Hvorfor er det et "samfunnsproblem" at enkelte menn sliter med å finne en partner/få sex

[William_S]

Jeg tror iallefall vi kan trygt se det iallefall her på Kvinneguiden og lignende fora at det er en oppfattelse om at alle menn er ubrukelige blant flere brukere og ut fra det at siden den perfekte mannen ikke finnes så er de ubrukelige. Det finnes ikke perfekte mennesker der ute. Alle mennesker har sine sterke og svake sider. 

[AnonymBruker]

William_S skrev (1 time siden):

Jeg tror iallefall vi kan trygt se det iallefall her på Kvinneguiden og lignende fora at det er en oppfattelse om at alle menn er ubrukelige blant flere brukere og ut fra det at siden den perfekte mannen ikke finnes så er de ubrukelige. Det finnes ikke perfekte mennesker der ute. Alle mennesker har sine sterke og svake sider. 

Har sett det, det er mange som er sånn: Menn er det ikke skikk i 🧏‍♀️

Jeg sliter med å finne riktig, men vet mange/folk flest er utrolig fine uavhengig om vi passer eller ikke. 

Har i noen håpløse øyeblikk hvor det har vært vel mye negative ting fra menn i skalaen kvinner er horer, stygge om hun ikke er denne listen og alt det der, at jeg har tenkt det er ikke et eneste mannebein her i verden for meg og jeg er alene til evig tid, og vil aldri oppleve kjærligheten. Beklager for å ytre i de stundene 😅

Kanskje det ikke er noe de bestandig tenker om alle menn forbi dem de kjenner hvor det er bedømmelsen, men fortvilelsen får prate? I de hore tilfellene også. Kanskje det ikke er så dypt at det skal taes så bokstavelig at det gjelder alle?  Eller kanskje det bare er sexisme.

Anonymkode: 13c04...055

[Example]

Pippi Lotta skrev (På 22.11.2024 den 18.20):

Så men har ikke lyst å binne seg fordi kvinner opplever for mange tilbud? Jeg forstår ikke helt logiken der? Jeg ser den med at helle sammfunet er på utkik etter "gønnere gres på andre siden" da. Det er noe som preger helle vår tid, vi har jo alle tilgang på tinder.

 

Så er jo 50% 50% en veldig krevende situasjon for barn, som blir levene i en kofert og i verstefal må bytte nabolag anen hver uke. Derfor frarådes dette på det sterkeste om foreldre ikke har veldig godt samarbeid (som skilte folk skjeldent har) eller barna er små. Planen din med automatisk 50/50 går altså i mot alt vi vet om barns behov for stabilitet i unge år og også realiteter som at skilte foreldre ofte jrangler. Hva tenker du runt det å ofre barns behov for å sikre fedres økonomiske retigheter?

Logikken er at kvinner som regel må gå ned i standard for forhold. De kan som regel ha sex med menn som er mer attraktive enn de mennene de har mulighet til å få til å binde seg.

Hvis vi litt flåsete setter dem på en skala fra 1-10. En 6-er kvinne kan ligge med 8-ere, men ingen av disse vil binde seg. En 6-er mann vil det. Han har lite mulighet til å ha tilfeldig sex kvinner på 6. Han må kanskje ned til 4. Så vil de fleste kvinner på 6 forstå at de må slå seg ned med en mann på 6, men en del vil nok ikke gi slipp på tanken om at de egentlig kan bedre. Dette er ikke nytt, men det som er nytt er at Tinder og andre sjekkeapper har gjort at helt middels attraktive kvinner har vasset i tilbud lenge. Det kan gjøre mye med selvbildet. Det er ikke for ingenting at en del unge kvinner i dag fremstår fullstendig urealistiske i forhold til hva hun forventer. Enda verre slår dette ut lenger ned på skalaen. Menn og kvinner på 3 og 4 finner ikke hverandre i like stor grad, fordi og hun vil ha mange tilbud fra en stor gruppe menn. Mennene på 4 sitter da igjen uten muligheter. 

Poenget er at menn i mindre grad på grunn av dette stoler på kvinners lojalitet. Kvinner er mer på sosiale medier, og blir da også mer påvirket av de nye trendene.

Når det kommer til skilsmisser og barnefordeling. Hvis 50/50 er et utgangspunkt kan man dempe konfliktnivået ved brudd. Man tar for gitt at det skal være stor konflikt. Mye av det handler om det er store incentiver for å skape konflikt. Hvis man skaper konflikt, er sjansen mindre for 50/50, og kvinner vinner som regel frem. De kvinnene som gjør det får også mye økonomisk ut av det. Systemet bidrar altså til at konflikt og skjevfordeling er fordelaktig for kvinner. Særlig blant mer ressurssvake par ser man dette. 

Jeg tenker man bør bort fra at barnebidrag og omsorgsprosent kobles  så tett. Ofte får menn som protesterer mot dette spørsmålet om de tror det skal være gratis å ha barn og hvorfor de ikke vil betale. Spørsmålet bør heller snus mot den parten som kjemper innbitt for å ha barna 80 %, men egentlig ikke har råd til det 

Man ser jo gjerne at 50/50 er mer vanlig blant par hvor begge er ressurssterke. Kanskje fordi de forstår i større grad verdien av begge foreldrenes rolle, men også fordi ingen av partene er sterkt økonomisk motivert for å skape konflikt og skjevfordeling. En del menn inngår dårlige avtaler tidlig i et brudd fordi de har et håp om å få dama tilbake, da vi vet at det oftest er kvinner som initierer et brudd.

[Maleficenta]

Example skrev (7 minutter siden):

Logikken er at kvinner som regel må gå ned i standard for forhold. De kan som regel ha sex med menn som er mer attraktive enn de mennene de har mulighet til å få til å binde seg.

Hvis vi litt flåsete setter dem på en skala fra 1-10. En 6-er kvinne kan ligge med 8-ere, men ingen av disse vil binde seg. En 6-er mann vil det. Han har lite mulighet til å ha tilfeldig sex kvinner på 6. Han må kanskje ned til 4. Så vil de fleste kvinner på 6 forstå at de må slå seg ned med en mann på 6, men en del vil nok ikke gi slipp på tanken om at de egentlig kan bedre. Dette er ikke nytt, men det som er nytt er at Tinder og andre sjekkeapper har gjort at helt middels attraktive kvinner har vasset i tilbud lenge. Det kan gjøre mye med selvbildet. Det er ikke for ingenting at en del unge kvinner i dag fremstår fullstendig urealistiske i forhold til hva hun forventer. Enda verre slår dette ut lenger ned på skalaen. Menn og kvinner på 3 og 4 finner ikke hverandre i like stor grad, fordi og hun vil ha mange tilbud fra en stor gruppe menn. Mennene på 4 sitter da igjen uten muligheter. 

Poenget er at menn i mindre grad på grunn av dette stoler på kvinners lojalitet. Kvinner er mer på sosiale medier, og blir da også mer påvirket av de nye trendene.

Når det kommer til skilsmisser og barnefordeling. Hvis 50/50 er et utgangspunkt kan man dempe konfliktnivået ved brudd. Man tar for gitt at det skal være stor konflikt. Mye av det handler om det er store incentiver for å skape konflikt. Hvis man skaper konflikt, er sjansen mindre for 50/50, og kvinner vinner som regel frem. De kvinnene som gjør det får også mye økonomisk ut av det. Systemet bidrar altså til at konflikt og skjevfordeling er fordelaktig for kvinner. Særlig blant mer ressurssvake par ser man dette. 

Jeg tenker man bør bort fra at barnebidrag og omsorgsprosent kobles  så tett. Ofte får menn som protesterer mot dette spørsmålet om de tror det skal være gratis å ha barn og hvorfor de ikke vil betale. Spørsmålet bør heller snus mot den parten som kjemper innbitt for å ha barna 80 %, men egentlig ikke har råd til det 

Man ser jo gjerne at 50/50 er mer vanlig blant par hvor begge er ressurssterke. Kanskje fordi de forstår i større grad verdien av begge foreldrenes rolle, men også fordi ingen av partene er sterkt økonomisk motivert for å skape konflikt og skjevfordeling. En del menn inngår dårlige avtaler tidlig i et brudd fordi de har et håp om å få dama tilbake, da vi vet at det oftest er kvinner som initierer et brudd.

Denne tallskalaen er skikkelig kvalm. Og så er det jo ikke sånn at alle syns det samme er attraktivt.

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 7.39):

Menn skjønner at du mf. Ikke ønsker og forstå mens problemer. Kos deg I ensomheten sammen med dine veninder.

Tenker du kan fortelle din sønn det du maser om her, om du skulle være så uheldig og føde en lavpannet gut da.

Anonymkode: 9f8e4...3c4

Har vært så heldig å føde en frisk oppegående gutt , som til tross for litt lærevansker etc har funnet sin nisje i livet . Han går ikke rundt og tror at andre ( les kvinner / samfunnet ) er ansvarlig for hans lykke . Det er kun en person i livet som kan stå ansvarlig for personlig progresjon , (og  det gjelder begge kjønn ) , og det er deg selv . Så fort man inntar offerrollen er løpet kjørt . 

[Bimbo]

Example skrev (13 minutter siden):

Logikken er at kvinner som regel må gå ned i standard for forhold. De kan som regel ha sex med menn som er mer attraktive enn de mennene de har mulighet til å få til å binde seg.

Hvis vi litt flåsete setter dem på en skala fra 1-10. En 6-er kvinne kan ligge med 8-ere, men ingen av disse vil binde seg. En 6-er mann vil det. Han har lite mulighet til å ha tilfeldig sex kvinner på 6. Han må kanskje ned til 4. Så vil de fleste kvinner på 6 forstå at de må slå seg ned med en mann på 6, men en del vil nok ikke gi slipp på tanken om at de egentlig kan bedre. Dette er ikke nytt, men det som er nytt er at Tinder og andre sjekkeapper har gjort at helt middels attraktive kvinner har vasset i tilbud lenge. Det kan gjøre mye med selvbildet. Det er ikke for ingenting at en del unge kvinner i dag fremstår fullstendig urealistiske i forhold til hva hun forventer. Enda verre slår dette ut lenger ned på skalaen. Menn og kvinner på 3 og 4 finner ikke hverandre i like stor grad, fordi og hun vil ha mange tilbud fra en stor gruppe menn. Mennene på 4 sitter da igjen uten muligheter. 

Poenget er at menn i mindre grad på grunn av dette stoler på kvinners lojalitet. Kvinner er mer på sosiale medier, og blir da også mer påvirket av de nye trendene.

Når det kommer til skilsmisser og barnefordeling. Hvis 50/50 er et utgangspunkt kan man dempe konfliktnivået ved brudd. Man tar for gitt at det skal være stor konflikt. Mye av det handler om det er store incentiver for å skape konflikt. Hvis man skaper konflikt, er sjansen mindre for 50/50, og kvinner vinner som regel frem. De kvinnene som gjør det får også mye økonomisk ut av det. Systemet bidrar altså til at konflikt og skjevfordeling er fordelaktig for kvinner. Særlig blant mer ressurssvake par ser man dette. 

Jeg tenker man bør bort fra at barnebidrag og omsorgsprosent kobles  så tett. Ofte får menn som protesterer mot dette spørsmålet om de tror det skal være gratis å ha barn og hvorfor de ikke vil betale. Spørsmålet bør heller snus mot den parten som kjemper innbitt for å ha barna 80 %, men egentlig ikke har råd til det 

Man ser jo gjerne at 50/50 er mer vanlig blant par hvor begge er ressurssterke. Kanskje fordi de forstår i større grad verdien av begge foreldrenes rolle, men også fordi ingen av partene er sterkt økonomisk motivert for å skape konflikt og skjevfordeling. En del menn inngår dårlige avtaler tidlig i et brudd fordi de har et håp om å få dama tilbake, da vi vet at det oftest er kvinner som initierer et brudd.

Skalaen er ikke bare litt flåsete. Det er så mange ting annet enn billedskjønnhet som spiller inn på hva vi finner attraktivt. Du har aldri sett en 8er mann i forhold med det du synes er en 6er kvinne? Det har jeg. Og andre veien rundt. Mange også. At man stort sett grovt sett er enige om hva som er uattraktivt og veldig attraktivt betyr ikke at det ikke er stor fleksibilitet rundt midten. 

Jeg ser rett og slett ikke noe som bekrefter teorien deres om oppblåste kvinnelige egoer i virkelighetens Norge. Hvor er kildene på at kvinner overvurderer egen skjønnhet? Vi kvinner har da i all tid blitt lagt an på (for tøm og røm) av menn og det har aldri vært en kilde til å bygge selvtillit noen gang.

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (På 18.11.2024 den 18.53):

Samfunnsproblemet rundt fødselsrate er at det blir mindre og mindre attraktivt å få fler enn to barn.

Nei, det er det ikke. Samfunnsproblemet rundt fødselsrate er at det blir mindre og mindre attraktivt å få flere enn ett barn.

Anonymkode: 5d1a2...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nei, det er det ikke. Samfunnsproblemet rundt fødselsrate er at det blir mindre og mindre attraktivt å få flere enn ett barn.

Anonymkode: 5d1a2...d02

Om alle kvinner velger og få bare ett barn, så er det helt sikkert at det norske folk forsvinner ganske fort, og det blir lite hjelp og få for eldre kvinner og menn fremover. At det ikke fødes nok barn er den sikre undergang for samfunnet og alle godene vi tar som en selvfølge i dag.

Når 27 % av mennene ikke får barn eller familie og 10 % bare puler rundt uten og ville ha familie, så mangler 37 % av familiene som skulle produsere barn og glade mennesker. En tragedie for veldig mange å mange flere vill det bli fremover.

Anonymkode: 9f8e4...3c4

[AnonymBruker]

Example skrev (3 timer siden):

Logikken er at kvinner som regel må gå ned i standard for forhold. De kan som regel ha sex med menn som er mer attraktive enn de mennene de har mulighet til å få til å binde seg.

Hvis vi litt flåsete setter dem på en skala fra 1-10. En 6-er kvinne kan ligge med 8-ere, men ingen av disse vil binde seg. En 6-er mann vil det. Han har lite mulighet til å ha tilfeldig sex kvinner på 6. Han må kanskje ned til 4. Så vil de fleste kvinner på 6 forstå at de må slå seg ned med en mann på 6, men en del vil nok ikke gi slipp på tanken om at de egentlig kan bedre. Dette er ikke nytt, men det som er nytt er at Tinder og andre sjekkeapper har gjort at helt middels attraktive kvinner har vasset i tilbud lenge. Det kan gjøre mye med selvbildet. Det er ikke for ingenting at en del unge kvinner i dag fremstår fullstendig urealistiske i forhold til hva hun forventer. Enda verre slår dette ut lenger ned på skalaen. Menn og kvinner på 3 og 4 finner ikke hverandre i like stor grad, fordi og hun vil ha mange tilbud fra en stor gruppe menn. Mennene på 4 sitter da igjen uten muligheter. 

Poenget er at menn i mindre grad på grunn av dette stoler på kvinners lojalitet. Kvinner er mer på sosiale medier, og blir da også mer påvirket av de nye trendene.

Når det kommer til skilsmisser og barnefordeling. Hvis 50/50 er et utgangspunkt kan man dempe konfliktnivået ved brudd. Man tar for gitt at det skal være stor konflikt. Mye av det handler om det er store incentiver for å skape konflikt. Hvis man skaper konflikt, er sjansen mindre for 50/50, og kvinner vinner som regel frem. De kvinnene som gjør det får også mye økonomisk ut av det. Systemet bidrar altså til at konflikt og skjevfordeling er fordelaktig for kvinner. Særlig blant mer ressurssvake par ser man dette. 

Jeg tenker man bør bort fra at barnebidrag og omsorgsprosent kobles  så tett. Ofte får menn som protesterer mot dette spørsmålet om de tror det skal være gratis å ha barn og hvorfor de ikke vil betale. Spørsmålet bør heller snus mot den parten som kjemper innbitt for å ha barna 80 %, men egentlig ikke har råd til det 

Man ser jo gjerne at 50/50 er mer vanlig blant par hvor begge er ressurssterke. Kanskje fordi de forstår i større grad verdien av begge foreldrenes rolle, men også fordi ingen av partene er sterkt økonomisk motivert for å skape konflikt og skjevfordeling. En del menn inngår dårlige avtaler tidlig i et brudd fordi de har et håp om å få dama tilbake, da vi vet at det oftest er kvinner som initierer et brudd.

Jeg er enig i en del av det siste, men det er så mye støy og feil i den første delen. Damer er på tinder. Man ser av forskning av de er overflatiske. Det sjokkerer ikke egentlig meg. Det er mulig det sjokkerer andre damer som har trodd at damer var bedre eller først og fremst brydde seg om personlighet og bla bla. Personlighet, kjemi, utstråling er det viktigste for forhold, men tinder viser sjeldent dette. Der er utseende selve prinsippet. Da blir det som det er.

Og ellers er det ikke særlig mye logikk og bevisst tenkning i hva som skjer. Man bare gjør. Gjør tinder og gjør livet. Hvis en dame får virkelig sansen for en mann i det VIRKELIGE LIV, så sitter hun ikke å lurer på om det finnes noe såkalt bedre. Da vil hun ha ham, ikke fordi han er best, men fordi hun liker ham. Er det sant at det er enklere å få sansen for mennesker som stråler enn som ikke gjør det? Ja. Er det sant at det er enklere å være pen? Ja. Alt det øker sjansen for at nysgjerrigheten vekkes. Og alle som vekker nysgjerrigheten får automatisk mer av mye, siden vi også er overflatiske. Sånn er det.

Så er det sånn at hele verden altså ikke er storbyer. I mindre byer, i distrikter og på bygd, så er det til en viss grad mer stereotypisk, selv om mennesker selvfølgelig er ulike der og. Mennesker ser rett og slett ofte annerledes ut fordi de kler seg annerledes, sminker seg annerledes, har andre typer skjønnhetskriterier og mer stereotypiske utseendekrav til andre og seg selv enn i storbyer. I storbyer er det et større mangfold, og siden storbyer oftere har universiteter med ulike linjer som representerer ganske ulike universer, så vil du finne at det er et bredere spekter av folk som flyr rundt der.

Når jeg kommer som den hippien jeg er hjem til hjembyen min, så merker at jeg ser annerledes ut. Men i Oslo er det mange som meg. Der kan jeg i større grad være meg. I småbyer føler jeg meg ikke alltid engang velkommen. Det er jo ingen som engang er interessert i det jeg driver med, nettopp fordi det vi tenker på som kultur ofte ikke er en greie der, og fordi mange av dem fnyser av det eller behandler det som noe en såkalt elite driver med. Alt er ikke tinder. Mye er også geografi, økonomi, utdanning, differensiering gjennom utdanning (BI er ikke det samme som humaniora). Og alt dette speiler seg til en viss grad i smak og preferanser, også når det gjelder utseende og hva vi synes er pent og kult og hva vi tar avstand fra. Og på grunnlag av en smørje av dette vurderer vi også andre mennesker og til en viss grad utseende også.

Anonymkode: 70e0d...71d

[AnonymBruker]

Dere må se hva folk reagerer på tinder over å virkelig sette dere dere inn i det, for jeg føler grunnen til at dere ikke forstår tinder situasjonen er fordi dere ser for enkelt på det. Utsendet og valg av ord og bilder forteller noe om personen, eller avslør ikke nok.

Det er ikke sånn: Mann kjekk= Ja, det er, passer han med meg på punkt 12345678910? Røyker han? Barn? Festing? Sosialisering? Er vi like eller ulike? Er jeg fin nok? Er han fin nok? Er han snill? Er jeg snill nok? Er han seriøs? Er jeg seriøs i samme grad? Trening og helse, likt, kan vi være ulike? Tro? Ønsker for livet, reiser han, reiser jeg? Dyr? Allergier? 

Kjenner meg litt igjen i det med å ikke føle seg hjemme i egen by. Nå bor jeg et lite sted og det er ingen kreative tilbud. Jeg føler jeg er ei sjenert basic dame, men faller uansett igjennom i en by som denne for det er så lite her, det er ingen tilbud å finne likesinnede i eller noen som helst aktivitet i det hele tatt forbi å trene, drikke eller spise. Å jeg drikker ikke, trener ikke med andre(bør kanskje?) Og har rart kosthold, for spiser ikke kjøtt og har ikke lyst til å endre det heller, så blir hun dama som er vanskelig i matveien.

Det går dårlig. 

Anonymkode: 13c04...055

[-Missi-]

Kan absolutt relatere til dette med bygd/by. 

Det er absolutt ulikt har bodd i ulike bygder men og nå veldig lenge i denne byen. Når jeg har reist "hjem" har jeg absolutt nå som voksen sett at det er mer konservativt, er mer enn a4 du skal passe inn i. Samtidig har det og gode kvaliteter ting byttes ikke ut om det ikke er defekt selv de høyt på strå kan ha et bad fra 70 tallet fordi det fortsatt funker, er nesten litt sånn med relasjoner og 🤭akkurat som det er færre butikker og tjenester og velge i er det også færre mennesker og velge i. 

Om du først faller utenfor er det kansje vanskeligere å komme inn igjen. Ser veldig forskjell på de mannlige familie medlemmene der. Noen har egentlig hatt litt suksess hele veien, kom inn i lokal bedrift tidlig, fant drømme dama tidlig på ungdomsskolen egentlig ingen utdannelse men en del andre suksess faktorer. Solid gift 4 barn. Dette mannlige familie medlemet hadde nok ikke gjort lite stor suksess i byen her, lav, pen, ikke fullført vgs men solid og trofast. På bygda et solid catch på flere nivå. 

Andre familiemedlem ca samme alder,  ikke like heldig med utseende, riktig nok høy, fullført vgs trur jeg vet han prøvde seg på noe men ikke fikk til, sjenert type, gamer. Aldri vært i noe forhold bor i kjeller hos foreldre. Taper(hater det ordet egentlig) på bygda og egentlig i by og men hadde han kommet seg ut og vekk tidlig hadde han kanskje hatt en sjans. Snill type, familie kjær men uten noe særlig driv. 

Selv har jeg lenge tenkt flytte tilbake til bygda har 2 utdannelser jeg fint kunne brukt der og kunne bodd billig. Mat koster riktig nok mer der da (få butikker lite konkurranse) elsker naturen der. Men det som holder meg igjen nå som jeg er blitt godt voksen er det sosiale og det med hobbyer og tilbud. Elsker at her jeg bor i byen kan jeg være mer anonym, lite bygdedyr og jeg kan vær dag møte nye folk om jeg vil og berike livet med nye relasjoner, hobbyer og interesser. 

Veldig rart å innse det har snudd men jeg dro fra bygda som 16 åring og har nok begynt å elske byen også. Snuser også på en tredje utdanning og da bor jeg midt i smørøyet når det gjelder sånt. 

Trist om bygdene dør helt ut ref menn og formering /kjærlighet, tenker på overskriften samfunnsproblem. Men finnes jo fortsatt menn som formerer seg meget godt der som han med 4 barn som begynte tidlig. Men de menn som blir litt stuck der uten å finne noen der og heller ikke har det i seg å dra ut i verden og utvikle seg der dør jo genene. 

Kvinnelige familie på samme alder de har hatt mange kjærester, flyttet ut for utdanning, kommet tilbake igjen, dratt igjen osv. Virker som ingen av de vil bo i bygda men ut å møte verden og alt som finnes der. Ei har allerede flere utdanninger. Kansje de kommer tilbake når de får barn eller som meg som tenkte det men ble i byen likevel? 

Mange skoler legges jo ned i bygder nå så den utviklingen er jo trist. Men kansje ikke alle bygder kan bestå heller? 

Er du ikke en del av en familie og singel er det absolutt mer tungvindt bo i bygd. Singel i by er du mer en del av flertallet, singel i bygd mer sett ned  på desverre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dere må se hva folk reagerer på tinder over å virkelig sette dere dere inn i det, for jeg føler grunnen til at dere ikke forstår tinder situasjonen er fordi dere ser for enkelt på det. Utsendet og valg av ord og bilder forteller noe om personen, eller avslør ikke nok.

Det er ikke sånn: Mann kjekk= Ja, det er, passer han med meg på punkt 12345678910? Røyker han? Barn? Festing? Sosialisering? Er vi like eller ulike? Er jeg fin nok? Er han fin nok? Er han snill? Er jeg snill nok? Er han seriøs? Er jeg seriøs i samme grad? Trening og helse, likt, kan vi være ulike? Tro? Ønsker for livet, reiser han, reiser jeg? Dyr? Allergier? 

Kjenner meg litt igjen i det med å ikke føle seg hjemme i egen by. Nå bor jeg et lite sted og det er ingen kreative tilbud. Jeg føler jeg er ei sjenert basic dame, men faller uansett igjennom i en by som denne for det er så lite her, det er ingen tilbud å finne likesinnede i eller noen som helst aktivitet i det hele tatt forbi å trene, drikke eller spise. Å jeg drikker ikke, trener ikke med andre(bør kanskje?) Og har rart kosthold, for spiser ikke kjøtt og har ikke lyst til å endre det heller, så blir hun dama som er vanskelig i matveien.

Det går dårlig. 

Anonymkode: 13c04...055

Dette er en like normal erfaring som når man opplever at en nedlatende middelklasse ser ned på arbeiderklassen. Hvorfor det er sånn spiller liten rolle når resultatet er det samme: at vi tar avstand fra hverandre, om vi så gjør det dels på ulike måter.

Tinder er et høl, for noen kvinner også, men særlig for menn vil jeg si. Kvinner og menn oppfører seg ulikt der, og man kan gjenkjenne det i det virkelige liv også, der kvinner i snitt er mer selektive enn menn. Menn har nok også en tendens til å være dårligere til å lage profiler. Og mange utdannede kvinner dømmer også på en overlegen vurdering av forenklede indikatorer som liksom skal vise om han er for primitiv for henne eller ikke. Dette skjer. Det vet gutta.

Skal tinder bestå, bør de fleste tenke at de bør få en ærlig vurdering av hvordan de ser ut og fremstår der inne. Jeg synes egentlig tinder burde dø, men det kan ikke jeg bestemme. Jeg mener tinder passiviserer oss, romantisk og seksuelt. Tinder forvirrer oss og skaper og forsterker en avstand mellom kvinner og menn. Tinder gir mange kvinner fatigue og gjør at menn føler seg dårlig. Fine menn jeg har matchet med har kontaktet meg for prat, men det gjorde så mange andre og at jeg lot være å svare. Mange tenkte nok at jeg ikke tenkte de var bra nok. Men jeg orket bare ikke. Det var som å velge hvilken tannkrem jeg skal kjøpe når det er 15 ulike. Min adhd hjelper ikke på i vurdering av valgmuligheter. Der inne blir man som en vare å forholde seg til og man shopper som en forbruker. Tinder er dritekkelt, umenneskelig. Jeg kjenner litt av din situasjon og jeg vet at du har opplevelser som ligner guttenes. Jeg vil ikke ekskludere deg fra denne erfaringen. Det håper jeg du vet. Jeg mener bare at det er mer utbredt at menn sliter med dette.

Det er riktig at det er langt færre kreative tilbud på mindre steder. Det gjør det ikke attraktivt for raringer eller overlegne fitter. De rådende verdiene kan og være andre. Raringer, vi som føler oss litt utenfor, flytter og tar oss en såkalt klassereise, blir enda rarere, kanskje til med overlegne. Vi finner likesinnede og føler endelig tilhørighet i motsetning til drittbyen vi kom fra, der folk latterliggjorde oss. Når vi kommer hjem er vi både litt overlegne og engstelige. Vi vet at vi trår inn i en annen type hierarki. Vi er ikke lenger populære, så da skjuler vi mye. Vi kjenner dette hierarkiet fra før av. Det er ikke i det vi har status eller posisjon.

Vi er ikke bare overlegne, men også engstelige for å bli dømt. Jeg kjenner den såkalte arbeiderklassen, jeg har vokst opp i den. Selv min familie har gjort narr av mine interesser. Bøkene jeg leste, maten. Ristet salatblader foran meg da jeg ble veggis. Behandlet meg som et fremmedeelement, behandlet meg som overlegen før jeg rakk å bli det. Fnøs av det jeg likte.

I fortellingen om den overlegne middelklassen, har kritikere og arbeiderklasse delvis rett. Noen var født inn i den. Noen syntes alltid de var harry og primitive. Men det er også oss som ble utsatt for holdninger som er mer utbredt i arbeiderklassen, vi som vet at de også latterliggjør og gjør narr, at de gjør narr av oss raringer. Vi som vet at vi bare kan glemme metoo hvis vi skal jobbe i hjembyen en sommer, for der ler og gjør narr av hvor puslete damene har blitt og mistenker dem for å juge og være svake, samtidig som sjefen tar deg på ræva. Ja, det skjedde også meg. Jeg sa ingenting, for metoo var gjennomkritisert på arbeidsplassen. Så de får heller ingenting gratis av meg.

 

Anonymkode: 70e0d...71d

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (På 22.11.2024 den 16.46):

Den barnløse minoriteten er gjerne avhengige av ulike støtteordninger så ser ikke helt argumentet. 

Kilde?

Anonymkode: 29ba7...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2024 den 19.49):

Er menns incentiv for å støtte velferdsstaten bare at han selv har barn? Hva med hans egen skolegang, all helsehjelp for ham selv og nære som hans mor og far og søsken, dagpenger, sykepenger, uføretrygd, aap, pensjon? Etc.

Anonymkode: 70e0d...71d

Velferdsstaten forutsetter antagelig at man føler et slags fellesskap med de man i praksis overfører penger til.

Jeg kan forstå at en industriarbeider ville betale inn en slant til en sykekasse sånn at når en arbeidskompis eller han/hun selv ble syk så slapp de å sulte. Velferdsstaten er for meg en forlengelse av det.

At vi i det hele tatt evner dette med 5 millioner mennesker fremstår som et kulturelt mirakel. Det er imidlertid også sårbart for utenforskap og mistenkeliggjøring (reelt begrunnet eller fantasi).

Oljefondet er nå 3.19 millioner per Nordmann. Hvis store grupper i det Norske samfunnet føler at velferdssamfunnet ikke er for dem så kan man tenke seg at de stemmer på et parti som vil dele ut pengene til hver borger og avvikle velferdsstaten.

Anonymkode: 29ba7...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nå var det vel snakk om å lære å tilpasse seg omgivelsene, ikke å utsettes for tortur eller torturlignende regimer?

Anonymkode: 1bb8c...70c

Ok. Synes at du det er greit å forvente at homofile tilpasser seg en samfunnsnorm og blir heterofil? Eller synes du at det er en urimelig inngripen i menneskers natur?

Jeg tror ikke at homoterapi vanligvis er tortur eller torturlignende.

Spørsmålet mitt handler ikke om metode så mye som det handler om at vi kommer ut av vår mor med enkelte egenskaper som det kan være vanskelig å endre med viljekraft.

Anonymkode: 29ba7...27a

[AnonymBruker]

Bimbo skrev (4 timer siden):

Skalaen er ikke bare litt flåsete. Det er så mange ting annet enn billedskjønnhet som spiller inn på hva vi finner attraktivt. Du har aldri sett en 8er mann i forhold med det du synes er en 6er kvinne? Det har jeg. Og andre veien rundt. Mange også. At man stort sett grovt sett er enige om hva som er uattraktivt og veldig attraktivt betyr ikke at det ikke er stor fleksibilitet rundt midten. 

Jeg ser rett og slett ikke noe som bekrefter teorien deres om oppblåste kvinnelige egoer i virkelighetens Norge. Hvor er kildene på at kvinner overvurderer egen skjønnhet? Vi kvinner har da i all tid blitt lagt an på (for tøm og røm) av menn og det har aldri vært en kilde til å bygge selvtillit noen gang.

Skalaen kan gjerne omfatte mer enn billedskjønnhet. Hvis den betegner «attraktivitet» eller «mate-value» så kan man putte inn humor, ånde, rikdom eller hva enn som gjør en mann eller kvinne attraktiv for andre.

Kvinner har nok alltid vært selektive. Men det synes som om Tinder har endret noe. Hele samfunnet har endret seg med disse skjermene, også utenfor datingsfæren. Jeg tror at tinder «hacker» hjernen til brukerene (på samme måte som Facebook) og gjør dem til viljeløse slaver av stadig mer bekreftelse av stadig svakere psyker.

Hvis jeg hadde vært kvinne og singel og ung og middels attraktiv (som jeg tror jeg er i virkelighetens verden) og fått en app i lomma som lot meg plukke de hotteste hotte av det kjønnet som tenner meg så hadde jeg nok gått amok en stund. Men hvis de stort sett bare ville forlyste seg med meg og jeg måtte finne noen på mitt eget nivå for seriøse forhold (som er tingen for meg), hadde jeg «godtatt» det? Etter å ha blitt forført av purrende og majuende lekkerbiter som visste hva de gjorde så skulle jeg ta til takke med en middelmådighet som meg selv? Det tror jeg hadde vært vanskelig for meg.

Analogien er vanskelig for jeg er ikke en kvinne (hverken på innsiden eller utsiden).

Anonymkode: 29ba7...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Velferdsstaten forutsetter antagelig at man føler et slags fellesskap med de man i praksis overfører penger til.

Jeg kan forstå at en industriarbeider ville betale inn en slant til en sykekasse sånn at når en arbeidskompis eller han/hun selv ble syk så slapp de å sulte. Velferdsstaten er for meg en forlengelse av det.

At vi i det hele tatt evner dette med 5 millioner mennesker fremstår som et kulturelt mirakel. Det er imidlertid også sårbart for utenforskap og mistenkeliggjøring (reelt begrunnet eller fantasi).

Oljefondet er nå 3.19 millioner per Nordmann. Hvis store grupper i det Norske samfunnet føler at velferdssamfunnet ikke er for dem så kan man tenke seg at de stemmer på et parti som vil dele ut pengene til hver borger og avvikle velferdsstaten.

Anonymkode: 29ba7...27a

Jeg er enig i mye.

Denne fortellingen kommer jo fra samfunnsvitenskapelig forskning, i studier av velferdsmodellen, og i forsøk på å predikere om den vil bestå. Men dette er bare ett faktum blant veldig mange. Jeg tjener bedre enn de fleste uutdannede menn i industrien selv om jeg jobber i offentlig sektor.

Flere gutter dropper ut. Selv om de fleste får jobb, også i privat sektor, vil mange tjene mindre enn utdannede kvinner i offentlig sektor. Selv mange menn med fagbrev kan tjene mindre enn utdannede kvinner i offentlig sektor. I svært mange tilfeller betaler kvinner mer skatt. Det er ikke et slags unntak. Så kan man dra inn sykefraværet hvis man vil. Så kan man dra inn alt annet hvis man vil. Og holde det gående.

I denne forskningen, også for utenlandske forskere som forsker på ulike samfunn, så _er_ vår velferdsstat et mirakel. Faktisk best i norden, selv uten historien om oljepengene. En historie og en sterk arbeiderbevegelse og bondebevegelse. Et sterkt samarbeid og forhandlingsbord mellom næringsslivet og fagforeninger, som hever lønnsnivået og dermed utsletter bedrifter med for lav produktivitet.

Vi stemmer også på grunnlag av forestillinger om samfunnet vi lever i og hvordan ting funker. Da holder det etter min mening ikke å bare uttale at menn før på kvinner gjennom stat. Hvis vi velger på grunnlag av det, er det ikke bare damer det går utover. Damer med høy utdanning kan i tillegg enklere bevege seg rundt i arbeidsmarkedet enn lavt utdannede menn. Og så videre og så videre.

Anonymkode: 70e0d...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er en like normal erfaring som når man opplever at en nedlatende middelklasse ser ned på arbeiderklassen. Hvorfor det er sånn spiller liten rolle når resultatet er det samme: at vi tar avstand fra hverandre, om vi så gjør det dels på ulike måter.

Tinder er et høl, for noen kvinner også, men særlig for menn vil jeg si. Kvinner og menn oppfører seg ulikt der, og man kan gjenkjenne det i det virkelige liv også, der kvinner i snitt er mer selektive enn menn. Menn har nok også en tendens til å være dårligere til å lage profiler. Og mange utdannede kvinner dømmer også på en overlegen vurdering av forenklede indikatorer som liksom skal vise om han er for primitiv for henne eller ikke. Dette skjer. Det vet gutta.

Skal tinder bestå, bør de fleste tenke at de bør få en ærlig vurdering av hvordan de ser ut og fremstår der inne. Jeg synes egentlig tinder burde dø, men det kan ikke jeg bestemme. Jeg mener tinder passiviserer oss, romantisk og seksuelt. Tinder forvirrer oss og skaper og forsterker en avstand mellom kvinner og menn. Tinder gir mange kvinner fatigue og gjør at menn føler seg dårlig. Fine menn jeg har matchet med har kontaktet meg for prat, men det gjorde så mange andre og at jeg lot være å svare. Mange tenkte nok at jeg ikke tenkte de var bra nok. Men jeg orket bare ikke. Det var som å velge hvilken tannkrem jeg skal kjøpe når det er 15 ulike. Min adhd hjelper ikke på i vurdering av valgmuligheter. Der inne blir man som en vare å forholde seg til og man shopper som en forbruker. Tinder er dritekkelt, umenneskelig. Jeg kjenner litt av din situasjon og jeg vet at du har opplevelser som ligner guttenes. Jeg vil ikke ekskludere deg fra denne erfaringen. Det håper jeg du vet. Jeg mener bare at det er mer utbredt at menn sliter med dette.

Det er riktig at det er langt færre kreative tilbud på mindre steder. Det gjør det ikke attraktivt for raringer eller overlegne fitter. De rådende verdiene kan og være andre. Raringer, vi som føler oss litt utenfor, flytter og tar oss en såkalt klassereise, blir enda rarere, kanskje til med overlegne. Vi finner likesinnede og føler endelig tilhørighet i motsetning til drittbyen vi kom fra, der folk latterliggjorde oss. Når vi kommer hjem er vi både litt overlegne og engstelige. Vi vet at vi trår inn i en annen type hierarki. Vi er ikke lenger populære, så da skjuler vi mye. Vi kjenner dette hierarkiet fra før av. Det er ikke i det vi har status eller posisjon.

Vi er ikke bare overlegne, men også engstelige for å bli dømt. Jeg kjenner den såkalte arbeiderklassen, jeg har vokst opp i den. Selv min familie har gjort narr av mine interesser. Bøkene jeg leste, maten. Ristet salatblader foran meg da jeg ble veggis. Behandlet meg som et fremmedeelement, behandlet meg som overlegen før jeg rakk å bli det. Fnøs av det jeg likte.

I fortellingen om den overlegne middelklassen, har kritikere og arbeiderklasse delvis rett. Noen var født inn i den. Noen syntes alltid de var harry og primitive. Men det er også oss som ble utsatt for holdninger som er mer utbredt i arbeiderklassen, vi som vet at de også latterliggjør og gjør narr, at de gjør narr av oss raringer. Vi som vet at vi bare kan glemme metoo hvis vi skal jobbe i hjembyen en sommer, for der ler og gjør narr av hvor puslete damene har blitt og mistenker dem for å juge og være svake, samtidig som sjefen tar deg på ræva. Ja, det skjedde også meg. Jeg sa ingenting, for metoo var gjennomkritisert på arbeidsplassen. Så de får heller ingenting gratis av meg.

 

Anonymkode: 70e0d...71d

Fyttigrisen! 😔 Jeg skjønner du ikke turte å si noe, da de opptredde sånn. Men han burde ikke få gått fri heller, uten at jeg legger skyld på deg. Det er en så ignorant holdning til overgrep og trakkasering, det å blankt kritisere en bevegelse ment for å sette søkelys på vonde opplevelser og til å med traumatiske opplevelser, som kan ødelegge noens liv i lang tid. Kvalm mann. 

Skjønner godt du ikke liker tinder. Avstand er rett ord ja, den øker uansett hva folk sier føler jeg. Men det gjør den ellers på grunn av mobilen generelt også. Det er ganske trist hvor godt det kan være å vike unna den kontakten, for å så senere innse at du skulle ha pleiet, for du forsto ikke hvor mye den betydde å nå er det ikke lenger like naturlig å sette en ned å snakke med noen. 

Forståelig at det blir alt for mye. Også tannkrem da 😅 Dette er ikke en utprøvd taktikk, men en langvarig en. Jeg vet ikke helt hva eksakt du opplever med adhd, siden jeg ikke har det. Men har bestandig tenkt at hva om man bare tar en og en person. Utifra match megde. Vet det tar tid og er kanskje ugunstig siden andre også matcher mange, men har bare tenkt det kanskje stresser ned situasjonen om man føler man går glipp av mye og ikke kan vie nok i noen retninger.

Du kjenner ikke det du trenger å kjenne gjennom en skjerm heller. Å jeg vet jo du er en person, men vi sitter jo bare å trykker,vi ser ingen smil eller brydde blikk alt ettersom her heller. Som er de morsomste delene! Liker å prate, men det er noe annet når det er små øyeblikk rundt samtalene.

Det er så distansert med nettet, så skal du bli betatt der i en situsjon hvor dere vet dere skal akseptere eller avslå hverandre før dere i det hele tatt vet noe, situasjonen er jo anspent og klein. Kan sikkert være spennende også. Men du må sitte å tolke og misstenke noen du vet også du bare er en profil for, om man ikke har en veldig god holdning til det helle. Eller en mer nøytral en.

Må inrømme jeg har aldri brukt app før, er en svært usosial person, hadde aldri våget å utlevert liv, utsendet og blitt kjennt når jeg er så flau over det. Kan godt være jeg hadde opplevd det gutter ofte gjør, men jeg vet ikke. Men har bestandig vært ganske uattrakriv utenfor, så anser megselv som mannlig opplevelse.

App syns ikke jeg er noen givende måte å møte noen. Eller for noen kanskje, personlig hadde jeg likt det om det var ansikt til ansikt og kanskje til å med på en litt spennede måte som en fremmed i skogen (På en trygg måte) Spennende.. jeg har et kjedelig liv okei. Men det er bare mitt ståsted, jeg drømmer om å møte noen ansikt til ansikt og at det blir kjærlighet på tross av alt, men som sakt ingen menn er utsatt og snakker ikke med noen. Så det er jo bra det går dårlig.

Du beskriver det for godt, det med hjemmbyen, tenkte ikke så nøye på det selv heller, at det er dette som er kjærnen på et vis. Du er så veldig reflektert. Selv jeg i min isolerte boble uten denne såkalte reisen eller popularitet eller likesinnede, har klart å bli rarere og tryggere i en rarhet, så er det miljøet her.. nei. Det er sårt å gå rett tilbake i ungdomskole posisjonen igjen. 

 

Håper ikke menn og kvinner fortsetter å vokse fra hverandre. Vet ikke helt hva som skal endres for samtalen, men må si, jeg syns du er en endring. Du sa jo du bidrar å jeg syns du tilbyr samtalen noe nytt. Men syns ikke du skal være her for mye, for denne plassen, syns enda det ikke er ideelt. Så mener ikke, dediker livet ditt til å snakke om dette, bare, fine innslag 😊👍 

Anonymkode: 13c04...055

[Bimbo]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Skalaen kan gjerne omfatte mer enn billedskjønnhet. Hvis den betegner «attraktivitet» eller «mate-value» så kan man putte inn humor, ånde, rikdom eller hva enn som gjør en mann eller kvinne attraktiv for andre.

Kvinner har nok alltid vært selektive. Men det synes som om Tinder har endret noe. Hele samfunnet har endret seg med disse skjermene, også utenfor datingsfæren. Jeg tror at tinder «hacker» hjernen til brukerene (på samme måte som Facebook) og gjør dem til viljeløse slaver av stadig mer bekreftelse av stadig svakere psyker.

Hvis jeg hadde vært kvinne og singel og ung og middels attraktiv (som jeg tror jeg er i virkelighetens verden) og fått en app i lomma som lot meg plukke de hotteste hotte av det kjønnet som tenner meg så hadde jeg nok gått amok en stund. Men hvis de stort sett bare ville forlyste seg med meg og jeg måtte finne noen på mitt eget nivå for seriøse forhold (som er tingen for meg), hadde jeg «godtatt» det? Etter å ha blitt forført av purrende og majuende lekkerbiter som visste hva de gjorde så skulle jeg ta til takke med en middelmådighet som meg selv? Det tror jeg hadde vært vanskelig for meg.

Analogien er vanskelig for jeg er ikke en kvinne (hverken på innsiden eller utsiden).

Anonymkode: 29ba7...27a

Jeg som er kvinne synes dette virker som en veldig mannlig måte å tenke på. Få lov til å ha seg med de hotteste av de hotte liksom, «ta til takke med». Helt fjernt. For min del fins det kun to båser: attraktiv for meg, uattraktiv for meg. Er du attraktiv så er det personlighet, kjemi (passer vi sammen) og ikke minst at DU får MEG til å føle meg som den hotteste av de hotte som vipper deg over fra ok/attraktiv til veldig attraktiv. Å få lov til å ligge med topptrente modellaktige 30 åringer er ikke litt på ønskelista og har aldri vært det.

At Tinder er ubrukelig som arena for kvinner som er avhengig av så mye mer enn et bilde for å bli tiltrukket er åpenbart. Det er ikke fordi vi er så innmari opptatt av hottest mulig menn, det nekter jeg å tro for jeg kjenner det ikke igjen i virkeligheten.

Det er mye omtalt med denne statistikken med de 20% mest populære mennene på Tinder. Vet ikke om denne er norsk. Kunne tenkt meg en statistikk over de mest populære profilene for norske kvinner 20-40 år jeg. Det er som ellers i samfunnet helt sikkert mange som er mer populære enn andre, jeg er usikker på om det nødvendigvis er de mennene dere tror det er. Jeg kjenner et par menn med Tinder-suksess. De er meget gjennomsnittlige både status og utseendemessig.

[AnonymBruker]

Forøvrig et relevant innlegg i subjekt:

https://subjekt.no/2024/11/23/i-en-stadig-mer-kynisk-jakt-pa-sex-og-kjaerlighet-glemmer-vi-a-ta-vare-pa-hverandre-og-oss-selv/

Anonymkode: 29ba7...27a