Mine barn trives ikke med stesøsken, så jeg vurderer å flytte fra samboer.

[AnonymBruker]

Må også nevne at jeg ikke trives noe særlig med stebarna heller…

Jeg har tenkt at jeg som voksen må tåle det, og tenke at det er midlertidig, men nå som barna mine sier at de mistrives så føler jeg at jeg må gjøre grep.

Ikke at ikke jeg har gjort grep, for jeg har snakket med min samboer og han følger opp barna sine med jevnlige samtaler, konsekvenser osv., men det hjelper ikke. Barna er store/tenåringer og er naturlig nok alene hjemme på morgenen etter at vi har gått på jobb frem til skolestart, og fra skoleslutt til vi er hjemme fra jobb. Det er i den tiden barna mine mistrives, for da er det «ingen regler» for stebarna, og de hyler, skriker, banner og krangler seg imellom, og mine barn mistrives veldig med dette. Det er mange ting, orker ikke å gå i detaljer. 

Nå kjenner jeg veldig på at vi burde flytte hver for oss i en periode, frem til barna har flyttet ut kanskje. Mine barn er tydelige på at de ikke vil bo sammen, og at de ikke liker å være hjemme når ikke vi voksne er hjemme.

Det nytter tydeligvis ikke å snakke med stebarna, for det har min samboer gjort i lang tid, men så fort han eller jeg ikke er der så er det tilbake til dårlig oppførsel. Om de finner ut at mine har sagt noe blir de sure og kaller dem snitchere, så mine har vegret seg veldig for å si ifra. 

Nå er jeg helt på gråten og har lyst til å flytte i morgen, men mulig jeg overreagerer, klarer ikke å tenke klart. Har ikke snakket med samboer i kveld, er så i villrede. Tidligere sier han at han skal snakke med dem, og mener det ordner seg, men det gjør jo ikke det. Han gir også inntrykk av at han syntes mine barn er for sensitive.  

Hva skal jeg gjøre?

Jeg trenge ikke råd ala «dere burde ikke ha flyttet sammen», for jeg kan ikke skru tilbake tiden…

Anonymkode: 95668...6b8

[smurfebuss]

Tenker at det høres lurt ut å bo hver for dere. Nå har dere prøvd, og det funker ikke. Din hovedopgave som mamma er at dine barn skal ha det bra, og det har de ikke nå. 

[AnonymBruker]

Det heter å være en familie. Barn krangler. Det gjør de alltid. Spørsmålet er om du har fullmakt til å disiplinere hans barn og han dine. At dere står på ene siden som foreldre mens barna på andre siden som 'barna', eller om det blir et evig mas med "meg og mine barn... du og dine barn..." retorikk som går igjen i hovedinnlegget her.

Når barna krangler disker du ut konsekvenser slik du ville gjort med dine bio barn. Istedenfor å rygge inn i en passiv stemorrolle, ta på deg forsørgeransvar og la barna høre det. Send de på egne rom. Ta vekk goder. Selvsagt i samarbeid med far - men det er begrenset hva du får til hvis du kun står på sidelinjen og irriterer deg over oppførsel han ikke ser eller tar tak i. Så ta tak i det selv. Det er noe som heter at man ikke trenger å be andre gjøre ting for seg som man kan gjøre selv tross alt.

Anonymkode: 4c9d8...e51

[AnonymBruker]

Men kan barna dine være sensitive? Vi har 4 gutter i alderen 11-21år ( de er søsken) Han på 11 liker ikke være hjemme med de på 16 og 18, for de er voldsomme. Slik som tenåringer gjerne er.

Anonymkode: 3cf8c...9e1

[Mariss@68]

Det er barna dine og jeg syns ikke det spiller noen rolle om de er sensitive eller ikke. De mistrives og er antakelig redde for å være alene med stesøsken. Lytt til hjertet ditt ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det heter å være en familie. Barn krangler. Det gjør de alltid. Spørsmålet er om du har fullmakt til å disiplinere hans barn og han dine. At dere står på ene siden som foreldre mens barna på andre siden som 'barna', eller om det blir et evig mas med "meg og mine barn... du og dine barn..." retorikk som går igjen i hovedinnlegget her.

Når barna krangler disker du ut konsekvenser slik du ville gjort med dine bio barn. Istedenfor å rygge inn i en passiv stemorrolle, ta på deg forsørgeransvar og la barna høre det. Send de på egne rom. Ta vekk goder. Selvsagt i samarbeid med far - men det er begrenset hva du får til hvis du kun står på sidelinjen og irriterer deg over oppførsel han ikke ser eller tar tak i. Så ta tak i det selv. Det er noe som heter at man ikke trenger å be andre gjøre ting for seg som man kan gjøre selv tross alt.

Anonymkode: 4c9d8...e51

Både jeg og far «tar tak i» oppførselen, men den skjer ikke lenger når vi er der, for de vet at de da får konsekvenser. Det skjer når vi ikke er hjemme, og det går ut over mine barn som ikke liker hyling, banning og roping, og det lager såpass dårlig stemning at mine barn ikke har lyst til å være hjemme, men vil være mer hos sin far feks.

ts

Anonymkode: 95668...6b8

[AnonymBruker]

Er ikke i situasjonen selv, men har tenkt at dersom jeg og samboer noen gang går fra hverandre så kommer jeg ikke til å flytte sammen med noen igjen. Dette pga at datteren vår ikke skal oppleve blandt annet dette. 
 

Jeg synes det er bra at du har sagt ifra og at du står opp for barna dine, og om det ikke bedrer seg så synes jeg du har rett i at det kan være lurt å bo hver for seg en periode. Det viktigste, etter min mening, er trivselen til dine egne barn. De har ikke valgt å bli plassert i denne situasjonen, og da er det din oppgave som mor å hjelpe de ut av det. Håper dere finner en løsning som gjør det bedre for barna dine, enten det er at stebarna begynner å oppføre seg eller at dere flytter ❤️

Anonymkode: 6398c...2fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men kan barna dine være sensitive? Vi har 4 gutter i alderen 11-21år ( de er søsken) Han på 11 liker ikke være hjemme med de på 16 og 18, for de er voldsomme. Slik som tenåringer gjerne er.

Anonymkode: 3cf8c...9e1

De er kanskje litt som meg, jeg liker heller ikke at folk står og roper til hverandre i hver sin etasje.

Mine er også tenåringer.

ts

Anonymkode: 95668...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Må også nevne at jeg ikke trives noe særlig med stebarna heller…

Jeg har tenkt at jeg som voksen må tåle det, og tenke at det er midlertidig, men nå som barna mine sier at de mistrives så føler jeg at jeg må gjøre grep.

Ikke at ikke jeg har gjort grep, for jeg har snakket med min samboer og han følger opp barna sine med jevnlige samtaler, konsekvenser osv., men det hjelper ikke. Barna er store/tenåringer og er naturlig nok alene hjemme på morgenen etter at vi har gått på jobb frem til skolestart, og fra skoleslutt til vi er hjemme fra jobb. Det er i den tiden barna mine mistrives, for da er det «ingen regler» for stebarna, og de hyler, skriker, banner og krangler seg imellom, og mine barn mistrives veldig med dette. Det er mange ting, orker ikke å gå i detaljer. 

Nå kjenner jeg veldig på at vi burde flytte hver for oss i en periode, frem til barna har flyttet ut kanskje. Mine barn er tydelige på at de ikke vil bo sammen, og at de ikke liker å være hjemme når ikke vi voksne er hjemme.

Det nytter tydeligvis ikke å snakke med stebarna, for det har min samboer gjort i lang tid, men så fort han eller jeg ikke er der så er det tilbake til dårlig oppførsel. Om de finner ut at mine har sagt noe blir de sure og kaller dem snitchere, så mine har vegret seg veldig for å si ifra. 

Nå er jeg helt på gråten og har lyst til å flytte i morgen, men mulig jeg overreagerer, klarer ikke å tenke klart. Har ikke snakket med samboer i kveld, er så i villrede. Tidligere sier han at han skal snakke med dem, og mener det ordner seg, men det gjør jo ikke det. Han gir også inntrykk av at han syntes mine barn er for sensitive.  

Hva skal jeg gjøre?

Jeg trenge ikke råd ala «dere burde ikke ha flyttet sammen», for jeg kan ikke skru tilbake tiden…

Anonymkode: 95668...6b8

Nei, du kan ikke skru tiden tilbake, men du bør absolutt flytte ut. Nesten litt fascinerende at du/dere i utgangspunktet tenkte at det var en god idé å flytte INN. Stebarna har aldri bedt om deg eller de ungene dine. Takk og liv at dere ikke har noe «kjærlighetsbarn» på vei nå, for å gjøre kaoset komplett. 

Anonymkode: b542a...c2d

[AnonymBruker]

Jeg hadde prioritert barna mine hvis far ikke får dreis på sine unger litt faderlig fort. Hva med nannycam så slipper dine unger å snitche?

Anonymkode: 3c382...071

[AnonymBruker]

Alle familier har sin kultur. Noen er høyrøstede og direkte og det går en kule varmt og andre familier er rolige og snakker aldri med høy stemme osv.

Sannsynligvis har både du og samboere din like rett her, dine barn er kanskje sensitive mens hans er bråkete.

Læreren til mitt barn blir noen ganger sint i klasserommet og noen barn reagerer på det og blir utrygge. For mitt barn er det greit, hun er vant med at voksne kan vise sinne og snakke "tydelig" og her er vi nok inne på familiekultur igjen..

Og jeg vet at jeg aldri hadde flyttet sammen med noen med barn for det hadde jeg ikke orket.

 

Anonymkode: 4c1ef...7a6

[AnonymBruker]

Hva sier evt barnefar til dine barn da TS?? Er han engasjert i saken? 

Anonymkode: a07b8...873

[AnonymBruker]

Jeg hadde definitivt flyttet om mine egne barn ikke trivdes hjemme. 

Anonymkode: 5d5d3...4cb

[AnonymBruker]

Mariss@68 skrev (10 minutter siden):

Det er barna dine og jeg syns ikke det spiller noen rolle om de er sensitive eller ikke. De mistrives og er antakelig redde for å være alene med stesøsken. Lytt til hjertet ditt ❤️

Enig. 

Tenk å måtte bo med noen du ikke liker eller stoler på. Og i motsetning til oss voksne får du ikke gjort noe med situasjonen selv. 

Vil de tenke tilbake som voksne at du gjorde ditt beste? 

 

Anonymkode: 2ff7a...386

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet. Dette er en bosituasjon barna dine ikke har valgt og som de ikke trives med. 

Anonymkode: 42233...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Må også nevne at jeg ikke trives noe særlig med stebarna heller…

Jeg har tenkt at jeg som voksen må tåle det, og tenke at det er midlertidig, men nå som barna mine sier at de mistrives så føler jeg at jeg må gjøre grep.

Ikke at ikke jeg har gjort grep, for jeg har snakket med min samboer og han følger opp barna sine med jevnlige samtaler, konsekvenser osv., men det hjelper ikke. Barna er store/tenåringer og er naturlig nok alene hjemme på morgenen etter at vi har gått på jobb frem til skolestart, og fra skoleslutt til vi er hjemme fra jobb. Det er i den tiden barna mine mistrives, for da er det «ingen regler» for stebarna, og de hyler, skriker, banner og krangler seg imellom, og mine barn mistrives veldig med dette. Det er mange ting, orker ikke å gå i detaljer. 

Nå kjenner jeg veldig på at vi burde flytte hver for oss i en periode, frem til barna har flyttet ut kanskje. Mine barn er tydelige på at de ikke vil bo sammen, og at de ikke liker å være hjemme når ikke vi voksne er hjemme.

Det nytter tydeligvis ikke å snakke med stebarna, for det har min samboer gjort i lang tid, men så fort han eller jeg ikke er der så er det tilbake til dårlig oppførsel. Om de finner ut at mine har sagt noe blir de sure og kaller dem snitchere, så mine har vegret seg veldig for å si ifra. 

Nå er jeg helt på gråten og har lyst til å flytte i morgen, men mulig jeg overreagerer, klarer ikke å tenke klart. Har ikke snakket med samboer i kveld, er så i villrede. Tidligere sier han at han skal snakke med dem, og mener det ordner seg, men det gjør jo ikke det. Han gir også inntrykk av at han syntes mine barn er for sensitive.  

Hva skal jeg gjøre?

Jeg trenge ikke råd ala «dere burde ikke ha flyttet sammen», for jeg kan ikke skru tilbake tiden…

Anonymkode: 95668...6b8

Flytt ut og vent med å få deg kjæreste til barna dine er voksne og har flyttet ut. Eventuelt få deg en pulevenn som ikke presenteres for barna.

Anonymkode: 11bff...ffd

[AnonymBruker]

Om stebarna vet at du vil flytte kan det være de pusher ekstra på for at dere skal mistrives? 

Eller om de ikke vet ville jeg sagt i fra til samboeren slik at han fikk tatt et skikkelig tak. 

Som noen skrev over her, det er dette som kalles familie. Jeg har tre barn og de krangler. Nå er de riktignok ikke alene da de er for små, men det er ikke særlig gøy å høre på. 

Anonymkode: fd00a...54f

[AnonymBruker]

Flytt. Dette gjorde jeg med mine. Prøvde vi også, men det gikk ikke. Jeg og mine fikk det hundre ganger bedre, eneste jeg angrer på er at vi ikke flyttet ut tidligere enn vi gjorde. 

Anonymkode: ea7ba...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om stebarna vet at du vil flytte kan det være de pusher ekstra på for at dere skal mistrives? 

Eller om de ikke vet ville jeg sagt i fra til samboeren slik at han fikk tatt et skikkelig tak. 

Som noen skrev over her, det er dette som kalles familie. Jeg har tre barn og de krangler. Nå er de riktignok ikke alene da de er for små, men det er ikke særlig gøy å høre på. 

Anonymkode: fd00a...54f

Nå er der jo forskjell på søsken man har vokst opp med og stesøsken man blir flyttet sammen med. 

Anonymkode: 42233...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er der jo forskjell på søsken man har vokst opp med og stesøsken man blir flyttet sammen med. 

Anonymkode: 42233...28e

Alt kommer an på holdningen. Her har vi mine og dine. Vi behandler dem som EN familie, med alle nødvendige mekanismer for å løse konflikter mellom barna. 

Anonymkode: 11bff...ffd