Gå til innhold

Hvorfor var folk lykkeligere før?


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

Tenk dere når AI tar av for fullt da. Mye bra som skjer, men nå tror mange at barn skal indkluderes ved å bruke VR-briller... Med slike briller så er man mer frakoblet andre mennesker og det virkelige liv rundt seg enn noen gang. Tror dere skjerm- og spillavhengighet er gale i dag? Bare vent... 

Anonymkode: 88cfe...b7e

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Poenget var at den gang var det mye vanskeligere å være alenemor, vi har mye bedre ordninger for det nå, så man ikke er avhengig av å være sammen med en mann til å forsørge seg og barnet. 

...

Litt usikker på om dette er ironisk ment...

Anonymkode: 89595...2c9

Det er veldig ironisk ment fra min side. Kvinner hadde ikke så veldig mange valgmuligheter på 60-70 tallet. Det er historeløst å tenke at kvinner hadde mange valg.

Anonymkode: 77b97...82c

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Personlig mener jeg at sosiale medier og mobiltelefoner som kom etter 2005 har ødelagt svært mye, både for store og små. 

Anonymkode: 6b7af...d67

Jepp

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

🤣 Du, kjærlighetsekteskap er et ganske så moderne fenomen😆Gifting var praktiske greier bestemt av familiene før i tida. 

Anonymkode: 89595...2c9

Ja, men å tro på kjærligheten er en annen side av saken. 

Anonymkode: 7d960...d9f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk var lykkeligere i gamle dager på 50, 60 tallet.  Og da snakker jeg ikke om ekstrem fattigdom med sult og mangel på bolig. En eldre venninne på 83 år sier at folk smilte mye mer før i tiden. I dag er det mange flere triste fjes og lite glede å spore i folk du møter på gaten, butikker på buss osv

Anonymkode: 5dcf6...b48

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Selvsagt er det bra med likestilling. Min mor, som du trekker fram her, sluttet i jobben helt frivillig for å være hjemme med oss barna. 

Det noen prøver å få fram i denne tråden er at man nøyde seg med mindre før. Nå er det et race uten like, folk skal ha de største husene, de største hyttene, båter og biler i tillegg til spinndyrt fritidsutstyr, sykler med aluminiumsrammer som veier minst mulig og koster flesk, man pusser opp hus som er helt fint fungerende. Kjøkken rives ut og nye inn. Vi lever i et sløsesamfunn uten like - og jeg lurer oppriktig på hvor det hele skal ende. 
Ungdom sliter psykisk fordi foreldre, venner og samfunnet krevet de beste karakterene og de beste utdanningene. 
Barn sendes i barnehagen fra de er bittesmå og har gjerne lengre dager i barnehagen enn foreldrene har på jobb. Vel hjemme igjen er det fritidsaktiviterer -gjerne flere. 

Kanskje vi trenger en ny hippie-tid? Samfunnet må snus eller så vil det kollapse. 

Anonymkode: 79ba9...561

Samfunnet er blitt mer materialistisk enn før for mange. Det er jeg enig i. 

Så er det fremdeles de som ønsker å ha det annerledes, og mange velger å prioritere familien om de har mulighet til det. Det er det ikke alle som har....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Druid skrev (20 timer siden):

Jo, det er nostalgi : hva du beskriver, er glanspapir-forståelsen av fortiden, og realiteten var mye gråere. Mye mer tung realitet. 

Jeg har drevet med litt slektsgranskning, og det som FAKTISK var virkeligheten da, var noe folk flest i dag ikke vil bytte til. 

Og den store forskjellen er at man KAN "ta en pause og reflektere litt over hva vi virkelig vil med livet vårt og familiene våre.", noe få av våre forfedre kunne, og vi KAN bestemme mye av graden av "maraton av jobb, barnepass og tidsklemma."

Vi snakker ikke om ekstrem fattigdom som du drar inn der du sulter, fryser og ikke har en bolig, for det skaper ingen lykke. Det er ikke det som var poenget her. Likevel nå er fattigdom på vei tilbake. Matkø er oppstått igjen. Folk på lave inntekter og minste trygd fryser og klarer ikke de voldsomme prisøkningene og står nå i matkø hos frelsesarmeen, Blåkors  og kirkens bymisjon her i byen hvor jeg bor. I USA og men også England  hvor utviklingen har gått lengre er de fattigste blitt bostedsløse og lever  på gaten. Dette er ikke noe de ikke vil snakke om i mediene. Den enorme fattigdommen som nå rammer folk, men først og fremst arbeider klassen. Men også middelklassen som enn så lenge har det bra og ikke bryr seg vil rammes etter hvert som utviklingen går av dette vanstyre som føres i hele vesten.

Anonymkode: 5dcf6...b48

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Vi snakker ikke om ekstrem fattigdom som du drar inn der du sulter, fryser og ikke har en bolig, for det skaper ingen lykke.

Jeg drar ikke inn noen fattigdom, bare at realitetene innholdt en mengde detaljer man ikke husker eller kansje ikke visste. 

Ta en ting med "man var mer ute og med venner" : jepp, for det var lite organisert aktiviteteter, du gikk på rakadeisen, og det var tilfeldigheter om det var slåball på skoleplassen eller nabolagsoppgjør med bare never. Mobbing? Ingen brydde seg egentlig. Ja, mange hadde foreldre hjemme, men det var liten kobling mellom barn og voksne : husmoren var ikke arbeidsløs, hun jobbet hjemme, og jo mindre det var barn der, jo bedre. 

I VOKSEN alder, vet jeg at penger var trangt. Vi var ikke fattige, men det var ikke overflod. Min mor sydde en del klær og preparerte mat før hun gikk på jobb, men JEG husker tiden som ubekymret. Jeg vasset inn, fikk et glass melk og en hjemmebakt blings og løpte ut med ballen til middagstid. Månedsbudsjettet var ikke noe jeg så. 

Men mine barn har hatt mye mer kontakt med oss voksne over sin oppvekst. Vi har hatt noe mindre TID tilgjengelig, men vi har brukt den tiden vi har mer målrettet.  De har fortsatt kunne løpe inn, hente ett glass melk og en hjemmebakt blings og løpt ut med ball, men jeg bakte fordi jeg syntes det var gøy, og jeg hadde muligheten til å løpe ut å være med dem.  

Mye var mer uregulert, og det påvirker deg spesielt som foreldre. Overgripere var mere en "fact of life", idag føler foreldrene større ansvar for å skjerme ungene for det (mye av grunnen til overgangen mot organiserte aktiviteter) . Barn hadde en større egen-sfære, og i dag prøver vi å regulere alt dette, for å hindre de opplever eller ser noe som kan regnes som upassende eller traumatisk. Foreldre føler i større grad at de er forbilder til barna , og begrenser seg selv i sin livsførsel. 

Alt dette er  objektivt sett positivt. Men det betyr at det å ha barn er mer stress enn før. Det krever mer mestringsfølelse. 

Mine besteforeldre hadde forskjellige bakgrunner, men begge var middelklasse : en funksjonær og en selvstendig næringsdrivende. Ingen av deres barn opplevde foreldrene som deltagere i deres liv. Det var søskene og venner som var viktig. Jeg som barnebarn hadde større foreldrenytte av dem enn deres egne barn. 

På den annen side , så er holdningene og hemningene vi pålegger oss selv i livet som voksne, selvvalgte idag. Presset i samfunnet for å være konform var mye større og  mer strukturert. Rykter og baksnakking kunne få KONSEKVENSER.

Sånn sett er det bekymringsfult at vi egentlig er i en nyromantisk periode; vår vilje til å begrense oss og la popularitet og konservative verdier styre våre egne valg, er i vekst. 

Vi snakker mye om den økende fattigdommen i dag, men den er økende i forhold til den korte historien.  Og den er politisk valgt, fordi vi som samfunn ønsker å ansvarliggjøre folk i mye større grad.

Stort sett alle store innskrenkninger vi har hatt i velferdstilbudet og fleksibiliteten i arbeidslivet siden 70 tallet, handler egentlig om å øke samfunnseffektiviteten på bekostning av individer . Og det er heller ikke egentlig noe nytt. "klipp håret og få deg en jobb" oppsto ikke på 60 tallet. Vi har tilsvarende utsagn dokumentert siden antikken. 

 Men ja, hvis du ønsket å være løsarbeider som kunne ligge å røyke jazzsigaretter i parken, så var 70- tallet et sweet-spot.  

Endret av Druid
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du romantiserer veldig. Les litt historie. En eldre dame jeg snakket med fortalte at hun la babyene i en kurv på gulvet og dro på jobb. Dro hjem i lunsjen og skiftet bleie og ga mat. Dro så på jobb igjen. Mannen hennes jobbet på gården og det var tunge tak så lenge det var lyst ute, hun i butikk. Når folk spurte henne om hun ikke lengtet tilbake til gamle dager for mange ymtet om at det var bedre før, ble hun gjerne litt stille og sa etterhvert at hun tror ikke folk skjønner hvor mye slit det var før i tida, bare for å holde liv i alle. Til og med slektninger av meg har fortalt at de la småbarn i en lekegrind og der var de alene mens foreldrene stelte fjøset et par timer, og dette var på 70-tallet. Og det stemmer som noen andre skriver, det var skam å ha ledige hender. Om du satt ned på kvelden etter husarbeid var det håndarbeid og reparasjon som gjaldt for damene, småmekking og trearbeid for karene. 

Anonymkode: 89595...2c9

Les litt historie ? 
det er åpenbart veldig ulike minner her. Dette med babyen i kurv.. jeg fatter ikke at ingen meldte fra til barnevernet. Var dette veldig avsides? Mulig det var større forskjell på by og bygd før. Moren min drev aldri med håndarbeid og reparasjon, men besteforeldre ( mellomkrigsbarn ) kunne innimellom begynne og stoppe strømper av gammel vane på 70- tallet. Vet ikke hva småmekking og trearbeid innebærer, men her satt fedre og bestefedre og så på tv eller leste avisen på kvelden på 70- tallet. Om de ikke var ute på aktiviteter med eller uten barn. Nei, det var ikke en skam og ha ledige hender. Arbeiderklassen hadde jobbet for og få ledige hender og fritid 50- 70 år før dette. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Druid skrev (20 timer siden):

Du vil bli overasket over hvor mange mennesker som har opplevd at et godt knull ikke nødvendigvis var en funksjonell partner. 

(Vi må seriøst slutte med den romantiske overbevisningen om at sex først og fremst handler om å lage barn. Det har ALDRI vært realitetene! Vi har først og fremst interesse av å knulle ;) 

Akkurat skrittparasittene som kommer ut av det, har alltid vært en utfordring. )

Og selv om holdningene var under endring på 70-tallet, var foreldrene fra 40 - 50 tallet og det å bryte med foreldre og deres verdier rundt å komme i "uløkka" var ikke nødvendigvis enkelt. 

Det er ganske mange fra den generasjonen som egentlig skulle vært en abort. 

Må ha vært en veldig « gammeldags « familie? I uløkka på 70- tallet ? Foreldrene mine bodde sammen ugifte på begynnelsen av 70- tallet , mamma brukte p - piller. Jeg vet at pappa ble gravid med en eks før det, hun søkte om abort og fikk det. Både tanten min og kusinen til moren min ble alenemødre på 60 og 70 tallet. De havnet ikke i « uløkka «, de forelsket seg i feil person.  Begge besteforeldrene mine hadde lang forlovelsestid under andre verdenskrig. Morfar hadde råd til kondomer på svartebørs, farfar hadde ikke det, så pappa ble født 2 år før de giftet seg ( av vilje, de var allerede forlovet ) 

høres ut som det er 100 år mellom disse familiene. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Og hva hadde hun på seg? Det lurer jeg på..

Anonymkode: 77b97...82c

Hadde på seg? 

Anonymkode: 0b12a...b1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg vokste opp på 70-tallet med en hjemmeværende mor som hatet det. Hun hater livet sitt. Hatet at hun ikke hadde fått mulighet til å ta utdanning. Hatet at hun hadde blitt gravid og måtte gifte seg med faren min, som hun hatet.

Alle vi søsknene har psykiske skader etter den kjærlihetsløse oppveksten og mobbingen på skolen som aldri ble tatt tak i. 

Jeg er den eneste som kom meg ut av det med nogenlunde normalt funksjonsnivå, men jeg er jo da også god til å late som.

Aldri i livet om jeg hadde villet gå tilbake til den tiden.

Hadde jeg måttet levd et liv som moren min måtte hadde jeg skutt meg selv.

Anonymkode: 6799b...4d0

Hvorfor lå hun med en mann hun hatet ? Hvorfor brukte hun ikke prevensjon ? Søkte hun om abort? 
hvorfor fikk hun ikke utdanning ? Tanten min ble alenemor på 60- tallet ( hun skilte seg når datteren var 1 år) , hun fikk masse hjelp og studerte til og bli siviløkonom og fikk en kjempe jobb. 
Moren din har jo tatt valg. 
nei, du måtte ikke  skutt deg selv , du kunne valgt annerledes. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 11.34):

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg er lei av at folk i dag later som om vi har det så mye bedre enn før. Se deg rundt! Folk er slitne, stressede og føler seg stadig mer frakoblet fra både familien og seg selv. Har vi virkelig blitt lykkeligere, eller har vi bare blitt mer fanget av krav og forventninger som ikke engang gir oss det vi egentlig trenger?

I «gamle dager» var det vanlig at én forelder var hjemme og tok seg av barna. Enkelt, ikke sant? Men ikke bare det – det ga faktisk trygghet og stabilitet. Barna visste alltid at de hadde noen hjemme. Familien hadde tid til hverandre. Middag rundt bordet var en fast ting, og man hadde tid til å snakke sammen, le sammen, og leve et liv som ikke var fullt av konstant jag etter tid og penger. Det var en helt annen ro og samhold i hverdagen.

Nå skal begge foreldre jobbe 8–10 timer om dagen, barna sendes i barnehage før de knapt kan gå, og når man kommer hjem, er alle for slitne til å være ordentlig til stede. Vi setter ungene foran en skjerm, for det er alt vi orker. For ikke å nevne at vi må betale for alt dette – barnehage, SFO, matlaging på farten. Er det virkelig så mye bedre? Hva med de mentale kostnadene? Hvor mange familier brytes ikke ned fordi man rett og slett ikke har tid eller energi til å pleie forholdet?

Det handler ikke om nostalgi – det handler om at vi har mistet noe verdifullt. Det å være sammen, det å ha tid til hverandre, til å bygge relasjoner som varer. Kanskje er det på tide å ta en pause og reflektere litt over hva vi virkelig vil med livet vårt og familiene våre. Kanskje vi var lykkeligere før, da livet ikke var et maraton av jobb, barnepass og tidsklemma.

Hva synes dere?

Anonymkode: 23401...f0c

Jeg er helt enig med deg. Husker for 30 år siden når jeg var tenåring og fikk min første jobb hvor deilig det var da og hvor mye bedre jeg hadde det. Nå føles det bare som å løpe i et hamsterhjul og alt skal måles opp i tall, hvor mange prosent arbeidsgiver kan skvise ut av deg, klokke når man skal gå på do for effektivitet, alt av SoMe som alle later som de har det så bra. Som du sier, ikke nostalgi, men rett og slett at jeg ser det slik at slik verden har blitt så blir vi mennesker ødelagt og ødelegger hverandre. Og det er heller ikke noe særlig gode relasjoner lenger da alle er så opptatt av alt og det har blitt til at man er en egoistisk, men samtidig en ensom verden. Jeg er glad jeg tok et tidlig valg om å ikke få barn ihvertfall. Lurer på om jeg var min egen nostradamus på det området og en lilli bendriss i magen. For barn født etter 2000, stakkars jæ.. 

Anonymkode: 5cd9b...763

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 13.13):

Jeg måler meg ikke etter standarder fra andre i sosiale medier, men var likevel mye lykkeligere før. Årsaken er at jeg er under mye press og forventninger hele tida. Blir helt utslitt, syns ikke det var sånn før. Ble bare forventet at jeg er snill og hyggelig og meg selv. Nå er det liksom hvis du ikke er wonderwoman så er du naver =taper. 

Anonymkode: 7d960...d9f

Helt enig.Folk var mye gladere og fornøyde Før internett kom.Nå er alle dopet på digital narkotika og data nakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er født tidlig på 70-tallet, og de fleste mødrene rundt meg var hjemmeværende.  Ikke min da, hun var prega av de nye ideene om likestilling, så akkurat i vår familie var det heldigvis sånn. De beste vennene mine hadde mammaer som hadde gifta seg alt for unge og ofte med minimal utdanning, og ofte også på grunn av en ikke-planlagt graviditet. Det gikk IKKE bra med minst halvparten av de ekteskapet, og jeg så jo hvor tungt det var å få seg en ok jobb for disse mammaene som verken hadde arbeidserfaring eller utdanning.

Det er alt for ungt å få barn når man er 20 - 22.

Anonymkode: 1b4cc...14c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vibelator skrev (11 minutter siden):

Helt enig.Folk var mye gladere og fornøyde Før internett kom.Nå er alle dopet på digital narkotika og data nakke.

Synes forskjellen skjedde gradvis både før og etter internett kom ( jeg antar du mener tilgjengelig for folk flest med « kom « ) . 
jeg lurer da på hvordan samfunnet vårt hadde vært i dag uten internett? Jeg mener tids og kapital spiralen startet før internett og at internett var en god hjelp. Man måtte jo ta fri fra jobb for og gjøre ting gjør på internett i dag? Hadde det fortsatt vært vanlig at en jobbet deltid og hadde boligprisene vært lavere? Det gapet mellom, da kvinner gjerne skulle jobbe heltid og samtidig ha tid til og gjøre det de gjør på internett i dag fysisk på dagtid var pokker ikke lett. Jeg jobbet heltid , men fikk hjelp til ting av mor som jobbet deltid. Arbeidsgivere var jo litt rausere da, man kunne jo få fri / lang pause for og gå i banken og betale regninger fleks. Jeg er veldig glad for internett, men lurer på om en må tilbake til fjernsyn for og finne dette « dopet «. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er født tidlig på 70-tallet, og de fleste mødrene rundt meg var hjemmeværende.  Ikke min da, hun var prega av de nye ideene om likestilling, så akkurat i vår familie var det heldigvis sånn. De beste vennene mine hadde mammaer som hadde gifta seg alt for unge og ofte med minimal utdanning, og ofte også på grunn av en ikke-planlagt graviditet. Det gikk IKKE bra med minst halvparten av de ekteskapet, og jeg så jo hvor tungt det var å få seg en ok jobb for disse mammaene som verken hadde arbeidserfaring eller utdanning.

Det er alt for ungt å få barn når man er 20 - 22.

Anonymkode: 1b4cc...14c

Det var jo en motegreie at man skulle få barn før en fylte 30 som har vart nesten helt til vår tid. Det var mye lettere og få seg jobb uten utdanning da, og de fleste hadde vel arbeidserfaring fra før de fikk barn ? På 90- tallet var det selvsagt vanskelig for de kvinnene som hadde vært hjemme i 20 og få seg jobb på grunn av den høye arbeidsledigheten, det var jo likt for alle. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var jo en motegreie at man skulle få barn før en fylte 30 som har vart nesten helt til vår tid. Det var mye lettere og få seg jobb uten utdanning da, og de fleste hadde vel arbeidserfaring fra før de fikk barn ? På 90- tallet var det selvsagt vanskelig for de kvinnene som hadde vært hjemme i 20 og få seg jobb på grunn av den høye arbeidsledigheten, det var jo likt for alle. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

Hvis du fikk barn som f eks 21-åring, hadde du kanskje to eller tre år på videregående, et halvt år på husmorskole og f.eks erfaring fra ett år som ufaglært butikkansatt. Det var ikke rare greiene når du blir skilt som 36-åring.

Like muligheter og forventninger til  kvinner er helt essensielt for gode jente- og kvinneliv (og dermed gode samfunn).

Anonymkode: 1b4cc...14c

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var de det? Mødre gikk på nervetabletter og fedre drakk. Hvorfor, hvis de var så lykkelige?

Anonymkode: 6d44b...0ec

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokste opp på 80-tallet og det var nå ikke noe lykkeligere tilstander da ihvertfall. Mine foreldre hadde et tradisjonelt ekteskap der min mor var hjemme. Hun var sur og bitter på livet og maset alltid på at vi måtte ta utdanning slik at vi fikk de mulighetene hun ikke fikk. Dårlig råd hadde vi, men foreldrene mine hadde alltid råd til røyk😵‍💫

Anonymkode: db690...e47

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...