AnonymBruker Skrevet 21. november #1 Del Skrevet 21. november Syns generelt det har vært ett jævla slit med første ungen som nå er 15 mnd. Første året i perm var ett slit. Lite søvn. Alle områder i livet er mye dårligere etter at barnet kom: - økonomi. Drit dyrt å ha barn. I tillegg går karrieren til helvete. Må ha større bolig. - sosialt og venner. Rekker aldri å være sosial eller spontan. Venner uten barn skjønner ingenting. - jobb/karriere. Barn er døden for karrieren. Sykt barn dager i barmehagen og våke netter. Katastrofe. - helsen ellers. Både jeg og samboer har mer angst, mild depresjon og nervøsitet etter barnet kom. Fysisk helse i dass. Får trent mindre. Mer kose mat. Begge lagt på seg masse. - ekteskapet. Forholdet til partner er en joke siden fødselen. Alle følelser borte. 0 sex. - familien ellers. 0 hjelp fra besteforeldre som bor rett ved. Hverdagen og helgene nå er ikke noe særlig fine. Barnet sutrer og trasser og gråter mye. Sover dårlig. Syk hele tiden. Barnehagen er rævva. Masse krangling og drit med partner om jobb og hvem som skal gjøre hva. Begge står i krevende jobber. Mulig det er noe av problemet, men vi trenger pengene for å bo der vi gjør. Hvordan klarer folk flere barn og hvordan kan man få det bedre. Jeg ønsker å få dette til men er bare så sinnsykt dritt. Er det meningen at livet skal være 1/10 i årevis selvom man bare har 1 barn? Skal hvertfall aldri ha flere. Og de fleste venner og venninner har det også ganske dritt i småbarnsfasen. De eneste jeg kjenner som nyter det er folk med penger slik at de kan kjøpe masse hjelp og at en av partnerne kan være hjemme flere år. Go figure. Sutring over. Hater livet nå. Anonymkode: 642c3...c2d 1 13 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #2 Del Skrevet 21. november Det blir fint nr du klarer ha okus på de fine tingene, dessverre.. Frem til da vil fokuset være at det er slitsomt og ikke noe i verden kan endre dette.. Anonymkode: 33b28...b29 11 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #3 Del Skrevet 21. november Hvordan får du småbarnstiden til å være dyrt egentlig? Anonymkode: 5b9d4...f29 3 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #4 Del Skrevet 21. november Småbarnstiden blir fin når barnet begynner på skolen. Altså når småbarnsalderen er over. Anonymkode: 50086...f96 2 8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #5 Del Skrevet 21. november Jeg kjenner meg igjen i de fleste punktene dine, men jeg sitter igjen med en god opplevelse av både baby- og småbarnstiden. For meg har det handlet om innstilling. Jeg må jobbe hardt mentalt for å se de positive sidene ved alt. I babytiden la jeg fokuset på de fine tingene i hver periode som jeg visste at jeg kom til å savne, og de kjipe sidene ved det sa jeg til meg selv at "det går over, det er forbigående". Dette har jeg fortsatt med gjennom hver eneste fase. Det er tungt å være småbarnsforeldre, men det er også veldig mye fint med det. Man må ofre mye fra det gamle livet når man velger å få barn, men det er jo også mye fint man får igjen for det. Det er en investering! Ønsker jeg å få flere barn og gå gjennom det samme på nytt? På ingen måte Med det sagt så kan det høres ut som at du er deprimert, og da skal det mer til enn å bare endre innstilling. Det er vanlig å synes at småbarnstiden er tung, men SÅ dritt som du beskriver det er ikke normalt. Kam godt hende dette ble skrevet etter en ekstra kjip dag/kveld/natt og at du var farget i øyeblikket av det, men hvis dette er din generelle opplevelse av livet så ville jeg kontaktet fastlege eller helsestasjon og ta en prat om din psykiske helse. Det høres ikke ut som at du har det godt, så kanskje du kunne hatt godt av en prat med noen med kompetanse på dette. Du skal ikke måtte bære på dette alene! Anonymkode: e5e28...c16 5 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #6 Del Skrevet 21. november Synes småbarnstiden ble finere for hvert barn. Men man sitter også for hvert barn og lurer på hva i alle dager man gjorde med bare ét barn - det er jo ikke travelt? Ene personen går jo til og med hjemme, og man kan dele på oppgavene og dermed være fri halvparten av tiden om man trenger det? Du har totalt feil fokus. Hvis du ikke tåler at livet nå handler om en annen person enn deg selv kommer du nok aldri til å trives som forelder. Når de blir større er det mange andre ting å følge opp, selv om du får sove på natta. Små barn små problemer, store barn store problemer, som man sier. Og spedbarn er heller ikke dyre sammenlignet med store barn, bare vent og se. Anonymkode: 0a0da...81a 9 1 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #7 Del Skrevet 21. november That’s the spirit!!😆 Anonymkode: af9af...dc3 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #8 Del Skrevet 21. november Prøv å nyte de gode øyeblikkene også. Alt er ikke bare negativt. Anonymkode: cfea9...fec Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #9 Del Skrevet 21. november Syns mye løsnet ved 2-2,5 årsalderen. Anonymkode: 725d4...0bb 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #10 Del Skrevet 21. november Har du snakket med lege? Anonymkode: 115b0...8e2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #11 Del Skrevet 21. november Jeg syns det har blitt gøyere og gøyere etter at barnet fylte 1 år. Nå er han straks 3 år. Det er så klart mye følelser, trass, "gjøre det selv" og diverse, men stort sett er det hygge, leking, morsomme historier osv. 90% gøy. Anonymkode: a4db4...1ea 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #12 Del Skrevet 21. november AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Småbarnstiden blir fin når barnet begynner på skolen. Altså når småbarnsalderen er over. Anonymkode: 50086...f96 2.5 år var flott. En liten skapning som plutselig kunne snakke med deg, som alltid ville være med på eventyr❤️ Anonymkode: 60525...ed6 4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #13 Del Skrevet 21. november AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Synes småbarnstiden ble finere for hvert barn. Men man sitter også for hvert barn og lurer på hva i alle dager man gjorde med bare ét barn - det er jo ikke travelt? Ene personen går jo til og med hjemme, og man kan dele på oppgavene og dermed være fri halvparten av tiden om man trenger det? Du har totalt feil fokus. Hvis du ikke tåler at livet nå handler om en annen person enn deg selv kommer du nok aldri til å trives som forelder. Når de blir større er det mange andre ting å følge opp, selv om du får sove på natta. Små barn små problemer, store barn store problemer, som man sier. Og spedbarn er heller ikke dyre sammenlignet med store barn, bare vent og se. Anonymkode: 0a0da...81a Ikke enig med deg, og jeg har to tenåringer. Synes det egentlig var lettere å få to barn, slik at de kunne leke og kommunisere med hverandre. Alt i livet ble også bedre da jeg fikk tilbake mine åtte timer med søvn hver natt. Jeg har null problemer med å takle tenåringer - har nok søvn og egentid til å klarne hodet og vurdere situasjoner/utfordringer/problemer som oppstår i familien. Synes også det var dyrere med småbarn. Stadig nye parkdresser, vintersko, ullklær og whatnot. Samt barnehagepris/SFO-pris. Tenåringene mine har dyrere klesplagg nå, men det varer SÅ mye lengre enn da de var små. Og de 5000,- vi betalte for barnehage per måned går heller rett inn på huslånet nå. Livet er digg når barna klarer seg selv! Jeg ligger fortsatt i senga, og tenåringene har stått opp, spist frokost og kommet seg til skolen helt på egenhånd. Hadde jeg hatt en liten en nå, hadde jeg sikkert vært våken fem ganger i natt + hadde stått opp i sekstiden. Takk og pris for at den tiden er forbi! Anonymkode: 50086...f96 3 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #14 Del Skrevet 21. november Jeg får veldig "ubehandlet svangerskapsdepresjon"-følelse av innlegget ditt. Jeg sov aldri mer enn 2 timer sammenhengende det første året etter at jeg fikk nummer 3, men syntes allikevel at det var en flott tid og kunne tenke meg enda flere barn... Anonymkode: 3fd7d...08d 6 3 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 21. november #15 Del Skrevet 21. november AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Syns generelt det har vært ett jævla slit med første ungen som nå er 15 mnd. Første året i perm var ett slit. Lite søvn. Alle områder i livet er mye dårligere etter at barnet kom: - økonomi. Drit dyrt å ha barn. I tillegg går karrieren til helvete. Må ha større bolig. - sosialt og venner. Rekker aldri å være sosial eller spontan. Venner uten barn skjønner ingenting. - jobb/karriere. Barn er døden for karrieren. Sykt barn dager i barmehagen og våke netter. Katastrofe. - helsen ellers. Både jeg og samboer har mer angst, mild depresjon og nervøsitet etter barnet kom. Fysisk helse i dass. Får trent mindre. Mer kose mat. Begge lagt på seg masse. - ekteskapet. Forholdet til partner er en joke siden fødselen. Alle følelser borte. 0 sex. - familien ellers. 0 hjelp fra besteforeldre som bor rett ved. Hverdagen og helgene nå er ikke noe særlig fine. Barnet sutrer og trasser og gråter mye. Sover dårlig. Syk hele tiden. Barnehagen er rævva. Masse krangling og drit med partner om jobb og hvem som skal gjøre hva. Begge står i krevende jobber. Mulig det er noe av problemet, men vi trenger pengene for å bo der vi gjør. Hvordan klarer folk flere barn og hvordan kan man få det bedre. Jeg ønsker å få dette til men er bare så sinnsykt dritt. Er det meningen at livet skal være 1/10 i årevis selvom man bare har 1 barn? Skal hvertfall aldri ha flere. Og de fleste venner og venninner har det også ganske dritt i småbarnsfasen. De eneste jeg kjenner som nyter det er folk med penger slik at de kan kjøpe masse hjelp og at en av partnerne kan være hjemme flere år. Go figure. Sutring over. Hater livet nå. Anonymkode: 642c3...c2d Syns den aller beste tiden var når ungene mine var små jeg. Nå hverken stresset eller kavet jeg da i den tiden. Det er ikke lurt om man kan klare å unngå det. Barn har en egen indre klokke. Jeg satt meg selv til siden, og fulgte den. Lærte meg å slappe av og kose meg sammen med ungene mine. Syns egentlig stresset begynte når de begynte i barnehagen, og jeg skulle på jobb. Gikk fint det og, men litt utfordringer var det husker jeg.... Nå er de tenåringer og klarer seg stort sett selv. Det er også deilig. Tiden går så fort... 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #16 Del Skrevet 21. november AnonymBruker skrev (1 minutt siden): 2.5 år var flott. En liten skapning som plutselig kunne snakke med deg, som alltid ville være med på eventyr❤️ Anonymkode: 60525...ed6 Og så rett inn i trassalderen like etterpå. Hun jeg har på 13 vil alltid være med på eventyr, og det helt uten trass😁 Mye gøyere å klatre, gjøre zipline, gå toppturer, vinterovernatte i telt ++ når man slipper å bære ungen og skifte bleie underveis😅 Anonymkode: 50086...f96 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #17 Del Skrevet 21. november Den blir fin når den er over. Jeg hatet småbarnsavdeling og er så glad jeg er ferdig. Nå kan jeg se tilbake og sette pris på den, men ikke da jeg sto midt oppi det. Anonymkode: 0677b...d5f 3 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #18 Del Skrevet 21. november AnonymBruker skrev (8 minutter siden): 2.5 år var flott. En liten skapning som plutselig kunne snakke med deg, som alltid ville være med på eventyr❤️ Anonymkode: 60525...ed6 når de utvikler en egen personlighet og kan si "NEI" mener du? da handler det i allefall mer om hvordan du som forelder ser på det.. Er man generelt negativ vil det aldri bli positivt.. Anonymkode: 33b28...b29 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #19 Del Skrevet 21. november AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Den blir fin når den er over. Jeg hatet småbarnsavdeling og er så glad jeg er ferdig. Nå kan jeg se tilbake og sette pris på den, men ikke da jeg sto midt oppi det. Anonymkode: 0677b...d5f Småbarnstiden * Anonymkode: 0677b...d5f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #20 Del Skrevet 21. november Høres ut som TS har alt for mye å gjøre i hverdagen og sliter seg ut. Alt blir dritt når man ikke strekker til. Er det mulighet for å ta livet litt mer med ro i en periode og kanskje gå litt ned i stilling? Ville også sjekket svangerskapsdepresjon. Får TS sovet ut i helgene? Viktig å kunne hente seg inn. Anonymkode: 1510a...ea2 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå