Sinne hos 6åring pga dataspill

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skal frustrasjonen hans gi seg? La han føle det han føler og vær tilstede i frustrasjonen. Han er 6 år gammel, hvordan forventer du at han skal håndtere frustrasjon? HVem har han lært seg å håndtere frustrasjon av på denne måten? Se på deg og far? Du sier selv du blir irritert for at han er frustrert, hvorfor det? Så til slutt straffer du han og tar ipaden og klarer ikke være regulert selv. Hvordan skal han lære å regulere seg? 

Når dataspill eller iPad fører til dårlig humør hos barna så er det et tegn for oss på at de har fått brukt det for mye. Så vi kutter det ut en periode. 

 

6-åringer er små og har helt irrasjonelle utbrudd, du må bare være rolig og la han blåse det av seg. "Blir du frustrert når nettbrettet ikke funker? Det forstår jeg. Men du får ikke slenge nettbrettet" - sier du i FREDSTID. 

Anonymkode: 97044...605

Nei si det... Jeg tror det handler noe om at jeg kanskje har urealistiske forventninger til at han skal klare å regulere følelsene sine. Så blir jeg av og til frustrert da når det dårlige humøret hans ikke gir seg. Som voksen er man vant til å ta en dypt åndedrag og så forsøke å nullstille seg. Jeg er ikke god på å "akseptere" furting og sutring over ting vi ikke rår over og forventer vel for mye av 6-åringen 😞

Som sagt så møter jeg frustrasjonen hans med forståelse først. Men når frustrasjonen hans ikke gir seg etter noen minutter så mister jeg tålmodigheten og forståelsen min går over til at nå er det nok. 

Jeg er welv veldig bevisst på å bevare roen når ting går imot meg men jeg er nok ikke noe prakteksempel når jeg til slutt mistet tålmodigheten ved hans frustrasjon..Utrolig vanskelig dette.

Anonymkode: ec77d...28a

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (7 timer siden):

Jeg tenker umiddelbart at dette handler om å regulere følelser. Husk at vi blir ikke født til å regulere følelser. Det er noe vi læres under oppveksten.

Det er to ting jeg ville gjort. Det ene er å forklare at det ikke hjelper å ta ut frustrasjonen slik. Det blir ikke bedre. Det er samtidig lov å kjenne på frustrasjonen. Det andre ville vært en mestringsstrategi. Som for eks å slå av og på nettbrettet når en sliter. Eller legge det bort ei stund. Poenget med disse to er å tvinge frem en liten pustepause.

Ser du skriver at det gjelder i andre sammenhenger og. Som for eksempel brettspill. Man kan ikke starte ett brettspill på nytt eller bare gå fra det og de andre en times tid. Men det man kan gjøre er å foreslå en dopause eller finne seg noe å drikke. Det kan være nok.

Takk for innspill 😊👍 Jeg møter han alltid med forståelse først. Forstår det er frustrerende når ditt og datt..Nå prøver vi dette og så der vi om det funker etc..

Men så roer han seg ikke. Så er jeg sliten etter en lang dag på jobb og jeg går lei av å vise forståelse. Så da kræsjer vi litt da..

Anonymkode: ec77d...28a

[AnonymBruker]

Kan det være andre ting som plager han? Skjerm eller ei; når ungene mine er sinte , så er det som oftest noe som plager dem. Ikke sikkert dette handler om skjerm i det hele tatt..

Anonymkode: b48ea...6be

[Maleficenta]

Reign skrev (14 minutter siden):

Altså, når du ikke klarer å regulere deg, så kan du ikke forvente noe av barnet ditt. Noen minutter? Lykke til om noen år.

 

 

Enig. Om ts reagerer slik eskalerer hun situasjonen og han blir ennå mer sint. Vet det for jeg har gjort samme tabben mange ganger selv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 19.44):

Det er dette jeg undrer meg litt på, hvordan få han til å regulere følelsene sine uten at det hele blir en avstraffelse.

For det er ingen problemer rundt skjermbruk ellers. Som sagt så godtar han ett nei når han av og til får det som svar. Han maser heller ikke. 

Føler liksom ikke at det blir helt rett å bare fjerne alt av skjerm over flere dager fordi han ikke kan regulere seg. Er jo det jeg har endt opp med å gjøre men det blir ingen bedring. Forsøker med rolig snakk først men det går ikke gjennom.

 

Til den som trudde at han slenger den i veggen eller på gulvet; Det gjør han ikke. Han slenger den bortover sofaen så den lander mykt. Men av prinsipp så har jeg selvfølgelig sagt at det ikke er greit.

Anonymkode: ec77d...28a

Det nytter ikke å snakke fornuft til en 6 åring som har kortsluttet i prefrontal cortex. Det nytter igrunn ikke til en voksen heller det 😅☺️ men det går an å hjelpe å samle han, fokusere på pusten. Pusten er det eneste vi kan kontrollere og som er direkte koblet til nervesystemet vårt. Klisje, men han må få hjelp av deg til å trene på å regulere seg selv. Du kan også sitte sammen med han når han spiller for en periode,( da mener jeg ikke å nistirre og kontrollere, men sitte tilgjengelig mens du holder på med noen annet) og er klar til å minne på pust og logikk før det eskalerer. På samme måte som babyer får hjelp til selvregulering, så trenger hvertfall en 6 åring hjelp til det når man får et så ekstremt avhengighetsskapende og dopaminjagende verktøy i hånda. Voksne sliter med temperament, utålmodighet, empati og sinne ved mye bruk av skjerm. Da kan man ikke ha så veldig store forventninger og krav til en 6 åring.

Anonymkode: 83910...e95

[Christina82]

Ryddet for opphavsrett. 

Chrstina82, mod

[AnonymBruker]

På tide å komme vekk fra skjermen og gå ut i naturen og frisk luft og få pustet ut og bruke energien sin på en mye sunnere måte 💚 Prate sammen på et annet sted enn foran skjermen hjemme 💚

Anonymkode: 1e70e...6bd

[Reign]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

På tide å komme vekk fra skjermen og gå ut i naturen og frisk luft og få pustet ut og bruke energien sin på en mye sunnere måte 💚 Prate sammen på et annet sted enn foran skjermen hjemme 💚

Anonymkode: 1e70e...6bd

Hvor står det noe om at TS sine barn ikke gjør dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 17.08):

Mengde med skjermbruk er et problem, men vi er en vennegjeng på 21 stykker som fortsatt holder kontakt samtlige av oss spilte fra vi var 5 år nå vi fikk konsoller, vi klarte å iblant å lure oss til mer spilletid enn vi hadde fått lov til men er vanlig at unger strekker på grenser. Denne type oppførsel derimot er noe helt annet. Er ikke gaming i seg selv som er problemet, når de gamer er det i det minste sosiale og må kommunisere verbalt. Om du noen gang er ute kan se en gjeng med tennåringe sitte i gruppe sammen og de tør ikke snakke med hverandre, de tekster. Mens de som gamer tvinges til å måtte kunne kommunisere fordi de må klare å utføre flere ting på en gang og være villig til å både lede og la seg selv bli ledet. 

Anonymkode: fe823...4bf

Akkurat som at barne-TV var noe helt annet for 20 år siden, så er (de fleste) spillene det også. Dagens spill er designet for å få deg hekta, feks ved å trigge dopamin på en måte som ligner veldig på feks hvordan kokain gjør det. Ingen i sin rette forstand ville latt seksåringen sin prøve kokain, for så å sette det frem på stuebordet for at ungen skal håndtere bruk av kokainet selv. 

Anonymkode: 87de5...e5e

[Reign]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Akkurat som at barne-TV var noe helt annet for 20 år siden, så er (de fleste) spillene det også. Dagens spill er designet for å få deg hekta, feks ved å trigge dopamin på en måte som ligner veldig på feks hvordan kokain gjør det. Ingen i sin rette forstand ville latt seksåringen sin prøve kokain, for så å sette det frem på stuebordet for at ungen skal håndtere bruk av kokainet selv. 

Anonymkode: 87de5...e5e

Helt uenig. Spill var laget for å få deg hekta for 20 år siden også. Det handler bare om å holde barna unna mikrotransaksjoner, loot boxes osv. 

[AnonymBruker]

Jeg ville fjernet nettbrettet første runden han viser tegn til frustrasjon. Ikke som straff, men for at han skal ha mulighet til å lære å regulere seg selv selv og roe seg selv ned før frustrasjonen tar overhånd.  Så kan han få brettet tilbake når han er rolig.

Anonymkode: f7682...f24

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville fjernet nettbrettet første runden han viser tegn til frustrasjon. Ikke som straff, men for at han skal ha mulighet til å lære å regulere seg selv selv og roe seg selv ned før frustrasjonen tar overhånd.  Så kan han få brettet tilbake når han er rolig.

Anonymkode: f7682...f24

Men for seksåringen vil det oppleves som straff. Jeg ser for meg da at det seksåringen sitter igjen med er å undertrykke følelsene i stede for å regulere de. Dvs at i frykt for å miste iPaden heller ikke viser følelsene, enn å akseptere at de kommer og regulere de derifra.

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Akkurat som at barne-TV var noe helt annet for 20 år siden, så er (de fleste) spillene det også. Dagens spill er designet for å få deg hekta, feks ved å trigge dopamin på en måte som ligner veldig på feks hvordan kokain gjør det. Ingen i sin rette forstand ville latt seksåringen sin prøve kokain, for så å sette det frem på stuebordet for at ungen skal håndtere bruk av kokainet selv. 

Anonymkode: 87de5...e5e

Jeg har vært igjennom nok av spill på Amiga, Sega, Nintendo, Commodore og Atari som alle har prøvd (og i varierende grad) å få meg hektet. Så de er ikke så forskjellige i dag fra før i tiden om en ser bort fra muligheter for multiplayer og bedre grafikk.

[Reign]

Snublefot62 skrev (31 minutter siden):

Men for seksåringen vil det oppleves som straff. Jeg ser for meg da at det seksåringen sitter igjen med er å undertrykke følelsene i stede for å regulere de. Dvs at i frykt for å miste iPaden heller ikke viser følelsene, enn å akseptere at de kommer og regulere de derifra.

Nettopp. Man skulle tro at dette var allmennkunnskap i 2024. Forstår jo hvorfor det fortsatt er så mange barn som undertrykker følelsene sine når man ser denne tråden...

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (44 minutter siden):

Men for seksåringen vil det oppleves som straff. Jeg ser for meg da at det seksåringen sitter igjen med er å undertrykke følelsene i stede for å regulere de. Dvs at i frykt for å miste iPaden heller ikke viser følelsene, enn å akseptere at de kommer og regulere de derifra.

Hvordan skal man da lære gutten å regulere følelsen uten at ipaden havner i sofaen? Er det ikke bedre å stoppe før frustrasjonen bygger seg helt opp?

Anonymkode: f7682...f24

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan skal man da lære gutten å regulere følelsen uten at ipaden havner i sofaen? Er det ikke bedre å stoppe før frustrasjonen bygger seg helt opp?

Anonymkode: f7682...f24

Det første man bør gjøre er å lære barnet å kjenne igjen følelsen. Det man ikke kjenner igjen kan man heller ikke gjøre noe med.

Deretter må man prøve å finne en ny måte å håndtere følelsen på som fungerer for det barnet.

Det som fungerer for meg er å stoppe opp. Trekke pusten dypt et par ganger. Tenke meg om. Og gjerne avbryte fokuset selv. For eks ved å legge det jeg holder på med fra meg og så komme tilbake til det etter ei stund.

[Malvinka]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 15.41):

Jeg er litt rådvill her. 6åringen blir så frustrert og sint om datamaskinen eller nettbrettet er litt tregt eller det er andre tekniske problemer som fører til at han ikke får spilt. Han kan finne på å slenge nettbrettet bortover sofaen i frustrasjon og han er frustrert og sint.

Hvordan skal jeg møte denne frustrasjon?

Jeg er alltid rolig i starten, viser forståelse for at det kan være irriterende at ting ikke fungerer som de skal. Så blir jeg irritert etterhvert når han ikke evner å roe seg og det ender med at jeg fjerner nettbrettet og dataen for resten av dagen. Da blir det hyling og gråting selv om jeg forklarer hvorfor dette skjer. Det at han av og til slenger nettbrettet bortover sofaen er totalt uakseptabelt og det sier jeg klart ifra om på en streng måte.

Men, dette fører absolutt ingensteds. Frustrasjon hans gir seg ikke. Dette skjer gang på gang og jeg er så lei så jeg gjør jo tydeligvis ikke noe riktig her 😞

Råd eller tips?

Anonymkode: ec77d...28a

Kutt ut skjerm hos 6 åringen. De er ikke modne nok for så mange timer med skjerm, noe som tydelig vises på måten han reagerer på.  Mine under på 5 og 8 får en time hver dag i helgen og en sjelden gang på hverdager med lydbok eller felles film.

Du ser at ungen tar skade av noe og spør  hva du skal gjøre med det?

[Snublefot62]

Malvinka skrev (22 minutter siden):

Kutt ut skjerm hos 6 åringen. De er ikke modne nok for så mange timer med skjerm, noe som tydelig vises på måten han reagerer på.  Mine under på 5 og 8 får en time hver dag i helgen og en sjelden gang på hverdager med lydbok eller felles film.

Du ser at ungen tar skade av noe og spør  hva du skal gjøre med det?

Hvor står det antall timer i innlegget?

[AnonymBruker]

Malvinka skrev (19 timer siden):

Kutt ut skjerm hos 6 åringen. De er ikke modne nok for så mange timer med skjerm, noe som tydelig vises på måten han reagerer på.  Mine under på 5 og 8 får en time hver dag i helgen og en sjelden gang på hverdager med lydbok eller felles film.

Du ser at ungen tar skade av noe og spør  hva du skal gjøre med det?

Blir du våt i trusa av å proklamere hvor god mor du er?

Anonymkode: ae33d...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 16.57):

Ville nok tatt en pause fra spilling. Synes ikke egentlig en 6-åring trenger å spille noe særlig i utgangspunktet, og iallfall ikke om dette er reaksjonen på det.

Anonymkode: 99f60...52e

Nei helt uaktuelt i vår vennegjeng at de spiller i den alderen. De få foreldrene som har latt sine spille har fått unger som har endret seg drastisk og det har vært skremmende å se. Her er fokuset å være aktiv i sport eller musikk, være seg klatring, kampsport osv. Det blir sett ned på å la ungen sitte inne å spille i så ung alder, ressursvakt. Fordi man vet hvor skadelig flere timers skjermbruk er. 

Anonymkode: f7c3f...11e