Hvorfor endte forholdet hvis du har vært sammen med noen i 3-4 år eller mer?

[anon_ww_ww]

Jeg lurer på hvorfor forhold ender hvis man har vært sammen lenge. Hva gjorde at det varte lenge, men så endte det?

Endret 14. november av anon_ww_ww

[AnonymBruker]

Har vært i to lengre forhold. Det første varte i seks år og han gjorde det slutt fordi han sa han ikke var glad i meg lenger. Så var jeg sammen med en i sju år og vi fikk barn, og det taklet han ikke. Var aldri hjemme, sov på eget rom, ble aggressiv og etter å ha prøvd å sy sammen forholdet i to år så var han utro og da var det kroken på døra for meg. Kan være så mangt som ender et forhold etter flere år.

Anonymkode: 1e363...e9e

[AnonymBruker]

Har vært i to lengre forhold jeg også.

Det første var i 3 år, endte ved at han var utro og mistet min tillitt. Så jeg endte forholdet.

Det andre varte i 4 år. Vi fant ut at vi hadde ulike fremtidsplaner, og vokste rett og slett fra hverandre. Dette startet når vi begynte å snakke om å flytte i lag og evt hvor. Vi ble ikke enige om hvilken by vi skulle være i og begge ble egentlig gangske egoistiske i våre egne ønsker.

 

Nå er jeg i et fantastisk forhold. Noe helt annet enn hva jeg har vært borti før!

Anonymkode: d5a2b...e5e

[AnonymBruker]

I første forholdet så vokste vi fra hverandre. Mistet følelser. Var ganske unge når vi møttes. 
 

Andre forholdet, ble jeg lei av å aldri slippes helt inn og at ekskona fortsatt tok mye plass tross for store barn, men de hadde 20 pluss år sammen bak seg så greit nok, men funket ikke for meg tross følelser. 
 

3 forholdet var turbulent av og på. Ga opp til slutt. 

Anonymkode: 44c87...ad4

[Te- Presten]

Mitt forhold på 17 år ende siden vi hadde forskjellige kjærlighetsspråk og dette ble bare mer og mer tydelig etter som jobb og barn kom inn i bildet. I tillegg hadde vi veldig forskjellige tanker om balanse mellom jobb, familie og  plass/tid til paret på 2 i familen på 4.

Etter å ha tenkt veldig mye på det tror jeg vi aldri var helt kompatible. Men som ungt par i studietiden, uten barn, hadde vi tid til å møte alle behov partner hadde (med tanke på kjærlighetsspråk). Etter som tiden gikk og hverdagen ble mer hektisk kom forskjellene tydeliger frem etter som tiden gikk. Jeg hadde ikke kapasitet til å møte hennes diagonalt motsatte kjærlighetssårk og hun møtte ikke mitt.  Dog både hun og jeg prøvde, men vi uttrykte det med våre ulike, men ikke matchende språk.

Edit: Eks hun kunne tilby meg å ta med seg ungene til sine foreldre for å gi meg tid til å bruke tid på hobby og venner. Det var jo et uttrykk for at hun prøvde å møte mitt behov, vise omsorg og kjærlighet. Men det jeg savnet var kvalitetstid alene med partner. Vi pratet selvfølgelig om dette, men forskjellene var for store til at vi begge følte oss møtt, sett og forstått.

Endret 14. november av Te- Presten

[Kålrota]

Jeg brøt ut av forholdet etter over tjue år sammen. Vi ble sammen tidlig, vi utviklet oss ulikt og kjærligheten ble erstattet av vennskap. Jeg hadde lyst til å ha en kjæreste jeg var forelsket i (og det har jeg nå). 

[AnonymBruker]

Fikk barn tidlig i forholdet. Burde vært slutt etter to år. Holdt ut i fem år. Altfor ulike!

Anonymkode: 837fe...c89

[AnonymBruker]

Te- Presten skrev (29 minutter siden):

Mitt forhold på 17 år ende siden vi hadde forskjellige kjærlighetsspråk og dette ble bare mer og mer tydlig etter som jobb og barn kom inn i bildet. I tillegg hadde vi veldig forskjellige tanker om balanse mellom jobb, familie og  plass/tid til paret på 2 i familen på 4.

Etter å ha tenkt veldig mye på det tror jeg vi aldri var helt kompatible. Men som ungt par i studietiden, uten barn, hadde vi tid til å møte alle behov partner hadde (med tanke på kjærlighetsspråk). Etter som tiden gikk og hverdagen ble mer hektisk kom forskjellene tydeliger frem etter som tiden gikk. Jeg hadde ikke kapasitet til å møte hennes diagonalt motsatte kjærlighetssårk og hun møtte ikke mitt.  Dog både hun og jeg prøvde, men vi uttrykte det med våre ulike, men ikke matchende språk.

Edit: Eks hun kunne tilby meg å ta med seg ungene til sine foreldre for å gi meg tid til å bruke tid på hobby og venner. Det var jo et uttrykk for at hun prøvde å møte mitt behov, vise omsorg og kjærlighet. Men det jeg savnet var kvalitetstid alene med partner. Vi pratet selvfølgelig om dette, men forskjellene var for store til at vi begge følte oss møtt, sett og forstått.

Helt samme grunn her, og vi brøt etter ca 6 år.

Anonymkode: bc495...063

[Trolltunge]

Mannen ble bare mer og mer lat og mer og mer egoistisk seksuelt. Tok det opp utallige ganger, men ingenting skjedde, selv om han lovet bedring hver gang. Følte meg da ikke respektert eller elsket, og alt av mine gode følelser døde etterhvert. Da mannen toppet sin seksuelle egoisme ved å tråkke rett over seksuelle grenser var det ingenting å redde. 

[SPOCA]

Med min eksmann var det grunnet grov vold, med min ekssamboer var det fordi jeg egentlig aldri hadde elsket ham, og han hadde vært økonomisk utro.

[AnonymBruker]

Har et forhold/samboerskap på ca 5 år som tok slutt.

Hun ble svært syk noen uker etter vi ble sammen. Etter ca 4.5 år med samboerskap som var preget av alvorlig sykdom begynte hun smått å bli bedre. Da sa hun en dag «Nå skal du få slippe bekymringer, stress og å være min sykepleier. Du må nå gå videre i livet. Jeg har det bedre. Dette går bra».

Et par dager etterpå hadde vi en tårevåt og fin avskjed. Har ikke hatt kontakt siden. Det er akkurat 20 år siden.

Møtte en ny jente kort etterpå. Hun er min kone i dag.

Anonymkode: ec009...1f4

[AnonymBruker]

1. Sammen 4 år. Min eks var umoden, og det var nok tidvis jeg óg. Vi var 19 og 20 da vi ble sammen. 

2. Sammen i 13 år. Min eks tålte ikke at jeg ble syk. Han sa rett ut at dette var grunnen til bruddet, selv om jeg er funksjonsfrisk i dag. 

3. Sammen i 6 år. Aner ikke hvorfor det ble slutt. Men han var veldig indirekte og jeg direkte. Kanskje forskjellene ble for store?

Har vært med kjæresten 4+ år nå.

Anonymkode: 7a445...d3a

[AnonymBruker]

Hun ville ha et åpent forhold etter 3 år sammen og da jeg sa nei gikk hun.

Anonymkode: bdd3d...d19

[AnonymBruker]

Ble vel av vane, selv om han ikke gjorde meg lykkelig. Redsel for å være alene. 
glad jeg gikk. Gresset var sykt mye grønnere på den andre siden. Fant drømmemannen som er alt jeg har ønska meg

Anonymkode: 62ddc...da2

[AnonymBruker]

3 år, var unge, jeg ble forelsket i en annen.

3 år, han døde av kreft.

2 år, han var utro

7 år, fikk barn, han fikk hetta, ble sjalu på babyen.

Nå nærmer det seg to år med han jeg håper frir til meg etterhvert 🥰 han er introvert og helt annerledes enn det jeg trodde jeg ville ha. Men han viser seg å være mitt alt. Trygghet, lojalitet, begjær, kjærlighet, støtte, omsorg, lek, humor, felles verdier og ønsker for fremtiden. De andre (uten om med han som døde) så har årene føltes så lange, på en måte. Nå har tiden flydd, men samtidig føltes kort. Helt meningsløst 😅 men sånn det er. 

Vi blir bare nærere og nærere. Utrolig deilig.

Anonymkode: 4f3a7...b08

[Million]

Jeg var sammen med (og samboer halve tiden) en veldig kjekk og pen svenske i 3 år på 90-tallet.

Jeg tror jeg var mest betatt av utseendet hans kanskje? Var veldig forelsket i starten i alle fall. Han var jo også veldig snill og grei og sånn, så det var ikke det at han var slem eller noe som gjorde at mine følelser dabbet av. Det var rett og slett det at jeg flyttet til Sverige for å bo med han, og jeg ikke var forberedt på den enormt sterke HJEMLENGSELEN som oppsto. Jeg følte meg rett og slett fysisk dårlig ofte av det. Det stakk i hjertet og knuget en vond klump i magen. Mest av alt savnet jeg alle venninnene mine.

Antagelig var det en slags underbevisst følelse av at det var hans "feil" at jeg følte meg så elendig og led sånn av hjemlengsel, så jeg begynte å bebreide han for det - inni meg. Følelsene for han døde sakte ut som følge av dette. Og så.... en natt fikk jeg en telefon hjemmefra Norge. Broren min ringte og sa han var blitt pappa den natten, og jeg var blitt tante for første gang.... og jeg satt milevis unna hele familien og den nye babyen  . Da bare visste jeg at jeg måtte flytte hjem igjen....uten svensken på flyttelasset. Jeg var hjemme i Norge igjen tre måneder senere.

Det ble slutt med svensken rett etter at jeg kom hjem til Norge igjen. Feig som jeg var tok jeg det over telefon. Stakkars fyr. Han trodde vi skulle i gang med et langdistanseforhold og møtes i helgene igjen. Det ble det ikke.

Ikke hans feil at jeg mistet følelsene altså, men hjemlengselen som gjorde det.  

Endret 14. november av Million

[AnonymBruker]

Vi fikk barn. Visste jo at forholdet ikke kom til å vare om vi fikk barn men han maste og jeg tenkte at vi får prøve og så gikk det som det gikk.  Vi var så forskjellige man kan bli i ALT så at vi i det hele tatt var sammen så lenge er egentlig helt utrolig. Men vi levde hvert vårt liv og så møttes vi på kvelden. Mer begjær enn kjærlighet, iallfall fra min side, var ikke ekte kjærlighet eller noe slikt. Relativt ung og dum men heldig som fikk et flott barn utav det. 

Anonymkode: abd4e...047

[AnonymBruker]

Han ble veldig psykisk syk og har bodd på institusjon etter det ble slutt. Å få barn trigga forverring av sykdommen hans. 

Anonymkode: 2e5fe...773

[AnonymBruker]

Fordi han var utro med en han traff på treningssenteret.

Anonymkode: 4a3af...494

[AnonymBruker]

Jeg er magnet for menn som vil bruke noen. Til slutt klikker jeg. 

Anonymkode: 8a9c6...c1f