Hvordan gå videre ryter tillitsbrudd?

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg hadde greid å tilgi et tillitsbrudd og gått videre, men i perioder kommer alt over meg igjen og jeg kverner både dag og natt over det.

Noen som har tips til hvordan legge ting bak seg og se fremover?😫

Anonymkode: 6f800...ccf

[AnonymBruker]

hvor lenge er det siden dette tillitsbruddet? 

Anonymkode: 34509...7f9

[AnonymBruker]

Kommer an på hva tillitsbruddet er.

Anonymkode: d53b1...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

hvor lenge er det siden dette tillitsbruddet? 

Anonymkode: 34509...7f9

3-4 år siden han ville forlate meg mens jeg var gravid. Da hadde vi vært sammen i 8-9 år. Mye frem og tilbake hvor vi var fra hverandre en stund, så sammen igjen, men det ble vanskelig. Vi hadde en lengre periode hvor vi var separert, men jobbet mot å finne tilbake til hverandre igjen (samtaler med parterapeut osv). I denne perioden hadde han sex med en kollega to ganger rundt juletider i fjor, noe som knakk meg veldig. I tillegg løy han om det da jeg spurte ham om det, for jeg hadde mistanke (dårlig følelse rundt dem i lengre tid). 
 

Til slutt, etter nyttår i år la han alle kort på bordet, la seg langflat, skjønte ikke hva som hadde gått av ham de siste årene hvor vi har vært så frem og tilbake. Alt han ønsket var å være sammen som en familie igjen.. masse jobb, men nå har vi vært sammen siden tidlig i sommer. 
 

Så tillitsbruddet går ut på å svikte i en sårbar situasjon og løgner.

 

TS

Anonymkode: 6f800...ccf

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke greid å stole på han i lengden.

Anonymkode: 28c41...fa2

[AnonymBruker]

Tillit må bygges over tid. Men du må ville dette for å kunne lykkes. Han må selvsagt gjøre det same, ville dette. 

Men dersom du tenker på dette hele tiden, vil dere aldri få sjansen til å fungere sammen. 

Anonymkode: e5550...982

[AnonymBruker]

Vi ønsker dette begge to, og jeg vet at han ikke har ønsket å gjøre meg vondt, men at han selv hadde en slags livskrise som startet alt dette. 
 

Jeg ønsker å legge alt bak meg og stole på ham, men jeg greier ikke å styre tankene som plutselig kommer, eller få bort bildene som dukker opp i hodet mitt. Jeg drømmer til og med om dette på natten i perioder. Jeg vil bare gå videre 😫

TS

Anonymkode: 6f800...ccf

[AnonymBruker]

Han valgte jo å si det til deg. Det er jo et pluss oppi dette.

Jeg har også vært igjennom tillitsbrudd og ja,jeg sliter den dag i dag. Det kommer i faser. Vi er fortsatt sammen og har troen på forholdet. 

Anonymkode: cf759...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han valgte jo å si det til deg. Det er jo et pluss oppi dette.

Jeg har også vært igjennom tillitsbrudd og ja,jeg sliter den dag i dag. Det kommer i faser. Vi er fortsatt sammen og har troen på forholdet. 

Anonymkode: cf759...9da

Ja, han valgte å fortelle meg etter en god stund hvor jeg har spurt han rett ut flere ganger og han har nektet og nesten blitt sint for at jeg spurte. Først da jeg sa i fra om at jeg måtte «skjerme meg selv» og ta avstand fra ham, at jeg måtte komme meg videre, la han seg flat og ville ha familien tilbake. 
 

Så selv om vi har det stort sett fint nå, så kommer det perioder med tvil. Ønsker han virkelig dette, eller er det kun for barnets skyld? Har han virkelig fortalt meg alt? Jeg hadde som nevnt en dårlig magefølelse tidligere, som viste seg å stemme, og jeg føler fortsatt at han ikke har lagt absolutt alle kort på bordet enda. Kan være paranoia, eller jeg kan ha rett også her. Får liksom aldri vite det helt sikkert. 
 

Hvordan kommer du/dere gjennom faser med tvil da?

TS

Anonymkode: 6f800...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, han valgte å fortelle meg etter en god stund hvor jeg har spurt han rett ut flere ganger og han har nektet og nesten blitt sint for at jeg spurte. Først da jeg sa i fra om at jeg måtte «skjerme meg selv» og ta avstand fra ham, at jeg måtte komme meg videre, la han seg flat og ville ha familien tilbake. 
 

Så selv om vi har det stort sett fint nå, så kommer det perioder med tvil. Ønsker han virkelig dette, eller er det kun for barnets skyld? Har han virkelig fortalt meg alt? Jeg hadde som nevnt en dårlig magefølelse tidligere, som viste seg å stemme, og jeg føler fortsatt at han ikke har lagt absolutt alle kort på bordet enda. Kan være paranoia, eller jeg kan ha rett også her. Får liksom aldri vite det helt sikkert. 
 

Hvordan kommer du/dere gjennom faser med tvil da?

TS

Anonymkode: 6f800...ccf

Mannen min har unnskyldt seg og jeg har godtatt unnskyldningen og gått videre. Jeg prøver å ikke dra han inn i mine perioder der jeg har det vondt men det kommer noen kuler innimellom. Føler jeg har unnskyldt....men.....

Føler på et sinne og skamfullhet den dag i dag og noen ganger tenker jeg på hvorfor jeg gidder. Vi sitter med hus, dine/mine barn og jeg angrer på at vi kjøpte hus sammen. Jeg er økonomisk bundet her nå og føler jeg er fanget i noe som er hans historie og jeg må ta til takke med det jeg har. Han har lovet på tro og ære at et tillitsbrudd aldri skal skje igjen. Men, det har jo skjedd før, så hvorfor love? 

Det er kaos i hodet mellom fornuft og følelser og det svinger mye. 

Anonymkode: cf759...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Mannen min har unnskyldt seg og jeg har godtatt unnskyldningen og gått videre. Jeg prøver å ikke dra han inn i mine perioder der jeg har det vondt men det kommer noen kuler innimellom. Føler jeg har unnskyldt....men.....

Føler på et sinne og skamfullhet den dag i dag og noen ganger tenker jeg på hvorfor jeg gidder. Vi sitter med hus, dine/mine barn og jeg angrer på at vi kjøpte hus sammen. Jeg er økonomisk bundet her nå og føler jeg er fanget i noe som er hans historie og jeg må ta til takke med det jeg har. Han har lovet på tro og ære at et tillitsbrudd aldri skal skje igjen. Men, det har jo skjedd før, så hvorfor love? 

Det er kaos i hodet mellom fornuft og følelser og det svinger mye. 

Anonymkode: cf759...9da

Det høres ikke ut som du har gått helt videre, men at du føler du ikke har noe annet valg en å stå i situasjonen pga felles historie, barn, hus osv?🥹 

Det jeg synes er så vanskelig er å tro på at han nå plutselig er helhjertet investert i oss, at han nå er stødig og trygg og at han virkelig vil dette, at det fra nå er oss «for alltid» osv. Han har sviktet før, hvorfor skal det ikke kunne skje igjen? Greier ikke helt å slippe han helt inn igjen. Får inntrykk av at det er det samme du kjenner på.

Vil du dele mer om hva slags tillitsbrudd du er blitt utsatt for?

TS

Anonymkode: 6f800...ccf

[maddee]

Du kommer nok aldri til å stole på han igjen.

[Sansx]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2024 den 18.16):

3-4 år siden han ville forlate meg mens jeg var gravid. Da hadde vi vært sammen i 8-9 år. Mye frem og tilbake hvor vi var fra hverandre en stund, så sammen igjen, men det ble vanskelig. Vi hadde en lengre periode hvor vi var separert, men jobbet mot å finne tilbake til hverandre igjen (samtaler med parterapeut osv). I denne perioden hadde han sex med en kollega to ganger rundt juletider i fjor, noe som knakk meg veldig. I tillegg løy han om det da jeg spurte ham om det, for jeg hadde mistanke (dårlig følelse rundt dem i lengre tid). 
 

Til slutt, etter nyttår i år la han alle kort på bordet, la seg langflat, skjønte ikke hva som hadde gått av ham de siste årene hvor vi har vært så frem og tilbake. Alt han ønsket var å være sammen som en familie igjen.. masse jobb, men nå har vi vært sammen siden tidlig i sommer. 
 

Så tillitsbruddet går ut på å svikte i en sårbar situasjon og løgner.

 

TS

Anonymkode: 6f800...ccf

Jeg tror det er vanskelig å tilgi et sånt svik. Jeg hadde ikke klart det. 

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for det samme. Klarte ikke tilgi han for å ha forlatt meg i en så sårbar situasjon, gravid og syk. 

Jeg hadde aldri sex med han igjen. Kroppen klarte ikke det. Jeg gjorde det slutt og er 100% alene om omsorgen på det trettende året.

Min erfaring er at svik av dette kaliberet er utilgivelig. 

Anonymkode: 9bc36...87e

[AnonymBruker]

Tillit er fundamentet i et forhold. For min del hadde jeg ikke klart å glemme og det ville alltid vært noe i meg som ville holdt han på avstand.

Så uansett om han aldri hadde vært utro igjen hadde det ikke vært rettferdig for noen av oss å gå videre for han ville aldri sluppet inn i kjernen min igjen. Og da vil jeg ikke kunne elske han.

Det at han sviktet deg i din mest sårbare periode og attpåtil løy til deg over lang periode før han "innrømmet" ting da du tok avstand er så stort tillitsbrudd at jeg vet jeg hadde skrudd meg helt av emosjonelt for han.

Et partnerskap skal føles trygt. Det er med den ene personen en skal kjenne på ro og å kunne lade opp. Det skal være bestevennen din uten hemmeligheter. Det skal være en som støtter og løfter deg og genuint ønsker at du skal ha det bra, føle deg sett, hørt og elsket.

Livet er for kort til å kaste bort år med et menneske du ikke kjenner deg trygg og lykkelig med. Barn eller ei.

Anonymkode: cc35a...432

[AnonymBruker]

Oi. Jeg tror jeg ikke hadde klart livet videre med han etter dette. Så sårbar man er som gravid på toppen. Har man gjort noe slikt er man ikke en god person, dette er langt forbi en glipp i fylla en gang, når forholdet er i en dårlig periode. Så jeg ville nok vært ganske sikker på at han kom til å såre meg/oss igjen. 

Anonymkode: 68aaa...cbd

[PM75]

Det er mulig å komme seg videre etter slikt og bygge opp et sterkt forhold igjen. Men det krever at mannen din legger inn en ekstra innsats over lang tid for å vise at han virkelig mener dette. Og ikke vær så streng med deg selv - du må gi deg selv tid til å sørge og ha tvil, dette tar tid!