Gå inn i forhold med far til barn med store hjelpebehov?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

3 åring med ADHD diagnose?

Anonymkode: d0aac...8f2

Det var ikke mine ord. Det var datens. Traff aldri barnet fikk bare beskrevet oppførsel, utfordringer, diagnoser og det ekstremt dårlige forholdet til barnemor

Anonymkode: b48b8...0eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var ikke mine ord. Det var datens. Traff aldri barnet fikk bare beskrevet oppførsel, utfordringer, diagnoser og det ekstremt dårlige forholdet til barnemor

Anonymkode: b48b8...0eb

OK. BUP er tilbakeholden med å sette diagnosen i barnehagen, så 3 år er jo ekstremt. Men kanskje fars beskrivelse / mistenkt diagnose?

Anonymkode: d0aac...8f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

OK. BUP er tilbakeholden med å sette diagnosen i barnehagen, så 3 år er jo ekstremt. Men kanskje fars beskrivelse / mistenkt diagnose?

Anonymkode: d0aac...8f2

Det var BUP inni bildet. Mulig barnet var 4 år, men jeg trodde heller ikke de satt diagnoser så tidlig. Var visst noe autisme der også… visstnok. 
Uansett var det nok for meg

Anonymkode: b48b8...0eb

[Pippi Lotta]

Brunello skrev (10 minutter siden):

Det gjelder fare for partnervold i sin opprinnelig form.

Når det gjelder å utsette barnet for noe, se mitt første svar i tråden.

Det er jo ikke det som står i sitatet dit.... 

Det handler ofte om varsellamper eller indikatorer på at noe kan være galt eller usunt. KK har blant annet skrevet om røde flagg du ikke bør ignorere i et forhold, og trekker fram hyppig aggressiv atferd som et rødt flagg.

"Det handler ofte om" og "blant annet" betyr ikke at begrpet kum handler om vold, tvert om. Det handler om gal eller usun adferd, som å introdusere et veldig semsetivt barn for en veldig ny kjæreste.

[AnonymBruker]

Som «bonustante» til et barn med autisme og psysisk utviklingshemming, styr unna!!! 

Anonymkode: b1f3f...174

[Brunello]

Pippi Lotta skrev (9 minutter siden):

Det er jo ikke det som står i sitatet dit.... 

Det handler ofte om varsellamper eller indikatorer på at noe kan være galt eller usunt. KK har blant annet skrevet om røde flagg du ikke bør ignorere i et forhold, og trekker fram hyppig aggressiv atferd som et rødt flagg.

"Det handler ofte om" og "blant annet" betyr ikke at begrpet kum handler om vold, tvert om. Det handler om gal eller usun adferd, som å introdusere et veldig semsetivt barn for en veldig ny kjæreste.

Rødt flagg har betydd fare i alle tider. Det er betydningen.

[AnonymBruker]

Du må tenke deg nøye om. 

Økonomi er en faktor. Man kan ikke bo hvor som helst, det må gjerne være tilrettelagt. Det kan være vanskelig å reise på ferier og turer hvis det er noe du har stort ønske om å oppleve. På sikt kan det bli aktuelt med hjemmesykepleie / BPA. Er det noe du kan godta å bo med? Å være særboere er kanskje bedre å sikre mot hvis du ønsker en fremtid med han. Det er hans barn han har barnet 50%. Det vil si at du ikke må være hos han 24/7. Dere kan likevel få et forhold hvor det kun er dere to, spørsmålet er bare hvor involvert begge vil være i hverandres liv. Vil han ha en som går all inn? Som blir bonusmamma og bidrar mye? Eller er det ok å være kjærester og at du deltar og besøker så mye/lite som du ønsker når det er samvær. Hvordan er forholdet hans til barnemor? Kan det bli aktuelt på sikt at han må ha full omsorg? Hvordan ville du taklet det? Vil du ha egne barn? Lar det seg gjøre eller vil det bli for krevende?

Jeg ville nok sagt nei selv. Spesielt siden det er mulig å velge et "friere" liv uten forpliktelser og ansvar. Jeg tenker du må finne ut om dette er mannen i dit liv eller om det er en du bare tror du kan få en greit liv med. Er det full klaff ellers og dere fyller ut hverandre, så er det kanskje ment. Er du litt i stuss så kan du kanskje hoppe av før du gir for store forhåpninger. 

Husk også at du kan ta en ærlig og direkte samtale med han. Han bør jo åpne opp for evt utfordringer og hva han tenker om hva slags forhold det skal være, bosted osv. Har han klare svar og virker som han også er oppriktig interessert i deg, så hvorfor ikke? Men husk at noen også kan se etter "hjelp", kanskje de tenker det er greit med kjæreste og litt avlastning i ett.

Anonymkode: 0d880...d92

[AnonymBruker]

Denne tråden var utrolig trist å lese.. Hilsen (singel) Mamma til et barn med hjelpebehov.. 

Anonymkode: 21274...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Denne tråden var utrolig trist å lese.. Hilsen (singel) Mamma til et barn med hjelpebehov.. 

Anonymkode: 21274...e5a

Jeg satt akkurat og tenkte det samme... Får helt vondt av å lese alle disse kommentarene. 

Anonymkode: 860b4...35e

[AnonymBruker]

Nei. Aldri. Jeg har jobbet masse med små barn med ulike diagnoser, blant annet alle disse, og sett hvordan foreldrene slites ut og forhold slites i stykker. Du kan jo sjekke ut løvemammaene sin snapkanal for litt innhold om hvordan livet med barn med så store hjelpe- og pleiebehov kan være. 
 

Klart man blir glad i barna, men når man ser hvor mye det koster for dem som har en biologisk tilknytning, tenker jeg at det er nært umulig for en «utenfra» å stå i det. Det gjelder alt fra penger, bolig, ferier og fritid, øvrig familie m.m. Dette er en 24/7 jobb, selv om han ikke har barnet hele tiden, og man vil nok slite med å få tid til å pleie forholdet, enda mye mer enn om han hadde friske barn. 
 

Hvis du likevel går inn i dette, vurder særbo når han har ungen.

Anonymkode: d8c6e...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Denne tråden var utrolig trist å lese.. Hilsen (singel) Mamma til et barn med hjelpebehov.. 

Anonymkode: 21274...e5a

Og hvor motivert er du da til å finne deg en partner som hadde hatt et barn med autisme og utviklingshemming.

Du kan jo tenke selv på hvordan du hadde reagert om du hadde møtt en mann som hadde et barn med store utfordringer og hjelpebehov.

Anonymkode: 488ba...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Denne tråden var utrolig trist å lese.. Hilsen (singel) Mamma til et barn med hjelpebehov.. 

Anonymkode: 21274...e5a

Ja, det forstår vi, men det kan være en realitetsorientering for dere i denne situasjonen selv om KG ikke trenger å være 100 % representativt.

 

Anonymkode: f65df...a1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hadde dere gjort det?

Kjenner jeg er litt usikker selv om jeg liker han kjempegodt. 

Vi har holdt på i snart 4 måneder og han vil nå at jeg skal møte barnet han har 50 %. 

(Barnet er 3 år med alvorlig epilepsi, autisme og utviklingshemming. Hjelpebehovet er stort ifølge far... Inkludert samsoving pga anfall på natten og alt må nøye planlegges rundt dette barnet hele tiden)

Jeg er selv barnløs så vet ikke helt hva jeg går til. Og burde vel ikke møte barnet før jeg er sikker?? 

Noen som har råd?

Anonymkode: f3485...c95

Jeg hadde ikke gjort det. Dette barnet vil være trengende hele livet, ikke bare til myndig. 
Har barn selv, og friske barn er krevende nok. 

Anonymkode: f780d...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hadde dere gjort det?

Kjenner jeg er litt usikker selv om jeg liker han kjempegodt. 

Vi har holdt på i snart 4 måneder og han vil nå at jeg skal møte barnet han har 50 %. 

(Barnet er 3 år med alvorlig epilepsi, autisme og utviklingshemming. Hjelpebehovet er stort ifølge far... Inkludert samsoving pga anfall på natten og alt må nøye planlegges rundt dette barnet hele tiden)

Jeg er selv barnløs så vet ikke helt hva jeg går til. Og burde vel ikke møte barnet før jeg er sikker?? 

Noen som har råd?

Anonymkode: f3485...c95

Hvordan tenker han ang det å få flere barn siden du er barnløs? Og hvordan tenker han å få det til å gå opp? Jeg hadde tatt det opp så fort som mulig. 

Ellers tror jeg at mye kommer ann på... greit å møte barnet også for å danne seg et bilde av situasjonen. Se også litt på ressurser her. Har han mulighet å kjøpe seg hjelp i hverdagen,  får han avlastning gjennom kommunen og slikt som fortsetter uansett dere forholdt. Hva er muligheter til å kjøpe hjelp? Er han genetisk disponert å overføre noe til deres eventuelt fremtidige barn og du tør å ta den risikoen?

Alle barn kan bli syke, man vet aldri. Så avvise en person bare på grunn av det, blir litt feil tenker jeg.  Se og prøv, men jeg hadde sagt si at dere er venner for barnet til å begynne med. For dette barnet må skjermes mye.

Anonymkode: 10a87...e52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og hvor motivert er du da til å finne deg en partner som hadde hatt et barn med autisme og utviklingshemming.

Du kan jo tenke selv på hvordan du hadde reagert om du hadde møtt en mann som hadde et barn med store utfordringer og hjelpebehov.

Anonymkode: 488ba...16f

Siden jeg allerede er i situasjonen selv, er jeg positiv til det. Hadde vært godt å ha en livspartner som forstår akkurat hvordan jeg har det og hvordan det er. Vi kunne støttet og hjulpet hverandre. Beste hadde vært om vi hadde samvær med barn samme uke. Da hadde vi også forstått hverandres behov for litt alenetid, og hvorfor den andre er så stille når den har samvær med barnet sitt.

Anonymkode: 21274...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Denne tråden var utrolig trist å lese.. Hilsen (singel) Mamma til et barn med hjelpebehov.. 

Anonymkode: 21274...e5a

Utrolig trist. 

Er også singel med to barn med hjelpebehov. 

Vi får klappe hverandre på skulderen, for vi er så mye mer enn en mamma. ❤️

Anonymkode: 17b27...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hadde dere gjort det?

Kjenner jeg er litt usikker selv om jeg liker han kjempegodt. 

Vi har holdt på i snart 4 måneder og han vil nå at jeg skal møte barnet han har 50 %. 

(Barnet er 3 år med alvorlig epilepsi, autisme og utviklingshemming. Hjelpebehovet er stort ifølge far... Inkludert samsoving pga anfall på natten og alt må nøye planlegges rundt dette barnet hele tiden)

Jeg er selv barnløs så vet ikke helt hva jeg går til. Og burde vel ikke møte barnet før jeg er sikker?? 

Noen som har råd?

Anonymkode: f3485...c95

Hvor forelska er du? Er det verdt å satse på han, så ja. Hvis du er usikker dropper du det. 
 

Har du flere bare? Ønsker du flere barn? Klarer dere det med ansvaret han har for barnet sitt osv? 

Anonymkode: c7d69...f82

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg aldri gjort. Jeg ser hvor sliten og irritert jeg kan bli på egne barn og alle deres behov innimellom, og de er helt normalt krevende. Og de er jo mine og jeg elsker dem betingelsesløst. Jeg hadde ikke ønsket å ødelegge mitt eget liv for en annens barn med spesielle behov. 

Anonymkode: 51291...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Denne tråden var utrolig trist å lese.. Hilsen (singel) Mamma til et barn med hjelpebehov.. 

Anonymkode: 21274...e5a

Jeg har også et barn med hjelpebehov, hen har akkurat fått autismediagnose. Hen er ganske høytfungerende og har ikke de andre diagnosene TS nevner. Jeg ville aldri gått inn i et forhold med en som har et barn med de tre diagnosene. Den hverdagen vi har er krevende nok, med kun én diagnose og et vesentlig mindre hjelpebehov enn det TS beskriver. All ære til dem som orker, men det gjør ikke jeg. Jeg hadde ikke gått inn i noe slikt frivillig. 

Anonymkode: f6ab7...69a

[AnonymBruker]

Jeg får komme med litt motvekt, jeg da.

Jeg er gift med en mann som har et barn med alvorlig utviklingshemming (omtrent på mentalt nivå 2-3 år). Vi har vært kjærester i 12 år, samboere og gift i 8. Vi har begge barn fra før, mine er friske, han har et med utviklingshemming og et friskt. Barna er på omtrent samme alder. Da vi ble sammen, var barnet med utviklingshemming 7 år, så er nå voksen og bor i egen tilrettelagt bolig.

Barnet bodde mest hos mor, var hos oss annenhver langhelg. Det var så klart slitsomt noen ganger, men ikke så fryktelig mye mer slitsomt enn alle de andre ungene. Det blir jo litt annerledes for TS som ikke har barn selv, selvfølgelig. Stebarnet mitt begynte å være gradvis mer på institusjon fra tenårene, for å forberede for det å bo i tilrettelagt bolig som voksen. Det er jo en mulighet for mange (litt avhengig av kommune) - det er ikke sånn at man må ta seg av barnet 24/7 hele livet.

Jeg tenkte aldri at det at mannen min har et barn med utviklingshemming gjorde ham til en uaktuell partner. Jeg har stilt opp for barnet når det har vært hos oss, men han har tatt hovedansvaret. Vi har hatt, og har det fortsatt, veldig bra sammen. Ting har stort sett fungert fint med alle ungene, både den med utviklingshemming og de andre. 

Synes mange svartmaler ting veldig her.

Anonymkode: 47b14...b7f