Late menn som ikke tok det tredje skiftet, hvordan gikk det med dem når de ble single?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har der tredje skiftet og står for alt barna trenger, bursdagsgaver, Julegaver, mat, utstyr, bilstoler. Selv om vi bor sammen. 

Anonymkode: 47433...748

Og hvordan havnet du i den situasjonen da?
Bodde mannen på hotell når du møtte han ?  

Anonymkode: 9e67b...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ble sammen med mannen min da vi var studenter.  Da bodde jeg på hybel, hadde 12 kvm som jeg måtte holde orden på og spiste knekkebrød til middag. Jeg hadde ikke en gang tenkt på når jeg skulle få unger, aller minst hvordan arbeidsfordelinga i familien AS skulle fungere.

Så å «vise hvor skapet skal stå» tidlig i et forhold fungerer sikkert hvis man vet hvor det skapet skal stå. Men jeg hadde ikke en gang sett for meg at hvilket hus vi skulle bo i, så hvordan i alle dager skulle jeg vite hvor skapet skulle stå 🤷‍♀️

Anonymkode: e6243...e8c

Du kom vel fra et møblert hjem med plikter som du måtte gjøre? 

Anonymkode: 9e67b...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du kom vel fra et møblert hjem med plikter som du måtte gjøre? 

Anonymkode: 9e67b...42b

Hva har det med å sette grenser i et forhold å gjøre?

Anonymkode: e6243...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hva har det med å sette grenser i et forhold å gjøre?

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):Anonymkode: e6243...e8c

At en bruker en 12 kvm hybel som unnskyldning for at en ikke greier å legge listen på hva som er normal og rettferdig arbeidsfordeling er ren ansvarsfraskrivelse . 
Du har vel vokst opp i et hjem større enn 12 kvm og vet hva som skal til for å gå hjulene til å rundt sånn ca ?  

Anonymkode: 9e67b...42b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva har det med å sette grenser i et forhold å gjøre?

Anonymkode: e6243...e8c

Det har med at du ser om den andre er en slabbedask som aldri gjør noe husarbeid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2024 den 15.48):

Hjelpe og trøste og bære meg. Hva ER det du ikke skjønner? Jeg driter jo i hvor lang den lista er, og jeg klarer dette helt fint som MANN. Det hjelper ikke hvor mange slike ting du lister opp, det ER ikke noe som heter det tredje skiftet. Dette er helt ordinære oppgaver for en familie, og slike ting har eksistert i mange tusen år. At enkelte kvinner har oppdaget at det er litt å drive med både her og der i 2024, må de faktisk ta på sin egen kappe.

Et eksempel: Eksen bruker en hel masse energi på å avtale med andre i en facebook-mødregruppe om samkjøring til trening. Det er masse frem og tilbake om moren til Petter kan kjøre på onsdag og Lukas kan sitte på og om man ikke kan ta med Ludvig på veien så fremt i fall han da får spist middag i tide, og IKKE MINST skal jo dette være superrettferdig så det er jo oversikter over hvem som kjører når, og hvor mange ganger og jeg vet ikke hva. Da dette begynte å egle seg inn på mine uker så måtte jeg sette foten ned, jeg blir ikke med i noen mødregruppe om samkjøring altså.

For min del trenger hjernen min å vite nå treninga starter og slutter, og da kjører jeg.  Mens ungene trener stikker jeg innom Clas Ohlson og kjøper nye lyspærer, eller Lego til bursdagen til Noah, eller tar meg en joggetur. Det er superenkelt, det krever INGEN tankekraft utover å huske noen oppmøtetider, og å gjennomføre disse tingene. Det tar meg 1/10 av det det koster å orge samkjøring og millimeterkontroll over rettferdig deltakelse.

Det er mulig at enkelte kvinner tror at slike ting MÅ ta masse tid og koste en hel uke planlegging, men sorry dere må forstå at menn takler dette på helt andre måter - helt fint.

 

Anonymkode: a3e74...fbe

Greia er vel at om mm står alene med alt det der som skal ordnes, organiseres, holdes styr på ALENE, blir det veldig mye. Når den andre parten ikke en gang klarer å tenke at man må sende med bytteklær i barnehagen, eller passe på at barna har med det de trenger til turdag.. altså, det er mye man ikke tenker over! Mye går automatisk. Men man må jo dele på ansvaret når man er to!

Jeg er alene nå, men da jeg bodde med far til barna måtte jeg passe på alt det der! måtte minne ham på alt mulig småting om han skulle levere i barnehagen! Husket ikke å ta med noen ting, så barna kom i barnehagen med feil klær, uten verken nisteboks eller drikkeflaske, HVER gang! Altså, de fikk ikke middag en gang om han en sjelden gang var alene med de en hel dag. 

Det er ikke sånn at alt må planlegges nøye og alt det der, men når ene parten i et forhold ikke gidder å sette seg inn i hva som skal til å feks følge opp barna, da blir det forferdelig mye for den som må gjøre alt. 

Og det er nok slik at de fleste kvinner er de som tar ansvaret i slike forhold. Jeg har ikke hørt om kvinner som er den som ikke fjør noe av det, men såklart finnes de!

Og jeg skjønner også at menn kan takle det på en annen måte, men greia er at mange ikke takler det på noen måte i det hele tatt! Det er de denne tråden handler om, ikke du som gjør det på dom måte, for det må være lov i et forhold. Så lenge det blir gjort!

Anonymkode: f87f1...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Anonymkode: 9e67b...42b

Jeg hadde ikke ansvar for barn eller husholdningen AS når jeg var barn/ungdom. Denne tråden handler vel om litt annet enn at man vet at man må handle mat og gjøre husarbeid?

 

Maleficenta skrev (3 timer siden):

Det har med at du ser om den andre er en slabbedask som aldri gjør noe husarbeid. 

Alle klarer å holde en liten hybel ryddig, vaske sine egne klær og lage seg mat. Klarer man ikke så vil det jo selvfølgelig være et stort rødt flagg, men det motsatte er ikke et grønt flagg heller.

Men dette er en tråd om det tredje skiftet og det aner man faktisk ikke hvordan folk takler før de er der.

 

Anonymkode: e6243...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Anonymkode: 9e67b...42b

Hvorfor får jeg ikke opp hva du skrev da jeg siterer deg? Hva jeg svarer gir jo ikke mening uten en tekst. 
 

Men jeg glemte å svare deg på en ting, og det er at det er ikke ansvarsfraskrivelse å mene at man ikke vet hvordan en familie med to voksne i jobb, eie eget hus og ha egne barn er når man er student og bor alene for første gang i en 12 kvm stor hybel. 
 

Jeg vet selvfølgelig at det er rettferdig at alle hjelper til i en husholdning, det vet jo «alle». Selv barna forstår at de må rydde det de driver med selv. Men det tredje skiftet handler jo ikke om husarbeid! 

Anonymkode: e6243...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2024 den 23.00):

Det er godt mulig du ikke tenker på det bevisst som det tredje skiftet. Men hvis ungene kommer seg i bursdager i tide, med passende klær og gave under armen i dine uker, uten at mor har vært involvert i prosessen, så vil nå jeg si at du tar din del av det tredje skiftet likevel. Selv om du ikke ofrer det en tanke. Det tredje skiftet handler om oversikt og planlegging, logistikk og alt det der. Putte i den (digitale/fysiske/mentale) kalenderen dato og klokkeslett for bursdagen. Å sørge for at selskapsklærne er rene og tørre tidsnok til at ungen kan ta dem på seg når den skal i bursdagen. Ha valgt ut, kjøpt inn og pakket inn gaven som ungen skal gi til bursdagsbarnet. (Eller hvis barnet er stort nok; delegere oppgaven med innkjøp og innpakking til barnet.) Alle de trinnene der, som bare synes når de ikke blir gjort.

Anonymkode: 1a160...830

Med tanke på hvordan han selv beskriver hverdagen sin er det vel mest sannsynlig at ungene tar det tredje skiftet? 

Anonymkode: d4341...809

[Druid]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2024 den 20.40):

Jeg ble sammen med mannen min da vi var studenter.  Da bodde jeg på hybel, hadde 12 kvm som jeg måtte holde orden på og spiste knekkebrød til middag. Jeg hadde ikke en gang tenkt på når jeg skulle få unger, aller minst hvordan arbeidsfordelinga i familien AS skulle fungere.

Så å «vise hvor skapet skal stå» tidlig i et forhold fungerer sikkert hvis man vet hvor det skapet skal stå. Men jeg hadde ikke en gang sett for meg at hvilket hus vi skulle bo i, så hvordan i alle dager skulle jeg vite hvor skapet skulle stå 🤷‍♀️

Anonymkode: e6243...e8c

Vel, vi hadde 18 kvm, men mesteparten ble løst der: Vi lærte om vår ulike boevne, hva vi brakte med oss som viktig med å bo sammen i forhold til arbeidsfordeling og forståelse av arbeidsmengde: husarbeid er mye viktigere på 20 kvm enn på 200.

Vi lærte å krangle og kommunisere.

Vi lærte om hvilken funksjon vi hadde i hverandres liv. 

Og vi lærte hvordan vi skulle utvikle oss videre ettersom nye ting kom inn i livet vårt. 

Jobb, hus, barn og resten bygde stort sett på det fundamentet: det ble som ett dataspill: spillmekanikken endret seg ikke bare oppgavene og miljøet.