Hvordan si til samboer at jeg ønsker brudd på grunn av manglende forpliktelse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke meg du svarer, og jeg har full respekt for at giftemål er eneste godtatte samlivsform. Men det er jo dumt å flytte sammen før man er gift, dersom man ønsker å gifte seg, og ikke kun være samboer, det må vi kunne være enig om?

Det er som å takke ja til en jobb og signere kontrakten, før man stiller krav om lønn.

Da har man kun to valg, det ene er å nøye seg med det man har signert på/det tilbudet man får, det andre er å si opp jobben. 

Anonymkode: 4d986...be4

Nei det er jeg ikke enig om. De aller fleste bor jo sammen før de gifter seg. Men greit å vite litt hvor en står i forhold til eventuelle barn og giftemål før en flytter sammen. Du gifter deg ikke før du flytter sammen, det er jo dumhet på høyt nivå. En må jo lære å kjenne personen før en gifter seg, så da er det greit å bo sammen. Kjenner absolutt ingen som har giftet seg før de flyttet sammen

Anonymkode: 19e59...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og det er forsåvidt en god ordning så lenge to stykker gifter seg og kjøper/eier bolig sammen, slik at ikke den nye ektefellen kommer feiende inn og tar barnas arv. At han/hun må gjøre seg fortjent til at ungene sier ‘det er greit, vi er uansett 60 år selv og eier egen bolig, og du er tross alt 90 år og vi er glad i deg og synes du fortjener det’ eller lignende. 

Men i deres tilfelle er det vel annerledes? Over her skriver du at han eier kun bilen.

Forstår jeg dette rett nå;

Slik det ligger an nå eier du hele huset, og dermed vil du ikke være avhengig av hans barn sitt samtykke, dersom han går bort. Og dine barn vil uhindret arve deg dersom du går bort.

Gifter du deg, så eier du det du tar med deg inn i ekteskapet, og dermed gjelder det samme da. Hans barn vil ikke automatisk ha noen rett på boligen din, dersom han faller fra, siden han ikke eier (noen del av) den. Og dine barn vil arve hele boligen dersom du faller fra.

Det du kan gjøre - enten du gifter dere eller ikke - er å la han eie like stor andel av boligen, som det du gjør. Alt mitt er ditt-tankegang. Men dette må formaliseres, selv om dere gifter dere, eller?

Og dersom du gjør det på den måten, så ser ikke jeg annet enn fordeler for han og hans barn, og ulemper for deg og dine barn. Dersom han skiller seg, så vil han ha rett på halve boligen, dersom han dør vil barna hans ha rett på å arve halve boligen. 

Så for han er det ingen økonomisk tap å gifte seg med deg, så langt jeg klarer å se.

Anonymkode: 4d986...be4

Hvis de er gift er minstearv til ham 4g. Boligverdien inngår.

Anonymkode: 180d9...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her får du i grunn svaret…

La oss si at boligen din er verdt én million nå, og fire millioner når dere skiller lag eller en av dere faller fra. Han eier riktignok ikke selve boligen formelt, men ender likevel med en god slump penger, som typisk enten må lånes eller selge boligen for å kunne betale ut. 

Anonymkode: 4d986...be4

Feil. TS kan ha særeie på boligen. Og verdier hun har med seg inn i ekteskapet tar hun med seg. Om ts gifter seg så har han fortsatt ikke krav på hennes verdier

Anonymkode: 19e59...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Joda, vi skjønner at det er verdifullt for en del menn. Men man får ikke i pose og sekk; driftig dame som klarer seg selv og den takknemlige husmora i en og samme person. 

Anonymkode: a634f...653

Han skrev da ingenting om at menn ønsker seg en driftig dame som klarer seg selv. Ærlig talt, det er kvinner som ønsker seg menn med denne egenskapen, ikke menn som ønsker seg kvinner med den. Dermed er det ikke pose og sekk, det er pose og feilskjær.

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei det er jeg ikke enig om. De aller fleste bor jo sammen før de gifter seg. Men greit å vite litt hvor en står i forhold til eventuelle barn og giftemål før en flytter sammen. Du gifter deg ikke før du flytter sammen, det er jo dumhet på høyt nivå. En må jo lære å kjenne personen før en gifter seg, så da er det greit å bo sammen. Kjenner absolutt ingen som har giftet seg før de flyttet sammen

Anonymkode: 19e59...ddb

Det gjør de vel ikke!  

Jeg kjenner seriøst ingen som har flyttet sammen før de har giftet seg, og de som gjør det, er jo de samme som typisk skiller seg igjen. 

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han skrev da ingenting om at menn ønsker seg en driftig dame som klarer seg selv....

Anonymkode: 4d986...be4

Dette var da en kommentar til de som mener at det neimen ikke er rart han ikke vil gifte seg, siden hun driver med egen bedrift og eier hus og han derfor må føle seg seg  overflødig som mann. Hvis hun er feil dame for ham, kan han slippe fisken tilbake i havet. Rett og slett være tydelig slik jeg antar at ekte mannemenn er? 

Anonymkode: a634f...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette var da en kommentar til de som mener at det neimen ikke er rart han ikke vil gifte seg, siden hun driver med egen bedrift og eier hus og han derfor må føle seg seg  overflødig som mann. Hvis hun er feil dame for ham, kan han slippe fisken tilbake i havet. Rett og slett være tydelig slik jeg antar at ekte mannemenn er? 

Anonymkode: a634f...653

Ja, jeg vet det var det, men det gir ingen mening. Den selvstendige dama er fin å bo med og ha sex med og spise maten til og dele utgiftene med. Det er ikke sånn at en mann kaster henne ut av huset sitt, eller flytter fra henne, med mindre han har noe bedre fore. Dette har jeg allerede svart deg på, mener jeg å huske.

Det er forøvrig og svært lite selvstendig egenskap, det å forvente at mannen skal gå, eller at mannen skal måtte forklare hvorfor han ikke vil gifte seg, fremfor å bare gå selv når han har sagt nei.

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, jeg vet det var det, men det gir ingen mening. Den selvstendige dama er fin å bo med og ha sex med og spise maten til og dele utgiftene med. Det er ikke sånn at en mann kaster henne ut av huset sitt, eller flytter fra henne, med mindre han har noe bedre fore. Dette har jeg allerede svart deg på, mener jeg å huske.

Det er forøvrig og svært lite selvstendig egenskap, det å forvente at mannen skal gå, eller at mannen skal måtte forklare hvorfor han ikke vil gifte seg, fremfor å bare gå selv når han har sagt nei.

Anonymkode: 4d986...be4

Det er et selvstendig egenskap å forvente at folk begrunner sine valg, særlig valg som har stor påvirkning på flere. 

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er et selvstendig egenskap å forvente at folk begrunner sine valg, særlig valg som har stor påvirkning på flere. 

Anonymkode: f6985...97a

Sterkt uenig.

Forventninger til seg selv er selvstendighet. Forventninger til andre er avhengighet. 

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det gjør de vel ikke!  

Jeg kjenner seriøst ingen som har flyttet sammen før de har giftet seg, og de som gjør det, er jo de samme som typisk skiller seg igjen. 

Anonymkode: 4d986...be4

Kjenner du ingen som var samboere før de giftet seg? Tilhører du en slags sekt, eller noe?

Jeg var samboer med min mann før vi giftet oss. Vi er fremdeles gift (25 år). Vi har særeie, og han arver ikke min del av huset. Jeg arver heller ikke hans, selv om den er en del mindre. Skilles vi, så tar vi med oss prosentvis det samme som vi tok med inn i ekteskapet. Min verdiskapning er mine penger. han har ikke hatt mulighet til samme verdistigning. Men det blir jo ikke noe problem, for vi skal ikke skilles.

Anonymkode: 55dad...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjenner du ingen som var samboere før de giftet seg? Tilhører du en slags sekt, eller noe?

Jeg var samboer med min mann før vi giftet oss. Vi er fremdeles gift (25 år). Vi har særeie, og han arver ikke min del av huset. Jeg arver heller ikke hans, selv om den er en del mindre. Skilles vi, så tar vi med oss prosentvis det samme som vi tok med inn i ekteskapet. Min verdiskapning er mine penger. han har ikke hatt mulighet til samme verdistigning. Men det blir jo ikke noe problem, for vi skal ikke skilles.

Anonymkode: 55dad...e4d

Nei, kjenner ingen som var samboere før de giftet seg. Kjenner utrolig mange som er gift og har vært gift i årevis, sikkert nærmere 100 par, brorparten av disse lengre enn 25 år. Kjenner kun to par som har skilt seg. Kommer ikke fra en sekt  

Helt i orden at dere har gjort det slik og fint at dere klarer dere. Vil likevel ikke anbefale det, da alle jeg noen gang har hørt om, som gifter seg etter å ha bodd sammen, skiller seg. 

Anonymkode: 4d986...be4

[Eureka!]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Til det uthevede, det hadde jeg ikke tenkt på, men det høres riktig ut.

Er jo ellers enig med deg, men…

…selv om hun er real og rettferdig mot han, så er hun tilsvarende lite real mot sine barn. Og det kan være en årsak til at han ikke vil gifte seg.

Ikke at han fremstår som noe økonomisk geni akkurat, som kun tilbyr en bil som arv til sine barn, og avstår fra å gifte seg med en kvinne som kunne gjort han rikere. Likevel, det er noe med foreldre som ikke verner om sine barn fremfor sin nye ektefelle, som kan virke avskrekkende på noen - kanskje særlig på menn.

Anonymkode: 4d986...be4

Jeg forstår faktisk ikke helt hva du mener med denne? At årsaken til at samboeren ikke vil gifte seg kanskje er at han synes TS verner for lite økonomisk om sine barn, iom å forbli samboere er et økonomisk tapsprosjekt for ham selv? Altså at det som er avskrekkende er at TS ikke forsøker å skru ham?

Uansett hvor mye fantasi vi ivrig legger til i denne historien for å rådgi TS, er det å forsøke å gjette oss frem til hans årsak for å ikke ville gifte seg helt irrelevant her, OG umulig for oss.

Endret 1. desember av Eureka!

[Eureka!]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Nei, kjenner ingen som var samboere før de giftet seg. Kjenner utrolig mange som er gift og har vært gift i årevis, sikkert nærmere 100 par, brorparten av disse lengre enn 25 år. Kjenner kun to par som har skilt seg. Kommer ikke fra en sekt  

Helt i orden at dere har gjort det slik og fint at dere klarer dere. Vil likevel ikke anbefale det, da alle jeg noen gang har hørt om, som gifter seg etter å ha bodd sammen, skiller seg. 

Anonymkode: 4d986...be4

Så fint råd. Bra du sa ifra. Da kan jo bare TS ta tidsmaskinen sin, reise tilbake noen år og si "hahh neeei, du får ikke flytte inn før vi er gift".

Rart ikke TS tenkte på dette selv.

[AnonymBruker]

Eureka! skrev (12 minutter siden):

Jeg forstår faktisk ikke helt hva du mener med denne? At årsaken til at samboeren ikke vil gifte seg kanskje er at han synes TS verner for lite økonomisk om sine barn, iom å forbli samboere er et økonomisk tapsprosjekt for ham selv? Altså at det som er avskrekkende er at TS ikke forsøker å skru ham?

Riktig.

Tror jeg har svart på dette to ganger nå, så får det holde.

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

Eureka! skrev (8 minutter siden):

Så fint råd. Bra du sa ifra. Da kan jo bare TS ta tidsmaskinen sin, reise tilbake noen år og si "hahh neeei, du får ikke flytte inn før vi er gift".

Rart ikke TS tenkte på dette selv.

Var da ikke ment som noe råd, men som en forklaring.

Ja, jeg personlig synes det er like rart å forvente giftermål etter man er blitt samboer, som det er å forhandle om lønn etter at man har skrevet under kontrakt. Sånn er det  

Anonymkode: 4d986...be4

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (6 timer siden):

Å tenke at det liger mer bak er ikke så veldig  anderledes, når TS selv sier det liger mer bak.

Nei det er ikke kjekt for barn med brud, men det er ikke bedre med en ulykelig mor. For barn merker om foreldrene ikke er glad i hverandre selv om man ikke ropper eller krangler høilyt. Hun har blitt værende å prøvd å få det til å fungere i 3 år nå, og da mener du det er overtid for brud. Men synes du egentlig det hadde vært bedre om hun gikk på dagen for 3 år siden? Jeg synnes det er en finn ting å prøve å rede forhold, det står respekt av å ikke ønske et brud som påvirker barna men etter 3 år tror jeg det er på tide å inse at det ikke går.

Du er kansje ikke ute etter å "hudflete" TS, men jeg synes du fremstår unødvendig negativ når du kaller henne rar ogjeg synes det virker manipulativt å "anklage" henne for å være bitter (en 100% naturlig følelse i TS sin situasjon). 

Jeg har ikke kalt TS for rar. 
Derimot så synes jeg hele settingen er rar. 
Jeg stiller bare spørsmål, og jeg lurer på om jeg har lest om TS og dette forholdet for en god tid tilbake her på KG .   
Og hun høres bitter ut ja ..
Historien virker litt kjent … 

Anonymkode: f83b1...038

[Eureka!]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Var da ikke ment som noe råd, men som en forklaring.

Ja, jeg personlig synes det er like rart å forvente giftermål etter man er blitt samboer, som det er å forhandle om lønn etter at man har skrevet under kontrakt. Sånn er det  

Anonymkode: 4d986...be4

Første jeg tenker er at du (forhåpentligvis) er fra annen kultur eller en religion som mener at samboerskap og ugift samliv er synd. Det blir noe helt annet når to fra samme kultur og samme livssyn møtes, og der begge har disse normene som den største selvfølge. Da blir det også ulogisk å gifte seg senere når allerede har brutt "loven" og flyttet sammen. Det vil også logisk være enklere å bli gift, for begge kjønn, når praktiserer den "gift først, se hva du får etterpå".. men det har sine ulemper også.

Men i dagens norge blir det sett på som noe av det sprøeste du kan gjøre om gifter deg med noen du knapt kjenner. Normen i Norge er at man prøver ut om det fungerer å bo sammen før man tar det store steget og gifter seg. Spesielt om man har barn fra før! Så i denne saken tviler jeg sterkt på at det er forklaringen!

Og heldigvis angående sammenligningen med lønn og kontrakt, så er det vanlig å forhandle lønn underveis i arbeidet. Årlig forhandling pluss at vi forhandler når vi har bevisst at vi gjør jobben godt. Egentlig er det en fin sammenligning iom at alle som blir fast ansatte i Norge har en 2 mnd prøvetid. Der de enklere kan bli oppsagt av arbeidsgiver om de ikke duger. Sammenligningen din blir mer at man blir tvunget til å skrive under en kontrakt uten å få lese hva som står i kontrakten. Og at den er bindende livet ut. Heldigvis praktiseres derfor prøvetid/samboerskap både i jobb og samliv

 

[AnonymBruker]

Da har jeg snakket med samboer i helga. Det var en utrolig tung samtale. Jeg forklarte i rolig tone hvorfor jeg tenker at det er best for oss å gå hver til vårt. Han ble helt knust, gråt og tryglet meg om å ikke forlate ham. Jeg har faktisk aldri sett ham på den måten der. Prøvde å vise forståelse for følelsene hans, men sa samtidig at det som skjedde for tre år siden, da han bare avlyste uten forklaring, har gnagd i meg all denne tiden, og at alle forsøk på å fikse det inne i meg selv, mislyktes. Fortalte at hvis han hadde gitt meg en god grunn og helst sagt nei til frieriet, ville jeg ikke ha følt det på denne måten nå. Han sa fortsatt ikke ett ord om hvorfor han avlyste. Så fortsatt ingen forklaring.

Han foreslo ikke parterapi, og han sa ikke at han ombestemte seg og skulle gifte seg med meg. Han vil fortsatt ikke, sånn som forventet. Men han ba meg innstendig om å bruke litt tid på å tenke om brudd er noe jeg virkelig vil. Det var ingen god stemning i morges da han dro på jobb. Han er fortsatt trist som bare det, og virker forvirret. Han prøvde seg også på sex i går. Sexen vår er veldig god, så han trodde kanskje den ville fikse det, hva vet jeg.

Jeg tviler ikke på at jeg har gjort det rette. Selv om det er tungt og trist, så tror jeg at vi begge vil få det bedre på sikt. Jeg som alene, uten den gnagende tvilen og følelsen av dette midlertidige, og han som fri til å finne en kvinne han faktisk anser som god nok til å gifte seg med. Vi må bare komme over denne kneika, så får se hva som skjer i løpet av uka. Jeg sa at han kunne bo i huset til han har funnet noe nytt, men at han ikke burde trenere utflyttingen, da det bare ville være vondt for begge.

TS

Anonymkode: f6985...97a

[AnonymBruker]

Høres tungt ut for dere begge, men jeg tror du gjorde rett her, ts❤️

Anonymkode: 571cf...4d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

..Det er forøvrig og svært lite selvstendig egenskap, det å forvente at mannen skal gå, eller at mannen skal måtte forklare hvorfor han ikke vil gifte seg, fremfor å bare gå selv når han har sagt nei.

Anonymkode: 4d986...be4

Dette med å gå framfor å gjøre seg ledig for noe med mer framtid i, er tydeligvis noe de begge har slitt med. Men nå går jo TS, da.

Anonymkode: a634f...653