Føler jeg bor med en tenåring

[Kattli]

Har bestemt meg for å flytte ut. Takk for erfaringer og tips fra dere som tok dere tid til å svare. 

Endret tirsdag kl 11:18 av Kattli

[AnonymBruker]

Lykke til som tjener i x antall år til. 

Anonymkode: 6cffb...335

[splash]

Du skal aldri ha barn? 
 

du har jo allerede fått et barn høres det ut som 🤗

[AnonymBruker]

Jeg håper du kommer deg ut av forholdet så fort som mulig. Et forhold som er i så stor ubalanse, er ikke bærekraftig over tid,. Du fortjener virkelig bedre  enn dette! 

Anonymkode: c576f...9a2

[AnonymBruker]

Dette hørtes ut som mitt verste mareritt. Det eneste du gjør nå er å ødelegge for deg selv, du fortjener å tilbringe livet ditt med noen på samme bølgelengde og som du ikke må rydde opp etter og tråkke på glasskår rundt. Ta en ordentlig samtale med han om dette hvor du forteller hva du føler og at det ikke går lenger. Og hvis han ikke skjerper seg så bør du dra fra han. Livet er kort og du kan ikke kaste det bort på tullet hans

Anonymkode: 6ca1c...839

[AnonymBruker]

Vet du, livet alene er faktisk heilt amazing i forhold til det du lever nå. 

Du er ei handlekraftig og sterk dame, så dette greier du helt fint alene, bruk nyåret på å finne deg ein ny plass og bo, flytt, og start det nye livet ditt.

Vi lever bare en gang, og livet er for kort til å søles vekk på nitriste forhold der en får null tilbake. 

Dere lever ilag kun på gammel vane. 

Anonymkode: 651a5...54e

[AnonymBruker]

Ikke vær så redd for å være alene. Det er faktisk helt nydelig. Du bor for deg selv og kan bestemme alt selv, all maten du spiser og hvilke klær som vaskes når.  Så kan du gå på byen, treffe venner, reise og gjøre hva du vil når du vil. Skaffe deg en FWB også om du vil.  

Anonymkode: bf628...c98

[AnonymBruker]

At du gidder. 

Anonymkode: c8cb5...7b9

[AnonymBruker]

Tomme ord og fagre løfter.. 

Anonymkode: 6cffb...335

[AnonymBruker]

Du er nødt til å gå om du vil ha tilbake livet ditt. Han må lære en lekse og vokse som person.

Anonymkode: 62ea3...a12

[petterm]

Jeg skjønner han godt!

Han har det som plommen i egget. Han kan bruke tid på det som er viktig for han, blant annet å sove og game.

Han har gratis tjener, kokk, vaskehjelp, ryddehjelp, vaktmester, minibank. sjåfør og sexdukke!

Hvorfor skal han plukke opp klærne fra gulvet når han vet at du gjør det?

Hvorfor skal han bidra mer i huset?

Jeg skjønner ikke hva du får igjen i forholdet. Han må ha en eller annen magisk egenskap som gjør at du gidder å leve med han.

Hadde jeg vært deg hadde jeg forlatt han for flere år siden!

Du fortjener så mye bedre!

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å føle annet enn avsky. Han har ingen respekt for deg, han dumper jobb på deg, han utnytter deg praktisk og økonomisk. 

Som mannen sa det en gang; Om han går forbi en ren oppvaskmaskin uten å rydde ut, så betyr det at han dumper oppgaven på meg. Og det ønsker han ikke for en han er glad i. 

Anonymkode: 25cb9...403

[AnonymBruker]

Problemet er åpenbart deg Ts. Slipp han løs eller gi mer faen. Hvorfor skal han følge din fanatiske standard for rydding. Dessuten, at du skriver såpass langt innlegg om slik bagatell der du baksnakker og håner den du er sammen med er ikke et bra teikn. Hvis han er god kandidat til å bli uteligger, da kan du gå i fra ham. Men det er noe du ikke forteller oss her. Stemmer det?

Anonymkode: 8f3ff...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Problemet er åpenbart deg Ts. Slipp han løs eller gi mer faen. Hvorfor skal han følge din fanatiske standard for rydding. Dessuten, at du skriver såpass langt innlegg om slik bagatell der du baksnakker og håner den du er sammen med er ikke et bra teikn. Hvis han er god kandidat til å bli uteligger, da kan du gå i fra ham. Men det er noe du ikke forteller oss her. Stemmer det?

Anonymkode: 8f3ff...c90

Trodde ikke det var muligere å ha lavere standard en TS. Gratulerer, eller muligens kondolerer... 

Anonymkode: 25cb9...403

[fugl fønix]

Kattli skrev (3 timer siden):

Hei.

Jeg trenger meninger fra dere. Jeg har bodd med samboer i snart 10 år, men vurderer å slå opp. På mange måter føler jeg at jeg bor med en tenåring. Han blir gretten og skuffet over merkelige ting. Han gir meg ofte dårlig samvittighet. Han får meg til å føle at jeg ikke gjør nok i forholdet. Jeg jobber 100% (heldigvis ble jeg akkurat ferdig med studier, så jeg slipper å «jobbe» 150-200%) mens han jobber bare 60%. Det vil si at han har mye fri. Likevel gjør jeg 96% av alt hjemme. Noen ganger går han ut med søppelet eller setter inn i oppvaskmaskinen, men det er sjeldent. Hvis han gjør det to ganger på rad så lever han på det lenge, og bruker det i krangel at «han har jo gjort så mye mer/bidratt mer i det siste».
 

Jeg kommer nesten alltid hjem til et skittent kjøkken hvis jeg ikke har ryddet det selv kvelden før. Og da har han gjerne sovet lenge og spilt hele dagen. Samtidig klager han over at jeg ikke tilbringer nok tid med han. Jeg kan ikke vinne. 

Jeg tror ikke jeg har så høy standard heller. Det ideelle for meg er å kunne vaske litt og bytte sengklær 1-2 ganger i mnd. Men han har sagt at han ikke kan leve opp til min syke standard. 
 

Hvis jeg har ryddet og fikset hele huset en dag, så går det ofte bare en dag før han river ut hele garderobeskapet sitt for å finne et plagg. Så lar han det ligge på gulvet selv om jeg spør om han kan rydde etter seg. Han har tidligere klagd på at jeg vasker klær på feil måte siden «alle» klærne hans krymper. Eller at jeg vasker feil type klær slik at han ikke har passende klær å ha på seg. Selv har han aldri vasket klær. 

Vi har tenkt litt på oppussing og å male noen vegger i huset, men der må jeg gjøre alt selv. Han sier at det ikke blir fint hvis han skal gjøre det. Jeg kjøpte nye røykvarslere for en stund siden og ville at han skulle montere dem. Men det skjer aldri. Hvis ting blir ødelagt i huset så er det alltid jeg som må fikse det. Jeg føler meg  som mannen i forholdet samtidig som jeg er mammaen og hushjelpen hans.

 

Han har heller ikke sertifikat, så jeg må kjøre han til og fra jobb + andre ærend han skal på. Han nekter å ta buss, men han går av og til hvis han virkelig må. 
 

En annen ting som irriterer meg er at han har sykt cravings på junkfood/takeaway. Det er dyrt og jeg ønsker jo heller å spare opp egenkapital. Men han gjør seg så vanskelig. Mange dager er det bare junkfood som kan gjøre han glad og det er bare jeg som kan skaffe det. Hvis jeg sier at  jeg ikke har lyst på og at han kan skaffe det til seg selv så surmuler han, og sier at jeg gjør meg vanskelig og at alt er en kamp med meg. Her om dagen skaffet jeg takeaway til han siden han ønsket det. Jeg betalte, kjørte og hentet det. Når han fikk vite at jeg ikke hadde kjøpt til meg selv, så hevet han stemmen og ble sur. Han kan visst ikke ha junkfood alene for da føler han seg dårlig. Men jeg ønsker jo ikke å bruke så mye penger på det samtidig som jeg ikke vil være usunn så ofte som han ønsker. Igjen, jeg kan ikke vinne. 

Hvis jeg tar opp at jeg trenger mer hjelp hjemme så er det ofte en unnskyldning. «Jeg er sliten», «Jeg har hatt det så vanskelig i det siste», «Husarbeid er ikke viktig» eller «Hvis du gjør det og det så skal jeg begynne å bidra mer». Jeg er sliten selv, men jeg vil jo ikke leve i en svinesti. Han mener at jeg ikke gir han nok kjærlighet, men selv om jeg prøver å gi han mer så blir han ikke bedre. Han sier at jeg må bli bedre, og jeg føler han ofte er skuffet over meg selv om jeg føler jeg bidrar mye. 
 

Har dere erfaringer med slike samboerskap? Hvorfor kan jeg ikke forvente mer av han? Vi er i 30-årene begge to. Ingen barn. Tror ikke jeg vil ha barn noen gang, men jeg skal ihvertfall ikke ha barn med han. Tanken på å bo alene frister bare mer og mer. Jeg er jo veldig glad i han og vi kan ha det veldig morsomt sammen, men dette ødelegger så mye føler jeg. Vet det ble mye negativt her nå, men måtte bare lufte litt.

Bortskjemt ,utakknemlig , dritungemannebaby, han der blir aldri bedre!!! Lurer fælt på hvem og hvordan hans foreldre er siden de fikk en sånn dritsønn.. de har gjort en elendig jobb med oppdragelsen av ham, han ble aldri stilt krav til hvertfall...Døtre får mye strengere oppdragelse generelt sett,tydeligvis. Du kommer til å blomstre etter at du har kvittet deg med han og flyttet for deg selv alene, det lover jeg deg!! 😊

[AnonymBruker]

Jeg var i et slikt forhold i 10 år ++. Jeg prøvde "alt" for å få ham til å ta mer tak og bidra i forholdet og hjemmet...tryglet og ba, var sint, silent treatment, ga f****, var ettergivende, you name it...ingenting hjalp i lengden. Det ble verre da vi fikk barn, og jeg ble rett og slett deprimert og utbrent av alt ansvaret med hus, jobb og barn. Var konstant sliten, sur, sint og ulykkelig - fant ingen glede i noe. Måtte til slutt bryte for å kunne redde meg selv og bli en bedre mor for mitt barn. 

Nå har jeg bodd alene i snart ett år. Jeg (og barnet) har det så mye bedre  

 

 

Anonymkode: 157aa...4ba

[AnonymBruker]

Løp løp løp, så fort du bare kan! 
Bare det at han sover lenge og gamer på dagtid er så usexy at jeg nesten blir nonne av å lese om det. 
Du må faktisk gå videre. Finn en mann med ambisjoner. En som jobber, bidrar, tar ansvar og hører deg. Du fortjener såå mye bedre en dette! 
Og du bør være sjeleglad for at du ikke fikk barn med denne tenåringen. Det hadde gått fullstendig skeis. 

Anonymkode: e9013...a4c

[AnonymBruker]

Viss du ikke går nå, må du leve sånn, han blir garantert verre!!

Anonymkode: 5162d...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Løp løp løp, så fort du bare kan! 
Bare det at han sover lenge og gamer på dagtid er så usexy at jeg nesten blir nonne av å lese om det. 
Du må faktisk gå videre. Finn en mann med ambisjoner. En som jobber, bidrar, tar ansvar og hører deg. Du fortjener såå mye bedre en dette! 
Og du bør være sjeleglad for at du ikke fikk barn med denne tenåringen. Det hadde gått fullstendig skeis. 

Anonymkode: e9013...a4c

Er så enig i dette.. Det alene hadde vært nok, selv om han var fantastisk i huset utpå kvelden. 

Søndag i dag, jeg var oppe før mannen, men han kom etter i 8-tiden. Tok en kaffe sammen, snakket litt om hva vi ønsker å gjøre i dag, lage litt julestemning, litt om neste uke. Akkurat de øyeblikkene sammen er verdt så mye i et forhold. 

Anonymkode: 25cb9...403

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet er åpenbart deg Ts. Slipp han løs eller gi mer faen. Hvorfor skal han følge din fanatiske standard for rydding. Dessuten, at du skriver såpass langt innlegg om slik bagatell der du baksnakker og håner den du er sammen med er ikke et bra teikn. Hvis han er god kandidat til å bli uteligger, da kan du gå i fra ham. Men det er noe du ikke forteller oss her. Stemmer det?

Anonymkode: 8f3ff...c90

Fanatisk standard = rydde og vaske 1-2 ganger i måneden😅😅😅

Nei, Ts har på ingen måte noe fanatisk standard, støv på hjernen osv. 

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg var i et slikt forhold i 10 år ++. Jeg prøvde "alt" for å få ham til å ta mer tak og bidra i forholdet og hjemmet...tryglet og ba, var sint, silent treatment, ga f****, var ettergivende, you name it...ingenting hjalp i lengden. Det ble verre da vi fikk barn, og jeg ble rett og slett deprimert og utbrent av alt ansvaret med hus, jobb og barn. Var konstant sliten, sur, sint og ulykkelig - fant ingen glede i noe. Måtte til slutt bryte for å kunne redde meg selv og bli en bedre mor for mitt barn. 

Nå har jeg bodd alene i snart ett år. Jeg (og barnet) har det så mye bedre  

 

 

Anonymkode: 157aa...4ba

Akkurat samme her. Jeg var nok litt naiv til hva kjærlighet var i alle årene før barn. Jeg elsket han ubetinget på en måte. Hadde selvfølgelig ikke godtatt vold og lignende, men dere skjønner hva jeg mener. Da det ble tøft med et barn som krevde mye og kraftig søvnmangel osv begynte jeg å føle veldig avsky. Jeg kunne ikke støtte meg på han når jeg hadde det tøft. Vi var ikke et team som fikk det til å gå rundt sammen, han stod bare og så på at jeg presset meg helt ned i kjelleren, mens han selv kun gikk på jobb og deretter hvilte resten av tiden. Han var som en tenåringsgutt som ble oppgitt de få gangene han motvillig bidro med en liten ting, ellers syns han jeg bare maste. Det var masete om jeg ba han om å rydde inn i oppvaskmaskinen etter seg selv, det var masete om jeg spurte om han kunne holde babyen i 10 min så jeg kunne dusje for første gang på 3 dager og det var også masete om jeg spurte om han kunne underholde barnet mens jeg vasket badet, som ikke var vasket ordentlig på 3 mnd. Det så jo ikke skittent ut, i følge han.

Uansett. Ts, slike menn har ingenting å gjøre i et forhold med en person som ønsker en voksen og likeverdig partner. Jeg skulle ønske jeg innså det før jeg fikk barn, for da hadde jeg definitivt gått mye tidligere. Det tok litt tid å få landet i det nye livet, men nå har jeg det veldig bra med ny kjæreste som er eksens rake motsetning.

Anonymkode: 700ca...4b7