Når venninnen alltid er den som først vil gå/ bryte opp når vi møtes

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det er kanskje dette jeg ikke helt forstår, at dere synes det er veldig hyggelig, men samtidig er det nok etter to timer. Jeg synes kanskje 2,5 til 3 timer er mer passelig, uten at jeg har tatt tiden. 

TS

Anonymkode: 0c91b...b3c

Har dere ekstremt spennende samtaler? Deler en lidenskap eller et emne som opptar dere begge to veldig? 

Anonymkode: cc900...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette virker kanskje rart å legge merke til. Men jeg tenkte over at det virker som når venninnen min og jeg treffes f.eks. på café, så pleier hun å være den første til å foreslå at vi skal gå hjem. Noen ganger, som sist, føler jeg kanskje det er litt tidlig for meg, at jeg ikke synes vi har tilbrakt SÅ lang tid sammen at jeg følte meg helt klar for å gå hjem, men jeg sier jo ja til å gå likevel selvfølgelig. 

Er det flere som opplever dette med noen venninne?

Jeg ville nok følt meg mer komfortabel om ikke hun var den som bryter opp først hver gang. Tenker jo at hun kanskje blir fortere lei av mitt selskap. Så blir litt usikker på henne, og usikker på meg selv, om jeg er kjedelig selskap. 🙈

Anonymkode: 0c91b...b3c

Jeg ville bare tenkt hun er introvert. De introverte blir fort slitne av å være sosiale lenge om gangen. Tapper energi. Dette betyr ikke at de ikke liker å være sosiale. Bare ikke så lenge om gangen altså.

Introverte velger også nøye hvem de ønsker å bruke energien og vennskapet sitt på. Så tenker heller du skal ta det som et godt tegn at hun syns det er hyggelig å møte deg jevnlig. Hadde hun ikke syntes det var gøy, hadde hun antagelig kommet med unnskyldninger om at det ikke (aldri) passet.

Tar hun selv initiativ til å ses noen gang eller er det bare deg?

Anonymkode: a0f61...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ja, det må nok være sånn at noen har mindre sosialt batteri. Jeg ser faktisk på meg selv som introvert. Men jeg er vel mest introvert med folk jeg ikke kjenner så godt, som på arbeidsplassen, i formelle sammenkomster osv. Blant venner slapper jeg jo mer av og føler meg komfortabel, så da kan gjerne tiden gå.

TS

Anonymkode: 0c91b...b3c

Jeg tror du blander introvert og innadvendt. Du kan være ekstrovert og innadvendt, men introvert er du ikke. Da får man energi av å være alene. En ekstrovert får energi av å være med andre.

Anonymkode: 327da...670

[AnonymBruker]

Mitt forslag: Ta opp tema introvert/ekstrovert neste gang dere ses. Spør hvordan hun ser på seg selv på det område. Tema høysensitiv/hypersensitiv er også et spennende tema. Folk som er introverte er gjerne også høysensitive og forsiktige av seg.

Anonymkode: a0f61...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror du blander introvert og innadvendt. Du kan være ekstrovert og innadvendt, men introvert er du ikke. Da får man energi av å være alene. En ekstrovert får energi av å være med andre.

Anonymkode: 327da...670

Nei altså, innadvendt og introvert går jo stort sett ut på det samme. Vil si det er synonymer.

Anonymkode: a0f61...d7d

[AnonymBruker]

Å herregud, å skulle sitte i ro på en kafe eller lignende og prate med 1-2 stykker, da varer jeg maks 1 time! Uavhengig av hvor gode venner og hvor glad jeg er i dem. Blir rastløs og sliten av tanken bare!

Anonymkode: 9bbf1...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei altså, innadvendt og introvert går jo stort sett ut på det samme. Vil si det er synonymer.

Anonymkode: a0f61...d7d

Vel… jeg er veldig introvert. Trives utmerket i eget selskap, blir stresset og sliten av sosiale situasjoner. Etter en venninnekveld må jeg ha et par dager helt i fred for å «komme meg» 😅

Men jeg er ikke innadvendt i møte med andre, jeg skravler gjerne med både kjente og fremmede, er ikke redd for å ta ordet i forsamlinger. 

 

Anonymkode: 9f338...ffc

[AnonymBruker]

Skal på noen greier i kveld. Og har allerede tenkt over hvor tidlig jeg kan unnskylde meg et-par ganger... Må bare ha litt alenetid på sofaen før senga. 

Cafe - da tenker jeg 1-2 timer er mer enn nok. 

Anonymkode: 0839a...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei altså, innadvendt og introvert går jo stort sett ut på det samme. Vil si det er synonymer.

Anonymkode: a0f61...d7d

Absolutt ikke. 

Jeg er noe introvert - jeg må ha alenetid, og for mye sosialt gjør at jeg blir sliten. Kan trives i eget selskap en hel helg. 

Men når jeg er med andre er jeg veldig utadvendt, prater mye, tar initiativ, snakker gjerne med ukjente, og må passe på at jeg ikke tar for mye plass. 

Anonymkode: 0839a...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, det må nok være sånn at noen har mindre sosialt batteri. Jeg ser faktisk på meg selv som introvert. Men jeg er vel mest introvert med folk jeg ikke kjenner så godt, som på arbeidsplassen, i formelle sammenkomster osv. Blant venner slapper jeg jo mer av og føler meg komfortabel, så da kan gjerne tiden gå.

TS

Anonymkode: 0c91b...b3c

Det du snakker om er sjenanse, p være sjenert, ikke introvert, det er ikke det samme.

Anonymkode: 2a0a7...cb9

[AnonymBruker]

Du bør begynne å bryte opp og late som du har det travelt. 

Anonymkode: 872d3...ee3

[AnonymBruker]

Jeg er alltid den første som går. Uansett hvem jeg er på kafé eller middag eller fest hos. Dette handler utelukkende om meg: jeg blir veldig trøtt om kvelden og må ha mer søvn enn de fleste. Jeg får vondt i ryggen av å sitte, og blir sliten av høye lyder og bråk. Det feiler meg ingenting, det er slik jeg er. Jeg verdsetter høyt å møte venner ute, men har rett og slett mindre batteri enn de som gjerne sitter i fire timer. 
 

Det handler nok ikke alltid om deg, ts. Vi er alle ulike.

Anonymkode: 2f002...b91

[våren14]

Handler ikke vennskap om å respektere den andre? Og at hun vil hjem betyr ikke at du må hjem, om du elsker å sitte dagen på cafe, kan du bli selv om den andre vil noe annet. Etter to timer er jeh veldig ferdig på cafe. Orker ikke spise/drikke hele dagen, er mett og blakk etter to timer på cafe..

Endret 18. november av våren14
Feil trykk

[AnonymBruker]

Hadde aldri orket 2 - 3 timer på en bråkete kafe.

Mine venninner og jeg er heldigvis like. Vi møtes veldig gjerne til en kopp kaffe eller te en times tid. Helst hjemme hos hverandre. Vi er sånne som "stikker innom". Gjerne på kort varsel 🙂

Anonymkode: 43d4b...1d9

[AnonymBruker]

Jeg har flere venninner, men det er stor forskjell på hvor mye tid jeg kan være rundt dem. Hun ene kan jeg være med i et døgn uten at jeg blir sliten, og to andre kan jeg være med i timesvis fordi vi deler interesser og jeg føler på stor motivasjon og inspirasjon hver gang vi møtes.

Men så har jeg tre venninner derimot, hvor de nok ønsker et tettere vennskap hvor vi møtes mye og lenge, men det tapper meg for energi når jeg treffer dem. Hun ene snakker veldig mye om andre mennesker, og trives godt med det, selv om jeg verken svarer på det og har nevnt at jeg ikke ønsker å baksnakke noen. Det er en hårfin balanse, for hvis jeg sier ifra blir hun såret, så jeg sitter av og til i stillhet mens hun snakker, uten at hun tar hintet, fram til jeg sier ifra og så vil hun ikke treffe meg på lang tid. Det er helt ok for meg.

De to andre tapper meg også for energi når jrg er med dem, helt uten at jeg klarer sette fingeren på det. Det føles som at de får lillefingeren, men tar hele hånden. Med de, må jeg sørge for å aldri være rundt dem for lenge, for ellera trenger jeg unødvendig lang tid for å lade meg opp igjen. Og slikt er kjedelig når man har jobb og hobbier man heller vil ha energi til.

Jeg har også lært å ikke legge møter med disse i helgene, for da ender jeg opp uttappet og får ikke gjort mine aktive hobbier. Jeg tåler bedre å være utladet på jobb fordi jeg har eget kontor og er stillesittende, og så fokuserer jeg på den delen av jobb som er litt "tankedødt".

For min del, er to timer absolutt smertegrense for disse tre venninnene jeg nevnte til slutt. Jrg har forsøkt mer flere ganger, fordi jeg vet at de ønsker lengre treff, men jeg lider av valget hver gang... Nå forsøker jeg å ha bedre grenser for meg selv.

Anonymkode: 8fba4...22b

[AnonymBruker]

Jeg er svært introvert og mitt sosiale batteri har begrensa kapasitet. Jeg er så å si alltid førstemann til å ville hjem. Ikke for å gjøre noe spesielt, men fordi jeg ikke har mer sosialt i meg og ikke er noe godt selskap etter en viss tid. Jeg klarer ikke å holde samtalene, jeg faller ut, klarer ikke fokusere, og det er generelt ikke en god situasjon for meg. Det er bedre at jeg drar hjem, og så orker jeg faktisk å dra ut neste gang det er tid og anledning, fremfor at jeg blir nja, må vi møtes allerede... 

Jeg er ikke alltid sånn, noen mennesker tåler jeg bedre (som mannen, for å nevne en) og av og til er det som om jeg har med meg en sosial powerbank. Men stort sett ikke. Har jeg handla, vært innom lege, tatt buss eller annet med folk i nærheten, før jeg møter venner, er jeg mer sliten enn om jeg drar rett hjemmefra. Bare det å kjøre bil i byen kan føles sosialt 😂 Tror jeg er veldig sær... 

Men som introvert, så blir det mer tiltak å møte folk som drøyer tida eller jeg føler jeg ikke kan dra når jeg vil. Da går det garantert lenger tid før jeg vil møtes igjen, og jeg kan til og med begynne å grue meg litt så fort vi avtaler dato. Glede meg også, det er en god-vond følelse altså. Folk som aksepterer eller synes det er bra at vi bryter opp tidlig, er veldig mye enklere og mer komfortabelt å møte. De vil jeg møte langt oftere. 

Det er forresten ikke så mange som vet at jeg er introvert. Jeg er nemlig en introvert med utadvendt og sprudlende personlighet! 

Anonymkode: 6f379...043

[AnonymBruker]

Jeg er både svært introvert og høysensitiv, men har løst det med å ikke ha en drøss med venner. Er viktigere for meg å gi få venner en hel kveld, enn å gi mange venner "bits and pieces". At ikke andre introverte gjør det samme, skjønner jeg egentlig ikke. Hvordan pleier man vennskap ved å ta én time på kafé? Den timen går jo lynraskt når man henger med en man virkelig liker. 

En annen ting er at man faktisk kan velge å treffes steder hvor det ikke er mas og bråk rundt en. Ta en tur i skogen og fyre opp et bål i stedet f eks. Ingen som reiser seg og går mens bålet enda er varmt, liksom. Eller når man går tur: om man går en runde som tar to timer, stikker ikke vennen av midtveis i turen😅 

Anonymkode: 48ee9...14b

[drue]

Mer enn to timer på kafé er altfor lenge for meg. Det hadde jeg ikke orket. Jeg kan godt henge i 5-6 timer med mine venner, altså mine nære venner. Med mer perifere venner blir det nok litt vel lenge, da holder kanskje 2-2,5 time.

Men ja, da er vi hjemme hos en av oss, og noen ganger går vi fjelltur. Vi ser gjerne film, spiller spill eller bare ligger på sofaen og snakker. Mye mer avslappende enn å sitte rett opp og ned på kafé. Jeg hater å gå på kafé 😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er både svært introvert og høysensitiv, men har løst det med å ikke ha en drøss med venner. Er viktigere for meg å gi få venner en hel kveld, enn å gi mange venner "bits and pieces". At ikke andre introverte gjør det samme, skjønner jeg egentlig ikke. Hvordan pleier man vennskap ved å ta én time på kafé? Den timen går jo lynraskt når man henger med en man virkelig liker. 

En annen ting er at man faktisk kan velge å treffes steder hvor det ikke er mas og bråk rundt en. Ta en tur i skogen og fyre opp et bål i stedet f eks. Ingen som reiser seg og går mens bålet enda er varmt, liksom. Eller når man går tur: om man går en runde som tar to timer, stikker ikke vennen av midtveis i turen😅 

Anonymkode: 48ee9...14b

Det endrer jo ikke det faktum at noen mennesker får man ikke nødvendigvis energi av å være rundt, og da hjelper det jo ingenting. Da er 1.5-2 timer absolutt mer enn nok.

Hvis vedkommende synes at det ikke er nok for å pleie vennskapet, får heller de trekke seg unna tenker jeg?

Anonymkode: 8fba4...22b

[AnonymBruker]

Det er helt opplagt ulike grunner til at folk syns det kan bli for lenge, og de fleste av disse grunnene handler ikke om den andre, men om en selv.

Jeg ser mange sier de er introverte, innadvendte og/eller sjenerte. Det er ikke jeg. Jeg er ekstrovert, jeg liker godt å være sammen med andre, og jeg blir ikke sliten av det. Og, som sagt tidligere, liker jeg venninnen min godt. 

Men jeg har ikke tid  til å sette av hele ettermiddagen/kvelden, i alle fall ikke særlig ofte. Skal vi være sammen i fra 16 - 21, slik hun ønsker, får jeg i praksis ikke gjort noe annet den kvelden, og det det har jeg som regel ikke tid til. Det samme gjelder helger - skal vi være sammen 4-6 timer en lørdag/søndag, går mesteparten av dagen, og det er lite annet jeg får gjort.

Det behøver ikke være store ting, og det er som regel ikke ting det er naturlig å fortelle venninnen min hva jeg skal, men det kan være småting, som å forberede/gjøre ferdig noe ang. jobb, vaske klær, sette en brøddeig, gjøre ferdig et hobbyprosjekt, gjøre husarbeid, hagearbeid, osv. Absolutt ting jeg kunne gjort en annen dag, men når de fleste andre dager også er travle, så må det jo gjøres en eller annen gang. Hadde vi kunnet møtes 1-2 timer, kunne jeg ha fått det til mye oftere, når jeg vet at jeg må sette av så mye tid, blir det sjeldnere, fordi det er sjeldnere jeg faktisk får til å sette av så mye tid.  

Anonymkode: 7d9bc...f6a