Klarer ikke å ha en samtale gående på gang uten å baksnakke eller lyve

[AnonymBruker]

Føler jeg ofte må ty til baksnakking eller lyve om ting for å ha noe å prate om, og merker skikkelig på samvittigheten min at jeg syns det er så utfordrende og hater meg selv for det. Hva kan jeg gjøre for å ikke være sånn, føler også at jeg dagen derpå står opp med angst og føler meg generelt dårlig om meg selv. Trenger hjelp, hvordan unngå?

Anonymkode: 183fd...622

[Snublefot62]

Vokse opp?

[AnonymBruker]

La de andre føre samtalen. De fleste vil helst det. 

Anonymkode: 85ce2...66d

[AnonymBruker]

Bare slutt. Kommer til å smelle tilbake på din egen ræv en dag. 

Anonymkode: af0c0...147

[AnonymBruker]

La folk snakke om seg selv. 

Anonymkode: 85ce2...66d

[AnonymBruker]

Bare la de andre snakke og tenk at du ikke trenger å bidra med noe annet enn et «ja» her og der. Stopp deg selv, det er det enkleste😄

Anonymkode: 9ea48...23d

[AnonymBruker]

Tror du bør gå til psykolog.  For dette er nok noe du trenger hjelp med. 

Anonymkode: dcf98...c54

[Irak]

Prate mindre kan være en løsning...

Bruke mer enstavelsesord. 

Eks. Åja sier du det ja....

Ja sånn ja.

Jeg har ikke tenkt så mye over det.

Mmmmmm....

Jaja

Kunsten er å involvere seg i smalltalk uten at man blir for engasjert. Blir man for følelsesmessig involvert i samtalen så kan det fort koke i topplokket. Da er det bedre og heller være litt tilbakoverlent. Prøve å lære seg å slappe av i samtalen. Er det veldig vanskelig så snakk minst mulig.

Er du introvert eller ekstrovert? 

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror du bør gå til psykolog.  For dette er nok noe du trenger hjelp med. 

Anonymkode: dcf98...c54

Man bør kunne få lov til å få tips om dette uten å bli henvist til psykolog....

Dette var litt drøyt synes jeg...

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bare la de andre snakke og tenk at du ikke trenger å bidra med noe annet enn et «ja» her og der. Stopp deg selv, det er det enkleste😄

Anonymkode: 9ea48...23d

Veldig sant.😄. Man kan ikke endre andre, bare seg selv. 

[AnonymBruker]

Du trenger nok en psykolog, tipper det handler mye om at du har dårlig selvtillit og derfor dette behovet for å snakke ned om andre, og lyve for å kanskje fremstille deg selv mer interessant? 

Anonymkode: bc933...201

[_Sol_]

Prøv å snakke om ideer eller ting  i stedet for å snakke om folk. 

"Plen er et kult konsept, men tar det godt nok vare på biene og artsmangfoldet når det blir for mye gress og for lite utmark?"

"Band x kommer med nytt album, det blir kjekt å høre på!"

Og ja, la folk snakke om seg selv. 

[AnonymBruker]

Tren på å lete etter positive egenskaper hos andre. Det er som regel felles kjente du baksnakker og da har du sikkert rimelig oversikt over hvem det snakkes om. Gå gjennom kandidatene og rams opp alt som er bra. Da er du forberedt til neste gang. Øv foran speilet på en dialog. Da kommer en situasjon ikke så bardus og du får mer kontroll på den impulsive delen av deg. Det er skikkelig digg når den andre plaprer i vei om negative ting og jeg plutselig  sier; «ja, men hun er skikkelig flink til….» Man nærmest ser den andre falle litt sammen. 

Anonymkode: 6d6ae...2e0

[Fjaselina]

Irak skrev (22 minutter siden):

Man bør kunne få lov til å få tips om dette uten å bli henvist til psykolog....

Dette var litt drøyt synes jeg...

Tips om psykolog er jo også eit tips. 

Og eg syns ikkje var drøyt. Om det er vanskelig å føre ein samtale uten å lyge eller baksnakke andre, er det kanskje eit tegn på at TS har litt problemer med sjølvbildet. Det kan vere fint med litt hjelp der.

[Irak]

Fjaselina skrev (15 minutter siden):

Tips om psykolog er jo også eit tips. 

Og eg syns ikkje var drøyt. Om det er vanskelig å føre ein samtale uten å lyge eller baksnakke andre, er det kanskje eit tegn på at TS har litt problemer med sjølvbildet. Det kan vere fint med litt hjelp der.

Da tror jeg hen må betale for en privatpraktiserende psykolog i så fall. Man blir nesten ikke henvist med mindre man er suicidal. Dette er den generelle oppfatningen har jeg skjønt...

En miljøterapeut er nok mer lettere, men det er stor pågang og ofte kø/venteliste.

Eller hen kan øve seg på en person hen er trygg på, og stoler på. Det er også en mulighet. 

Selv har jeg øvd meg på en venninne jeg er veldig trygg på i forhold til sinne. Jeg har traumer i forhold til sinne. Så da visste jeg nøyaktig hva jeg kunne fortelle henne som gjorde henne sint, og fikk dermed sjekket min toleranse i forhold til den følelsen. Takket være henne så klarer jeg å stå opp for meg selv. 

Så det er fullt mulig å klare det uten hjelp av psykolog om man er bevisst på det....

Øvelse gjør mester.

Ikke gi opp! 

Endret mandag kl 14:04 av Irak

[DanielF]

Jeg var i en lignende situasjon, jeg hadde en venn som konstant gjorde dette og vi som vennegjeng hoppet på, oss som resten av vennegjeng så hvordan allt gikk som en karusell rett tilbake på oss og bestemte meg den gang for å prøve alltid være ærlig. Etter et par litt for direkte ærligheter har jeg innsett at du kan være ærlig uten å si det første du tenker på. Min venn som alltid holdt på med dette er nå innlagt på psykiatri resten av livet antagelig vis og er såpass innelukket i sin egen verden at det går ikke ann å si noe om seg selv til han. Jeg har fått veldig mye utbytte av å være ærlig, spesielt det å være ærlig med megselv. Å ha et samtale emne kommer fra inni degselv, viss du kan ta degselv i nakken for å ungå snakke ufint om andre, så vil du selv dedikere deg til å finne noe positivt å snakke om, noe du selv like, noe som gjør degselv glad.

[Smascha]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler jeg ofte må ty til baksnakking eller lyve om ting for å ha noe å prate om, og merker skikkelig på samvittigheten min at jeg syns det er så utfordrende og hater meg selv for det. Hva kan jeg gjøre for å ikke være sånn, føler også at jeg dagen derpå står opp med angst og føler meg generelt dårlig om meg selv. Trenger hjelp, hvordan unngå?

Anonymkode: 183fd...622

Gjer du dette fordi du føler at du ikkje er interessant nok som person og samtalepartnar? "Berre" du er liksom litt lite? At du peprer på med baksnakking og løgn for å krydre opp og gjere samtalepartnaren meir engasjert?

Har du kanskje litt lav sjølvkjensle? 

❤️