Er dere åpen om ADHD-diagnose til venner og på jobb?

[AnonymBruker]

Jeg ser at det allerede ligger en lignende tråd her om borderline, men skriver likevel. 

Jeg har nylig fått diagnosen ADHD selv om jeg snart er 40. Jeg har ikke fortalt det til noen ennå. Jeg er redd for å ikke bli trodd, siden mange mener ADHD er på moten og en diagnose alle kan få utdelt uten videre. Jeg er tilsynelatende ressurssterk, men strever veldig i hverdagen. De rundt meg har ikke nok kunnskap om ADHD til å forstå, og det hadde jo ikke jeg heller før nå nylig. 

Så, forteller dere venner og kollegaer at dere har ADHD? Forklarer dere på hvilken måte det påvirker dere? Noen som har erfaringer å dele?

Anonymkode: 107c8...b23

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fortalt om det. Det er så mange fordommer, og så mye rar feilinformasjon, at jeg bare ikke orker. 

Jeg har autisme og adhd. 

Jeg prøvde å fortelle til "bestevenninnen" min da jeg fikk autisme-diagnosen. Og ble møtt med et hånlig fnys. Det var jo åpenbart helt feil, for jeg hadde jo masse empati... Eh.. ja, Det heter "hyperempati", og er et autistisk trekk.

Så nei. 

Anonymkode: d2d7e...42f

[AnonymBruker]

Åpen til de fleste venner, ikke vært åpen på arbeidsplassen. Hadde det av en eller annen grunn dukket opp som ett tema på jobb så hadde jeg ikke hatt noe problem fortelle at jeg har det.

Anonymkode: ddb19...01b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Åpen til de fleste venner, ikke vært åpen på arbeidsplassen. Hadde det av en eller annen grunn dukket opp som ett tema på jobb så hadde jeg ikke hatt noe problem fortelle at jeg har det.

Anonymkode: ddb19...01b

Har du opplevd at noen har stilt seg tvilende til at det er reelt?

Ts

Anonymkode: 107c8...b23

[AnonymBruker]

Flere av mine kolleger vet. Jeg er ekstremt kreativ men har mine utfordringer. Hjernen går helt i sirup noen ganger. Det er godt vogtil at noen som er rågod på organisering tar notater for meg feks. Og de aller fleste er gode mennesker som vil meg godt og setter pris på det jeg gjør. Men.. Stort MEN. Noen folk er sjalu eller har skarpe albuer og prøver å ta meg på feil. For jeg er så lett å finne noe på. Noen er bare helt jævlig å ha med å gjøre og noen har det ikke bra og de vil hakke på noen. Og de hakker gjerne på surrehuet. Uansett hvor kreativ jeg er..noen irriterer seg over at jeg er kreativ også. Så ja. Det er fint å være åpen, men bare om du jobber med snille folk som er innstilt på å støtte opp og inkludere også de med diagnoser, svakheter, handikap mm. 

Anonymkode: 24383...308

[AnonymBruker]

Nei.

Har ikke et absolutt prinsipp og kan si det hvis det passer seg eller er viktig i en sammenheng, men ser ikke hvorfor det skal være relevant. Jeg er som jeg er, uansett diagnose eller ei, og det bør ikke utgjøre noen forskjell for hverken kollegaene eller vennene mine om jeg har noen bokstaver. 

Anonymkode: dfc65...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har du opplevd at noen har stilt seg tvilende til at det er reelt?

Ts

Anonymkode: 107c8...b23

Nei. Jeg og vennene mine vet at ikke alt av sykdommer og symptomer er synlig til enhver tid, og vi trekker ikke hverandres diagnoser under tvil.

Anonymkode: ddb19...01b

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært åpen om det. Ble diagnostisert som 30-åring for noen år siden. Hadde en knekk i samme tidsperiode. For meg var det viktig å si det til mine nærmeste kolleager på jobb, og sjefen min. Og så har jeg sagt det til noen andre, når det har vært relevant.

Skal sies at jeg jobber et sted hvor jeg mistenker det er flere i min avdeling som har de samme bokstavene som meg. Og kanskje en annen variant.

Har ikke fått noe negativ tilbakemelding eller oppmerksomhet rundt at jeg har vært åpen.

Anonymkode: 48eca...46e