Intenst ensomt som alenemamma

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Istedenfor å forvente at vennskap blir gitt til deg gjennom jobb/skole, må du ta i et tak selv. 

Hvis du studerer har du jo tilgang på SiO eller det tilsvarende til ditt universitet. Der finnes det MASSE interessegrupper - tennis, klubber, engasjementer... Bli med på kurs og aktiviteter, og fokuser på å knytte organiske vennskap basert på felles interesse istedenfor å henge deg opp i alder og så videre.

Hvis du studerer har du jo også en del fleksitid som kan gå nettopp til dette. Også anbefaler jeg deg å date igjen da, sånn at du får ordnet deg en familie før du blir for gammel.

Anonymkode: 4df40...78f

Hvordan mener du ts skal få til kursing, tennis og dating i studietiden på dagtid? I praksis er det kun den tiden barnet er i bhg/skole som er tilgjengelig for henne.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil tipse om online-gaming. Som småbarnsforelder synes jeg det er vanskelig å ha energi eller mulighet til å møte andre ute i den virkelige verden etter barnas leggetid. Men det er perfekt å logge på et spill og spille med andre. Det finnes mange miljø med folk i samme situasjon, som du kan finne via grupper på Facebook, for eksempel. 
Jeg liker eventyrspill. Så for meg er det World of Warcraft som er tingen for tiden.

Anonymkode: 0e999...134

Godt tips!

Selv synes jeg Second Life er mest sosialt, og dersom ts ikke er noen gamer kan et type tekstbasert rollespill være mer avslappende. League of Legends er forøvrig min favoritt, kan fint treffe folk der og  

Og ja, ts, jeg kjenner meg igjen. Min samboer er syk og ligger mye på et mørkt rom. Jeg og barnet ordner oss selv. Veldig vanskelig å få til noe med andre barnefamilier, men vi «henger» ofte litt på uteområdet i barnehagen når jeg henter og da kommer som oftest en av de andre foreldrene med sine barn og henger ned oss. Mange fine samtaler å hente der, og føler meg som regel lutt mindre ensom på vei hjem etter en sånn   

Anonymkode: ec965...2fa

[AnonymBruker]

Lett å komme med blomster og bier. Det kan være mange ting. Hadde aldri sett for oss at vi skulle miste mannen(pappa) , så ja jeg vet godt hvordan blomster og bier fungerer , men hjelper jo ikke så mye når vi mister mannen brått og uventet.. føler meg også ensom og aleine med 3 barn 😕 

Anonymkode: 3f0f5...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Gjort er gjort....

Men det er jo dumt å rigge seg til sånn at man blir alenemamma. Ganske unødvendig, egentlig. De fleste vet jo hvordan dette med blomster og bier fungerer.....

Unntaket er dere som er utsatt for overgrep og har blitt gravide som en følge av det. All medfølelse til dere. 

 

Anonymkode: d240e...400

Var innlegget ditt på noe vis hjelpsomt, nyttig, opplysende eller nødvendig?

Hvis innlegget kun var for å trakke på noen som allerede ligger nede, så kan du klappe deg selv på skulderen, og gratulere deg med å være et jævlig dårlig menneske 😊

Anonymkode: 1507e...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvor er fedrene? Hvorfor bli gravide med menn som ikke stiller opp?  Det er mulig å bruke beskyttelse og ta abort.

Anonymkode: 0329e...055

Drepe barn på forhånd, i tilfelle faren ikke stiller opp etter fødsel??

Anonymkode: 2a3e6...d85

[AnonymBruker]

Forstår hvor du står i din frustasjon.. jeg var selv alene med 2 stk.. ei på 4 år (100% aleneomsorg ) å en på 1 år.. eneste som virket var å ta kontakt med barnevernstjenesten og få avlastningn på den eldste å den minste hadde kontakt med far (heldigvis) jeg har/hadde familie nettverk. Men ikke som kunne stille med avlastning.. å så måtte jeg bite i der sure eplet å prøve å snakke med andre voksne i barnehagen/skolen for å opprette voksen kontakt å prøve å skape et venne-nettverk den veien :) ellers brukte jeg helsestasjonen og de baby gruppene som var der :) det hjalp på ensomheten å det å være dønn ærlig å si at du er/føler deg ensom. Kanskje det er mulig flere føler på det men tørr ikke å si det. Da kan dere jo facetime å få brukt evt kvelder på det :) 

Anonymkode: 22751...8ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan mener du ts skal få til kursing, tennis og dating i studietiden på dagtid? I praksis er det kun den tiden barnet er i bhg/skole som er tilgjengelig for henne.

 

Godt tips!

Selv synes jeg Second Life er mest sosialt, og dersom ts ikke er noen gamer kan et type tekstbasert rollespill være mer avslappende. League of Legends er forøvrig min favoritt, kan fint treffe folk der og  

Og ja, ts, jeg kjenner meg igjen. Min samboer er syk og ligger mye på et mørkt rom. Jeg og barnet ordner oss selv. Veldig vanskelig å få til noe med andre barnefamilier, men vi «henger» ofte litt på uteområdet i barnehagen når jeg henter og da kommer som oftest en av de andre foreldrene med sine barn og henger ned oss. Mange fine samtaler å hente der, og føler meg som regel lutt mindre ensom på vei hjem etter en sånn   

Anonymkode: ec965...2fa

Spiller også League. 😇 Men synes det er vanskelig å finne noen å spille med… 

Anonymkode: 0e999...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Gjort er gjort....

Men det er jo dumt å rigge seg til sånn at man blir alenemamma. Ganske unødvendig, egentlig. De fleste vet jo hvordan dette med blomster og bier fungerer.....

Unntaket er dere som er utsatt for overgrep og har blitt gravide som en følge av det. All medfølelse til dere. 

 

Anonymkode: d240e...400

Dumt å rigge seg til i livet sånn at man blir en nedlatende nettroll. Ganske unødvendig egentlig. De fleste vet jo hvordan dette med respekt og normal folkeskikk fungerer. 

 

Anonymkode: 802a7...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Istedenfor å forvente at vennskap blir gitt til deg gjennom jobb/skole, må du ta i et tak selv. 

Hvis du studerer har du jo tilgang på SiO eller det tilsvarende til ditt universitet. Der finnes det MASSE interessegrupper - tennis, klubber, engasjementer... Bli med på kurs og aktiviteter, og fokuser på å knytte organiske vennskap basert på felles interesse istedenfor å henge deg opp i alder og så videre.

Hvis du studerer har du jo også en del fleksitid som kan gå nettopp til dette. Også anbefaler jeg deg å date igjen da, sånn at du får ordnet deg en familie før du blir for gammel.

Anonymkode: 4df40...78f

Eh, hvordan i all verden skal ts ha tid til dette? Hun studerer og er 100% alene med et barn. Hun har jo ingen ettermiddager eller kvelder å bruke på dette. 

Anonymkode: b7534...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg elsker barnet mitt, og nyter all tid jeg har med han. Men på samme tid savner jeg å føle tilhørighet. Jeg føler meg rett og slett veldig ensom og alene, og når jeg er med folk klarer jeg ikke å connecte.

Har barn 100% og familie bor langt unna (ingen kontakt med den andre forelderen eller familien).

Før jeg ble gravid levde jeg et mer «utsvevende» liv, så da jeg ble gravid måtte jeg ta ansvar for meg selv og mitt liv, for å kunne være en trygg og god omsorgsperson. Dette førte til at jeg måtte kutte mange ut av livet mitt, og hadde en ekstremt ensom graviditet.

De få vennene jeg hadde fra før av har for det meste sklidd enda mer vekk, da de barnløse har liten innsikt i hvordan det faktisk er å ha barn («bli med en uke til syden da,! Kan du ikke bare prøve å skaffe barnevakt?»).

Jeg sitter alle kvelder alene etter barnet er lagt. De nye vennene med barn sitter jo hjemme med sine familier. Alle aktiviteter vi gjør der vi møter andre har jeg nesten ikke overskudd, og blir ofte litt utenfor. Føler meg mye annerledes. Generelt er det mye slik at folk vil prioritere tid med sin familie, og jeg/vi havner alltid nederst på prioriteringslisten.

I ukedagene etter barnehagen er det jo nesten ikke tid igjen. 

Hadde gledet meg til å se en venninnes nyfødte baby i morgen, men det ble avlyst. Avtaler blir ofte avlyst.

Jeg har ikke jobb, og studerer. På studiet er jeg eldre og utenfor.

Jeg tror problemet er at jeg ikke føler tilhørighet eller innpass noe sted, og lengter etter det.

Beklager langt klageinnlegg. Jeg ser problemene mine, og jobber med å få til langsiktige endringer og for å få det livet jeg ønsker meg. Men det hjelper dessverre lite på hvordan jeg føler det akkurat nå.

Er det flere aleneforeldre der ute som føler seg ensomme og annerledes/utenfor? ❤️

Anonymkode: 1507e...09a

Hva med å prøve å skaffe nye venner gjennom barna? Å så invitere de hjem til deg på kveldstid eller finne på noe med barns i helgene? Det gjorde jrg

Anonymkode: bba75...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Gjort er gjort....

Men det er jo dumt å rigge seg til sånn at man blir alenemamma. Ganske unødvendig, egentlig. De fleste vet jo hvordan dette med blomster og bier fungerer.....

Unntaket er dere som er utsatt for overgrep og har blitt gravide som en følge av det. All medfølelse til dere. 

 

Anonymkode: d240e...400

Så utrolig hjelpsomt 🙄

Anonymkode: bba75...d84

[fru Alving]

Kan du bli litt kjente med andre i samme situasjon? jeg vet at en del alenemødre har godt felleskap i andre som og er alene med barn, da kan man også hjelpe hverandre litt. Er det noen alenemødre i barnehagen barnet går i? Inviter dem hjem da vel, og se om også dere mødrene finner tonen? 

Ofte har og helsestasjonen egne tilbud til de som er alene med barn. Fikk du noe slikt tilbud?

Forstår godt at du kan føle på ensomhet. Det blir bedre. Du får deg jobb, barnet blir eldre, og dere vil begge få en større kontaktflate etter hvert som tiden går.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 22.42):

Gjort er gjort....

Men det er jo dumt å rigge seg til sånn at man blir alenemamma. Ganske unødvendig, egentlig. De fleste vet jo hvordan dette med blomster og bier fungerer.....

Unntaket er dere som er utsatt for overgrep og har blitt gravide som en følge av det. All medfølelse til dere. 

 

Anonymkode: d240e...400

Enkelte har for mye skjermtid.

Anonymkode: e8694...29d