Så lei av å være håndlanger når mannen skal gjøre noe hjemme.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 11 år, og har barn som enda trenger tilsyn.

Hver gang mannen skal gjøre noe, så må jeg være med, dvs at ting kun kan gjøres på dagtid når vi begge har fri, eller dersom yngstemann er hos besteforeldre.

F.eks. så blir det sånn: kom så vasker jeg bilen, så kan jeg henge opp de hyllene. Jeg henter det vi trenger, jeg må stå klar for å gi han verktøy, skruer eller vater, jeg koster, rydder etter han og vasker. Om jeg ikke blir med, så blir ingenting gjort.

Han har til dags dato aldri gjort en jobb uten meg tilstede.

Og så får jeg ikke gjort "mine ting", heller, for tiden går til "hans jobber".

Hvordan kan jeg få snudd dette? Noen som har opplevd det samme?

Kan jo prøve meg på denne: "Kom, nå skal jeg brette klær, så kan du stå dær og gi meg ett og ett plagg. Etterpå må du legge alt tøyet på riktig plass."

Anonymkode: f357f...5d1

[Snublefot62]

Hva med å si nei?

[AnonymBruker]

Som guttemamma så har vi et stort ansvar og lære sønnene våre å bli selvstendige og klare for voksenlivet. Hvordan var svigermor som mor til denne guttungen? 

Min svigermor har gjort en super jobb med min mann.  Selv om det er litt klysete å si, så tror jeg faktisk det er en sannhet i det. 

Gjelder forsåvidt jenter også altså. 

 

Anonymkode: 4a9dc...696

[AnonymBruker]

Kommer helt an på arbeidsoppgavene. Er det som du nevner bilvask eller slå inn et par spiker så enig med deg, og forståelig at du blir lei. 

Er det derimot noe jeg ikke har gjort før, montere nytt kjøkken eller noe sånt, så har jeg helst ikke lyst å være alene om oppgaven. 

 

 

Anonymkode: ebda3...f17

[Lars1009]

Aldri vært borti en mann som ønsker eller trenger konas tilstedeværelse eller hjelp på prosjekter. Kan du ikke bare si "det må du bare klare alene". Jeg må gjøre andre ting."?

[Maskinfører]

Ja da har dere det jo koselig må gjøre alt alene jeg inntil videre ☹️

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 timer siden):

Hva med å si nei?

Da, vil han heller vente med jobben, og den blir ikke gjort før jeg sier ja...

Anonymkode: f357f...5d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som guttemamma så har vi et stort ansvar og lære sønnene våre å bli selvstendige og klare for voksenlivet. Hvordan var svigermor som mor til denne guttungen? 

Min svigermor har gjort en super jobb med min mann.  Selv om det er litt klysete å si, så tror jeg faktisk det er en sannhet i det. 

Gjelder forsåvidt jenter også altså. 

 

Anonymkode: 4a9dc...696

Svigermor er en høyst oppegående dame, litt "tradisjonell" på arbeidsfordeling, så svigerfar tar manneting. Mannen viser henne stolt oppgavene han gjør.

Anonymkode: f357f...5d1

[AnonymBruker]

Så heldig du er som har en mann som fikser i huset! 
Sinnasnekkern er også opptatt at at par skal ta ansvar sammen. 
 

Men, dersom du opplever at det er unødvendig å være to, at det også er andre oppgaver som må gjøres, kan du ta initiativ til en prat hvor dere fordeler oppgaver.  Da vil han se hva du trenger å gjøre og hvilke oppgaver som er hans. Regner med at du også kan be han om hjelp når du trenger det?

Anonymkode: cfc98...9c0

[AnonymBruker]

Kan det handle mer om å gjøre noe sammen/ha tid sammen, og mindre om evnen til å gjøre ting alene? Litt i forhold til kjærlighetsspråk? Mannen her kan være litt slik; han klarer mye alene, men noen ting liker han best når vi gjør sammen.

 

Men å alltid utsette prosjekter til du blir med syns jeg var litt drøyt, da.

Anonymkode: c32ef...500

[AnonymBruker]

Du vasker bilen, mens jeg henger opp hyller. Jeg vasker kjøkkenet mens du tar badet. 

 

Anonymkode: 318bc...81f

[AnonymBruker]

"Ja, jeg kan gjerne vaske bilen med deg, hvis du støvsuger og vasker med meg etterpå"

Anonymkode: 7bd77...693

[AnonymBruker]

Du må jo bare ta en skikkelig prat med han om dette. 

Mannen kan tendere til noe av det samme. Når han gjør noe så er det stadig "kan du hente..?", "kan du vaske...?", "vet du...?". Fryktelig irriterende. Hender jeg tar kampen og sier "det klarer du selv". Men vel så ofte sørger jeg bare for å være opptatt, ta en telefon, eller gå løs på en annen oppgave, da jeg ikke gidder diskusjonen om at det er enkelt for meg som er ren på henda å hente en fille på vaskerommet.. 

For hans del tror jeg det handler om å løse oppgaven raskest mulig der og da, og at han også er vant til å jobbe gjennom andre på jobb. 

Anonymkode: 0fbc6...f93

[AnonymBruker]

Elleve år har gått uten at du har spurt ham hvorfor han ikke kan ordne noe uten din tilstedeværelse? 

Anonymkode: 56260...490

[AnonymBruker]

Her har nå unger og jeg hjulpet til ofte når ting må gjøres av snekring,skru bil osv. Gubben hjelper til inne å.

Hva med å ta med ungene når dere gjør ting  tidligere de er med jo bedre er det. Her så var de med hele tiden. Noe vi har sett har lønt seg. De sitter med mye forskjellig kunskap mange andre på dems alder ikkeckan fordi foreldrene ikke lot de delta på vedlikehold osv

Anonymkode: 2cd86...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her har nå unger og jeg hjulpet til ofte når ting må gjøres av snekring,skru bil osv. Gubben hjelper til inne å.

Hva med å ta med ungene når dere gjør ting  tidligere de er med jo bedre er det. Her så var de med hele tiden. Noe vi har sett har lønt seg. De sitter med mye forskjellig kunskap mange andre på dems alder ikkeckan fordi foreldrene ikke lot de delta på vedlikehold osv

Anonymkode: 2cd86...314

Dette! La ungene hjelpe til, f.eks ved å holde skruer/spiker og gi dem til deg etter hvert som du trenger dem.

Jeg fikk være med bestefar og mekke bil fra jeg var 3-4 år. Lærte navnet på verktøy og hva det brukes til. Lærte å fikse ting selv, noe som har spart meg for mange utgifter seinere.

Hjemme lærte jeg husarbeid bl.a ved at jeg fikk en egen klut til å tørke støv med når mine foreldre tok helgevasken.

Anonymkode: c65b3...3b9

[AnonymBruker]

Dette har du jo latt gå ALTF8R langt, jeg er imponert over din tålmodighet... Eventuelt tafatthet? 😅

Han er absolutt urimelig og du må jo ta en skikkelig prat med han om dette. Kjeft gir ingen resultater, så du må settr han ned og forklare hvordan det påvirker deg. Snakk utifra konsekvensene du føler på.

For å gi det best mulig sjanse til å bli en positiv samtale, bør du unngå å si ting som "når du aldri/alltid.." osv. Fokuser på deg og ditt, for å forsikre at han er mest mulig åpen for å lytte. De fleste går litt i forsvar med det samme man forstår at man blir konfrontert med noe man gjør som er ugreit. Når vi går i forsvar, lytter vi automatisk mindre.

Jeg slenger ut et forslag på hvordan jeg ville sagt det. En plukk og miks av noe slikt: "det er noe jeg ønsker å ta opp med deg slik at vi sammen kan finne en bedre løsning. Jeg føler meg ofte overvelda over å ligge bakpå med ting i hus og hjem, og jeg tenker på hvordan jeg kan bli mer effektiv. Det ville hjulpet meg veldig om vi kunne begynt å gjøre arbeidsoppgaver hver for oss samtidig, for å doble effektiviseringen. Jeg vet at du foretrekker at jeg er der med deg når vi gjør feks x,y,z, men da føler jeg på litt stress over tingene jeg gjerne burde fått gjort i stedet. Kunne du tenkt deg å prøve å gjøre flere av de oopgavene på egenhånd fremover? For da får vi også bedre overskudd og tid til hverandre på kvelden?"

De fleste i forhold hvor partner bryr seg om hverandre, vil respondere med villighet til en slik forespørsel.

Anonymkode: 005c2...ef0

[AnonymBruker]

du sier "jeg er så imponert over mannen til Anne altså, han ordner og styrer slikt alene han og spør bare Anne om hjelp når det er nødvendig samtidig som han tar i et tak med alt det andre på hjemmebane" 

Anonymkode: ccf3d...d3d

[mannor]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vi har vært sammen i 11 år, og har barn som enda trenger tilsyn.

Hver gang mannen skal gjøre noe, så må jeg være med, dvs at ting kun kan gjøres på dagtid når vi begge har fri, eller dersom yngstemann er hos besteforeldre.

F.eks. så blir det sånn: kom så vasker jeg bilen, så kan jeg henge opp de hyllene. Jeg henter det vi trenger, jeg må stå klar for å gi han verktøy, skruer eller vater, jeg koster, rydder etter han og vasker. Om jeg ikke blir med, så blir ingenting gjort.

Han har til dags dato aldri gjort en jobb uten meg tilstede.

Og så får jeg ikke gjort "mine ting", heller, for tiden går til "hans jobber".

Hvordan kan jeg få snudd dette? Noen som har opplevd det samme?

Kan jo prøve meg på denne: "Kom, nå skal jeg brette klær, så kan du stå dær og gi meg ett og ett plagg. Etterpå må du legge alt tøyet på riktig plass."

Anonymkode: f357f...5d1

Minner meg om en kollega. Må alltid ha hjelp selv om hen hadde klart oppgaven uten hjelp. 

[Liljerød]

Sånn er min mann også.

Alt han skal gjøre må jeg være med på, enten gi han ting, eller "være med og se" sånn at "det blir riktig". Selv om jeg ender opp med å egentlig ikke gjøre noe fordi det er fysisk tungt, for høyt oppe for meg eller lignende, så vil han at jeg skal være der.

For han handler det om at han er så utrolig sosial, så han vil at jeg skal være med han hele tiden. Eller så kan det være en slags rettferdighet, for hvis han må jobbe, så skal jeg også jobbe liksom. Men jeg kan bli irritert fordi jeg vet at feks. klesvasken venter, eller oppvaskmaskinen må tømmes. Eventuelt kan jeg bli irritert hvis jeg hele dagen har gjort husarbeid mens han har slappet av, så skal han gjøre "sin" oppgave, også får jeg ikke lov å slappe av fordi han jobber. 

Det kan hjelpe at jeg sier akkurat det, at "kanskje jeg kan gå og ta oppvaskmaskinen, så kan du fortsette her, så kan vi slappe av sammen etterpå?". Eller så påpeker jeg at "nå har jeg tatt ut av oppvaskmaskinen og satt på x antall vaskemaskiner mens du slappet av, nå er det min tur å slappe av mens du gjør xyz".