Gå til innhold

Har ønskene dine for en partner og et forhold endret seg etterhvert som du har blitt eldre?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Til deg som er "litt opp i åra", er singel og på leting: Har kravene dine til en kjæreste endret seg fra du var yngre? Er du blitt mer kresen, mindre kresen? Verdsetter du andre kvaliteter enn før? Liker du en annen type mann/dame enn før?  Har du andre ønsker for et forhold enn da du var yngre? Har noe av dette endret seg med årene og erfaringene du har gjort deg, i så fall hvordan og hvorfor?

Anonymkode: c0a8e...01f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er ikke langt oppi åra, men ja. Har lært hva som ikke fungerer og hva jeg håper å oppleve mer av. 

Anonymkode: 00f12...644

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ser etter kvaliteter som skal vare livet ut. 

Anonymkode: 50968...7cc

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet mer hva jeg godtar og hva som ikke er greit. Jeg vet mer om hva jeg ønsker av en mann.

Tidligere år ble jeg mer styrt av forelskelse. 

Anonymkode: deaa4...ddf

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Til deg som er "litt opp i åra", er singel og på leting: Har kravene dine til en kjæreste endret seg fra du var yngre? Er du blitt mer kresen, mindre kresen? Verdsetter du andre kvaliteter enn før? Liker du en annen type mann/dame enn før?  Har du andre ønsker for et forhold enn da du var yngre? Har noe av dette endret seg med årene og erfaringene du har gjort deg, i så fall hvordan og hvorfor?

Anonymkode: c0a8e...01f

Alltid vært kresen. Liker å kalle det selektiv🙂 Har han ikke egenskapene jeg forventer av en partner kan det bare være. Dermed fant jeg ikke min livspartner før jeg var 35 år. Det betyr ikke at jeg ikke prøvde ut et par kjærester før, men det var altså først da jeg var bikket 35 jeg fant en mann det var verdt å satse på sånn på ordentlig og bli samboer med.

Anonymkode: eef34...c31

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg godt gift. Men ser for meg at jeg måtte ha justert et-par krav;

I 20-årene var det en dealbreaker om han hadde barn. Det er nok ikke et realistisk krav å gå ut på markedet med når man nærmer seg 50. 

I 20-årene ønsket jeg en som var villig til å gå fullt inn i det å etablere en familie, som dro lasset sammen. Ekteskap, og felles økonomi. Nå føler jeg de årene ligger bak meg. I et nytt forhold ville jeg nok tenkt på meg selv som et individ, både økonomisk og juridisk, i mye større grad. 

Ellers ville nok krav-lista vært som for 20 år siden.. Men er kanskje fullstendig urealistisk å treffe gull to ganger i livet 😅

Anonymkode: 658c9...d78

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei, det tror jeg ikke. Men jeg har ikke hatt ord for det før? Før tenkte jeg vel bare at å ha kjæreste er gøy og fint. Nå vet jeg jo at å ha kjæreste bare er fint hvis man passer godt sammen, spiller hverandre gode og kan kommunisere. Men det har jo alltid vært viktig uten at jeg har skjønt det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Da jeg var ung var utseendet det viktigste. I dag er det viktigste å like omtrent de samme tingene (serier, kunst, konserter etc) sånn at det er interessant å være sammen.  Pluss at hun har behov for sex og nærhet. Utseendet spiller liten rolle nå.

Anonymkode: 53fa9...426

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer kresen. Er heller singel enn å være i et forhold med en dårlig mann nå, sånn tenkte jeg ikke da jeg var yngre. 

Anonymkode: 56ff7...611

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Til deg som er "litt opp i åra", er singel og på leting: Har kravene dine til en kjæreste endret seg fra du var yngre? Er du blitt mer kresen, mindre kresen? Verdsetter du andre kvaliteter enn før? Liker du en annen type mann/dame enn før?  Har du andre ønsker for et forhold enn da du var yngre? Har noe av dette endret seg med årene og erfaringene du har gjort deg, i så fall hvordan og hvorfor?

Anonymkode: c0a8e...01f

Nei egentlig ikke- men jeg er mer bevisst på å unngå røde flagg i stedet for å løpe mot de som jeg gjorde tidligere. Ønskene er de samme. men nå gjennomskuer jeg lettere de som utgir seg for å ha nettopp disse, men ikke ha det. Og jeg ser gjerne de som har de og gir de litt mer tid. Og det lønte seg, for nå har jeg noe skikkelig bra på gang. 

Anonymkode: 64bf4...fc1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Før: Samboer

Nå: Særboer

Anonymkode: 4f9df...33a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt mer skeptisk. Jeg har lært at menn ikke klarer å være alene. Så om en mann kontakter meg er det uaktuelt om han er gift eller i et forhold. Det har jeg nemlig opplevd. 
Det var lettere da man var yngre og ikke hadde masse «bagasje». Menn blir separert, så går de tilbake til kona gjerne både en og to ganger. Tenker egentlig at det er enklere og mindre komplisert å være alene enn å date menn som ikke vet hva de vil i livet. 
Har vært gift og har barn så har virkelig ingen hastverk med noe som helst. 
Kunne gjerne hatt en venn men blir alltid komplisert pga folk som ikke er ferdig med tidligere forhold. 

Anonymkode: 2274d...363

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke annerledes på kjærlighet enn før. Ikke egentlig. Jeg er bare blitt mer forsiktig enn jeg var før, siden jeg er så lettvinn. Prøver å lære av mine feil. 

Så da vet jeg at jeg ønsker meg en mann som elsker meg på tross av mine feil og mangler. En som ser hele mitt uperfekte jeg, og elsker meg akkurat slik som jeg er ❤️. Så gir jeg det samme til han. 

Å elske hverandre på godt og vondt er ikke lett. Man må tørre å være sårbar og ærlig. Jeg ønsker meg en kjærlighet som kan gjerne stille krav dog ikke betingelser. Det er en vesentlig forskjell synes jeg. 

At man kan lære seg å stole på hverandre ❤️. Uten tillit så er forholdet dødt før det allerede har begynt...

Og jeg har fortsatt tro på kjærligheten ❤️.

Det har ikke endret seg...

Ei heller troa på det gode i andre mennesker 💕

Endret av Irak
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, er mye mer kresen nå. Skal tross alt leve med fyren resten av livet. Men har heldigvis funnet drømmemannen :) 

Anonymkode: bbc4e...cc1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdsetter fortsatt fysisk attraktivitet primært. Og liker fortsatt de samme damene på 20. 

Anonymkode: f0d2a...5f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig samme krav, men ble klokere og mer erfaren og klarte å se «klarere».
 

Da jeg var i 20 årene ble jeg lettere revet med av forelskelse og kjemi. Innså at jeg valgte trofaste og lojale menn. Alle ville etablere seg med meg og gifte seg med meg. Men jeg ble litt mer opptatt av at de var gode menn og innså ikke at vi var for forskjellige med forskjellige ønsker for fremtiden.

Jeg slo opp med de to første seriøse. Tenkte det var meg som var for «kresen» så giftet meg med den tredje. Selv om han var god mot meg så var det uro og røde flagg om at noe ikke stemte. Det gikk noen år før jeg skjønte at jeg burde lyttet til magefølelsen, men jeg jobbet med forholdet. Jeg ble gravid og fikk en unge og fra der gikk alt til helvete.

Han var umoden og egoistisk og tenkte kun på seg selv og ble sjalu på at barnet ble sentrum av oppmerksomhet og at barnet alltid ville ha meg. Han burde aldri blitt far, men det visste jeg ikke før vi fikk barn da vi virket samkjørte og han hadde så sterkt ønske om å bli far. 
 

Så skilte meg og ble alenemor.

Jeg datet litt og det var ny og nyttig opplevelse som 40 åring der jeg var eldre, hadde mer erfaring og var solid og trygg på meg selv og hva jeg trengte i en partner. Var på vei til å ta en datingpause da jeg møtte drømmemannen.

Første tegn var null uro og ingen dårlig magefølelse. Vi bare klikket på alle plan. Han var også alene med 2 barn(barnemor døde). Vi hang masse sammen hos hverandre med og uten barn, hadde så ferier sammen som familie osv. Har sett han som far og hvordan han er med min unge og alt bare flyter. Han er moden, reflektert og vi matcher på alle plan mht verdier, økonomi, barneoppdragelse og hva vi ønsker og vil ha i en partner og familie.

Så å møte en som 40 åring var mye enklere prosess for meg nettopp fordi jeg var tryggere på meg selv og lyttet til meg selv. 
 

Så mitt beste råd er; hør på magefølelsen! Den er der for en grunn.

Anonymkode: cae1c...ae9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Tror før så ville jeg ha en superintelligent komplisert mann, nå vil jeg ha en enklere mann som er smart (men ikke IQ over 120) og sexy. 

Anonymkode: 6a7b6...c2e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 19.20):

Til deg som er "litt opp i åra", er singel og på leting: Har kravene dine til en kjæreste endret seg fra du var yngre? Er du blitt mer kresen, mindre kresen? Verdsetter du andre kvaliteter enn før? Liker du en annen type mann/dame enn før?  Har du andre ønsker for et forhold enn da du var yngre? Har noe av dette endret seg med årene og erfaringene du har gjort deg, i så fall hvordan og hvorfor?

Anonymkode: c0a8e...01f

Tja. Jeg har levd mye i traumer så jeg har hatt en tendens til å gå for herr giftig, for det er som det sies, at det som føles giftig for andre er det eneste jeg har opplevd og dermed har det føltes naturlig, mens det føles ikke naturlig med noen som er glad i meg, setter pris på meg og verdsetter meg fordi det er noe som jeg aldri har opplevd. Logisk sett så har jeg alltid sett at han er giftig og at det ikke er sånn som man oppfører seg, så jeg har en tendens til å løpe av gårde etter en kort stund fordi jeg setter ikke pris på det som skjer. Nå som jeg begynner å bli eldre, så begynner det og slippe.. men logisk sett så har jeg alltid sett etter kvaliteter som varer livet ut.. det er bare at traumene har sett så hardt i meg, at det har vært vanskelig å finne trygghet og trygghet. Hvis det kan høres logisk ut? Jeg har hatt en del å jobbe med. 

Anonymkode: b783c...7ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 37 år, så jeg vil si: ja og nei. Ønskene er de samme (livspartner, bestevenn, en å dele livets store og små øyeblikk med, barn, giftemål, en å ha det fint med, en som elsker meg for den jeg er), men jeg er ikke like naiv som jeg var da jeg var 21 år. Jeg er flinkere til å sette grenser for meg selv, og se hvilken oppførsel som er bra og ikke. Dessverre lærte jeg det på den harde måten, bokstavelig talt, med min eksmann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 19.20):

Til deg som er "litt opp i åra", er singel og på leting: Har kravene dine til en kjæreste endret seg fra du var yngre? Er du blitt mer kresen, mindre kresen? Verdsetter du andre kvaliteter enn før? Liker du en annen type mann/dame enn før?  Har du andre ønsker for et forhold enn da du var yngre? Har noe av dette endret seg med årene og erfaringene du har gjort deg, i så fall hvordan og hvorfor?

Anonymkode: c0a8e...01f

Jeg drister meg til å svare selvom jeg ikke er singel.

Mine krav til min partner igjennom 20+ år har også forandret seg. Verdsetter andre kvaliteter og har andre ønsker og krav for hverdagen.

Vi forandrer oss som mennesker alle sammen. Nøkkelen er om man forandrer seg i for ulik retning, eller om man holder en kompabilitet. For oss er det heldigvis det siste😊

 

Anonymkode: 0e6d3...eb1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...