Er jeg masete, eller er mannen urimelig?

[got2go]

regine skrev (45 minutter siden):

Men TS - hvorfor kan du ikke heller kreve at han tar morgenstellet og leverer. Hver dag. Så henter heller du, siden han har så ustadige ettermiddager. Så bare står du opp og drar, dvs du er fysisk ikke tilstede, noe sånn at han MÅ ta ansvaret. 

og så ville jeg sluttet å spurt om når han kommer hjem. Du henter barna på ettermiddagen og legger opp dagen som om han ikke finnes. Det forteller du ham også - dvs siden han ikke vil være del av familien så skal han få slippe. Det betyr naturligvis også at du ikke venter med middag eller ikke gjør ting på ettermiddagen, fordi han har jo selv valgt at hans "fleksible" jobb gjør at han ikke kan planlegge sammen med der. 

Poenget mitt er ikke at du MÅ gjøre det jeg eller andre her sier, men tenk gjennom følgende: du har over lengre tid gjort det samme/agert på samme måten, uten at dette fører til endring i din manns adferd, det fører derimot til at du blir frustrert og han beskylder deg for å mase. Så derfor bør du tenke gjennom andre måter å angripe problemet på for få en annen løsning enn det har vært så langt. Kanskje det hjelper, kanskje ikke, men uansett får du ikke et annet resultat av å gjøre nøyaktig det samme du har gjort tidligere! 

 

Enig her!

[Pippi Lotta]

regine skrev (1 time siden):

Men TS - hvorfor kan du ikke heller kreve at han tar morgenstellet og leverer. Hver dag. Så henter heller du, siden han har så ustadige ettermiddager. Så bare står du opp og drar, dvs du er fysisk ikke tilstede, noe sånn at han MÅ ta ansvaret. 

og så ville jeg sluttet å spurt om når han kommer hjem. Du henter barna på ettermiddagen og legger opp dagen som om han ikke finnes. Det forteller du ham også - dvs siden han ikke vil være del av familien så skal han få slippe. Det betyr naturligvis også at du ikke venter med middag eller ikke gjør ting på ettermiddagen, fordi han har jo selv valgt at hans "fleksible" jobb gjør at han ikke kan planlegge sammen med der. 

Poenget mitt er ikke at du MÅ gjøre det jeg eller andre her sier, men tenk gjennom følgende: du har over lengre tid gjort det samme/agert på samme måten, uten at dette fører til endring i din manns adferd, det fører derimot til at du blir frustrert og han beskylder deg for å mase. Så derfor bør du tenke gjennom andre måter å angripe problemet på for få en annen løsning enn det har vært så langt. Kanskje det hjelper, kanskje ikke, men uansett får du ikke et annet resultat av å gjøre nøyaktig det samme du har gjort tidligere! 

 

Dette var veldig bra synes jeg! 

[Annie Hall]

Altså hallo. Han skal altså ikke stå opp med barn, forventer at du skal ta hovedansvaret, og vil ha blankofullmakt til å ta livet som det kommer? Jeg forstår at han opplever det som masete med mange spørsmål - men ettersom han høres ut til å være far i ca 30 % stilling så burde han ha vett til å ikke klage... jeg blir irritert på dine vegner

Jeg hadde brukt kvinnelist og sagt, med et stort smil:

"Sårri - Jeg skjønte ikke at du opplevde det som masete. Men ettersom du ikke vil vi skal gjøre det slik, finner vi en annen løsning. Det er helt i orden for meg.  For når jeg nå tenker etter så har jeg følt at jeg har fått litt "hovedansvaret her" og i tillegg så ender jeg opp som den som oppleves som masete. Det har jeg ikke lyst til. Så når du vil ha det på en annen måte, så er det helt i orden for meg. (Når du sier det slik er det vanskelig for han å si "Vi bare gjør det slik vi har gjort det!!")

"Faktum er at vi har noen felles oppgaver - det er barn og middag. Det er det jo rettferdig å dele 50/50.
Da foreslår jeg at vi deler det ansvaret i to - gjør en fast avtale om hvem som har ansvar for hva - og så har du ansvar for å si fra om noe endrer seg. Da trenger jeg ikke mase - så slipper du det.  Og jeg får forutsigbarheten jeg trenger. Begge vet hva som gjelder. 

Ettersom jeg står opp med barna og leverer, så er det vel rettferdig at du har ansvar for å hente på ettermiddagen.
Så ettersom jeg tar ungene på morgenene - så tar du på ettermiddagene. det er slik det fleste løser det. 
- Jeg forstår at det ikke alltid er så lett med din jobb, som jo er mindre forutsigbar enn min. Så for å være grei, så kan jeg tilpasse meg. De gangene det ikke passer så sier du fra og så bytter vi. Da tar du morgenen den dagen og jeg ettermiddagen. 

Om han ser at han ender opp med mer jobb og prøver å komme seg ut av det så spør du
"Men hva synes du er rettferdig da?"
Om han ønsker å holde morgenene ute av det (for "det ER jo ikke noe jobb å stå opp med barna")
Så kan du si - "men om du heller vil ta morgenene er det i orden for meg. Da er det morgenene som er ditt hovedansvar mens jeg har ansvar for ettermiddagene... " (Og så håper jeg du har en jobb der du kan komme litt tidlig... i allefall i en periode - for du kan IKKE være hjemme og bli pålagt usynlig arbeid - om ikke så får du begynne å trene på morgenen) 
 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Dette har tydeligvis pågått en stund, men for meg hadde dette vært helt uaktuelt å leve med. Jeg hadde rett og slett sagt at han enten hadde å forholde seg til en plan som ble laget hver søndag hvor dere avtalte levering, henting, middagslaging, husarbeid, aktiviteter og annet praktisk eller så hadde forholdet vært over 

Anonymkode: 0032b...84c

[FruAyla]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ts her. Jeg har selvfølgelig prøvd å avtale faste tidspunkter med han, men det går ikke og sklir ut. Han har fleksitid på den måten at han stort sett bestemmer arbeidsdagen sin selv. Noe av problemet er allikevel at det innimellom er møter o.l som MÅ gjennomføres på gitte tidspunkt (ikke faste møter) eller deadlines som må rekkes. Selv om dette er unntaket, så brukes det som både unnskyldning og argument for at han ikke kan hente fast eller for at han ikke kommer hjem før på kvelden. Noen ganger skylder han på deadlines selv om han ikke har jobbet mer enn en normal arbeidsdag, bare stått opp sent.

Jeg ser noen foreslår å kreve at han må hente, og så la være å hente selv hvis han ikke rekker det. I praksis fungerer jo ikke dette når man bor sammen, for da kontakter jo selvfølgelig barnehage og skole meg og forventer at jeg henter i stedet. Ikke ønsker jeg å la det gå utover barna heller, dette er jo ikke deres feil. 

Anonymkode: bce7b...99f

Om han ikke henter når han skal, og du blir oppringt så svarer du enkelt at "idag er det far som skal hente, så ring han, jeg er på jobb!"

Felles foreldreansvar er nettopp dét: Felles.

Det er like mye hans ansvar som ditt, når man er samme om barn og hjem, skal man være et team!

Funker ikke dette, så ta kontakt med familievernkontoret eller dra far med til helsesøster for en oppklarende samtale sammen med far.

Av egen erfaring så vet jeg at når foreldrene ikke er et team, slår det tilbake på barna, i tillegg til at vi kvinner, vi drar når vi har fått nok.

Er mannen din klar for singellivet kanskje?