Uføretrygdet og dømming fra andre. Drittlei

[Mardina]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vil kommentere dating først. Jeg ville backet unna raskt hvis jeg fikk vite at en date var ufør. Ufør = kan ikke jobbe pga store fysiske, psykiske, sosiale eller blandede grunner. Som igjen vil si at vedkommende kanskje ikke matcher mitt liv. Feks å kunne være spontan, reise, gå turer, trene sammen, være ofte sosial, få barn osv. I tillegg kan uføre ha dårlig økonomi. Jeg setter meg ikke i en slik situasjon frivillig. Det vil også si at jeg kanskje ikke kunne tatt meg friheten til å ha en lavtlønnet jobb eller jobbet deltid for å ha mer fritid, pga jeg måtte dratt mer av lasset. Samme med oppfølging av barn. Sånn er realiteten dessverre. Finnes nok unntak, feks en som er blitt ufør når han er 40, men har klart å spare, arvet el. Men det er mye hensyn å ta.

Jeg kan tenke meg noen kan skygge unna når de feks er i selskap, det blir snakket om "hva jobber du med?", og du svarer at du er ufør. Noen kan rett og slett miste det litt, for de forventer å få et svar, feks "jeg er sykepleier". For da kan man lettere spørre "hvor jobber du da?" Og videre bygge en samtale. Noen er klønete når det kommer til samtaler, bli kjent osv. Og hvis man sier at man er ufør pga feks sykdom, så vil ikke så mange spørre "hvilken sykdom?". For det er privat. Forståelig. Hvis jeg var deg ville jeg øvd meg på å holde samtalen i gang, feks ved å stille spørsmål tilbake, prøve å finne andre felles interesser og samtaleemner. Er også mulig å si "jeg ble ufør for 10år siden, men før det jobbet jeg som kokk, men når jeg har gode dager trives jeg godt med å vedlikeholde kunnskapene". 

Jeg dømmer stort sett ikke da jeg ikke har noe med hvorfor noen er ufør. Men så er det nå slik at det faktisk finnes noen som ødelegger for andre. I Norge kan man bli ufør hvis man absolutt vil og "spiller" med de rette kortene. Jeg kjenner et par stk som alltid deltar i alt av selvskap, fester, konserter, byturer, restaurantbesøk, reiser, turer, trening, har hobby de bruker mye tid og tjener penger på. Og de er svært spontan og kan alltid bli med på ting (ja, jeg vet dette med sikkerhet da dette er nære jeg kjenner). Men å jobbe et par dager i uken er ikke mulig. Og får de spørsmål om å hjelpe et familiemedlem med å kjøre til flyplassen, handle noe på veien eller følge en bestemor til legen, så kan de ikke, for de har en dårlig dag. Dårlige dager når det passer de. Dumt noen er slik, ødelegger veldig for de som virkelig har problemer. 

Ellers vil jeg råde deg til å ikke oversnalysere. Kanskje du prøver ø følge med og overtenker hva du tror de tenker om deg? 

Anonymkode: ecfa4...628

man kan gjøre alle disse tingene selv om man er ufør. Man er ikke nødvendigvis invalid og ute av stand til å gjøre noe som helst, bare fordi man er ufør. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Og alle finner seg i å kontrolleres, etter det reglementet de følger. Det TS beskriver er ikke at vedkommende ønsker at de ikke skal bli stilt krav til, men at de ikke ønsker å dømmes over en lav sko. 

Det er rett og slett trist at du vedlikeholder stigma mot en stigmatisert gruppe fordi du selv har et problem med indre motivasjon og prososiale insentiver. På deg selv kjenner du ikke alle andre. Var jeg deg ville jeg virkelig gått i meg selv med å undersøke hva som ville skje hvis det ikke lenger var skam som motiverte deg, og kanskje livet ditt ville blitt bedre, kanskje du ikke hadde vært syk til og med. For det du gjør, med å bruke slike feilaktige slutninger til å bidra til skam fører til et sykere samfunn der flere er utenfor. 

Anonymkode: 99059...181

Ingen, absolutt ingen kontrollerer uføre. Har man fått uføretrygd som 18-åring, uansett årsak, vil personen forbli ukontrollert de neste 49 årene som går før vedkommende trer inn i pensjonistenes rekker. Dette gjelder hver eneste uføre, uansett årsak og når de ble uføre.

Det kan umulig være bra for en gruppe på snart 400000 individer

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, har ikke du? Hver gang det kommer noe om advokater som har gjort ditten og datten er det jo en haug med kommentarer i kommentarfeltene om at advokater er røvere og banditter. Det samme gjelder jo mange andre grupper, som politikere, barnvernsansatte, politi osv. Det er sosial kontroll. 

Bare som en liten digresjon så kan du jo google Per Danielsen og se hvorfor det er viktig at advokater (som alle andre grupper) kontrolleres. Han er et bad seed, men det betyr ikke at alle advokater er det. Men det viser hvor viktig det er at den gruppen (som alle andre grupper) kontrolleres. Og igjen, vi arbeidstakere kontrolleres hele tiden, det ville vært totalt uansvarlig å ikke kontrollere og regulere uførtrygdede som gruppe. 

Og jo sosial skam regulerer jo noe helt enormt. Det er derfor man stå i kø og venter og ikke bare durer fremst i kassen når det er folk foran deg, det er sånn barn lærer etthvert at man ikke skal prompe og rape foran andre. Man kan jo på mange måter si at det motsatte av sosial skam i mange sammenhenger er høflighet og folkeskikk. Man reagerer på enkelte måter som er sosial akseptable, og ikke som man gjerne kjenner at man akutt har lyst til. Og det gjør at vi kan leve og fungere sammen. 

Og igjen, jeg mener at det er vanskelig å diskutere hele dette emnet fordi den uførtrygdede har en sånn sterk tendens til å dra det helt ned på sitt eget individnivå og sin egen historie. Jeg er jo også et indvid og med min helt unike historie, men jeg aksepterer jo likevel at jeg også er en del av en stor gruppe. Og at kontroll og kritikk må forekomme. Ellers ville det jo vært totalt anarki og det er ingen tjent med. Og det samme gjelder for uførtrygdede. Dere har deres egne unike historie, men der er også, enten dere vil det eller ei, en del av en stor og sammensatt gruppe. At kontroll, rammer, regulering, kritikk og krav rettes mot en så stor gruppe er helt naturlig. Noe annet ville vært totalt uansvarlig. På samme måte som det ville være uansvarlig av min sjef å ikke føre kontroll med sine ansatte. 

Anonymkode: da753...a71

Jeg er helt enig med dette med individnivå.  Uføretråder fylles opp med innlegg av personer som i detalj beskriver hvor dårlige de er og hvor idioter andre er som ikke forstår at alle er reelle uføre på grunn av nettopp dette.

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er veldig lite troverdig i den historien er at noen får ufør så raskt når det ikke er konkrete diagnoser som ligger til grunn. Gjennomsnittet sist jeg leste var 7,5 år. De som har får mer generelle psykiske diagnoser må nok gjennom flere forsøk på utprøving og behandling.

Anonymkode: bc704...5fc

Gjennomsnittet er ganske riktig, 7.5 år. Det forventes å synke etterhvert, med de nå gjeldende reglene for AAP.

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ingen, absolutt ingen kontrollerer uføre. Har man fått uføretrygd som 18-åring, uansett årsak, vil personen forbli ukontrollert de neste 49 årene som går før vedkommende trer inn i pensjonistenes rekker. Dette gjelder hver eneste uføre, uansett årsak og når de ble uføre.

Det kan umulig være bra for en gruppe på snart 400000 individer

Anonymkode: dd61a...34c

Alle kontrollerer uføre. Hvis du ser at noen bryter med loven så må du melde fra. 

I tillegg baseres mye i Norge på tillit, og det er et gode. De aller fleste ønsker å komme i arbeid om de kan. Og derfor er det bra at folk gjør som TS og forsøker å jobbe så mye de klarer. Da er det dumt at det blir uglesett. 

Anonymkode: 99059...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Alle kontrollerer uføre. Hvis du ser at noen bryter med loven så må du melde fra. 

I tillegg baseres mye i Norge på tillit, og det er et gode. De aller fleste ønsker å komme i arbeid om de kan. Og derfor er det bra at folk gjør som TS og forsøker å jobbe så mye de klarer. Da er det dumt at det blir uglesett. 

Anonymkode: 99059...181

Nei, ingen kontrollerer de uflre.

Ingen uføre bryter med loven etter de er innvilget uføretrygd. De kan bruke restarbeidsevnen sin akkurat som de ønsker. Sove eller jobbe. Eller annet.

Unntaket er om de bedriver økonomisk kriminalitet som uføre

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei, ingen kontrollerer de uflre.

Ingen uføre bryter med loven etter de er innvilget uføretrygd. De kan bruke restarbeidsevnen sin akkurat som de ønsker. Sove eller jobbe. Eller annet.

Unntaket er om de bedriver økonomisk kriminalitet som uføre

Anonymkode: dd61a...34c

Dette stemmer ikke. Om en tror noen driver trygdesvindel skal en melde fra til NAV og så vil de undersøke saken. https://www.nav.no/tips-om-trygdesvindel 

En er pliktig til å gi riktig informasjon om arbeid, boforhold men også om helse. Jo, systemet baserer seg på tillit, men om noen bryter den tilliten så skal en melde fra, i stedet for å stigmatisere en hel gruppe. 

Jeg antar du sikter til mennesker som regnes som varig uføre og får innvilget uføretrygd og deretter opparbeider seg arbeidsevne men deretter ikke bruker den til å arbeide? For det er her tilliten slår inn, de aller fleste ønsker å delta i arbeidslivet og vil oppsøke dette hvis de har mulighet. 

Anonymkode: 99059...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette stemmer ikke. Om en tror noen driver trygdesvindel skal en melde fra til NAV og så vil de undersøke saken. https://www.nav.no/tips-om-trygdesvindel 

En er pliktig til å gi riktig informasjon om arbeid, boforhold men også om helse. Jo, systemet baserer seg på tillit, men om noen bryter den tilliten så skal en melde fra, i stedet for å stigmatisere en hel gruppe. 

Jeg antar du sikter til mennesker som regnes som varig uføre og får innvilget uføretrygd og deretter opparbeider seg arbeidsevne men deretter ikke bruker den til å arbeide? For det er her tilliten slår inn, de aller fleste ønsker å delta i arbeidslivet og vil oppsøke dette hvis de har mulighet. 

Anonymkode: 99059...181

Jeg sa jo at å bedrive økonomisk svindel som ufør er ulovlig?

Hva en gjør med eventuell restarbeidsevne, enten denne er 1-100% er helt opp til en selv og er selvsagt ingenting å melde fra om, da brukeren kan gjøre som en vil med denne. Sove, jobbe, løpe på fjellet, reise, alt.

Det er ingen, absolutt ingen kontroll av dette etter at uføretrygd er innvilget. Brukeren kan gjøre akkurat som vedkommende vil, med loven i hånd. Har en fått 100% ufør, blir ikke denne tilbakekalt om en løper i fjellet daglig eller drar på tidenes jordomseiling.

Unntaket er å bedrive ulovlige ting.

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 9.43):

Jeg tenker at et samfunn der vi alle henger sammen på en eller annen slags måte er en viss sosial kontroll/regulering og dømming naturlig, og en nødvendighet. Dersom vi ikke hadde følt på sosial skam hadde vi bare gått rundt som en haug med idioter som gjorde det vi ville når vi ville. 

Vi som jobber blir jo også utsatt for dømming når vi for eksempel gjør en dårlig jobb (jobber for tregt, går glipp av små, men viktige detaljer, gjør feil, har en dårlig dag og ikke oppfører oss sånn som vi burde), og ikke minst når vi har fravær fra jobb, enten korttid eller langtidsfravær. Dette hindrer oss i å være hjemme bare vi er litt tett i nesa. 

For eksempel er jeg selv sykemeldt nå, og jeg vet at mine kolleger er svær misfornøyd med dette fordi vi er enormt presset på jobb, og enda mer arbeid faller på de fordi jeg ikke er der og tar min del. At noen av de også stiller seg tvilende til at jeg hadde behov for langtidssykemelding tror jeg nok også så absolutt. 

På samme måte som vi som er på jobb må finne oss i å bli utsatt for sosial regulering og dømming, må også de som ikke er på jobb finne seg i det samme. Det er lov å være skeptisk og ikke ta alle slags forklaringer og unnskyldninger for god fisk. Det gjelder både de som er i arbeid, og de som ikke er i arbeid. 

Anonymkode: da753...a71

Ja for det er jo sammenlignbart🤦🏼‍♀️

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 11.23):

Det jeg sier er at alle former å organisere livet sitt på, enten man arbeider, ønsker anarki og fri stat eller er uføretrygdet har godt av å bli gått i sømmene og bli kontrollert av andre. Akkurat som at vi skal ha tilgang på skattelister for å kunne kontrollere de rikeste i Norge. Det betyr ikke at akkurat TS eller du lyver om alvorlig fysisk eller psykisk sykdom som kvalifiserer til uføretrygd, men at gruppen uførtrygdede mennesker også må kontrolleres. Akkurat som gruppen arbeidende mennesker blir utsatt for kontroll i arbeidssammenheng. 

Gruppen uførtrygdede mennesker som få inntekten sin gjennom andres skatt kan ikke forvente å fly fullstendig under radaren og at der ikke stilles spørsmål, rettes kritikk og stilles krav. Det samme gjelder jo oss som jobber.

Og det er helt naturlig at noe kontroll må foregå, noe som selvfølgelig vil oppleves som urettferdig for mange enkeltmennesker. Men sånn er det også for oss som jobber. Vi får ikke fly under radaren, det stilles kritiske spørsmål, det rettes kritikk og det stilles krav. Akkurat det samme nå uførtrygdede også tåle, og mennesker generelt, uførtrygdede og alle andre, har godt av rammer og regulering. Det gjelder arbeidende, og det gjelder uførtrygdede. 

Anonymkode: da753...a71

Og hvordan skal den kontrollen foregå mener du? Skal alle vi som er uføretrygdet plasseres i en gapestokk  å bli tvunget til å fortelle  hele syke historien sin  for så å vente på samfunnet sin dom  som skal fortelle om man er berettiget sin uføretrygd eller ikkez

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ingen, absolutt ingen kontrollerer uføre. Har man fått uføretrygd som 18-åring, uansett årsak, vil personen forbli ukontrollert de neste 49 årene som går før vedkommende trer inn i pensjonistenes rekker. Dette gjelder hver eneste uføre, uansett årsak og når de ble uføre.

Det kan umulig være bra for en gruppe på snart 400000 individer

Anonymkode: dd61a...34c

Man får ikke uføretrygd basert på diagnose.

https://www.nav.no/samarbeidspartner/uforetrygd-legens-rolle
«Det avgjørende er muligheten til å være i arbeid

Den medisinske diagnosen er i seg selv ikke avgjørende. Det er hvordan sykdommen innvirker på muligheten for å være i arbeid som har betydning.»

 

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja for det er jo sammenlignbart🤦🏼‍♀️

Og hvordan skal den kontrollen foregå mener du? Skal alle vi som er uføretrygdet plasseres i en gapestokk  å bli tvunget til å fortelle  hele syke historien sin  for så å vente på samfunnet sin dom  som skal fortelle om man er berettiget sin uføretrygd eller ikkez

 

Man får ikke uføretrygd basert på diagnose.

https://www.nav.no/samarbeidspartner/uforetrygd-legens-rolle
«Det avgjørende er muligheten til å være i arbeid

Den medisinske diagnosen er i seg selv ikke avgjørende. Det er hvordan sykdommen innvirker på muligheten for å være i arbeid som har betydning.»

 

Anonymkode: 10841...fec

Jeg har aldri nevnt noe om hvorvidt diagnoser gir uføretrygd, så fatter ikke hvorfor du siterer meg her.

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2024 den 13.27):

Trenger du omgås mennesker som ikke liker uføre da? De virker ikke akkurat som mennesker jeg ville omgås om jeg var ufør eller ikke ufør. De avslører seg selv på en måte.

 

Mennesker som hater uføre er vel de som hater sin egen jobb, hvorfor skulle de ellers bry seg?

Anonymkode: b2c9d...88e

Nå er det jo ikke sånn at dårlige holdninger til uføre vises på utsiden er det vel? Så hvordan skal man klare å styre unna alle disse?

Har vært i flere sosiale settinger der man treffer mange nye mennesker. Det med jobb er et mye brukt samtaleemne når fremmede møtes. Tidligere hadde jeg en liten jobb i tillegg til ufør, 5 timer i uka fordelt på to fleksible dager. Så da var det ikke er problem, da hadde jeg jo en jobb. Hvor lite jeg jobba inngikk ikke i historien. Mens nå har jeg ikke helse til det lengre. Så nå er jeg tilbake til å ikke helt vite hva jeg skal svare på spørsmålet om jobb. Oftest sier jeg bare at jeg ikke jobber akkurat nå, og så prøver å vri samtalen over i en annen retning. Er aldri den som innleder praten om arbeidssted. Man kan i blant bli ganske mett på situasjoner der folk tydelig kjenner ubehag når man sier man er ufør.

Anonymkode: 2a62b...ed7

[AnonymBruker]

Har selv etterhvert falt ut av arbeidslivet. Jeg er i " øvre middelalder", mindre enn 10 år til alderspensjon. Har oppdaget at mange synes man bør jobbe til man stuper i stedet for å takke ja til trygd. At den statusen betyr mer enn noe annet. Tilsvarende forakt har de for dem som faller ut. Derfor så er vi som har falt utenfor forsiktige med sosial omgang. Økonomisk har vi det ofte ikke fett. Som så mange kvinner valgte vi (jeg og min mann)at han jobbet mest utenfor hjemmet. Årevis med deltidsarbeid samt lavtlønnet gjør trygden minimal. Så dere i jobb; vær ikke misunnelige.

Anonymkode: 4d0cf...3d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 8.35):

Kjenner egentlig jeg blir mektig provosert av folk. Virker som at de fleste dømmer uføretrygdede mennesker uavhengig om personen som er uføretrygdet er en grei person. Jeg har en kronisk lidelse som gjør at jeg er mye utmattet, og sliter med å stå i en fulltidsjobb. Likevell jobber jeg litt ved siden av trygden så mye jeg klarer.

Alikavel dømmer folk meg nord og ned. Når jeg møter nye mennesker, så virker de hyggelig til å begynne med. Men så spør de meg hva jeg jobber med og da får plutselig pipen en annen lyd når jeg forteller om min situasjon.  Jeg er jo selvsagt ærlig om at jeg er 80 % ufør, og da tar de på seg en falsk mine og er «hyggelig» avvisende før de direkte avviser meg og overser meg totalt. Det gjelder når jeg både er ute på datingmarkedet og når jeg treffer nye folk sånn sjenerelt. Hører plutselig ingenting mer fra dem eller de ignorerer meg i sosiale situasjoner, unngår meg så mye de klarer, er passiv aggressiv etc.

Hvorfor er det slik?? Hvorfor kan ikke folk bare godta at alle ikke er like, noen har mer utfordringer enn andre som gjør at de kanskje ikke klarer å stå i en fulltidsjobb. I mine øyne har de ingen rett til å oppføre seg slik de som gjør det. Jeg har jo ikke gjort noe direkte galt og det er da ikke min feil at jeg er syk? Kjenner det koker innvendig og kjenner jeg begynner å bli en smule bitter på slike mennesker for jeg føler meg urettferdig behandlet og jeg syns det er smålig oppførsel av de rundt.. Flere som opplever dette eller har opplevd dette?

Er nesten blitt sånn at jeg ikke orker å treffe nye mennesker lengre. Jeg har en fast vennekrets som godtar meg slik jeg er for de har trossalt kjent meg hele livet, men nye mennesker er ekstremt stygge i oppførselen og dømmende.

Anonymkode: 2934e...033

Har familiemedlemmer selv som er uføretrygda, og  har ikkje noe problem med å identifisere  meg med dine problem. Eit økende smfunnsproblem at mange   er blitt veldi dømmende idag, og det handler nok stor grad om mangel på empati. 

Mange uføre personer er ein viktig ressurs for samfunnet,og dei fleste bidrar etter  evne. Mange uføretrygda har restarbeidsevne, men møter ofte ein stengt dør på mange arbeidsplasser.  

Mitt råd til deg er at du stiller eit motsvar, og spør hva de gjør ! Still gjerne eit ledende spørsmål om  hvordan de gjørog hvordan de  verdisetter sin innsats 

Anonymkode: 12ba3...773

[AnonymBruker]

Nå er det så krise, at nå kommer nok innskjerpingene håper jeg. Alle har vi vel en historie om uføre som sier de ikke kan jobbe, men likefullt lever omfattende sosiale liv. Jeg håper veldig at mange flere blir uføre i deltidsstillinger og at resten skal brukes i kommunene der de bor. Som en minimums tilbakebetaling til samfunnet som finansierer dem. 

Anonymkode: 73764...a02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Nå er det så krise, at nå kommer nok innskjerpingene håper jeg. Alle har vi vel en historie om uføre som sier de ikke kan jobbe, men likefullt lever omfattende sosiale liv. Jeg håper veldig at mange flere blir uføre i deltidsstillinger og at resten skal brukes i kommunene der de bor. Som en minimums tilbakebetaling til samfunnet som finansierer dem. 

Anonymkode: 73764...a02

Jeg kjenner uføre som ikke kan jobbe og det er fordi at det er en mye større belastning å være i en jobb med støy og stress i 7,5 time om dagen enn å være sosial i 2 timer i uka. Privat kan du velge når du vil gå hjem, det kan man ikke i en jobb. Jeg har diskutert hardt med folk som sier slike folk er svindlere, for de jeg kjenner VET jeg tilstanden til og har null problem med å unne dem uføretrygda. Og så vet jeg at med flere av dem er det forhold på jobb som har vært så krevende at det er grunnen til at de er uføre. Og i mange tilfeller kunne en oppegående leder og tilrettelegging og forebygging redda dem og gitt dem flere år i arbeidslivet. NÅ er det for sent. 

Anonymkode: a84fc...164

[Hololo]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner uføre som ikke kan jobbe og det er fordi at det er en mye større belastning å være i en jobb med støy og stress i 7,5 time om dagen enn å være sosial i 2 timer i uka. Privat kan du velge når du vil gå hjem, det kan man ikke i en jobb. Jeg har diskutert hardt med folk som sier slike folk er svindlere, for de jeg kjenner VET jeg tilstanden til og har null problem med å unne dem uføretrygda. Og så vet jeg at med flere av dem er det forhold på jobb som har vært så krevende at det er grunnen til at de er uføre. Og i mange tilfeller kunne en oppegående leder og tilrettelegging og forebygging redda dem og gitt dem flere år i arbeidslivet. NÅ er det for sent. 

Anonymkode: a84fc...164

jo men alle disse enkelt historiene her er ikke mye verdt, det er jo ingen tvil om at veldig mange i Norge ikke kan jobbe av ulike årsaker, men samtidig så tror ikke jeg det er liten tvil om at det og er mange som kan jobbe både delvis(uten masse tilrettelegging eller må se an formen) eller fullt med en jobb som passer de.

Derfor er jeg en veldig stor tilhenger av en mellom ting.

Dette er min mening selvsagt.

[AnonymBruker]

Hvor mye er minimum man får som 100% ufør?

Anonymkode: a6a6c...86b

[Hololo]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor mye er minimum man får som 100% ufør?

Anonymkode: a6a6c...86b

google sier 

Hvor mye er minstesatsen for uføretrygd?

 

 

Minstesatser uføretrygd

Type sats	Beløp i året
Ordinær sats (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,329 G	288 861 kroner
Ordinær sats for ung ufør (lever sammen med ektefelle, partner eller samboer) - 2,709 G	335 992 kroner
Høy sats (enslig uføretrygdet) - 2,529 G	313 667 kroner

Endret 1. desember av Hololo

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 8.58):

Jeg er selv 100% ufør og har faktisk ett søsken som nærmest avskyr de som er ufør av en eller annen årsak. Jeg har hørt så mye drittslenging om uføre fra den personen at jeg ikke har turt å fortelle at jeg er ufør nå.

Ikke engang naboer vet det, men de skjønner det nok siden jeg er hjemme hele tiden.

Jeg ønsker alle som snakker dritt om uføre å få ha kroppen og smertene mine konstant i noen mnd, kanskje de ville forstått da.

Anonymkode: ac681...346

Så er det jo sånn da, at mange som jobber også har store smerter. Vi jobber likevel og så orker vi ikke gjøre noe etter jobb. Har ikke overskudd til husarbeid, har valgt bort alt sosialt og bare lader til ny arbeidsdag. Det er et valg, og jeg har valgt å tjene mine egne penger, forsørge meg selv og ikke bli ufør. Det er slitsomt men har satt jobb først pga stoltheten av å ikke ligge samfunnet til last.

Anonymkode: 87bc1...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så er det jo sånn da, at mange som jobber også har store smerter. Vi jobber likevel og så orker vi ikke gjøre noe etter jobb. Har ikke overskudd til husarbeid, har valgt bort alt sosialt og bare lader til ny arbeidsdag. Det er et valg, og jeg har valgt å tjene mine egne penger, forsørge meg selv og ikke bli ufør. Det er slitsomt men har satt jobb først pga stoltheten av å ikke ligge samfunnet til last.

Anonymkode: 87bc1...d7d

Så ergo tjener jeg penger jeg ikke bruker på meg selv bortsett fra faste kostnader, og de bruker jeg på de som trenger det. 

Anonymkode: 87bc1...d7d