Bli mislikt på jobb pga sykdom

[AnonymBruker]

For å si det rett ut: På min arbeidsplass hadde det vært helt umulig å tilrettelegge for en med TS' problemer, uten at det samtidig kom til å gå bli en belastning for oss andre. Så ja, det ville tæret på alle, og enkelte kunne nok blitt ufine om begeret rant over. 

Fine ord om at arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge og blabla. Men, det er ikke en selvfølge at det er praktisk mulig med tilrettelegging som faktisk fungerer.

Anonymkode: aa50f...bd5

[AnonymBruker]

Synes du burde ta det opp med leder denne hendelsen hvor en person fikk et raseriutbrudd. Sånt går ikke an uansett hvor "treg" eller "kjapp" noen er. Du har rett på et godt arbeidsmiljø. Ville prøvd å overse de kollegaene dine som oppfører seg rart så mye som mulig (det er de som har et problem, ikke deg) og holdt meg på jobb.

Anonymkode: debd5...1a7

[AnonymBruker]

Brunello skrev (3 timer siden):

Jeg vil tro de ikke misliker deg fordi du er syk men på grunn av at din sykdom går ut over deres arbeidshverdag. Ikke rart om det blir mer å gjøre på de fordi det blir tilrettelagt for deg.

Og folk klager på at folk er uføre. Kanskje ikke så rart når arbeidsplassen ikke er villig til å tilrettelegge for at man skal klare å holde seg i jobb 🙄

Anonymkode: 10904...b5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes du burde ta det opp med leder denne hendelsen hvor en person fikk et raseriutbrudd. Sånt går ikke an uansett hvor "treg" eller "kjapp" noen er. Du har rett på et godt arbeidsmiljø. Ville prøvd å overse de kollegaene dine som oppfører seg rart så mye som mulig (det er de som har et problem, ikke deg) og holdt meg på jobb.

Anonymkode: debd5...1a7

Helt enig. Overse, og kommuniser med dem kun om jobbmessige ting. Og anta at de alltid, alltid vil kommunisere videre til leder dersom du gjør noe feil, så ikke la deg overrumple av snakk da du allerede «vet» at ledelsen er orientert om alt. 

Anonymkode: 9388f...e26

[Brunello]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Og folk klager på at folk er uføre. Kanskje ikke så rart når arbeidsplassen ikke er villig til å tilrettelegge for at man skal klare å holde seg i jobb 🙄

Anonymkode: 10904...b5d

Eller så får man få seg en jobb man klarer.

Endret 13. oktober av Brunello

[AnonymBruker]

Brunello skrev (11 minutter siden):

Eller så får man få seg en jobb man klarer.

Eller så klarer man den jobben igjen etter hvert som man har gått i behandling. Da er det helt idiotisk å ha sluttet i den jobben.

Anonymkode: c2f50...411

[AnonymBruker]

Brunello skrev (4 timer siden):

Jeg vil tro de ikke misliker deg fordi du er syk men på grunn av at din sykdom går ut over deres arbeidshverdag. Ikke rart om det blir mer å gjøre på de fordi det blir tilrettelagt for deg.

Skal man også bli sure på folk når de blir gravide (igjen), fordi det er vanskelig å få tak i kvalifiserte folk til å fylle vikariatet? 

Anonymkode: c2f50...411

[Brunello]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skal man også bli sure på folk når de blir gravide (igjen), fordi det er vanskelig å få tak i kvalifiserte folk til å fylle vikariatet? 

Anonymkode: c2f50...411

Man blir sur på de som ikke gjør sin jobb slik at det blir mere på andre. Uansett årsak.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (7 minutter siden):

Man blir sur på de som ikke gjør sin jobb slik at det blir mere på andre. Uansett årsak.

Det er jo da lederen sin man har et problem med, ikke den ansatte. Det er lederen som organiserer arbeidet og bestemmer disse tingene. Man må kunne forvente såpass av voksne mennesker at de greier å se helt enkle sammenhenger.

Anonymkode: debd5...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en psykisk sykdom og ble kraftig og systematisk mobbet og sjikanert  på jobb grunn av dette. Dette var i allés påhør og foregikk over lang tid. Jeg vet ikke hvorfor de mobber folk som er psykisk syke. 

Anonymkode: 6a93c...532

Trist å høre. Folk er forferdelige dessverre. Og når psykisk syke blir mobbet ut av jobb, skal de mobbes for å være arbeidsledige eller sykemeldte.

Anonymkode: 43641...de4

[AnonymBruker]

Det er dette som er så håpløst.. 

Om du tvinger deg på jobb og underpresterer eller "går ut over kollegaene dine", så er alle sinte på deg. 

Om du ikke tvinger deg til å gå på jobb, men blir langtidssykemeldt eller ufør, så er du en snylter som ikke bidrar - og alle er sinte på deg. 

Du kan ikke vinne. Går du på jobb er det galt. Går du IKKE på jobb, er det også galt. 

Man velger ikke å ha PTSD. Så det å bare la være å ha det, er jo ikke akkurat et alternativ. Da må man enten 

a) gå på jobb og være en "byrde" for et lite antall kollegaer

b) bli ufør, og være en "byrde" som ikke jobber og bidrar, og gjør at "alle andre" som jobber må betale for deg. 

Anonymkode: cd950...5b6

[AnonymBruker]

Brunello skrev (12 timer siden):

Eller så får man få seg en jobb man klarer.

Fint om du lister opp alle disse jobbene hvor man kan ha problemer med konsentrasjon, kommunikasjon, osv, uten at det går ut over jobben og kollegaer... 

 

Anonymkode: cd950...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det er ikke egentlig belastning for de andre, jeg er per nå «dobbel», jeg gjør svært spesifiserte oppgaver i egen stilling og klarer å utføre de oppgavene jeg skal gjøre. 

Det er ikke innen helse  Men mer administrativt. 

Vi har allerede forklart grundig, med både diagnose og symptomer og kollegaene mine sa de synes det var bra jeg ville være på jobb og at de trengte min kompetanse. 

Jeg går i behandling og trener selvsagt også, og har gjort det i nesten to år (siden hendelsen).

Jeg forstår beskjeder. Det jeg skrev var at jeg ikke skjønte hva som ble sagt. Jeg er treg i oppfattelsen, kognitiv svikt pga ptsd. Ingen språkvansker. 

Anonymkode: 3e82f...e6d

Så når du sier til lederen hvordan de oppfører seg, så tar han det opp med dem og de sier alt er bra, og så gjør ikke leder noe mer? 
Eller sier leder at dere allerede har snakket med dem og det ikke er vits å ta det opp videre uansett hvordan de oppfører seg?
 

Anonymkode: 03fab...eaa

[AnonymBruker]

Jeg hadde byttet til å jobbe på et sted jeg ikke ble stresset av kollegaer. Helst et tiltak. 

Anonymkode: a5fbb...f61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er dette som er så håpløst.. 

Om du tvinger deg på jobb og underpresterer eller "går ut over kollegaene dine", så er alle sinte på deg. 

Om du ikke tvinger deg til å gå på jobb, men blir langtidssykemeldt eller ufør, så er du en snylter som ikke bidrar - og alle er sinte på deg. 

Du kan ikke vinne. Går du på jobb er det galt. Går du IKKE på jobb, er det også galt. 

Man velger ikke å ha PTSD. Så det å bare la være å ha det, er jo ikke akkurat et alternativ. Da må man enten 

a) gå på jobb og være en "byrde" for et lite antall kollegaer

b) bli ufør, og være en "byrde" som ikke jobber og bidrar, og gjør at "alle andre" som jobber må betale for deg. 

Anonymkode: cd950...5b6

Smil og verden vil tro du er gal. 

Anonymkode: a5fbb...f61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så når du sier til lederen hvordan de oppfører seg, så tar han det opp med dem og de sier alt er bra, og så gjør ikke leder noe mer? 
Eller sier leder at dere allerede har snakket med dem og det ikke er vits å ta det opp videre uansett hvordan de oppfører seg?
 

Anonymkode: 03fab...eaa

Han er litt konfliktsky, så han vil at jeg skal ta det videre, ikke han, dvs snakke direkte med de det gjelder. Men de sier jo til meg at alt er ok, så da stopper det opp. 

Når jeg forteller han om konkrete ting som skjer virker det som han tror det er en konflikt mellom meg og andre personer, altså som om vi er like ille på begge sider, at jeg er vanskelig. Så det beste er å bare late som ingenting, slik alle andre gjør, og heller ha det vondt inni meg. 

Anonymkode: 3e82f...e6d

[Summeer]

Det kan også hende at du gitt din situasjon og sykdom ikke har samme situasjonsforståelse som de andre som er på jobb hele tiden. At det andre i mentalt water oppfatter som en beskjed av deg oppleves som å bli skjelt ut. Det kan være frustrasjon fordi de andre jobber 125% hver for å demme opp for ditt fravær fordi det ikke settes inn vikar, og når du er der blir det for dem en belastning fordi de må bruke tid på å veilede deg i tillegg til de ekstra oppgavene de har blitt pålagt. 

Snakk med sjefen om at du ikke mestrer alle oppgavene du settes til (det virket ikke sånn i hovedinnlegget) og dere må se på å ha en enda mykere start og andre/færre oppgaver. Eller at han må bruke mer tid på å veilede deg. Du henter mer der enn hos kollegene dine.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (21 timer siden):

Man blir sur på de som ikke gjør sin jobb slik at det blir mere på andre. Uansett årsak.

Det er jo helt meningsløst. Folk kan prøve å være i arbeid og være delvis sykemeldte/på AAP, og mange steder er det ikke mulig å få vikar i en liten prosentstilling, spesielt under sykemeldingsperioden. Det blir da mer for de andre å gjøre. Mener du at sykemeldte eller de som er på AAP skal si opp jobben sin?

Jeg er i hvert fall takknemlig jeg hadde en god arbeidsgiver da jeg var sykemeldt og senere på AAP i noen år, i stedet for en som ba meg om å «finne en annen jobb».

Anonymkode: c2f50...411

[AnonymBruker]

Summeer skrev (1 time siden):

Det kan også hende at du gitt din situasjon og sykdom ikke har samme situasjonsforståelse som de andre som er på jobb hele tiden. At det andre i mentalt water oppfatter som en beskjed av deg oppleves som å bli skjelt ut. Det kan være frustrasjon fordi de andre jobber 125% hver for å demme opp for ditt fravær fordi det ikke settes inn vikar, og når du er der blir det for dem en belastning fordi de må bruke tid på å veilede deg i tillegg til de ekstra oppgavene de har blitt pålagt. 

Snakk med sjefen om at du ikke mestrer alle oppgavene du settes til (det virket ikke sånn i hovedinnlegget) og dere må se på å ha en enda mykere start og andre/færre oppgaver. Eller at han må bruke mer tid på å veilede deg. Du henter mer der enn hos kollegene dine.

Som sagt flere ganger, så får jeg til de oppgavene jeg har nå. 

Min kollega ble sint når jeg ikke forsto noe og spurte opp igjen, det var ikke engang jobbrelatert, men i en pause. 

Selvsagt kan det hende jeg har misoppfattet situasjonen, men jeg tror ikke det. 

Anonymkode: 3e82f...e6d

[Summeer]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Som sagt flere ganger, så får jeg til de oppgavene jeg har nå. 

Min kollega ble sint når jeg ikke forsto noe og spurte opp igjen, det var ikke engang jobbrelatert, men i en pause. 

Selvsagt kan det hende jeg har misoppfattet situasjonen, men jeg tror ikke det. 

Anonymkode: 3e82f...e6d

Det er ikke sikkert kollegaene dine oppfatter at du leverer godt på de oppgavene. Og om du tok opp ting igjen fra en tidligere situasjon med en kollega i pausen så kan jeg skjønne at hen ble irritert på å bruke pausen på det. 

Det er egentlig god ledelse at dere må snakke sammen direkte uten at leder må gripe inn i første runde. Har det vært en episode eller flere? Hvis du vil ha en endring er det faktisk du som må ta tak i situasjonen...