Sosial angst, introvert og gravid...

[AnonymBruker]

Jeg er gravid, med et svært ønsket barn. Jeg tenker likevel på mange problemstillinger jeg vet vil bli problematiske for meg, fordi jeg har sterk sosial angst, lys og lyd-sensitiv, i tillegg til at jeg er introvert. 

Jeg liker stort sett bare min egen samboer og noen få av mine aller nærmeste familiemedlemmer. Jeg har stor fysisk intimsone og generelt store problemer med kollektivtransport, alle plasser med mange mennesker (kjøpesenter, butikker og flyplasser feks). Jeg unngår alt jeg kan av besøk hjemme, for jeg er ekstremt privat og huset mitt er mitt fristed. 

Jeg er til tross for alle disse plagene fullt velfungerende, tjener bra, ressurssterk og mentalt stabil forøvrig (har mye selvinnsikt). Jeg har et stabilt og godt forhold med både meg selv og samboer. Men jeg er ekstremt sær. Jeg er flink til å presse meg gjennom det meste om jeg må, men livsstilen min er tilpasset slik at jeg trives i livet med alle særheter. Og jeg ønsker å holde det slik selv om vi får barn. 

Vi har allerede bestemt at barnet skal hjemmeskoleres og heller ikke i barnehage. Fordi jeg orker ikke ta stilling til tvangssosialisering med andre foreldre, eller forholde meg til foreldremøter feks. Vi ønsker heller å finne barn og foreldre som vi trives med for sosialisering som barnet går glipp av ved å ikke være i institusjoner. Vi ønsker å skjerme barnet mest mulig for iPad, pc og sosiale media, og barnet vil ikke få tilgang på sånt før han/hun er tidligst 16 år gammel, kanskje 18. 

Vi skal heller ikke ha bursdager eller besøk hjemme her av andre barn eller foreldre. For jeg orker ikke, blir dårlig av tanken. Feiringer og fellestreff tar vi andre plasser, så bursdag skal selvsagt feires men ikke hjemme hos oss. 

Jeg er også veldig spent på fødselen, for det er totalt uaktuelt for meg å føde på sykehus med mannlig lege, turnusleger eller å ligge på fellesrom med andre mennesker. Jeg føler meg mest trygg på å føde hjemme med tilgang på sykepleier eller forhåndsgodkjent jordmor vi har blitt kjent med fra før. 

Er det noen som har erfaring med slik vi ønsker å gjøre dette? Jeg trenger ikke tilbakemelding på at jeg er sær, for det vet jeg. Barnet vårt skal få alt han/hun trenger - men vi er begge opptatt av å oppdra barnet slik vi ønsker med gode verdier og et jordnært vesen (som omtrent ingen barn har i dag pga dagens samfunn). Jeg ønsker heller ikke at det å være foreldre skal gå på bekostning av hvordan jeg er som person, når det heldigvis finnes løsninger for å ivareta meg også samtidig som jeg blir mor. 

Anonymkode: 8459b...c34

[AnonymBruker]

Trolleritrallera

Anonymkode: 5c445...66f

[AnonymBruker]

Hva mener du med hjemmeskolering? Du har vel tenkt til å la barnet starte på skolen i 1. klasse? Eller skal det være hjemme med deg for alltid? Barnet ditt kommer til å ta skade av å ikke lære seg å forholde seg til forventninger og sosialisering i skolen, andre barn og lærere osv. Barnet skal faktisk også kunne passe inn i det samfunnet vi lever i, og lære seg å omgås andre mennesker enn dere og de dere velger ut. Synes det er utrolig egoistisk av deg å sette dine egne behov først! Fordi DU ikke orker å være sosial. Du kommer til å overføre dine egne problemer og sosialiseringsmåte til barnet ditt.

Anonymkode: 256f4...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trolleritrallera

Anonymkode: 5c445...66f

Håper virkelig dette er trolling, ja...

Anonymkode: 256f4...936

[AnonymBruker]

Melder deg til BV lett 

Anonymkode: 4afed...3b5

[AnonymBruker]

Den setningen om at omtrent ingen barn i dag har gode verdier og er et jordnært vesen har du kunna spart deg for. Det er veldig mange som er det. Men det er ikke dem som vises mest i samfunnet i den alderen. Men når du setter deg ned og snakker med barn og ungdom så får du et helt annet inntrykk av dem. Mange som jeg blir positivt overrasket over hvor reflektert mange av dem er. 

Anonymkode: e6771...7ba

[AnonymBruker]

0/10

Anonymkode: 5d682...359

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er til tross for alle disse plagene fullt velfungerende,

Det er jo akkurat det du ikke er.

Anonymkode: 609b4...c9c

[AnonymBruker]

Altså. Jeg er selv introvert og høysensitiv, men dette blir for ekstremt. Det må være troll.

(Men nettopp det at jeg er introvert og høysensitiv er en av grunnene til at jeg har valgt å ikke få barn).

Anonymkode: b1b0b...d3b

[AnonymBruker]

Godt forsøk 🍿

(og hvis det er sant - wow)

Anonymkode: ed354...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva mener du med hjemmeskolering? Du har vel tenkt til å la barnet starte på skolen i 1. klasse? Eller skal det være hjemme med deg for alltid? Barnet ditt kommer til å ta skade av å ikke lære seg å forholde seg til forventninger og sosialisering i skolen, andre barn og lærere osv. Barnet skal faktisk også kunne passe inn i det samfunnet vi lever i, og lære seg å omgås andre mennesker enn dere og de dere velger ut. Synes det er utrolig egoistisk av deg å sette dine egne behov først! Fordi DU ikke orker å være sosial. Du kommer til å overføre dine egne problemer og sosialiseringsmåte til barnet ditt.

Anonymkode: 256f4...936

Det er mange barn som hjemmeskoleres, jeg seg ingen problemer med dette når det er noe vi har økonomi og tid til. Skolesystemet i dag er jo helt skakkjørt også. Jeg skal hvert fall ikke la min 8-åring få spørsmålet fra en lærer om hvilket kjønn han/hun føler seg som! De sitter også på skjerm hele dagen, de lærer jo ikke å skrive for hånd engang?! 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den setningen om at omtrent ingen barn i dag har gode verdier og er et jordnært vesen har du kunna spart deg for. Det er veldig mange som er det. Men det er ikke dem som vises mest i samfunnet i den alderen. Men når du setter deg ned og snakker med barn og ungdom så får du et helt annet inntrykk av dem. Mange som jeg blir positivt overrasket over hvor reflektert mange av dem er. 

Anonymkode: e6771...7ba

Du mener generasjonene som får diagnose for "skolevegring" er bra? Og setter gode eksempler til generasjonene som kommer etterpå? 

 

 

For alle som kommenterer at jeg er et troll... Jeg antok jeg ville høre dette. Jeg vet det er ekstremt kontroversielt fordi 99% av befolkningen følger saueflokk-mentaliteten. For oss er det uaktuelt. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo akkurat det du ikke er.

Anonymkode: 609b4...c9c

Joda, jeg har mastergrad, tjener over 1 million i året, har relativt stort nettverk (men ingen spesielt nære venner, fordi jeg har verken behov eller ønske om det selv), økonomisk uavhengig og vi dyrker stort sett all mat hjemme selv (vi er ikke veganere da, vi er oppegående kjøttetere, som slakter kjøttet vårt også selv). 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

[AnonymBruker]

Jeg håper også du er et troll.

Barnet skal selvfølgelig ikke lide under din angst. Du skal ikke videreføre din sterke sosial angst og kontrollbehov over på et barn. Du skal ikke frata et barn muligheten til å utvikle seg normalt i sosial settinger. Du skal ikke frata et barn muligheten for et normalt liv. 

Dette barnet blir voksen en dag, og skal da møte verden slik den er. Skal barnet være forberedt, eller full av sterk sosial angst og unormal sosial adferd?

Anonymkode: 07337...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er gravid, med et svært ønsket barn. Jeg tenker likevel på mange problemstillinger jeg vet vil bli problematiske for meg, fordi jeg har sterk sosial angst, lys og lyd-sensitiv, i tillegg til at jeg er introvert. 

Jeg liker stort sett bare min egen samboer og noen få av mine aller nærmeste familiemedlemmer. Jeg har stor fysisk intimsone og generelt store problemer med kollektivtransport, alle plasser med mange mennesker (kjøpesenter, butikker og flyplasser feks). Jeg unngår alt jeg kan av besøk hjemme, for jeg er ekstremt privat og huset mitt er mitt fristed. 

Jeg er til tross for alle disse plagene fullt velfungerende, tjener bra, ressurssterk og mentalt stabil forøvrig (har mye selvinnsikt). Jeg har et stabilt og godt forhold med både meg selv og samboer. Men jeg er ekstremt sær. Jeg er flink til å presse meg gjennom det meste om jeg må, men livsstilen min er tilpasset slik at jeg trives i livet med alle særheter. Og jeg ønsker å holde det slik selv om vi får barn. 

Vi har allerede bestemt at barnet skal hjemmeskoleres og heller ikke i barnehage. Fordi jeg orker ikke ta stilling til tvangssosialisering med andre foreldre, eller forholde meg til foreldremøter feks. Vi ønsker heller å finne barn og foreldre som vi trives med for sosialisering som barnet går glipp av ved å ikke være i institusjoner. Vi ønsker å skjerme barnet mest mulig for iPad, pc og sosiale media, og barnet vil ikke få tilgang på sånt før han/hun er tidligst 16 år gammel, kanskje 18. 

Vi skal heller ikke ha bursdager eller besøk hjemme her av andre barn eller foreldre. For jeg orker ikke, blir dårlig av tanken. Feiringer og fellestreff tar vi andre plasser, så bursdag skal selvsagt feires men ikke hjemme hos oss. 

Jeg er også veldig spent på fødselen, for det er totalt uaktuelt for meg å føde på sykehus med mannlig lege, turnusleger eller å ligge på fellesrom med andre mennesker. Jeg føler meg mest trygg på å føde hjemme med tilgang på sykepleier eller forhåndsgodkjent jordmor vi har blitt kjent med fra før. 

Er det noen som har erfaring med slik vi ønsker å gjøre dette? Jeg trenger ikke tilbakemelding på at jeg er sær, for det vet jeg. Barnet vårt skal få alt han/hun trenger - men vi er begge opptatt av å oppdra barnet slik vi ønsker med gode verdier og et jordnært vesen (som omtrent ingen barn har i dag pga dagens samfunn). Jeg ønsker heller ikke at det å være foreldre skal gå på bekostning av hvordan jeg er som person, når det heldigvis finnes løsninger for å ivareta meg også samtidig som jeg blir mor. 

Anonymkode: 8459b...c34

Bor du der ingen skulle tru at nokon kunne bu? Det er mye av det du skriver som samsvarer med sosial angst, men samtidig skriver du at du er velfungerende og psykisk stabil. Det er kun opplæringsplikt i Norge og hjemmefødsel er greit. Det var sånn de fleste ble født før, at ei jordmor kom hjem til folk. Det er også bra at du har godt forhold til samboer og nær familie. Det som kan bli en utfordring for barnet er det sosiale. Å allerede nå bestemme seg for å ikke ville ha besøk av noen de neste 16 eller 18 årene kan helt klart gå utover deres barn sin sosiale kompetanse. Antagelig har du blitt utsatt for seksuelle overgrep, og det er forstålig på en måte at du er bekymret for mannlig lege. Hvordan går det med oppfølging hos jordmor og lege til nå?

Anonymkode: 87bba...875

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er mange barn som hjemmeskoleres, jeg seg ingen problemer med dette når det er noe vi har økonomi og tid til. Skolesystemet i dag er jo helt skakkjørt også. Jeg skal hvert fall ikke la min 8-åring få spørsmålet fra en lærer om hvilket kjønn han/hun føler seg som! De sitter også på skjerm hele dagen, de lærer jo ikke å skrive for hånd engang?! 

 

Du mener generasjonene som får diagnose for "skolevegring" er bra? Og setter gode eksempler til generasjonene som kommer etterpå? 

 

 

For alle som kommenterer at jeg er et troll... Jeg antok jeg ville høre dette. Jeg vet det er ekstremt kontroversielt fordi 99% av befolkningen følger saueflokk-mentaliteten. For oss er det uaktuelt. 

Joda, jeg har mastergrad, tjener over 1 million i året, har relativt stort nettverk (men ingen spesielt nære venner, fordi jeg har verken behov eller ønske om det selv), økonomisk uavhengig og vi dyrker stort sett all mat hjemme selv (vi er ikke veganere da, vi er oppegående kjøttetere, som slakter kjøttet vårt også selv). 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Hjemmeskole er ikke et problem om foreldrene er velfungerende og psykisk friske.

Siden du har så sinnsykt med penger, kan jeg anbefale deg den internasjonale skolen. 

Anonymkode: 07337...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

For alle som kommenterer at jeg er et troll... Jeg antok jeg ville høre dette. Jeg vet det er ekstremt kontroversielt fordi 99% av befolkningen følger saueflokk-mentaliteten. For oss er det uaktuelt. 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Jeg tror/håper ikke at du er et troll fordi du vil ta litt andre valg enn hva som er vanlig, men fordi du virker å ha en veldig nedlatende holdning mot folk som velger annerledes enn deg. 

Du skryter av dine "gode verdier", men arroganse og nedladenhet er ikke gode verdier man bør overføre til sine barn.

Jeg lurer også på hvordan du tror folk ønsker å svare deg når du legger frem meningene dine på den måten.

Anonymkode: b1b0b...d3b

[Beloved]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Dette barnet blir voksen en dag, og skal da møte verden slik den er. Skal barnet være forberedt, eller full av sterk sosial angst og unormal sosial adferd?

Anonymkode: 07337...b72

Dette barnet skal selvfølgelig bo hjemme med mor hele livet, må vite! Hun tjener nok til forsørge det, slik at barnet kan sitte på gutte/pikerommet og lese høylitterære verk frem til TS blir gammel nok til å trenge hjelp i huset, og da er det barnets tid til å overta.

Barn TRENGER da vel ikke venner, sosiale ferdigheter, eller etter hvert partner/barn selv, så lenge de har MAMMAEN SIN!

[AnonymBruker]

Det er ikke slik et barn bør vokse opp. Ikke prakk  på barnet dine egne særheter og dårlige holdninger. Selvinnsikt? Jeg ser alt annet, og jeg har kun lest hva du har skrevet. Du skriver at du har en psykisk lidelse, og mener du er velfungerende. Det er du jo åpenbart ikke. Du skjuler det som "særheter". Det kalles psykisk sykdom.

Ingen som tjener over 1 mill i året har tid til god hjemmeskolering. Det er ikke mange barn som hjemmeskoleres. Send heller barnet på privatskole om offentlig skole ikke er god nok.
Du har ikke tid til å dyrke all mat selv og slakte selv i tillegg til hjemmeskolering. Hva skal du lære barnet? Å plukke fjær fra hønsa? Henge kua opp etter anklene for å la den blø ut? 

Nei, det er her for galt til å være sant.

Anonymkode: 9fcdd...20a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Trolleritrallera

Anonymkode: 5c445...66f

Det trenger det absolutt ikke være.  Jeg synes det høres mer ut til å være på spekteret.  Jeg er selv på autismespekteret og alt hun skriver her er temmelig gjenkjennelig. Jeg sier ikke at det faktisk stemmer for henne, men vi kan vel ikke utelukke at det er noe nevrodiversitet her med alt som sammenfaller 

Anonymkode: af8d4...48c

[AnonymBruker]

Beloved skrev (Akkurat nå):

Dette barnet skal selvfølgelig bo hjemme med mor hele livet, må vite! Hun tjener nok til forsørge det, slik at barnet kan sitte på gutte/pikerommet og lese høylitterære verk frem til TS blir gammel nok til å trenge hjelp i huset, og da er det barnets tid til å overta.

Barn TRENGER da vel ikke venner, sosiale ferdigheter, eller etter hvert partner/barn selv, så lenge de har MAMMAEN SIN!

Denne vordende moren kommer til å få totalt sjokk, når dette barnet kommer til verden 😅

Å få et barn når man har så sterkt kontrollbehov, behov for egentid og har 3 meter lang intimsone, kommer til å bli ekstremt. 

Dette barnet begynner garantert i barnehagen ved første anledning. Mor kommer til å være helt på felgen 😅

Anonymkode: 07337...b72

[AnonymBruker]

Dersom dette ikke er tull: Det er ekstremt egoistisk å få barn når du er så syk som du er, og bevisst kommer til å la barnet vokse opp under sterkt hemmende forhold. Dette er barnevernmat om det virkelig stemmer.

Anonymkode: 9f4f1...c45