Gå til innhold

Hvorfor må du ha en vennegjeng?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dette hadde jeg i 20åra, nå er jeg i 40åra. Mer selvstendig, har eget liv. Bruker mest tid på min familie, har venner...men hører ikke til noen gjeng eller flokk.

Å være selvstendig er jo også viktig da, klare å gjøre ting på egenhånd. Tror mange romantiserer det å ha en vennegjeng når de ikke har det...at det bare ser bra ut på utsiden. Jeg synes det er deilig å ikke høre til en gjeng/flokk, kan styre min egen tid. Bruker tid på mine få venner når vi har tid til dette, vi respekterer tiden vår.

Snakket litt med en kollega om dette, hun kunne aldri gått på kino på egenhånd. Eller kafe...spise ute, trist synes jeg. Å ikke kunne gjøre noe for seg selv, dette handler jo om usikkerhet. Man blir avkledd uten flokken sin, tenk så mange som er enslige. Men vil ikke ta steget ut i livet på egenhånd, graver seg ned mentalt på denne måten.

Anonymkode: ec9a3...384

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har valgt bort det - orker ikke stresset.

Anonymkode: 552ae...546

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt en «gjeng», men jeg har mange venner. 

Anonymkode: ee6df...c44

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke enten eller.

Jeg gjør ting både alene, med venninner og med vennegjengen.

Syns innlegget ditt er veldig nedlatende.

  • Liker 6
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives best med få av gangen, og liker og finner forskjellige ting interessant. Så for min del trives jeg veldig godt med en venninne her og en to der osv, har aldri trivest i en gjeng. Men å gå på kino, kafé o.l. Gjør jeg ikke. Koser meg ikke alene i offentligheten, men har det hyggelig i mitt eget selskap hjemme. 

Anonymkode: 214e3...7c4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke det lenger :) heldigvis

Anonymkode: 04e51...4fc

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg drømte om en vennegjeng til jeg fikk det, og etter noen år trakk jeg meg ut. Det ble altfor mye styr, altfor mange sammenkomster, drama og stress. Jeg foretrekker å møte noen få av gangen!

Anonymkode: c0519...631

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg drømte om en vennegjeng til jeg fikk det, og etter noen år trakk jeg meg ut. Det ble altfor mye styr, altfor mange sammenkomster, drama og stress. Jeg foretrekker å møte noen få av gangen!

Anonymkode: c0519...631

Så flott at du fant ut av det. Man bruker jo mye tid på jobb og sin egen familie, så er jo lite tid til overs.

Anonymkode: ec9a3...384

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri hatt. Hatt få med gode venner som altid har vært der for meg fra vi ble venner

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en vennegjeng, men vi lever også selvstendige og separate liv. Det er ikke sånn at vi treffes hele tiden, vi har jo jobber og andre ansvar. Nå har ikke jeg heller et ønske om å dra på kafe eller kino alene. Da setter jeg på en film, og lager en kopp kaffe hjemme i stedet. Det handler ikke om at jeg er uselvstendig, men jeg ser ikke poenget med å dra ut bare for å dra ut. 

Anonymkode: ae9dd...50b

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere vennegjenger, men jeg klarer da helt fint å gjøre ting alene, skjønner ikke helt denne enten eller mentaliteten.

Anonymkode: 74eb6...908

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette hadde jeg i 20åra, nå er jeg i 40åra. Mer selvstendig, har eget liv. Bruker mest tid på min familie, har venner...men hører ikke til noen gjeng eller flokk.

Å være selvstendig er jo også viktig da, klare å gjøre ting på egenhånd. Tror mange romantiserer det å ha en vennegjeng når de ikke har det...at det bare ser bra ut på utsiden. Jeg synes det er deilig å ikke høre til en gjeng/flokk, kan styre min egen tid. Bruker tid på mine få venner når vi har tid til dette, vi respekterer tiden vår.

Anonymkode: ec9a3...384

Hva er egentlig definisjonen av en vennegjeng? Jeg har venner, om jeg kan definere de som en gjeng er jeg usikker på.

Hva får deg til å tro det å ha venner gjør en mindre selvstendig? Jeg ville aldri vært vennene våre foruten, men det betyr da ikke at jeg er ute av stand til å gjøre ting på egen hånd. Synes hele premisset for hovedinnlegget bare er merkelig og det er egentlig veldig vanskelig å få tak på hva du prøver å fortelle. Prøver du å skryte av hvor voksen du har blitt?

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Snakket litt med en kollega om dette, hun kunne aldri gått på kino på egenhånd. Eller kafe...spise ute, trist synes jeg. Å ikke kunne gjøre noe for seg selv, dette handler jo om usikkerhet. Man blir avkledd uten flokken sin, tenk så mange som er enslige. Men vil ikke ta steget ut i livet på egenhånd, graver seg ned mentalt på denne måten.

Anonymkode: ec9a3...384

Snakk om å overanalysere! Jeg har reist verden rundt alene og sannsynligvis spist mer ute, gått mer på kino og generelt hatt mer alenetid enn de aller fleste, og har levd helt fint med det. Jeg har likevel null problem med å forstå at mange foretrekker å gjøre denne typen aktiviteter i noens selskap og det er faktisk ingenting galt med det. En del ting er faktisk morsommere å gjøre sammen enn alene og for mange føles dette til og med meningsløst å gjøre alene. Det har absolutt  ingenting med usikkerhet eller fravær av selvstendighet å gjøre.

Hvorfor er det så viktig at alle andre deler dine verdier og lever livet sitt som du gjør? Du snakker om andres usikkerhet, men evner ikke å se at din trang til bekreftelse for ditt levesett faktisk får deg til å fremstå som usikker selv.

Endret av Jdz
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jdz skrev (14 minutter siden):

Hva er egentlig definisjonen av en vennegjeng? Jeg har venner, om jeg kan definere de som en gjeng er jeg usikker på.

 

Jeg er ikke TS, men jeg definerer en venninegjeng med venner der alle kjenner hverandre godt og henger sammen som en gjeng.

Selv så liker jeg å ha vennene mine litt spredd, her og der. Det betyr ikke at de ikke kan møtes, og stifte bekjentskap. Fordi når jeg har hatt selskap, så har jeg jo bedd alle. Om de finner tonen, og velger å finne på noe sammen er det jo bare bra. Men jeg trenger den «avstanden», og finne på ting med dem en og en i hverdagen. Om det gir mening?

En av grunnene til at jeg har valgt å ta avstand fra vennegjenger, er at jeg prøver å være nøytral. Men i disse gjengene følte jeg at jeg måtte velge side, hvis to eller flere diskuterte eller ble uvenner. 

Anonymkode: 7e3de...3b6

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er ikke TS, men jeg definerer en venninegjeng med venner der alle kjenner hverandre godt og henger sammen som en gjeng.

Selv så liker jeg å ha vennene mine litt spredd, her og der. Det betyr ikke at de ikke kan møtes, og stifte bekjentskap. Fordi når jeg har hatt selskap, så har jeg jo bedd alle. Om de finner tonen, og velger å finne på noe sammen er det jo bare bra. Men jeg trenger den «avstanden», og finne på ting med dem en og en i hverdagen. Om det gir mening?

En av grunnene til at jeg har valgt å ta avstand fra vennegjenger, er at jeg prøver å være nøytral. Men i disse gjengene følte jeg at jeg måtte velge side, hvis to eller flere diskuterte eller ble uvenner. 

Anonymkode: 7e3de...3b6

Høres rimelig ut. De fleste av våre nærmeste venner er også hverandres venner, men det er på ingen måte sånn at man alltid gjør alt sammen, det er tvert imot ganske sjelden at vi møtes alle sammen, selv om det er hyggelig det også.  Det  er heller aldri noe drama eller behov for å ta parti med noen, heldigvis.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha gode relasjoner er superviktig for ett godt liv. Det kan dere bare Google . Trenger ikke en hel gjeng men noen virkelig gode og nære er faktisk viktig. Noen har flere fordi de liker å ha folk rundt seg/ er mer sosiale. Mens for andre holder det med noen få. Uansett veldig viktig. 

Anonymkode: 172c5...ca6

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vennegjenger da jeg var yngre. Dvs på høyskolen og før jeg fikk barn. Men etter å ha flyttet en del, løste de seg forståelig nok opp. Nå er jeg godt voksen og savner innimellom å ha det morsomt sammen med flere. Å ha flere å spille på. Blir ganske mange ensomme fredags og lørdagskvelder som singel og mor til to snart voksne barn som selvsagt lever sine egne liv. Har heldigvis gode kollegaer som jeg finner på ting med innimellom, men de har sine egne "gjenger" som de har hatt i mange år. Og å få innpass der er ikke enkelt. Nå har jeg startet med noen nye hobbyer, og håper med det å få flere venner. Men blir nok ikke en del av en gjeng. Får bare innse at den delen av livet er over og kose meg med det jeg har. Har heldigvis ikke noen problemer med å gå på kino, cafe, utstillinger osv alene.

Anonymkode: 8c6fe...0bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Må og må, jeg er ekstrovert og henter mye energi ved å være rundt andre. Men jeg må absolutt ikke ha en gjeng for å føle meg hel, jeg trives i ulike settinger.

Jeg har den gamle venninnegjengen min fra barneskolen. Vi har vokst opp ilag, utviklet oss forskjellig, vært gjennom mye drama gjennom spesielt 20årene, vært småbarnsmødre sammen gjennom 30-årene og står nå modne og mer sammensveiset enn noen gang sammen i 40-årene. Null drama og vi kan også være sammen bare to av oss, så det er ikke som at vi må være en gjeng hele tiden. Men vi finner mye fellesskap sammen, og finner på veldig mye gøy. Jeg vil ikke ha nok år igjen på gamlehjemmet til å ta for meg hele minnebanken vår, og det gjør meg varm i hjertet av å vite at jeg har dem uansett hva. 

Jeg har også en «klubb» hvor jeg møter tidligere studievenninner 1 gang i mnd, og ellers en knippe «enkelt venninner» fra barselstida eller tidligere kollegaer som jeg møter på tomannshånd. 

Og gjett hva? Jeg hadde hatt null problemer med å gå alene på kino om det var en film jeg ville se, jeg kunne fint spandert middag på meg selv ute og jeg kan fint dra direkte til et arrangement uten å møte noen i forkant av dette eller i det hele tatt kjenne noen der.

Selvstendighet handler om trygghet i seg selv, ikke hvor mange eller få rundt seg man har til å støtte seg på.

(Og ja, jeg nyter mange fine kvelder og ferier sammen med mann og barn også, de får fylt opp koppen rikelig med kvalitetstid)

Anonymkode: 48a25...37e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke det. Det fantes i tenårene, tyveårene og begynte å løse seg opp i trettiårene. Kjenner at alt det der har gått ut på dato for min del. Vi deler ikke så mye lengre. Har blitt veldig forskjellige personer og vi lever veldig ulike liv. Jeg er fornøyd med min lille krets som jeg snakker med av og til. En vennegjeng blir aldri mer aktuell slik det en gang var. 

Anonymkode: 44ff3...b9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde verdens største vennegjeng.

Så fant jeg ut at jeg ikke ville tro på det samme som dem. Jehovas vitner.

Så da forsvant ca 100 venner på noen få måneder.

Anonymkode: 90883...63e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde verdens største vennegjeng.

Så fant jeg ut at jeg ikke ville tro på det samme som dem. Jehovas vitner.

Så da forsvant ca 100 venner på noen få måneder.

Anonymkode: 90883...63e

Så bra, du var hjernevasket. Du slapp unna alle de andre som var det også.

Du tok tilbake livet ditt! Start å lev!  ❤️

Anonymkode: ec9a3...384

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...