Gå til innhold

Mobberen min er nå min pasient. Leder nekter å gjøre noe med saken😭 Er så frustrert!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg sliter med det samme problemet. Leder har en viss forståelse, men sier bare at man tilrettelegger ikke permanent. Men hun tilrettelegger jo ikke en dritt for gravide engang. Fastlegen er ikke brukandes til noe heller. Ser ingen andre utveier enn å prøve å få ny jobb. 

Anonymkode: eb0d0...32e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Å tilgi er noe mann gjør for sin egendel og egen psyke. Det er en del av prosessen ved å gå videre i livet. Men selvsagt ts må ingen ting men hun bør bearbeidet traumer for sin egen helses del.

Anonymkode: b6533...7f5

For noe tull. Tilgivelse er noe man gjør mot og for andre. Det kan nok hjelpe til med å bearbeide dine traumer også, men det er snakk om to helt forskjellige ting. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er bare å si at det ikke er aktuelt. 

Helsevesenet!! Jeg er sykepleier selv og da faren min var syk sa min leder at det var jobben min, når det kom journaldokumenter ang han... 

Sykmeld deg før du ødelegger deg, si fra i øst og vest! Dette er ikke lov. 

Avdelingsledere i helse er ikke ledere som ivaretar ansatte. 

Anonymkode: e8cda...5b7

Det lan jo ikke være veldig lett. Det flommer over av tråder fra sykepleiere, og de er både fra sykepleiere som mener rettighetene deres til fri / fritak ikke respekteres og fra sykepleiere som er forbanna fordi de blir pålagt overtid.

 Problemet er at for hver time noen er borte, må en kollega jobbe en time ekstra.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts , tenk at karma is a bitch ! Mobberen fikk som fortjent. Han er pleietrengende, og nå er det du som er den sterke. Behandle han selvfølgelig som alle andre pasienter, for du skal ikke gå inn i en « makt posisjon « som pleier . Men hev det over det. Tror du kommer mye lengre med det mentalt enn å unngå situasjonen. 

Anonymkode: 606e9...cc0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg kan ikke akkurat sykemelde meg.

Her synes jeg faktisk du kan det. 

 

Anonymkode: 30640...84a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Å tilgi er noe mann gjør for sin egendel og egen psyke. Det er en del av prosessen ved å gå videre i livet. Men selvsagt ts må ingen ting men hun bør bearbeidet traumer for sin egen helses del.

Anonymkode: b6533...7f5

Man kan helt fint gå videre uten å tilgi. Jeg har selv aldri tilgitt dem som mobbet meg sønder og sammen og sendte meg i 5 år med traumererapi. Livet mitt har likevel gått videre uten at jeg levner disse menneskene en tanke. Å presse mobbeoffer til å tilgi "for egen del", som er vanlig praksis, er bare å fortsette den trakasseringen de allerede opplever/har opplevd. For å ta et grusomt eksempel, og selvfølgelig uten øvrig sammenligning (!), så er det vel ingen normale mennesker som mener at holocaust skal tilgis. Verden går likevel videre. 

Anonymkode: 1c686...d15

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her syns jeg lederen har gjort en dårlig jobb! Kan du gå til noen oppover i systemet? Feks kommunelege? Ha med deg fagforbund/verneombud! 

Er det mulig å forskyve dette stellet? Kan nattpatruljen gjøre det? Eller en annen sone? 

Vi har en pasient i en annen sone pga mange ansatte i den sonen kjenner pasienten privat og pasienten kjenner de og familie/slekt, mens i vår sone er vi litt lengre unna og mindre sjans for at vi kjenner hverandre 

Anonymkode: 24d35...4e7

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går vel under krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, så det kan fort være at dette er et brudd på arbeidsmiljøloven. Da burde du egentlig skrevet avvik hver gang du er tvunget til å gå innom, men det kan jo eskalere konflikten. Jeg ville startet med å ta dette med verneombud og fagforening, de kan evt. hjelpe deg å løfte saken lenger opp i ledelsen.

Anonymkode: ad9ff...d8f

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig dårlig leder men dessverre vanligere enn man tror.

 

Opplevde dessverre lignende selv. Mye vold og misbruk i skolen fikk høre daglig at hen skulle drepe meg. Tikkende bombe tenker jeg siden aldri kommet og unnskyldt seg.

Kort oppsummert pådro jeg meg over tid massive helseproblemer av å omgås den personen og late som alt var greit.Ble sykemeldt, sprakk og fortalte alt til leder som sa hen forsto sååå godt og at jeg måtte komme på henses kontor og snakke slik at hen kunne få gitt meg en klem. Kom dit hen sa hen forsto  men endte med å bagatellisere hele min situasjon. "Du vet  Kari ....vi har jo alle drevet med litt erting da vi var yngre ......." Snakket til meg som om jeg var et skjørt barn.Så lite kom ut av det møtet men vesentlig for meg at jeg fikk fortalt det og stukket hull på materien. Så jeg gikk egentlig ut som en vinner. Selv om jeg etter dette ble langtisssykemeldt og oppsagt på grunn av det. Så meg aldri tilbake og ble deretter så frisk at du aner ikke. Så da skjønte jeg hvor ødeleggende dette hadde vært for meg.

Mange dårlige ledere frykt og kameraderi. Noen hadde snakket sammen og måtte dysse dette ned.Karma ta dem tenker jeg. Faget etikk står det dårlig til med gitt.Falskheten må de bære med seg livet ut.Jeg synes synd på slike folk .

Stå på Ts. Heier på deg!

Anonymkode: 94012...39d

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skulle en sykepleier/TS gjort hvis hen jobbet på et akuttmottak, operasjon eller ved en avdeling hvor en hele tiden må overvåke en pasient? Hadde en tidligere mobber kommet inn på akuttmottaket, skulle da sykepleieren gått fra tilfellet? Har en valgt et omsorgsyrke, så må en instille seg på at "alt" kan skje.
Nå skal jo TS ut av fast pleie, så da slipper hun senere å forholde seg til sånne situasjoner.

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belima skrev (9 minutter siden):

Hva skulle en sykepleier/TS gjort hvis hen jobbet på et akuttmottak, operasjon eller ved en avdeling hvor en hele tiden må overvåke en pasient? Hadde en tidligere mobber kommet inn på akuttmottaket, skulle da sykepleieren gått fra tilfellet? Har en valgt et omsorgsyrke, så må en instille seg på at "alt" kan skje.
Nå skal jo TS ut av fast pleie, så da slipper hun senere å forholde seg til sånne situasjoner.

Ja tenk om TS var eneste sykepleier i verden, hva da?? 

Sånne hypotetiske scenarier blir meningsløse. I kommunen som TS jobber er det garantert flere sykepleiere. 

Jeg jobber forøvrig i akutten selv. Man etterstreber seg veldig for å ikke ha kjente pasienter der også. Fordi det er en altfor stor belastning for den ansatte. Rent medisinsk så kan man også argumentere for at helsepersonell som er psykisk ute av lage også er i større fare for å gjøre feil. 

Anonymkode: 833ea...3be

  • Liker 6
  • Nyttig 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ja tenk om TS var eneste sykepleier i verden, hva da?? 

Sånne hypotetiske scenarier blir meningsløse. I kommunen som TS jobber er det garantert flere sykepleiere. 

Jeg jobber forøvrig i akutten selv. Man etterstreber seg veldig for å ikke ha kjente pasienter der også. Fordi det er en altfor stor belastning for den ansatte. Rent medisinsk så kan man også argumentere for at helsepersonell som er psykisk ute av lage også er i større fare for å gjøre feil. 

Anonymkode: 833ea...3be

Hva hjelper det at det er flere sykepleiere i kommunen når de jobber andre tider? Ts må jobbe kveld, og da er det bare en sykepleier som jobber. En løsning er selvsagt at ts sine kolleger jobber overtid hver gang  ts jobber , men det resulterer i begrensninger i kollegenes liv. 
 

Man må erkjenne at en del ordninger i arbeidslivet er laget av byråkrater som tror alle har det som de på jobb. Det er ikke tilfelle, slik at når en krever sin rett, er det en kollega som får mer å gjøre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si til leder at du ikke klarer å behandle ham på en nøytral måte. Da må de ta grep.

Anonymkode: 03896...ee9

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Å tilgi er noe mann gjør for sin egendel og egen psyke. Det er en del av prosessen ved å gå videre i livet. Men selvsagt ts må ingen ting men hun bør bearbeidet traumer for sin egen helses del.

Anonymkode: b6533...7f5

Du trenger ikke tilgi for å komme deg videre. Man kan forsone seg med tingenes tilstand, det holder lenge. 

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løsningen her er jo at du omplasseres til en annen gruppe/sone i hjemmesykepleien, og dermed slipper å forholde deg til vedkommende. Som helsepersonell skal man være proff nok til å behandle alle pasienter man får, klarer man ikke det må man jobbe ett annet sted rett og slett. Jeg har behandlet både familie, venner, kolleger og naboer på jobb, også kjente som jeg ikke liker eller har hatt konflikter med andre steder. På jobb må man være proff, går ikke det må man jobbe ett annet sted. Når det  er en sykepleier på jobb og du ikke har mulighet for at en annen går til vedkommende, så må du enten bytte jobb eller klare å gjøre det ene oppdraget de gangene du har seinvakt. Og ftr har jeg både blitt mobbet og trakassert gjennom livet, så vet godt hva det går i. Likevel har jeg alltid oppført meg profesjonelt på jobb. Vi unngår også kjente hvis vi kan, av hemsyn til pasientene i hovedsak, ikke oss selv. Men det er faktisk ikke alltid mulig, da må man ts på seg en proff rolle og gjøre jobben sin likevel. Bytt sone er mitt råd.

Anonymkode: 5a2f8...176

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er jo ikke akkurat i den svake posisjonen nå. Han er pasient av en årsak. At han ikke klarer seg på egenhånd. 

Vet du om han har kjent deg igjen? Om ikke ville jeg ha spurt ham rett ut "Kjenner du meg ikke igjen fra skolen?". 

Hvem vet hva som da kan skje. Mye mulig har han blitt mye mer voksen mann nå, og føler enten skam over at du nå skal se ham sårbar, (kanskje til den grad at han krever at noen andre steller ham), eller du kan kanskje møte anger hos ham. 

Min sønn møtte igjen sin mobber (den som ledet mobbing av ham) etter noen år. Da hadde min sønn fått hjelp, bearbeidet og fått styrke og selvtillit igjen. Mobberen hadde det derimot ikke gått så bra med. De snakket ut, mobberen sa inderlige unnskyld og forklarte bakgrunnen for at han hadde hatt det så vondt at dette ble en ung gutts måte å hevde seg på, og de ble venner ut fra disse samtalene. Et vennskap hvor min sønn helt klart er den sterke hans tidligere mobber ser opp til og søker råd og støtte fra. Dette har leget mye for dem begge. 

Dersom din tidligere mobber på ingen måte har blitt et mer voksent og klokere menneske, men blir ugrei, så har du bedre argumenter for å nekte å gå dit. 

Hvor sannsynlig er det egentlig at han ikke har endret seg noe? 

Anonymkode: bd397...f78

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Brunello skrev (21 timer siden):

Blir artig for kollegene som må jobbe ekstra. 

Dette er et tåpelig svar. Som kolleger tar man vare på hverandre. Man skal ikke gi andre dårlig samvittighet fordi man ikke vil gå til mobberen, overgriperen eller nær slektning. Det er ikke en ukjent problemstilling hos hjemmesykepleien. Det dukker opp situasjoner hvor bruker og pleier er for nær av ulike grunner. Kan like gjerne være at noen har et seksuelt forhold, også plutselig må vedkommende ha HSY grunnet brudd i begge beina og hjelp til stell. 

Ja, noen andre må jobbe mer om ts blir sykemeldt, men det må de også om kollega Turid blir lagt i koma etter en ulykke. Heldigvis har verken kolleger eller arbeidsgiver rett til å vite årsak normalt sett. Det de må vite er om de kan tilrettelegge noe. I ts sitt tilfelle er en av grunnene jobb som er problemet (bruker som har mobbet ts såpass at hun har ptsd). Da skal arbeidsgiver vite om jobben er grunn. Uansett, det er for få helsearbeidere. Det er kjipt om noen må jobbe ekstra, men så har vi også de som jobber deltid som ønsker å jobbe mer. Og ellers er jo dette et politisk spørsmål. Det må innvilges mer penger til kommunene, øke lønnen og sørge for god nok sykepleiedekning. Det er ekstremt sårbart å kun ha en sykepleier på vakt. Også er det spørsmål om velferdsstaten. Skal virkelig en som har mobbet en til ptsd ha mer rett til hjelp enn mobberen? Det er ingen som kan avgjøre det, men tenk litt over det. Men det er fritt valg og man kan velge privat hsy. Og i dag krever brukere ofte svært mye. Ja, jeg er enig at man bør få hjelp, men i fremtiden kan vi ikke være så kravstore som vi er nå. Hvem skal ta disse jobbene? Og hvem gidder om arbeidsvilkårene blir helt rævva og helsearbeidere får mindre og mindre rettigheter og må utsettes for slikt ts må. 

Til ts: du kan ta en telefon til Arbeidstilsynet også og høre hva de tenker. 

Anonymkode: 5ec63...90a

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belima skrev (5 timer siden):

Hva skulle en sykepleier/TS gjort hvis hen jobbet på et akuttmottak, operasjon eller ved en avdeling hvor en hele tiden må overvåke en pasient? Hadde en tidligere mobber kommet inn på akuttmottaket, skulle da sykepleieren gått fra tilfellet? Har en valgt et omsorgsyrke, så må en instille seg på at "alt" kan skje.
Nå skal jo TS ut av fast pleie, så da slipper hun senere å forholde seg til sånne situasjoner.

Tenker det stiller seg annerledes. De som jobber på akuttmottaket er fult klar over at slikt skjer. Ingen kan forutse hvem. Men i hsy vet man jo hvem det er etterhvert. På sykehus er man ofte innlagt en kortere periode. Det er assistenter, sykepleiere, helsefagarbeidere. Alltid flere sykepleiere på en avdeling. Da kan man bytte om på pasienter. 

Anonymkode: 5ec63...90a

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dette er et tåpelig svar. Som kolleger tar man vare på hverandre. Man skal ikke gi andre dårlig samvittighet fordi man ikke vil gå til mobberen, overgriperen eller nær slektning. Det er ikke en ukjent problemstilling hos hjemmesykepleien. Det dukker opp situasjoner hvor bruker og pleier er for nær av ulike grunner. Kan like gjerne være at noen har et seksuelt forhold, også plutselig må vedkommende ha HSY grunnet brudd i begge beina og hjelp til stell. 

Ja, noen andre må jobbe mer om ts blir sykemeldt, men det må de også om kollega Turid blir lagt i koma etter en ulykke. Heldigvis har verken kolleger eller arbeidsgiver rett til å vite årsak normalt sett. Det de må vite er om de kan tilrettelegge noe. I ts sitt tilfelle er en av grunnene jobb som er problemet (bruker som har mobbet ts såpass at hun har ptsd). Da skal arbeidsgiver vite om jobben er grunn. Uansett, det er for få helsearbeidere. Det er kjipt om noen må jobbe ekstra, men så har vi også de som jobber deltid som ønsker å jobbe mer. Og ellers er jo dette et politisk spørsmål. Det må innvilges mer penger til kommunene, øke lønnen og sørge for god nok sykepleiedekning. Det er ekstremt sårbart å kun ha en sykepleier på vakt. Også er det spørsmål om velferdsstaten. Skal virkelig en som har mobbet en til ptsd ha mer rett til hjelp enn mobberen? Det er ingen som kan avgjøre det, men tenk litt over det. Men det er fritt valg og man kan velge privat hsy. Og i dag krever brukere ofte svært mye. Ja, jeg er enig at man bør få hjelp, men i fremtiden kan vi ikke være så kravstore som vi er nå. Hvem skal ta disse jobbene? Og hvem gidder om arbeidsvilkårene blir helt rævva og helsearbeidere får mindre og mindre rettigheter og må utsettes for slikt ts må. 

Til ts: du kan ta en telefon til Arbeidstilsynet også og høre hva de tenker. 

Anonymkode: 5ec63...90a

Har du ikke lest alle trådene der misfornøyde sykepleiere klager over at de må jobbe ekstra?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brunello skrev (7 timer siden):

Har du ikke lest alle trådene der misfornøyde sykepleiere klager over at de må jobbe ekstra?

Jo. Men det er et politisk problem. De som må jobbe ekstra burde fått et godt tillegg. Det er for få av oss.  De kan beordre, men det er kjipt og gir lite forutigbarhet hvis det skjer ofte. Det må tenkes mer på de ansatte slik at vi ønsker å bli værende. Selvfølgelig er det surt å bli spurt om ekstravakt om man ikke vil/passer/orker. Men man blir ofte "pushet" til det.  For ledelsen vil unngå beordring da det er dyrere. Men hvorfor skal helsearbeider orke å jobbe mer i en allerede stressende og travel hverdag (noen velger frivillig deltid også da det kan være svært utfordrende for noen både mentalt og fysisk. Jobb og privat. Enten må lønnen opp eller så må bemanningen endres. Til flere. Mange er sliten pga lav bemanning, for dårlig tid å følge opp pasienter osv. 

Ts: ville det vært enklere om en kollega (trenger ikke være sykepleier) ble med når du utfører prosedyren?  Husker jeg leste om  juridisk ansvar i denne tråden.  La oss si deg skjer feilbehandling eller mobberen er lik seg selv, så vet man aldri om denne pasienten/mobberen føler seg komfortabel. Mulig bruker vil ringe hsy og be om å ikke få deg om han kjenner deg igjen. / Opplever noe ubehagelig.

 

Anonymkode: 5ec63...90a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...