Ikke møtt venner og familie enda

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann siden mai, vært offisielt  sammen siden august. Enda har vi ikke møtt venner og familiene til hverandre. Jeg lurer på om det kanskje er litt rart? 

Vi bor på samme sted. Jeg jobber i en annen kommune og kommer opprinnelig fra en annen kommune. Jeg har ingen familie her. Noen få venninner, men flest venninner i andre deler av fylket. Jeg har dessverre ingen stor vennegjeng heller, slik han har. En venninne her og ei venninne der liksom.

Han har sin familie i samme nabolag. Masse venner der vi bor. Så tenker det kanskje er mest naturlig å møte hans gjeng først? Er det lite logisk at jeg tenker sånn? Tenker siden foreldrene hans bot et steinkast unna 

Jeg tenkte å initiere noe snart med min familie eller mine venner om ikke han gjør det, men redd jeg presser på. Samtidig er jeg veldig nysgjerrig på hvordan han er med venner og familie. Jeg ønsker å bli kjent med ham på andre arenaer også, og se om jeg går overens med hans flokk.

Vi kommer fra ulike miljø, og jeg begynner å tenke om han kanskje er stressa over det? 

Hva ville dere gjort?

Når traff dere kjærestens familie og venner? 

 

Anonymkode: 07bd4...503

[AnonymBruker]

Ville vanligvis ikke bli sammen med noen før jeg hadde møtt hans venner og han mine. For å se ham i ulike settinger. 

Anonymkode: 95508...979

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i august 2023, og har fremdeles ikke møtt noen venner eller familie. Har bare møtt barnet hans. Synes det er topp!  

Anonymkode: 25aec...71f

[AnonymBruker]

Det som gjorde at kontakten mellom meg og mannen var så veldig ulikt fra alt vi hadde opplevd tidligere var blant annet dette behovet for å inkludere hverandre i familie- og vennekrets. 

Tidligere var jeg litt avventende, og han har beskrevet det samme. Men når vi først traff hverandre så var alt dette veldig naturlig. Ikke påtvunget, men heller ikke noe man holdt igjen om familie var på besøk, eller det skjedde noe i vennegjengen. 

Anonymkode: 8a0a7...1b9

[AnonymBruker]

Syntes det høres rart ut, greit å møte hverandres omgangskrets og se om man passer inn. Ville snakket med han jeg. 

Anonymkode: 458c0...8aa

[AnonymBruker]

Dette avhenger litt av alder og situasjon tenker jeg. For min del syns jeg det er tidlig å møte familien etter bare å ha vært sammen i noen få mnd, men jeg er voksen med barn. Om dere er tidlig i 20-åra så er det mer rart å ikke ha møtt venner og familie. Men det er uansett tidlig i forholdet, og ingen grunn til å stresse med det. Mange vil nok se at det faktisk blir varig før man involverer andre. Jeg vil i alle fall det.

Anonymkode: 231c6...3d1

[AnonymBruker]

Eksen presenterte meg for familien sin og venner først ett halvt år etter vi hadde definert oss som kjærester. 
Viste seg i ettertid at han bare hadde omtalt meg som en random tinder-date til alle frem til da... Han hadde aldri hatt en intensjon om noe langvarig. 

Nå dater jeg en ny, vi har hatt kontakt flere måneder, men møttes første gang for 3 uker siden, og møttes tre ganger i uken siden da.  Han har mye familie og venner i området, jeg er innflytter med familie på andre siden av landet, og ganske liten vennekrets. Jeg skal være med han på julefest med flere av hans nærmeste venner neste helg. 
 

Anonymkode: ee022...805

[AnonymBruker]

Møtte hverandre i mai, definert oss som eksklusive etter andre helgen sammen. Traff barn og søster ca en mnd etter dette. Vi er voksne med voksne barn begge to. Har møtt hverandres venner og han møtt min ene sønn. Føles veldig naturlig for oss begge!

Anonymkode: df01b...cee

[exictence]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ville vanligvis ikke bli sammen med noen før jeg hadde møtt hans venner og han mine. For å se ham i ulike settinger. 

Anonymkode: 95508...979

Det har jeg tenkt og. Og jeg synes det er litt artig å lese at det er flere enn meg som tenker det. Jeg har inntrykk av at de fleste liker å vite at de er blitt ordentlige kjærester først, og vente litt med å introdusere kjæresten for venner og familie. Kanskje særlig familie.

Det er selvfølgelig helt greit at de synes. Men jeg synes det kan være fint å treffe både venner og familie først selv om det ikke er seriøst mellom oss. Det er hyggelig og ofte dem vi forholder oss til vanlig. Så hvorfor ikke, tenker jeg?

Men selvsagt lir det annerledes om det er barn med i bildet. Da hadde jeg også ventet.

Min kjæreste ville vente ca 5 mnd, tror jeg det var.

[AnonymBruker]

Det er vel greit å være sammen en stund før man introduserer familien tenker jeg da. 

Anonymkode: f4c20...4f0

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen siden sommeren 2023 og har akkurat kjøpt leilighet sammen. Jeg har møtt hans familie et par ganger, men han har ikke møtt min til tross for at min familie bor nærmere.

Jeg har ikke et nært forhold til familien så det har ikke vært naturlig å introdusere han. Han har møtt en venninne av meg da.

Anonymkode: da12e...c19

[AnonymBruker]

Alt for tidlig å begynne og dra inn familie, mener jeg. Dere har bare vært sammen i tre måneder.

Anonymkode: d058b...57e

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt noen foreldre etter ungdomsalder, og synes hele konseptet med familie er ganske skummelt siden jeg ikke har peiling på hva det egentlig er - Så jeg møtte ikke hans familie før jeg var *absolutt nødt* - Hadde jeg kunne velge hadde jeg sikkert ikke møtt dem enda 20 år senere. Venner derimot, det synes jeg virker litt rart - Kanskje på tide å komme seg ut av førse-forelskelses-fasen og møte andre mennesker?

Anonymkode: e6da3...1ee

[AnonymBruker]

jeg datet en, traff hverandre første gang i desember i fjor, han ville jeg skulle hilse på barna hans, tenåringsjenter i januar som var heelt uaktuelt for meg, ville ha meg med på påskeferie til sin familiehytte på sørlandet med masssssssse familie i mars osv. ville å være med min datter osv.  For min del blir jeg litt kvælt av sånt..  vil bli kjent alene først og finne ordentlig ut av om det blir noe seriøst og det tar noen måneder ut av nyforelsket-boblen. Jeg holdt igjen på barn/familie. så ble jeg syk i mai og måtte gjennom en hasteoperasjon og noen ukers sykmelding,  fikk se den virkelige siden av han med null omsorg og forståelse..kunne f.eks ikke komme innom meg en liiten tur etter jobb når jeg  virkelig trengte han som mest en av de første dagene hjemme etter operasjon for måtte hjem til ungene, men kunne noen dager etter det dra til Hemsedal på jobbevent  med overnatting for jentene syns det var stas å være alene hjemme... Gjorde det slutt etter dette og sjeleglad for å ikke ha innvolvert mine i dette. 

Anonymkode: 60219...a42

[AnonymBruker]

Trådstarter her igjen. Takk for alle svar. Godt å de at det er litt ulik oppfatning av dette. Kan det være at han kvier seg for å introdusere meg da han er usikker på forholdet? Redd for å ta det opp med ham, for vil ikke at han skal føle seg pushet heller. Vil jo ta dette i hans tempo også. Men tanken på at han er usikker, har streifet meg.

Anonymkode: 07bd4...503

[AnonymBruker]

Hva mener du med forskjellige miljø? Sånn at de ene er superkristne og den andre er hells angels?

Uansett utrolig merkelig at du ikke har møtt familien som bor i samme nabolag! Vet de om at han har kjæreste?

Anonymkode: 7bb06...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva mener du med forskjellige miljø? Sånn at de ene er superkristne og den andre er hells angels?

Uansett utrolig merkelig at du ikke har møtt familien som bor i samme nabolag! Vet de om at han har kjæreste?

Anonymkode: 7bb06...e0f

Nei, absolutt ikke så ekstremt. Han er fra bygda, jeg er mer bydame.

Anonymkode: 07bd4...503

[AnonymBruker]

Er han villig til å flytte til byen da? Den diskusjonen kan være lur å ta? Spesielt om det er snakk om Oslo. Om du ikke vil bosette deg på bygda så klart. Om det ikke matcher så er det jo bortkastet tid.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, absolutt ikke så ekstremt. Han er fra bygda, jeg er mer bydame.

Anonymkode: 07bd4...503

 

Anonymkode: 56b98...c75

[AnonymBruker]

Det jeg tenker, er at han kanskje har vært sammen med en (eller flere) andre, og de har blitt med ham hjem til familien. Nå vil han vente, og være mer sikker.

Min sønn var lenge sammen med ei han møtte i starten av videregående, og hun var masse hos oss, overnattet, var på familiemiddager, på turer og lignende. Så ble det slutt etter at de var ferdig med videregående og han skulle i Forsvaret og hun et helt annet sted i landet for å studere. Det var hun som gjorde det slutt, og sønnen min tok det veldig tungt.

Så møtte han ei jente i Forsvaret, og de holdt kontakten lenge (uten at vi foreldre visste om det), de har kjent hverandre flere år før vi ble introdusert, og de ble samboere. Tror sønnen vår ville kjenne seg helt trygg på at "nå er det alvor". Det er ei veldig flott jente/ung kvinne som vi har blitt glad i.

Anonymkode: bb376...c3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det jeg tenker, er at han kanskje har vært sammen med en (eller flere) andre, og de har blitt med ham hjem til familien. Nå vil han vente, og være mer sikker.

Min sønn var lenge sammen med ei han møtte i starten av videregående, og hun var masse hos oss, overnattet, var på familiemiddager, på turer og lignende. Så ble det slutt etter at de var ferdig med videregående og han skulle i Forsvaret og hun et helt annet sted i landet for å studere. Det var hun som gjorde det slutt, og sønnen min tok det veldig tungt.

Så møtte han ei jente i Forsvaret, og de holdt kontakten lenge (uten at vi foreldre visste om det), de har kjent hverandre flere år før vi ble introdusert, og de ble samboere. Tror sønnen vår ville kjenne seg helt trygg på at "nå er det alvor". Det er ei veldig flott jente/ung kvinne som vi har blitt glad i.

Anonymkode: bb376...c3f

Nå er vi godt voksne da, med egne barn som begynner å bli ungdommer 😊

Anonymkode: 07bd4...503