Samlivsbrudd med barn mekling

[AnonymBruker]

Hei! 
 

da ble det samlivsbrudd her, 2 barn har vi sammen og vi blir ikke enige om fordeling av barn.  Begge går på barneskolen. 
 

en av oss har vært mest hjemme og bidratt mye i hus og heim slik at den andre kunne stige på karrierestigen. 
 

det vi da si at barna i hovedsak har sett en forelder 2-3 timer dagen og som oftest hele lørdagen. 
 

forelderen som har vært lite hjemme kommer ofte i konflikt med barna pga misforståelser. Og skjønner ikke dette selv, viser liten forståelse av problemet og mener det skal gå fint. 
 

Vi blir ikke enige om hvor barna skal bo, har hørt at det nå er blitt praksis med 50/50 med mindre det er vold osv.

 

Er det noen som kan dele litt om egne erfaringer? Altså der foreldrene ikke blir enige, men det heller ikke er alvorlig vold eller lignende inne i bildet. Hvordan er meklingen? Ville dere brukt privat mekler eller familievernkontor?

 

takker for alle svar. 

Anonymkode: 30207...185

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna og har barna eventuelt uttalt seg? Barn over 7 år skal bli hørt og barn over 12 skal få vektlagt sine ønsker tungt når det gjelder bosted. Viktig at ikke barna havner i en lojalitetskonflikt, men de må få si sin mening uten å frykte konsevenser for dette. En samværsavtale kan endres ved behov hvis man har godt samarbeid 😉 

Anonymkode: 07cbe...624

[AnonymBruker]

Hva er det dere ikke blir enige om da? Lar det seg ikke gjøre å ha 50/50 ford den ene forelderen skal jobbe så mye? 

 

Her har vi 50/50 på papiret, men datter vil kun være hos meg. For far var det viktig og ikke betale "fitteskatt" som han kaller det. 

Jeg bryr meg ikke om pengene, jeg trenger ikke barnebidrag, jeg vil bare at barnet vårt skal ha det bra. Han klarer ikke følge opp. 

Kan det være noe økonomisk bak her? 

Anonymkode: 3f0d4...255

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er det dere ikke blir enige om da? Lar det seg ikke gjøre å ha 50/50 ford den ene forelderen skal jobbe så mye? 

Her har vi 50/50 på papiret, men datter vil kun være hos meg. For far var det viktig og ikke betale "fitteskatt" som han kaller det. 

Jeg bryr meg ikke om pengene, jeg trenger ikke barnebidrag, jeg vil bare at barnet vårt skal ha det bra. Han klarer ikke følge opp. 

Kan det være noe økonomisk bak her? 

Anonymkode: 3f0d4...255

Herregud for en idiotisk eksmann du har. Han vil ikke bidra økonomisk i oppfostringen av sine egne barn? For en dust!

Anonymkode: 07cbe...624

[AnonymBruker]

Husk at familievernkontoret ikke har noen bestemmende myndighet. Det er dere to som må bli enige. Blir dere ikke enige er retten neste instans. Men familievernkontoret er veldig glad i å forsøke å få partene til å «møtes på midten», så prøv å gå ut med mindre enn du er klar for å gi.

Jeg anbefaler råd fra advokat.

Anonymkode: 8f7ac...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Herregud for en idiotisk eksmann du har. Han vil ikke bidra økonomisk i oppfostringen av sine egne barn? For en dust!

Anonymkode: 07cbe...624

Ja, det kan du si, men jeg tjener uansett bedre, han er ufør og får halve barnetrygden. Som sagt det viktigste for meg er at barnet har det bra og får lov å bo der hun vil. Vi inviterer far hit på middag slik at de kan møtes. Må legge til at det ligger sykdom bak her som gjør at det kognitive svekkes litt. 

Anonymkode: 3f0d4...255

[oleke86]

Et barn er 7 andre er 9 år. Begge har dårlig samvittighet over for forelderen som jobber masse. Og sier de ønsker å bo mest hos forelderen som er mest hjemme, men syns synd på den andre. De tar altså ansvar for den ene forelderens følelser knyttet til samvær. 
 

forelderen som jobber masse mener at alt er fint og flott med 50/50. Men har aldri interessert seg for det daglige, altså å følge opp fritidsaktiviteter, hva som skjer på hjemmebane når barna er alene der, lekser, klesvask, matpakker, pakking av sekk til skole osv. Tror ønsket om 50/50 mer er en måte å ikke feile som forelder på mer enn et ønske om å faktisk være forelder 50% av tia. 

 

Barna gir uttrykk for at det er utrygt og griner dersom jeg (for det er jo jeg som er mest hjemme da) skal ut en kveld. Får masse telefoner fra barna og må ringe andre forelderen med instrukser på at nå må du lage middag, barna er sultne osv. 

 

Jeg ønsker ikke 50/50 pga bosted, vil bli vanskelig for ungene å komme seg til fra skole når de ikke bor hos meg, de vil være for mye alene og er ikke klare for det, får ikke hjelp til det praktiske og forelderen er rett og slett utilgjengelig for barna. 

[AnonymBruker]

Vi hadde litt likt utgangspunkt, og ble aldri enige om samvær. Men vi endte opp med å finne sammen igjen og satse på forholdet i stedet. (Har fortsatt litt anspent forhold til svigers etter den samværskonflikten.)

Så jeg anbefaler parterapi i stedet, hvis du får ham med deg.

Anonymkode: dc2fc...ba5

[AnonymBruker]

Det beste er å gå til mekling og prate om realiteten. Den som aldri er hjemme må jo da finne løsninger for at hverdags kabalen skal gå opp. Hvem vet? Kanskje prioriteringene endres med 50% som fulltids forelder.

En mekling er uansett ikke permanent. Dere vil raskt se hva som fungerer i praksis og kan justere samværet etter behov 

Anonymkode: 368fd...b89

[AnonymBruker]

Far ville ha 50/50, men vi samarbeider ikke godt nok til å få det til. Vi er alt for uenig, far er lite konsekvent og barna trenger stabilitet så vi endte opp ca 70/30. Han bjeffer om 50/50 hver gang det dukker opp noe, men vi er like langt i fra hverandre og endrer ikke avtalen uansett. 

Vi kan bytte dager/helger om det skjer noe spesielt, fleksibilitet er viktig for å få samarbeid til å flyte bedre og nå som barna er 12 og 16 har de bedre forståelse omkring bytting enn de hadde da de var små.

Anonymkode: 5374b...6b5