Hadde du som mann ville være sammen med en ulykkelig kvinne?

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at de fleste menn ønsker seg en blid, lykkelig og selvsikker kvinne med et fint smil fremfor noe annet. Men kunne du som mann ha vært sammen med en som var kronisk ulykkelig, som i deprimert, hvis det ellers ikke gikk utover deg på noe annen måte enn at du ville bli nødt til å se dama være trist og mutt ofte?

Anonymkode: 665e6...e45

[AnonymBruker]

Du må søke hjelp for depresjonen din ikke ta i takke med at den skal vare evig 💖

Anonymkode: f142a...4b9

[AnonymBruker]

Som kvinne hadde ikke jeg orket en slik mann i hvertfall!! 

Anonymkode: 7c929...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du må søke hjelp for depresjonen din ikke ta i takke med at den skal vare evig 💖

Anonymkode: f142a...4b9

Jeg har aldri tatt til takke med at den er evig, og har fått masse hjelp, men alt kan dessverre ikke fikses.

Anonymkode: 665e6...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Som kvinne hadde ikke jeg orket en slik mann i hvertfall!! 

Anonymkode: 7c929...c4e

Ok. Takk for ærlig svar 😂

Anonymkode: 665e6...e45

[kommodevaran]

Man lyver for seg selv om man tror at det ikke går ut over de rundt seg om man er konstant trist og nedstemt og mutt. Man tar jo inn energiene til de man er sammen med. Hvor gøy syns du selv det er å henge med folk som er mutte?

Det finnes sikkert unntak, men deprimerte mennesker ser gjerne mørkt på ting. Gir mindre kjærlighet. Har mindre ork. Har lite entusiasme, til både livet generelt, nyheter, snakk om alt og ingenting, gjøre ting sammen, osv.

Et forhold, uansett type, skal helst gi begge parter noe av verdi. De aller fleste som ønsker seg et forhold, er ute etter noen å dele gleder og opplevelser med. Noen å le sammen med, noen å glede seg til ting sammen med.  Noen som det er hyggelig å behagelig å henge med, som man kan snakke med om alt mulig rart. Hvor mye av dette ville du gitt en partner?

Var deprimert i nærmere ti år selv, så kjenner godt til dette og sier ikke disse tingene for å være dømmende. Men skal man være helt ærlig, så er depresjon veldig ødeleggende både for den deprimerte og de som er rundt dem.

Men, det er klart, det finnes jo dem som går inn i forhold bare for å bruke folk for penger, sex, bolig, m.m., som ikke er ute etter de emosjonelle delene av et forhold eller syns det er helt greit å ha flere partnere til å utfylle forskjellige behov, og som stikker ut av huset så snart de har fått den rette dosen av det de ønsket seg. Kan se for meg at det er mindre viktig for disse at partneren er lykkelig.

[AnonymBruker]

Det er svært mentalt krevende å leve med et deprimert menneske. Det er i tillegg svært smittsomt og vil derfor gåSå langt som å kalle det helseskadelig. Jeg har mye erfaring på området. Hadde jeg blitt sammen med et menneske som var deprimert i dag hadde jeg kanskje gitt det en sjanse og forsøkt å hjelpe i starten, men hadde takket for meg om vedkommende ikke tok tak selv. Den smellen har jeg gått på før og det endte med at det var jeg som måtte gå til psykolog.

Anonymkode: 8a1ed...d93

[AnonymBruker]

Man skal være bra dum for å med åpne øyne gå inn i et forhold til noen med kronisk depresjon. 

Anonymkode: eeb2a...06a

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er kvinne, men har selv hatt depresjon, og vet hvordan det gikk utover partner, og jeg har hatt deprimert partner og vet hvordan det gikk utover meg. Uten ende på slikt hadde jeg ikke orket, og jeg hadde heller ikke pålagt noen å takle min depresjon dersom den var kronisk. 

Helt ærlig mener jeg at man må takle sitt liv og seg selv før man anser seg selv som partner- materiale. Slikt er kun levelig for partner en periode. Ikke kronisk. 

Anonymkode: 57959...1c9

[AnonymBruker]

Jeg er alvorlig deprimert. Kunne ikke falt meg inn å gå inn i et forhold, jeg har mer enn nok med meg selv. Kan ikke se for meg at noen skulle få noe ut av å være sammen med meg. 

Anonymkode: 113cc...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har inntrykk av at de fleste menn ønsker seg en blid, lykkelig og selvsikker kvinne med et fint smil fremfor noe annet. Men kunne du som mann ha vært sammen med en som var kronisk ulykkelig, som i deprimert, hvis det ellers ikke gikk utover deg på noe annen måte enn at du ville bli nødt til å se dama være trist og mutt ofte?

Anonymkode: 665e6...e45

Jeg er kronisk deprimert og livet er en kamp. Jeg fant en mann og vi giftet oss etter 10 år. Det er mulig, men man må samarbeide godt, ha god kommunikasjon og være åpen om de vanskelige tingene. 

Anonymkode: 245ba...698

[AnonymBruker]

AB rett over.

Men ulykkelig, nei. Da jeg var ulykkelig er jeg glad jeg ikke involverte meg i noe forhold for det ville ikke gått bra. 

Anonymkode: 245ba...698

[AnonymBruker]

Er det signalstoffer i hjernen som mangler når det er kronisk?

Anonymkode: f142a...4b9

[AnonymBruker]

Har vært det selv så forstår situasjonen. Kunne gjerne vært sammen med noen som er deprimert så lenge det ikke går utover samvær på andre måter.

Anonymkode: b6044...125

[AnonymBruker]

Nei, jeg ville nok ikke det. Av flere grunner, men for å nevne de viktigste. Alle har gode og dårlige dager, sånn er det bare. Men når man er direkte ulykkelig, så er det noe elementært galt i måten man lever livet sitt på. Da burde man i stedet bruke tid på seg selv og få løst denne floken, for en kjæreste er ikke løsningen. Og som kjæreste ønsker jeg ikke det presset det er å være ansvarlig for den andres lykke. Jeg vil selvsagt være et positivt tilskudd til hennes liv, men jeg må alltid kunne ha en vei ut om det ikke er bra. Og den veien ut blir mye vanskeligere med en som ser på meg som det eneste som gjør henne lykkelig.

Anonymkode: 70827...467

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men kunne du som mann ha vært sammen med en som var kronisk ulykkelig, som i deprimert, hvis det ellers ikke gikk utover deg på noe annen måte enn at du ville bli nødt til å se dama være trist og mutt ofte?

Ser du ikke at dette i høyeste grad går utover partner?? 

De aller fleste ønsker selvsagt en partner som gir dem glede og gode følelser. Ingen ser vel etter en partner som verken gir dem glede og mest sannsynlig vil trenge at de selv trøster og prøver å avhjelpe på depresjonen. 

Så kort svar; nei

Anonymkode: 66922...a97

[AnonymBruker]

Jeg er en evig optimist, og at kvinnen er glad og lykkelig er faktisk noe av det aller viktigste for meg. Jeg er glad og smilende 99% av tiden, og forventer det samme tilbake. Humørsvingninger er noe av det verste jeg vet.

Anonymkode: 22c6c...a7e

[AnonymBruker]

Dette med å være blid hele tiden skjønner jeg ikke, livet er ikke slik at man går rundt og kviterer hele tida som ei lerke. Blir fake. Minner meg om menn og kultur i ekstreme mormoner sekter der man har mottoet om " keeping sweet". Selv om jeg er morsom og søt normalt, hadde jeg ikke orka å gått rundt i forhold med en fake fasade for å tilfredsstille en mann. 

Anonymkode: c3ed0...df3

[AnonymBruker]

Huff, nei nei. Bare i motsatt kjønn. Det er slitsomt å bo med depressive individer. Bare tenk på hver dag å våkne opp til sur negativitet og da tenker jeg ikke på konstruktiv kritikk. Men daglig mutt og sur stemning , misnøye, klaging, syting , og være selvmedlidende opptatt og spille offer og martyr bare du åpner munnen....

Anonymkode: 8b52a...208

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg ikke orket.

Anonymkode: 5abfc...7b5