4-åring som slår og truer

[AnonymBruker]

Vi sliter veldig med oppførselen til 4-åringen om dagen, og tar gjerne imot tips. 

Har to barn, på 2 og 4 år. Han på 4 har alltid vært glad i lillebror, og har mye omsorg for han. Men i det siste har han hatt en oppførsel jeg synes er ekstremt ufordrende å håndtere. 

Han slår og sparker stadig, både oss og lillebror. Ikke bare når han er sint, men også bare i "forbifarta" og for moro skyld. Vi korrigerer hver gang, men prøver så godt jeg kan å ikke bli sint. Når han får slike korrigeringer responderer han med trassighet og trusler (jeg skal knuse dette huset, jeg skal skyte dere"), eller fortsetter å slå. Den voldsomme språkbruken er ikke noe han plukker opp hjemme, og vi er ganske strenge med hva han får se på skjerm. Jeg har hørt mye slik språkbruk i barnehagen, så vet det kommer derfra. Vi reagerer ganske kraftig på slike alvorlige trusler, men prøver å forholde oss rolige. Han bruker også trusler i ulike varianter når han ikke får det akkurat som han vil. Vi gir selvfølgelig ikke etter for det. 

Han har alltid vært språklig sterk, og jeg mistenker at han på en måte har et litt for godt utviklet språk i forhold til fornuft, hvis det gir noen mening. Ikke at andre 4-åringer ikke kan si det samme, men han har på en måte skjønt hvor kraftfullt språket kan brukes og hvor sterke reaksjoner det gir, og bruker det aktivt for å styre oss. 

Han har åpenbart et stort kontrollbehov, da han sier slike ting når han selv ikke har kontroll på situasjonen. 

Ellers er han en forholdsvis rolig gutt, og jeg tror ikke han har noen flere sinneutbrudd enn en typisk 4-åring. Det er mer at dette er det jevne humøret hver dag som er problemet. Han kan også være litt utfordrende i barnehagen vet jeg, ved å velge å ikke følge beskjeder. 

Vi føler oss litt rådløse for hvordan vi best kan håndtere han, og jeg er usikker på årsaken her. Kan han bli sjalu på lillebror etter så lang tid? Vi prøver å gi han masse positiv oppmerksomhet, men mulig han føler underskudd på det og at det er derfor han gjør det. Enkelte dager blir dessverre preget av mye korrigeringer og noe kjefting når det renner over for oss, men vi kan ikke bare la han holde på sånn heller. 

Gode råd tas godt imot. 

 

Anonymkode: 5a675...b0a

[kjærring]

Når min unge slår får hun beskjed om å gå en annen plass, jeg vil ikke sitte / stå med noen som slår / er ekkel. Har fungert som bare det. Fortsett med korrigering, barn lærer av repetisjon

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2024 den 13.52):

Vi sliter veldig med oppførselen til 4-åringen om dagen, og tar gjerne imot tips. 

Har to barn, på 2 og 4 år. Han på 4 har alltid vært glad i lillebror, og har mye omsorg for han. Men i det siste har han hatt en oppførsel jeg synes er ekstremt ufordrende å håndtere. 

Han slår og sparker stadig, både oss og lillebror. Ikke bare når han er sint, men også bare i "forbifarta" og for moro skyld. Vi korrigerer hver gang, men prøver så godt jeg kan å ikke bli sint. Når han får slike korrigeringer responderer han med trassighet og trusler (jeg skal knuse dette huset, jeg skal skyte dere"), eller fortsetter å slå. Den voldsomme språkbruken er ikke noe han plukker opp hjemme, og vi er ganske strenge med hva han får se på skjerm. Jeg har hørt mye slik språkbruk i barnehagen, så vet det kommer derfra. Vi reagerer ganske kraftig på slike alvorlige trusler, men prøver å forholde oss rolige. Han bruker også trusler i ulike varianter når han ikke får det akkurat som han vil. Vi gir selvfølgelig ikke etter for det. 

Han har alltid vært språklig sterk, og jeg mistenker at han på en måte har et litt for godt utviklet språk i forhold til fornuft, hvis det gir noen mening. Ikke at andre 4-åringer ikke kan si det samme, men han har på en måte skjønt hvor kraftfullt språket kan brukes og hvor sterke reaksjoner det gir, og bruker det aktivt for å styre oss. 

Han har åpenbart et stort kontrollbehov, da han sier slike ting når han selv ikke har kontroll på situasjonen. 

Ellers er han en forholdsvis rolig gutt, og jeg tror ikke han har noen flere sinneutbrudd enn en typisk 4-åring. Det er mer at dette er det jevne humøret hver dag som er problemet. Han kan også være litt utfordrende i barnehagen vet jeg, ved å velge å ikke følge beskjeder. 

Vi føler oss litt rådløse for hvordan vi best kan håndtere han, og jeg er usikker på årsaken her. Kan han bli sjalu på lillebror etter så lang tid? Vi prøver å gi han masse positiv oppmerksomhet, men mulig han føler underskudd på det og at det er derfor han gjør det. Enkelte dager blir dessverre preget av mye korrigeringer og noe kjefting når det renner over for oss, men vi kan ikke bare la han holde på sånn heller. 

Gode råd tas godt imot. 

 

Anonymkode: 5a675...b0a

Du m å være rolig uansett. Bestemt men rolig. Ikke kjefte...fører ingen vei....hans oppførsel blir verre etterpå da.......sette dere ned og prate med han når han er rolig....hva er akseptabelt og ikke....gjentas ofte....

Anonymkode: 710e2...ebe

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2024 den 13.52):

Vi sliter veldig med oppførselen til 4-åringen om dagen, og tar gjerne imot tips. 

Har to barn, på 2 og 4 år. Han på 4 har alltid vært glad i lillebror, og har mye omsorg for han. Men i det siste har han hatt en oppførsel jeg synes er ekstremt ufordrende å håndtere. 

Han slår og sparker stadig, både oss og lillebror. Ikke bare når han er sint, men også bare i "forbifarta" og for moro skyld. Vi korrigerer hver gang, men prøver så godt jeg kan å ikke bli sint. Når han får slike korrigeringer responderer han med trassighet og trusler (jeg skal knuse dette huset, jeg skal skyte dere"), eller fortsetter å slå. Den voldsomme språkbruken er ikke noe han plukker opp hjemme, og vi er ganske strenge med hva han får se på skjerm. Jeg har hørt mye slik språkbruk i barnehagen, så vet det kommer derfra. Vi reagerer ganske kraftig på slike alvorlige trusler, men prøver å forholde oss rolige. Han bruker også trusler i ulike varianter når han ikke får det akkurat som han vil. Vi gir selvfølgelig ikke etter for det. 

Han har alltid vært språklig sterk, og jeg mistenker at han på en måte har et litt for godt utviklet språk i forhold til fornuft, hvis det gir noen mening. Ikke at andre 4-åringer ikke kan si det samme, men han har på en måte skjønt hvor kraftfullt språket kan brukes og hvor sterke reaksjoner det gir, og bruker det aktivt for å styre oss. 

Han har åpenbart et stort kontrollbehov, da han sier slike ting når han selv ikke har kontroll på situasjonen. 

Ellers er han en forholdsvis rolig gutt, og jeg tror ikke han har noen flere sinneutbrudd enn en typisk 4-åring. Det er mer at dette er det jevne humøret hver dag som er problemet. Han kan også være litt utfordrende i barnehagen vet jeg, ved å velge å ikke følge beskjeder. 

Vi føler oss litt rådløse for hvordan vi best kan håndtere han, og jeg er usikker på årsaken her. Kan han bli sjalu på lillebror etter så lang tid? Vi prøver å gi han masse positiv oppmerksomhet, men mulig han føler underskudd på det og at det er derfor han gjør det. Enkelte dager blir dessverre preget av mye korrigeringer og noe kjefting når det renner over for oss, men vi kan ikke bare la han holde på sånn heller. 

Gode råd tas godt imot. 

 

Anonymkode: 5a675...b0a

Det kan være han blir undertrykt i bhg av andre barn, siden han har så stort behov for å trøkke på dere....

Hadde tatt kontakt med bhg og spurt litt. Om de ikke tar dere seriøst så hadde jeg byttet bhg. Dette er ikke bra for gutten deres...

[AnonymBruker]

kjærring skrev (På 28.11.2024 den 17.25):

Når min unge slår får hun beskjed om å gå en annen plass, jeg vil ikke sitte / stå med noen som slår / er ekkel. Har fungert som bare det. Fortsett med korrigering, barn lærer av repetisjon

Herregud!!! Vet du HVORFOR dette funker,eller??

Anonymkode: 95495...f73

[AnonymBruker]

kjærring skrev (På 28.11.2024 den 17.25):

Når min unge slår får hun beskjed om å gå en annen plass, jeg vil ikke sitte / stå med noen som slår / er ekkel. Har fungert som bare det. Fortsett med korrigering, barn lærer av repetisjon

Dette. 

Hjelper ikke å snakke ihjel sånn oppførsel. Det må slås hardt ned på. 

Anonymkode: d7bb0...b3e

[AnonymBruker]

Og dette er problemet i dag. Alt skal snakkes om og forstås ihjel. Dette må slås hardt ned på, det er lov å bli sint! /streng

Anonymkode: ab824...0cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2024 den 13.52):

Vi sliter veldig med oppførselen til 4-åringen om dagen, og tar gjerne imot tips. 

Har to barn, på 2 og 4 år. Han på 4 har alltid vært glad i lillebror, og har mye omsorg for han. Men i det siste har han hatt en oppførsel jeg synes er ekstremt ufordrende å håndtere. 

Han slår og sparker stadig, både oss og lillebror. Ikke bare når han er sint, men også bare i "forbifarta" og for moro skyld. Vi korrigerer hver gang, men prøver så godt jeg kan å ikke bli sint. Når han får slike korrigeringer responderer han med trassighet og trusler (jeg skal knuse dette huset, jeg skal skyte dere"), eller fortsetter å slå. Den voldsomme språkbruken er ikke noe han plukker opp hjemme, og vi er ganske strenge med hva han får se på skjerm. Jeg har hørt mye slik språkbruk i barnehagen, så vet det kommer derfra. Vi reagerer ganske kraftig på slike alvorlige trusler, men prøver å forholde oss rolige. Han bruker også trusler i ulike varianter når han ikke får det akkurat som han vil. Vi gir selvfølgelig ikke etter for det. 

Han har alltid vært språklig sterk, og jeg mistenker at han på en måte har et litt for godt utviklet språk i forhold til fornuft, hvis det gir noen mening. Ikke at andre 4-åringer ikke kan si det samme, men han har på en måte skjønt hvor kraftfullt språket kan brukes og hvor sterke reaksjoner det gir, og bruker det aktivt for å styre oss. 

Han har åpenbart et stort kontrollbehov, da han sier slike ting når han selv ikke har kontroll på situasjonen. 

Ellers er han en forholdsvis rolig gutt, og jeg tror ikke han har noen flere sinneutbrudd enn en typisk 4-åring. Det er mer at dette er det jevne humøret hver dag som er problemet. Han kan også være litt utfordrende i barnehagen vet jeg, ved å velge å ikke følge beskjeder. 

Vi føler oss litt rådløse for hvordan vi best kan håndtere han, og jeg er usikker på årsaken her. Kan han bli sjalu på lillebror etter så lang tid? Vi prøver å gi han masse positiv oppmerksomhet, men mulig han føler underskudd på det og at det er derfor han gjør det. Enkelte dager blir dessverre preget av mye korrigeringer og noe kjefting når det renner over for oss, men vi kan ikke bare la han holde på sånn heller. 

Gode råd tas godt imot. 

 

Anonymkode: 5a675...b0a

Han føler seg ikke sett. Som du selv er inne på.

En så liten kropp kan føle seg overveldet av følelsene sine og de vet ikke hva som skjer, så de kan utagere på denne måten. Avviser dere han så viser dere at "de store følelsene du føler inni deg, er for store for selv mamma og pappa". Aldri forlat et barn som det stormer inni, han er for liten til å uttrykke eller forstå stormen inni seg. De stygge ordene vet han har en effekt på dere og han bruker dem derfor. 

Gi han oppmerksomhet, tid. Snakk om de store stormene SENERE. Amygdala er på, det er ikke tenkehjernen. Anerkjenn følelsene, "Oi du må ha det skikkelig vondt inni deg om du sier så store, skumle ord?", "nå er du skikkelig sint".

Han har lært seg at negativ oppmerksomhet også er oppmerksomhet, et mønster som sikkert startet da han ble sett på som alt for stor da han ble storebror som 2-åring, så han har fortsatt med dette mønsteret. 

Anonymkode: 95495...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette. 

Hjelper ikke å snakke ihjel sånn oppførsel. Det må slås hardt ned på. 

Anonymkode: d7bb0...b3e

Dette er bare tull. Barnet er FIRE år, barn som slår i denne alderen har ikke lært seg å regulere følelsene sine, dette lærer de ved hjelp av rolige foreldre som setter ord på følelsene deres og finnes der for dem i stormen.
 

Anonymkode: 95495...f73

[AnonymBruker]

Bruk en del tid alene med 4-åringen fremover. La han cøle seg sett uten at lillebror blander seg inn.

Finn på fine ting sammen og når dere har det fint kan du prøve å spørre hvorfor han av og til blir sint og har lyst til å slå etc.

Kanskje han bare trenger littt omsorg.

Anonymkode: 12e63...95b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2024 den 13.52):

Vi sliter veldig med oppførselen til 4-åringen om dagen, og tar gjerne imot tips. 

Har to barn, på 2 og 4 år. Han på 4 har alltid vært glad i lillebror, og har mye omsorg for han. Men i det siste har han hatt en oppførsel jeg synes er ekstremt ufordrende å håndtere. 

Han slår og sparker stadig, både oss og lillebror. Ikke bare når han er sint, men også bare i "forbifarta" og for moro skyld. Vi korrigerer hver gang, men prøver så godt jeg kan å ikke bli sint. Når han får slike korrigeringer responderer han med trassighet og trusler (jeg skal knuse dette huset, jeg skal skyte dere"), eller fortsetter å slå. Den voldsomme språkbruken er ikke noe han plukker opp hjemme, og vi er ganske strenge med hva han får se på skjerm. Jeg har hørt mye slik språkbruk i barnehagen, så vet det kommer derfra. Vi reagerer ganske kraftig på slike alvorlige trusler, men prøver å forholde oss rolige. Han bruker også trusler i ulike varianter når han ikke får det akkurat som han vil. Vi gir selvfølgelig ikke etter for det. 

Han har alltid vært språklig sterk, og jeg mistenker at han på en måte har et litt for godt utviklet språk i forhold til fornuft, hvis det gir noen mening. Ikke at andre 4-åringer ikke kan si det samme, men han har på en måte skjønt hvor kraftfullt språket kan brukes og hvor sterke reaksjoner det gir, og bruker det aktivt for å styre oss. 

Han har åpenbart et stort kontrollbehov, da han sier slike ting når han selv ikke har kontroll på situasjonen. 

Ellers er han en forholdsvis rolig gutt, og jeg tror ikke han har noen flere sinneutbrudd enn en typisk 4-åring. Det er mer at dette er det jevne humøret hver dag som er problemet. Han kan også være litt utfordrende i barnehagen vet jeg, ved å velge å ikke følge beskjeder. 

Vi føler oss litt rådløse for hvordan vi best kan håndtere han, og jeg er usikker på årsaken her. Kan han bli sjalu på lillebror etter så lang tid? Vi prøver å gi han masse positiv oppmerksomhet, men mulig han føler underskudd på det og at det er derfor han gjør det. Enkelte dager blir dessverre preget av mye korrigeringer og noe kjefting når det renner over for oss, men vi kan ikke bare la han holde på sånn heller. 

Gode råd tas godt imot. 

 

Anonymkode: 5a675...b0a

Det er selvfølgelig helt innafor å bli streng når en fireåring oppfører seg helt ute av kontroll! Dette må dere få en slutt på med en eneste gang før det blir verre! 

Anonymkode: 1d611...0ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Og dette er problemet i dag. Alt skal snakkes om og forstås ihjel. Dette må slås hardt ned på, det er lov å bli sint! /streng

Anonymkode: ab824...0cf

100%! Vi ser resultatene på slik unnvikende oppdragelse i skoler over hele landet nå. Slike foreldre gjør barna sine en bjørnetjeneste! Og adferden bare eskalerer! 

Anonymkode: 1d611...0ac

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for oppfordring til brudd på norsk lov og tilhørende svar.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

kjærring skrev (På 28.11.2024 den 17.25):

Når min unge slår får hun beskjed om å gå en annen plass, jeg vil ikke sitte / stå med noen som slår / er ekkel. Har fungert som bare det. Fortsett med korrigering, barn lærer av repetisjon

Problemet med en slik oppdragelse er følgende: 

Barnet blir ikke sett eller forstått. 
Det lærer at «mamma er ikke glad i meg når jeg har det vanskelig inni meg», altså betinget kjærlighet. 
Dette vil etterhvert føre til at barnet ikke vil komme til forelderen når noe er vanskelig, det vil skjule vanskelige følelser og opplevelser, undertrykke dem eller utagere på andre måter. 
Barnet lærer ikke å forstå seg selv og følelsene sine. Når en voksen setter ord på situasjonen og følelsene, får barnet både reglueringsstøtte og en opplæring i følelser, hvorfor de er der, og hvordan håndtere dem. Samtidig som barnet opplever at hele dem blir akseptert. Det gjør det lettere å korrigere uønsket oppførsel, i form av å først regulere, anerkjenne og validere (sette ord på) før man forklarer, grensesetter og gir alternativ. 
For mange foreldre er dette utrolig vanskelig, da de færreste er oppdratt på denne måten, og selv sliter med å regulere og forstå egne følelser. 
Der kommer voksenopplæringen inn, for å si det sånn. Søk hjelp i å håndtere ungene om det går over stokk og stein. Kommunene har som regel ett eller flere tilbud. 
Selv jobber jeg som familieveileder i kommunen, og møter daglig familier som strever med noe. 
Felles er jo at alle er glade i ungene sine, og vil at de skal ha det bra☺️

Anonymkode: b5382...a3d