke på dette barnet hver dag resten av mitt liv?

Anonymkode: 256b6...82e

[Daisy-love]

Dere er to om det, men samtidig så hadde jeg ikke tatt abort om jeg var så usikker som du er, og dere faktisk har ting sånn tålig på stell. Mannen bør ta mer av det tredje skiftet da, ellers sliter du deg helt ut 💚

Du er bare 6 uker på vei, og dere kan enda snakke en del sammen, og ta det derfra. 

Jeg hadde vært redd for å angre her, og hadde ikke tatt abort, men kun du vet hva som er best for deg og dere. 💚

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort så til de grader! Hilsen tobarnsmor som aldri aldri skal bli gravid igjen! 

Anonymkode: 5aa47...f88

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk at du vil kunne være i stand til å skyve en eventuell abort bort over tid. Du vil alltid ha det med deg, men sannsynligvis vil du kunne tenke rasjonelt rundt det - i enkelte tilfeller til og med være takknemlig for at du valgte å gjøre det.

MEN, det blir med deg. 

Er i samme situasjon bare med barn nr 2. Teller på knappene hver dag, føler tiden renner ut mellom fingrene på meg. Så et bankende hjerte på TUL i dag, hadde håpet det ville styrke meg i ønsket om å bære frem dette barnet. Men nei.

Bekymringen for om vi har kapasitet og om dette barnet vil velte lasset overskygger all positivitet.

Anonymkode: 0025a...a9a

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid uplanlagt med 3. Det gikk bare fint 😊  Hun er 19, nydelig på inn og utside. 

Her oppdaget jeg det så sent. Det var rett etter nummer 2. Det var vel nesten Ingen alternativ å ta abort siden jeg var så langt på vei. Heldigvis 

Anonymkode: cb6f1...cbe

[AnonymBruker]

Abort fordi det ikke akkurat "passer"? Verden er gal 😥

Anonymkode: 20230...3e6

[AnonymBruker]

Samme situasjon hos oss, bestilte til og med time til abort, men angret på sykehuset. Ringte mannen og fortalte det, fra det sekundet var han heldigvis positiv og støttende. For oss ble nr 3 en berikelse og en stor glede.

Anonymkode: b7dfc...c0f

[AnonymBruker]

Selvsagt klarer dere dette! Selg den dyreste bilen og bytt ut med noe billigere om dere absolutt trenger to biler. Selg unna unødvendige ting. I verste fall kan dere faktisk melde dere på ett eller annet studium (med eller uten intensjon om å fullføre) for å få rett på studielån. Det er 9000 kr ekstra inn i måneden. Vi måtte gjøre det selv nylig pga. en voldsom utgift som absolutt ikke var planlagt. Har man lyst på mer lån? Selvsagt ikke, men det er et veldig gunstig lån og det er gull verdt, SPESIELT om alternativet er noe så vanskelig som abort.

Jeg er også uplanlagt gravid med nr. 3, 13 uker på vei 😊 Skal si deg jeg var sjokkert, og andremann er bare sju måneder gammel, så de blir pseudotvillinger. 

Anonymkode: 252b6...3d6

[AnonymBruker]

Tre barn er kjempekos!!! Vi har 4. 🥰

Anonymkode: 9802e...1de

[AnonymBruker]

Vi var i en lignende situasjon, men ungene våre var i tillegg en del eldre enn deres. 7 og 11 år.  
 

Jeg var veldig imot å få nr 3 mens mannen hadde så lyst, heldigvis klarte han å overtale meg. Nr tre her er 6 uker nå, og er kun til stor glede. Han har sklidd veldig naturlig inn i hverdagen og blitt en selvsagt del av familien allerede 🧡

Anonymkode: 83a0e...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Abort fordi det ikke akkurat "passer"? Verden er gal 😥

Anonymkode: 20230...3e6

I fremtiden vil man se tilbake på oss som usiviliserte aper

Anonymkode: 3a9eb...c99

[AnonymBruker]

Sto i samme situasjon for et par år siden. Beholdt. Barnet er kronisk syk og må ha flere operasjoner gjennom livet. Det er jo ingen selvfølge at man får et friskt barn, men man regner jo heller ikke med å få et sykt barn. Så livet er snudd på hodet, likevel har vi fått det til å fungere. Økonomisk er det endel arv da alle 3 er av samme kjønn. Det eneste jeg kjøper nytt er sko og madrasser til senger. 

Mest sannsynlig får du et friskt barn som får like mye plass som de du allerede har. Når dette barnet kommer til verden så vil det føles så naturlig å ha tre. 

Anonymkode: 6a090...eaa

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid for tredje gang da mine to barn var 1,5 og 3,5 år gamle. Vi bodde i en tre-roms i Oslo og hadde maks lån. Gode jobber og stort nettverk i nærmiljøet. Vi kunne ikke/ønsket ikke å endre på dette, som ville betydd at vi måtte flytte langt ut av Oslo, skaffe oss nye jobber og nye nettverk. Tok medisinsk abort i uke 8. Det er over tjue år siden. Jeg tenker på det nå og da, men mer som noe som har skjedd i livet mitt, aldri med anger. Men klart , sånn i ettertid ser jeg at vi selvfølgelig kunne fått det til. Men livet vårt, økonomien og barnas liv ville vært ganske annerledes. Det er iallefall fullt mulig å ta abort og leve helt greit med det. Kjenner flere som har gjort det, men det er fortsatt tabu og få som snakker om at valget også kan være lett/en lettelse , iallefall i min generasjon. Håper det er lettere å være åpen om det nå.

Anonymkode: 2ae6b...bf1

[AnonymBruker]

Jeg ble også uplanlagt gravid med nr 3. Mannen var i skyene, mens jeg var svært tilbakeholden da jeg blir i elendig form når jeg er gravid.  Vi bodde også i en liten bolig med 3 soverom og null plass til å lage et fjerde. Og økonomien var ikke noe særlig.

Samtidig visste jeg at vi alltid hadde ønsket oss tre barn. 

Så jeg tenkte og tenkte, og endte på at jeg beholdt dette barnet som hadde meldt seg på her i livet. Men jeg tenkte mye i graviditeten på at det hadde vært veldig praktisk om det brått ble spontanabort. 

 

Jeg har aldri angret. Jeg vet jo at man sjelden angrer på barn man får, men likevel, denne tredjemann gjorde familien vår virkelig komplett. 

Anonymkode: bdf3a...400

[AnonymBruker]

Hvis du er usikker på om du kan leve med en abort så tar du selvsagt ikke abort! Dere har jo virkelig alt på stell for å ta imot et barn til!

Jeg synes at det er skikkelig trist at abort har gått fra å være en nødløsning i en ekstrem situasjon, til å skulle være en selvsagt vurdering hvis alt ikke er planlagt og tilrettelagt på forhånd. Hva skjedde med verden?

Anonymkode: 3f95b...769

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for mange svar. Setter stor pris på dette som har tar dere tid til å skrive og gi råd til en kvinne dere ikke kjenner. Jeg tar til meg alle. 

Vi må virkelig gå noen runder her. Beholder vi barnet er jeg redd mannen min vil bruke det mot meg, i diskusjoner typ «det var du som absolutt ville ha enda en», og så ender jeg opp med å ta størst ansvar.  Tar vi abort er jeg redd jeg ikke vil klare å legge det fra meg. Hvordan skal jeg klare å være like positiv og arbeidsom som jeg er nå… Redd jeg kommer til å miste gnisten, i hvert fall for en lang periode.

Jeg ser, og er veldig redd for, at uansett hva vi går for vil det skade forholdet vårt. I verste fall kan det ende med skilsmisse, ved begge utfall…. 

 

 

Anonymkode: 256b6...82e

[AnonymBruker]

Nei. Han kan ikke bare gjøre deg gravid, og så gi deg skylden for at dere har flere barn. Eller forlange at du skal gjennom en medisinsk prosedyre. Bare nei.

Det finnes en episode av 113 der de skal hente en dame med store smerter pga abort, kanskje han burde se den? Jeg tror nemlig at veldig mange menn ikke har tenkt over hvordan en abort foregår.

Han er kanskje litt satt ut og føler seg overveldet, og jeg ville ikke ha brukt den reaksjonen mot ham. Men jeg håper og tror at det snur, og at han også vil glede seg.

Hvis det er aktuelt å vurdere ny bil så kan dere kanskje se den nye Volvo reklamen? Søk den opp, den er skikkelig fin!

Anonymkode: 3f95b...769

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2024 den 21.27):

Noen som har vært i lignende situasjon eller som har gode råd eller ord? 
 

Mannen min og jeg står i en krise. Vi har blitt uplanlagt gravide med barn nummer 3, og vi er uenige om vi skal beholde eller ikke.  Jeg er 6 uker på vei. Vi har to barn fra før på 7 og 3 år.

Vi bor et fint hus, med nok soverom. Vi eier to biler. Hverdagen flyter veldig godt, vi har greit med tid til barna, aktiviteter, trening og sosialt (til å være tobarnsforeldre). Det er likevel hverdagstress og hektiske dager som alle sikkert kjenner på…  Jeg er den som tar mest av planlegging, innkjøp osv., alt som har med det tredje skiftet, samt den som leverer og henter i bhg og skole. Det går stort sett veldig fint. Mannen er flink til å stille opp med husarbeid og slikt.  Vi har to sett besteforeldre som bor 10 min unna og som stiller opp så ofte de kan. Med dagens dyrtid og rente klarer vi oss akkurat hver måned, det er lite til overs etter regninger og utstyr osv. er betalt. 

Mannen min sin første reaksjon på den positive var blandet, men han hadde et snev av glede og positive følelser. Nå har det gått over til bekymring, og han forstår ikke hvordan vi skal klare dette. Han mener det ikke er mulig for oss. 

Jeg har svært blandede følelser selv. Jeg har alltid hatt et ønske om et tredje barn. Jeg føler noe mangler i familien vår. Samtidig er jeg redd for at dette ødelegger alt, både økonomi og dynamikken i familien. Ikke minst forholdet mellom meg og min mann. Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal klare å ta abort og leve med det resten av livet. Kommer jeg til å tenke på dette barnet hver dag resten av mitt liv?

Anonymkode: 256b6...82e

Familieterapi/parterapi/samtaleterapi. 

Og så må du lære deg gode strategier for planlegging slik at du ikke på nytt havner i en uplanlagt situasjon. 

Anonymkode: 957b2...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

 

TS her.

Tusen takk for mange svar. Setter stor pris på dette som har tar dere tid til å skrive og gi råd til en kvinne dere ikke kjenner. Jeg tar til meg alle. 

Vi må virkelig gå noen runder her. Beholder vi barnet er jeg redd mannen min vil bruke det mot meg, i diskusjoner typ «det var du som absolutt ville ha enda en», og så ender jeg opp med å ta størst ansvar.  Tar vi abort er jeg redd jeg ikke vil klare å legge det fra meg. Hvordan skal jeg klare å være like positiv og arbeidsom som jeg er nå… Redd jeg kommer til å miste gnisten, i hvert fall for en lang periode.

Jeg ser, og er veldig redd for, at uansett hva vi går for vil det skade forholdet vårt. I verste fall kan det ende med skilsmisse, ved begge utfall…. 

 

 

Anonymkode: 256b6...82e

Om han absolutt ikke vil ha et barn til så får han f**n meg ta å sterilisere seg!

Anonymkode: 7686a...886

[AnonymBruker]

Hvordan klarte du å bli gravid når det ikke passer å få et tredje barn?

Sviktet prevensjonen?

Anonymkode: 7d20f...a70