Isolasjon etter forlatt veldig forhold.

[AnonymBruker]

Er i følge legen i en overgangsperiode etter krisereaksjon, forlatt et voldig forhold jeg levde i flere år, ble brutalt for meg når jeg dro fra han tilslutt .

Har fått mye hjelp, og sluttet med mareritter, fremdeles sykemeldt men føler at jeg begynner å føle meg glad og tar tak i mitt liv og nyter friheten.

Det eneste er at jeg isolerer meg litt mye, lite kontakt og møter ikke venner kun familien.

Trives best i mitt eget selskap, ser mye på tv og "koser" meg hjemme, går på kafe alene og trener. Blir fort sliten hvis omgåes med mange mennesker, og livredd for å noengang bli forelsket i noen igjen.

Er dette normalt? Eller risikerer jeg å isolere meg for mye?

Kanskje noen her har vært igjennom noe lignende , som kan kjenne seg igjen ?

Anonymkode: 59700...9d7

[AnonymBruker]

Har det helt likt her, er komfortabel med det. Føler ikke savn etter et sosialt liv, tror det er en blanding av å være utmattet og ikke stole på mennesker

Anonymkode: 0f2dd...52a

[Irak]

Så bra du er over det verste, og at du ikke har mareritt lenger. Det er vondt. 

Gjør det som føles best for deg. Vær sosial når du føler for det eller alene. Det tilpasser du selv. Det viktigste er at du har det godt og har det bra med deg selv. Du er god ❤️. 

Endret 21. november av Irak

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. Jeg føler meg mer i balanse, men jeg merker at jeg bærer på mye dårlig samvittighet ovrnfor venner og familie. De forstår ikke hva som skjer fordi jeg ikke klarer å snakke om alt jeg har gått gjennom. Det er så ekstremt mye følelser og minner å prosessere, og det er en vond prosess, men jeg håper at jeg en dag skal slutte isoleringen. Nå tvinger jeg meg litt av og til, lover bot og bedring til alle fordi jeg tror det selv der og da, og så begynner jeg å isolere meg igjen...

Anonymkode: 03204...c48