Så lei av å være håndlanger når mannen skal gjøre noe hjemme.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi har vært sammen i 11 år, og har barn som enda trenger tilsyn.

Hver gang mannen skal gjøre noe, så må jeg være med, dvs at ting kun kan gjøres på dagtid når vi begge har fri, eller dersom yngstemann er hos besteforeldre.

F.eks. så blir det sånn: kom så vasker jeg bilen, så kan jeg henge opp de hyllene. Jeg henter det vi trenger, jeg må stå klar for å gi han verktøy, skruer eller vater, jeg koster, rydder etter han og vasker. Om jeg ikke blir med, så blir ingenting gjort.

Han har til dags dato aldri gjort en jobb uten meg tilstede.

Og så får jeg ikke gjort "mine ting", heller, for tiden går til "hans jobber".

Hvordan kan jeg få snudd dette? Noen som har opplevd det samme?

Kan jo prøve meg på denne: "Kom, nå skal jeg brette klær, så kan du stå dær og gi meg ett og ett plagg. Etterpå må du legge alt tøyet på riktig plass."

Anonymkode: f357f...5d1

Slutt å vær sånn en jævla lat sutrekjerring. 

Anonymkode: a92d7...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Da, vil han heller vente med jobben, og den blir ikke gjort før jeg sier ja...

Anonymkode: f357f...5d1

Men har du svart «det har jeg ikke lyst til, og det er ganske bortkastet tid om vi skal stå to stykker for å vaske en bil. Bedre at du gjør det alene så kan jeg gjøre noe annet.» 

Kanskje han tror han inkluderer deg? Å gå 11 år uten å si nei takk, det vil jeg ikke, det er jo helt vanvittig.

Anonymkode: e6b76...e5c

[AnonymBruker]

Liljerød skrev (32 minutter siden):

Sånn er min mann også.

Alt han skal gjøre må jeg være med på, enten gi han ting, eller "være med og se" sånn at "det blir riktig". Selv om jeg ender opp med å egentlig ikke gjøre noe fordi det er fysisk tungt, for høyt oppe for meg eller lignende, så vil han at jeg skal være der.

For han handler det om at han er så utrolig sosial, så han vil at jeg skal være med han hele tiden. Eller så kan det være en slags rettferdighet, for hvis han må jobbe, så skal jeg også jobbe liksom. Men jeg kan bli irritert fordi jeg vet at feks. klesvasken venter, eller oppvaskmaskinen må tømmes. Eventuelt kan jeg bli irritert hvis jeg hele dagen har gjort husarbeid mens han har slappet av, så skal han gjøre "sin" oppgave, også får jeg ikke lov å slappe av fordi han jobber. 

Det kan hjelpe at jeg sier akkurat det, at "kanskje jeg kan gå og ta oppvaskmaskinen, så kan du fortsette her, så kan vi slappe av sammen etterpå?". Eller så påpeker jeg at "nå har jeg tatt ut av oppvaskmaskinen og satt på x antall vaskemaskiner mens du slappet av, nå er det min tur å slappe av mens du gjør xyz".

Vi pleier gjerne å sette opp en liste over ting som skal gjøres. Så er tonen "nå bruker vi to timer, og får unna så mye som mulig". Da får jeg faktisk fred fra "kan du hente....?" Eller hvis han glemmer seg, så sier jeg "ja, hvis du tar over her" 

Husker forresten at mine besteforeldre var slik. Malte han hus, så stod hun nedenfor stigen på plenen, ofte uten å snakke så mye. Tror de likte å gjøre ting slik. Men det hadde rett og slett ikke gått rundt med den hverdagen vi har nå. 

Har du forresten foreslått for mannen at han kan ringe noen når han jobber? Jeg sparer alltid lange samtaler til jeg har et prosjekt jeg kan jobbe med samtidig. 

Anonymkode: 0fbc6...f93

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i et hjem hvor faren min er håndtverker, og jeg har alltid vært nysgjerrig. Det var ikke alltid jeg hadde lyst til å bidra med alle rare prosjekter hjemme, men jeg er oppdratt til at alle bidrar i et hjem. Men herregud - så mye jeg har lært av det! For å ikke snakke om hvor hvor selvstendig jeg ble når jeg flyttet ut! Jeg kan snekre, måle, vatre, tømme sluk, montere møbler, legge gulv og liste, Borre i mur, montere lamper, skifte hjul, bytte olje på bilen osv.. jeg vet hva alt verktøy heter og håndterer de aller fleste. 

Se på det som et felles prosjekt hvor du faktisk lærer mye. Praktisk hvis du skulle bli lei av mannen din, og vil flytte😉

Anonymkode: c8d03...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er vokst opp i et hjem hvor faren min er håndtverker, og jeg har alltid vært nysgjerrig. Det var ikke alltid jeg hadde lyst til å bidra med alle rare prosjekter hjemme, men jeg er oppdratt til at alle bidrar i et hjem. Men herregud - så mye jeg har lært av det! For å ikke snakke om hvor hvor selvstendig jeg ble når jeg flyttet ut! Jeg kan snekre, måle, vatre, tømme sluk, montere møbler, legge gulv og liste, Borre i mur, montere lamper, skifte hjul, bytte olje på bilen osv.. jeg vet hva alt verktøy heter og håndterer de aller fleste. 

Se på det som et felles prosjekt hvor du faktisk lærer mye. Praktisk hvis du skulle bli lei av mannen din, og vil flytte😉

Anonymkode: c8d03...553

I alle dager, da... Hvilket århundre lever du i? 

Det er ikke noe mannen i dette huset kan som jeg ikke kan. Det var jeg som tok med drillen inn i ekteskapet. 

Anonymkode: 0fbc6...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Og så får jeg ikke gjort "mine ting", heller, for tiden går til "hans jobber".

Helt enig i at f.eks vaske bil er en enmannsjobb. Men å vaske bil er da ikke hans jobb, men like mye din jobb. Neste gang kan du si at du kan vaske bilen og så kan han skru opp de hyllene eller handle og lage middag, eller skifte på sengene. Vil han ha hjelp, så si at det er flott at han liker ditt selskap, men at dere heller kan ha tid sammen i pausen, eller på prosjekter dere faktisk MÅ være to stykker

Anonymkode: 7bd77...693

[PM75]

Mannen min er også slik, men det er mest av alt fordi han liker å ha selskap når han fikser ting. Og stort sett alltid ellers også. Så det er ikke vondt ment, heller tvert imot. Vi jobber sammen om mange ting, men jeg har sagt til han at jeg ikke kan bli med på alt. Nettopp fordi det er mange andre oppgaver som også må løses. Jeg brukte et par praktiske eksempler for å illustrerer det slik at han forsto. Eksempelvis en gang han ville ha med meg når han skulle montere en kommode, men da var jeg opptatt med å male en vegg. Og da er det bedre å få gjort begge tingene, enn at jeg først skal hjelpe til med kommoden og så skal jeg male ferdig. 

Ta en god prat sammen. Og inkluder barna i det de kan mtp alder! Vaske bil, for eksempel, synes ungene er gøy (helt til de blir tenåringer 😉) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2024 den 16.28):

Da, vil han heller vente med jobben, og den blir ikke gjort før jeg sier ja...

Anonymkode: f357f...5d1

Ikke si nei på forhånd. Si at det klarer han fint på egen hånd etter at han har startet. Da blir det verre for han å ikke fullføre.

Anonymkode: 4f7db...294

[AnonymBruker]

TS er svært tålmodig, og snill (positivt) vil  jeg si. Er litt misunnelig på mannen din, da min fru overhodet ikke ønsker å være håndlanger, og gir uttrykk for det. Hun er stort sett uenig i hvordan ting skal gjøres og blir masse diskusjon, dårlig stemning og gjøremål tar mye lengre tid. Har sluttet å spørre om hjelp og gjør heller ting alene.

Anonymkode: 64442...30e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2024 den 13.46):

Vi har vært sammen i 11 år, og har barn som enda trenger tilsyn.

Hver gang mannen skal gjøre noe, så må jeg være med, dvs at ting kun kan gjøres på dagtid når vi begge har fri, eller dersom yngstemann er hos besteforeldre.

F.eks. så blir det sånn: kom så vasker jeg bilen, så kan jeg henge opp de hyllene. Jeg henter det vi trenger, jeg må stå klar for å gi han verktøy, skruer eller vater, jeg koster, rydder etter han og vasker. Om jeg ikke blir med, så blir ingenting gjort.

Han har til dags dato aldri gjort en jobb uten meg tilstede.

Og så får jeg ikke gjort "mine ting", heller, for tiden går til "hans jobber".

Hvordan kan jeg få snudd dette? Noen som har opplevd det samme?

Kan jo prøve meg på denne: "Kom, nå skal jeg brette klær, så kan du stå dær og gi meg ett og ett plagg. Etterpå må du legge alt tøyet på riktig plass."

Anonymkode: f357f...5d1

Dette tok deg 11 år å finne ut av?

Anonymkode: 16b9a...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2024 den 18.24):

Så heldig du er som har en mann som fikser i huset! 
Sinnasnekkern er også opptatt at at par skal ta ansvar sammen. 
 

Men, dersom du opplever at det er unødvendig å være to, at det også er andre oppgaver som må gjøres, kan du ta initiativ til en prat hvor dere fordeler oppgaver.  Da vil han se hva du trenger å gjøre og hvilke oppgaver som er hans. Regner med at du også kan be han om hjelp når du trenger det?

Anonymkode: cfc98...9c0

Vi fikser i huset begge to, men fordeler oppgavene. Hans oppgaver kan visst ikke gjøres før jeg har tid til å være med.

Anonymkode: f357f...5d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2024 den 8.21):

Her har nå unger og jeg hjulpet til ofte når ting må gjøres av snekring,skru bil osv. Gubben hjelper til inne å.

Hva med å ta med ungene når dere gjør ting  tidligere de er med jo bedre er det. Her så var de med hele tiden. Noe vi har sett har lønt seg. De sitter med mye forskjellig kunskap mange andre på dems alder ikkeckan fordi foreldrene ikke lot de delta på vedlikehold osv

Anonymkode: 2cd86...314

Ene er så liten enda, at jeg må ha øynene på han hele tiden, bare 1 1/2.

Anonymkode: f357f...5d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2024 den 8.38):

Dette har du jo latt gå ALTF8R langt, jeg er imponert over din tålmodighet... Eventuelt tafatthet? 😅

Han er absolutt urimelig og du må jo ta en skikkelig prat med han om dette. Kjeft gir ingen resultater, så du må settr han ned og forklare hvordan det påvirker deg. Snakk utifra konsekvensene du føler på.

For å gi det best mulig sjanse til å bli en positiv samtale, bør du unngå å si ting som "når du aldri/alltid.." osv. Fokuser på deg og ditt, for å forsikre at han er mest mulig åpen for å lytte. De fleste går litt i forsvar med det samme man forstår at man blir konfrontert med noe man gjør som er ugreit. Når vi går i forsvar, lytter vi automatisk mindre.

Jeg slenger ut et forslag på hvordan jeg ville sagt det. En plukk og miks av noe slikt: "det er noe jeg ønsker å ta opp med deg slik at vi sammen kan finne en bedre løsning. Jeg føler meg ofte overvelda over å ligge bakpå med ting i hus og hjem, og jeg tenker på hvordan jeg kan bli mer effektiv. Det ville hjulpet meg veldig om vi kunne begynt å gjøre arbeidsoppgaver hver for oss samtidig, for å doble effektiviseringen. Jeg vet at du foretrekker at jeg er der med deg når vi gjør feks x,y,z, men da føler jeg på litt stress over tingene jeg gjerne burde fått gjort i stedet. Kunne du tenkt deg å prøve å gjøre flere av de oopgavene på egenhånd fremover? For da får vi også bedre overskudd og tid til hverandre på kvelden?"

De fleste i forhold hvor partner bryr seg om hverandre, vil respondere med villighet til en slik forespørsel.

Anonymkode: 005c2...ef0

Takk for konstruktivt råd 😊

Anonymkode: f357f...5d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Helt enig i at f.eks vaske bil er en enmannsjobb. Men å vaske bil er da ikke hans jobb, men like mye din jobb. Neste gang kan du si at du kan vaske bilen og så kan han skru opp de hyllene eller handle og lage middag, eller skifte på sengene. Vil han ha hjelp, så si at det er flott at han liker ditt selskap, men at dere heller kan ha tid sammen i pausen, eller på prosjekter dere faktisk MÅ være to stykker

Anonymkode: 7bd77...693

Akkurat det med vaske bil var et eksempel, men nå har vi tilfeldigvis fordelt den arbeidsoppgaven for mange år siden. Han vasker bil og skifter dekk, mot at jeg tar alt av klesvask. Fungerer utmerket, bortsett fra at jeg må delta på hans oppgaver hvis de skal bli gjort.

Anonymkode: f357f...5d1

[Tått]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2024 den 13.46):

Vi har vært sammen i 11 år, og har barn som enda trenger tilsyn.

Hver gang mannen skal gjøre noe, så må jeg være med, dvs at ting kun kan gjøres på dagtid når vi begge har fri, eller dersom yngstemann er hos besteforeldre.

F.eks. så blir det sånn: kom så vasker jeg bilen, så kan jeg henge opp de hyllene. Jeg henter det vi trenger, jeg må stå klar for å gi han verktøy, skruer eller vater, jeg koster, rydder etter han og vasker. Om jeg ikke blir med, så blir ingenting gjort.

Han har til dags dato aldri gjort en jobb uten meg tilstede.

Og så får jeg ikke gjort "mine ting", heller, for tiden går til "hans jobber".

Hvordan kan jeg få snudd dette? Noen som har opplevd det samme?

Kan jo prøve meg på denne: "Kom, nå skal jeg brette klær, så kan du stå dær og gi meg ett og ett plagg. Etterpå må du legge alt tøyet på riktig plass."

Anonymkode: f357f...5d1

Å herregud..😂..Fått deg et  skikkelig mannebarn du da..

[Tått]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

TS er svært tålmodig, og snill (positivt) vil  jeg si. Er litt misunnelig på mannen din, da min fru overhodet ikke ønsker å være håndlanger, og gir uttrykk for det. Hun er stort sett uenig i hvordan ting skal gjøres og blir masse diskusjon, dårlig stemning og gjøremål tar mye lengre tid. Har sluttet å spørre om hjelp og gjør heller ting alene.

Anonymkode: 64442...30e

Jeg har aldri spurt om hjelp til noen ting jeg.

Det aller mest positive med å komme seg ut i garasjen eller ned på verkstedet mitt er jo nettopp å slippe å ha partner hengende over seg..🤭😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2024 den 14.03):

Som guttemamma så har vi et stort ansvar og lære sønnene våre å bli selvstendige og klare for voksenlivet. Hvordan var svigermor som mor til denne guttungen? 

Min svigermor har gjort en super jobb med min mann.  Selv om det er litt klysete å si, så tror jeg faktisk det er en sannhet i det. 

Gjelder forsåvidt jenter også altså. 

 

Anonymkode: 4a9dc...696

Gi no ikke alle svigermødre æren for at det finnes mange flotte menn da. Min mann har elendig mor. Men han er super mann fordi. Han så hvert fall hvordan man ikke skal behandle mennesker. 
 

Men kommunikasjon er nøkkelen her. Sett deg ned å snakke med han om at noe må han kan gjøre alene. Og noe kan dere gjøre sammen. Men alt må ikke gjøres sammen. 

Anonymkode: 04e07...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2024 den 14.03):

Som guttemamma så har vi et stort ansvar og lære sønnene våre å bli selvstendige og klare for voksenlivet. Hvordan var svigermor som mor til denne guttungen? 

Min svigermor har gjort en super jobb med min mann.  Selv om det er litt klysete å si, så tror jeg faktisk det er en sannhet i det. 

Gjelder forsåvidt jenter også altså. 

 

Anonymkode: 4a9dc...696

Nei, vet du hva. Her fjerner du jo ansvaret fra far, som er utrolig selvmotsigende mot det du forsøker å oppnå. 

Mannen min er fullt ut likestilt, fordi han gjennom  hele oppveksten observerte at foreldrene var det. Det var stort sett faren som lagde middager, og var den som fulgte opp alt i det de var ferdig på skolen, da han hadde kortere dager. Så for han var det naturlig fra ung alder at begge foreldre gjorde alt.

En mor som kun tar med sønnen på kjøkkenet, samtidig som far er på jobb eller sitter på sofaen, eller ute i garasjen, bommer på hvordan barn først og fremst lærer. 

Anonymkode: 0fbc6...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2024 den 8.03):

Du må jo bare ta en skikkelig prat med han om dette. 

Mannen kan tendere til noe av det samme. Når han gjør noe så er det stadig "kan du hente..?", "kan du vaske...?", "vet du...?". Fryktelig irriterende. Hender jeg tar kampen og sier "det klarer du selv". Men vel så ofte sørger jeg bare for å være opptatt, ta en telefon, eller gå løs på en annen oppgave, da jeg ikke gidder diskusjonen om at det er enkelt for meg som er ren på henda å hente en fille på vaskerommet.. 

For hans del tror jeg det handler om å løse oppgaven raskest mulig der og da, og at han også er vant til å jobbe gjennom andre på jobb. 

Anonymkode: 0fbc6...f93

Akkurat den settingen du beskriver her, synes jeg ikke det er så rart om man ber om hjelp. Jeg kan se for meg at man jobber ute på et prosjekt i skitne arbeidsklær, sko og hender. Da vil det jo ta mye mer tid om han må styre med vask og skoskift om han trenger noe som er lett for deg å hente. Men om det skjer absolutt hele tiden, bør han kanskje forsøke planlegge litt bedre så han har alt han trenger fra start.

Anonymkode: 0ec6c...81c

[AnonymBruker]

Da må du begynne å dra han med på alle dine oppgaver:

- Kom nå skal vi ta klesvasken! Kan du ta av lokket på dunken. Gi meg vaskemiddelet. 

-  Nå skal vi lage mat! Begynn med å ta ut to små kjeler og en stekepanne. Så trenger jeg kjøttdeigen  i kjøleskapet og en stekespade. Ja og stekesmør. Henter du en liter vann til den ene av de små kjelene? Nå trenger jeg posen med grønnsaker fra fryseren....

- Nei ikke sett deg ned, tenkte vi skulle vaske vinduene idag. Hent en bøtte med vann til meg. Nal og vaskemiddel må jeg også ha!

- Handleliste ja. Da trenger jeg penn og papir, du vet hvor du finner det.

- Huff her var det mye sand. Finner du støvsugeren til meg!

- Denne planten må pottes om. Gir du meg potta som står på hylle der og spaden som ligger på boden. Så begynner jeg mens du løper ut i garasjen etter jord.....

Når han er dritt lei så svarer du: "Så da tar du poenget. Klarer du dine oppgaver på egenhånd fra nå?"

Anonymkode: 0e880...bc7