Gå til innhold

Mann 45 år. Samboer vil ha enda et barn.


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

On 11/25/2024 at 9:57 AM, AnonymBruker said:

Vi har to barn sammen. 10 og 5 år. Samboeren er 32 år, og vi har vært sammen i 15 år. Alt er egentlig helt topp. Helse, økonomi, barna osv. Nå vil samboeren ha enda et (siste) barn. Jeg er usikker.

Noen som har erfaringer med å ha småbarn som mann i slutten av 40-årene?

Anonymkode: 4712a...5c6

Du er for gammel, og er du ikke 100% ja så er det 100% nei. 

Anonymkode: 1e3fe...ede

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mannen min var 48 da vi fikk vår yngste. Han er nok egentlig litt gammel til å ha 10-åring nå når hans eldste er 30. Vi blir besteforeldre snart også og jeg tror ikke han egentlig er klar for det, for han har jo ikke fått noen pause fra små barn. 

Anonymkode: 47f17...418

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 45. Kona er 39. Jeg har barn, nå flyttet ut. Hun ikke.

Jeg vil ha flere barn. Årene med barn har gitt livet mening. Jeg vil ha mer.

Anonymkode: 49f77...958

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Mannen min var 48 da vi fikk vår yngste. Han er nok egentlig litt gammel til å ha 10-åring nå når hans eldste er 30. Vi blir besteforeldre snart også og jeg tror ikke han egentlig er klar for det, for han har jo ikke fått noen pause fra små barn. 

Anonymkode: 47f17...418

Hvorfor fikk dere en unge til da?

Anonymkode: 01c0a...9c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maleficenta skrev (På 26.11.2024 den 6.48):

Nei. Jeg føler meg ung fordi jeg har små barn. Kan være fordi jeg fikk de sent da. At jeg ikke fikk barn i 20 åra og ble gammel og satt tidligere ....

Jeg fikk første noen mnd etter jeg fylte 20 og siste noen mnd etter jeg fylte 41, tror barna er grunnen til at jeg er så aktiv som jeg er

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 25.11.2024 den 14.27):

Spørsmålet er vel mer om dere har tid, plass og ønsker å begynne med småbarn igjen?

Det neste spørsmålet blir, klarer en av dere å ta dere av alle barn dersom den andre av dere faller fra? Den ene får alvorlig sykdom, klarer da den andre å drifte as familien videre alene, rent praktisk og økonomisk?

Anonymkode: e170d...90a

Alvorlig sykdom kan man få når som helst, dø i trafikkulykke og andre katastofer. Ikke et argument mot. Hva med smell feite 30 åringer som vralter rundt med fjaksen livsstilssykdommer? Heller en 45 åring i god form.

Anonymkode: 12aa1...ca0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min mann er 45 år og vi har en 1 åring sammen. Han er en veldig god far, men merker han blir fortere sliten enn meg som er en del yngre. Han må gjerne ha seg en middagshvil. Jeg har ett barn fra før og ett med han, så vi har tilsammen to. Vet han har tenkt på å få en til, men samtidig ser vi litt frem til barna blir litt større og vi kan ha litt med frihet 😊

Anonymkode: f1704...1e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faytastic skrev (2 timer siden):

Både 26 og 12 åringen er superglad på egne og våre vegner. Er absolutt ikke unormalt å være 45 år kvinne å få barn. 

Heldigvis bryr vi oss ikke om slike mennesker som deg. Hører på lege og gynekolog. 70 år er ingen alder. .  Min mann er garantert sprekere enn de fleste 30 åringer. 

Jo det er unormalt å være 45 og gravid. Akkurat det er vel ingenting å diskutere 

Anonymkode: bb519...c84

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryddet for brukerdebatt, brukerangrep, spekulasjoner og avsporinger. 

Christina82, mod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo det er unormalt å være 45 og gravid. Akkurat det er vel ingenting å diskutere 

Anonymkode: bb519...c84

Hvert år: Bare 146 barn ble født av kvinner over 45 

*legger bare til denne jeg til deg som blir mor som 45-46 åring og hevder det ikke er unormalt. 

Anonymkode: bb519...c84

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odine skrev (På 25.11.2024 den 15.01):

Å spør om hva som kan passe DEG er som å spør 57 kvinnfolk om hvor langt et tau er. Du vil aldri finne svaret her inne. Heller ikke hos kompiser. Man må bare gå for et valg og stå for det. 

Hva er viktig for deg i livet?

Gir dere hverandre space til å gjøre egenting?

Stoler dere på hverandre?

Vil dere holde sammen iallefall noen år til, eller resten av livet? 

Hvordan har dere hatt det i babytiden med de andre?

At barnet KAN få en diagnose har ingenting med denne sammenhengen. De jeg kjenner som har barn med vanskelige diagnoser har fått barna sine i 20 årene…

Man kan og godt være godt voksen forelder og få et barn med en diagnose, for så å få vite at barnet må ha arvet denne diagnosen fra minst en av foreldrene. Så står man der og ser på hverandre og lurer på hvem som er den skyldige og hvordan man skal takle både et barn med en alvorlig diagnose og en voksen som man trodde ikke feilte noe, og  så viser seg å kunne dø brått og plutselig på samme måte som barnet. Vi er der, nå. 

Anonymkode: e170d...90a

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ønsker du selv da, hvis du ser bort fra alder? 

Min mann var 48 da vi fikk siste. Litt gammelt, ja, ikke helt ideelt, men det er nå konsekvensen av å være et par med stor aldersforskjell. Men det har nå foreløpig gått helt fint. :)

Jeg tror oppriktig at det å få barn holder en ung lenger. Jeg ser at mannen min er mer ung til sinns enn de som er like gamle. Jeg har søsken som er like gamle som mannen min, de er egentlig spreke, men de er også mye trøtte og slitne og forstår ikke hvordan mannen min holder ut småbarnslivet... Tror det handler mest om at man tilpasser seg tilværelsen man er i, og med små barn tillater man seg ikke å sette seg ned og "bli sliten". 

Min far var 44 da jeg kom til verden og han sa alltid at det var jeg som holdt han ung. 😅 Han var så klart ikke like sprek som fedre som var 20 år yngre, men han var sprekere enn han ville vært hvis han skulle vært uten barn hjemme som 45-åring (da søsknene mine flyttet ut). 

Men hva ønsker du? Ønsker du et barn til? 

Anonymkode: 82b36...a3c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Man kan og godt være godt voksen forelder og få et barn med en diagnose, for så å få vite at barnet må ha arvet denne diagnosen fra minst en av foreldrene. Så står man der og ser på hverandre og lurer på hvem som er den skyldige og hvordan man skal takle både et barn med en alvorlig diagnose og en voksen som man trodde ikke feilte noe, og  så viser seg å kunne dø brått og plutselig på samme måte som barnet. Vi er der, nå. 

Anonymkode: e170d...90a

Om man viser seg å være bærer av en sykdom er det jo ikke noens feil. Man kan jo ikke noe for det...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...