Blir litt forvirret på vennskapet vårt

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke helt klok på min nærmeste venninne. Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget...... Kanskje bare en utblåsning? 

Uansett, vi har holdt sammen i tykt og tynt siden barndommen. Jeg er super glad i hun, men kjenner jeg kan bli ganske usikker på hun, som også kan gjøre litt vondt. Når jeg har tatt det opp sier hun at det bare er min usikkerhet og jeg må huske at hun alltid handler utfra hjertet. Noe som egentlig forvirrer meg mer samtidig tar fra henne ansvaret for hvordan hun oppfører seg mot andre. 

Ene tingen er at hun alltid skal si imot meg, alltid være den "fornuftige" og den som tenker nøye igjennom ting.

Spør hun om råd så virker det som hun egentlig ikke spør om råd, men for å diskutere eller for å forsvare seg/vise seg. Eks hun: har du oppskriften på den retten du lagde i helgen. Den var så god. Jeg: selvfølgelig (så oppskriften). Hun: nei, det var ikke sånn den var. 

Ting jeg kan, kan hun alltid bedre eller mer om og må alltid korrigere meg. 

Validerer jeg det hun sier, så snur hun. Eks hun: jeg er så sliten (forklaringen på hvorfor) . Jeg: Det forstår jeg godt. Ikke rart du er sliten etter alt det. Kanskje ta en velfortjent pause ❤️Hun: Nei altså, det er ikke derfor jeg er sliten. Og er egentlig ikke sliten, bare lei. Og pauser kan jeg ikke ta. 

Hun har null interesse for barna mine, men legger ut på some hvor glad hun er i andres barn. På some legger hun aldri ut noe om oss, men gjør det med andre. Hun har ikke vært på besøk i det nye huset vårt siden vi flyttet for 3 år siden. Hun sier hun ikke orker å reise så langt. Men er ofte på lange turer med andre venninner over flere dager. Aldri likes, kommentarer, gratulasjoner eller lignende på some. 

På meldinger og face to face sier hun ofte hvor glad hun er i meg og hvor mye jeg betyr for hun. Og vi har veldig mange fine, morsomme og gode stunder. Men flere ganger føler jeg liksom ikke at det stemmer. 🫤

 

Anonymkode: 97417...70d

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er lik din når det gjelder kverulering. Det er veldig irriterende men hun er likevel en god venn. Hadde egentlig tenkt å skrive til deg at det er småtteri du bare får tåle, evnt får du ta det opp på en voksen og rolig måte. 

Men så leste jeg resten av innlegget, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde orket et sånt vennskap. Nå har ikke jeg barn men selv jeg som er barnløs har ikke plass i livet mitt til folk som kun skal ta og aldri gi. 

Har hatt noen slike venninner og det blir drama uansett hvordan du håndterer det. Tar man en sunn avstand til de blir man beskyldt for å ghoste, og tar man opp med de hvorfor de ikke lenger prioriteres sosialt blir man beskyldt for å være dramaqueen

Anonymkode: 41511...6dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en venninne som er lik din når det gjelder kverulering. Det er veldig irriterende men hun er likevel en god venn. Hadde egentlig tenkt å skrive til deg at det er småtteri du bare får tåle, evnt får du ta det opp på en voksen og rolig måte. 

Men så leste jeg resten av innlegget, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde orket et sånt vennskap. Nå har ikke jeg barn men selv jeg som er barnløs har ikke plass i livet mitt til folk som kun skal ta og aldri gi. 

Har hatt noen slike venninner og det blir drama uansett hvordan du håndterer det. Tar man en sunn avstand til de blir man beskyldt for å ghoste, og tar man opp med de hvorfor de ikke lenger prioriteres sosialt blir man beskyldt for å være dramaqueen

Anonymkode: 41511...6dc

❤️ 

Hun lager egentlig ikke drama. Men har et slags overtak på meg. Jeg gidder liksom ikke å diskutere videre og jatter heller med. Men det merkelige er at hun tar ting opp igjen og igjen, virker som hun gjør det for å bevise at hun har rett. 

Men hun kan lage veldig mye ut av ting som er småtteri, ikke som handler om meg, men andre ting. Alle småting blir voldsomt og krise. Hun lever i en offerolle, samtidig som hun skal vise seg veldig sterk. 

Også gir hun, ikke bare tar. Men det er litt av og på. Jeg kan f.eks ta opp en ting som er stort for meg, alvorlige ting, veldig positivt etc å få kun et kort svar tilbake. Som eks "mmmm" "Uffda" "bra!" 

Jeg tror og tenker det er en forsvarsmekanisme som til tider blir en hersketeknikn. Men blir en smule forvirret og til tider sliten av det selv om jeg vet at hun ikke mener noe vondt med det. Hun bare har det vondt ❤️

Ts

Anonymkode: 97417...70d

[Bella44]

Hei TS 🤗

Jeg tenker at dette høres ut som en litt usunn relasjon, som ikke er så bra for deg. Gode mennesker gjør ikke at man sitter igjen med usikkerhet. De fine tingene hun sier er på en måte manipulering hun gjør slik at du ikke kommer ut av relasjonen (ikke sikkert det er bevisst). Jeg tror det klokeste du kan gjøre i slike relasjoner er å trekke deg unna.

Om du ønsker å fortsette må du stoppe henne når hun trekker deg ned.

Eks. Om hun ber om oppskrift på en rett du laget som var såå god (idealiserer/bygger deg opp). Og du gir henne den, og hun sier «nei den var ikke sånn» (trekker deg ned/du kan jo ikke engang din egen oppskrift😉). Så bli stille, ikke forsvar eller diskuter. Så sier du «spurte ikke du akkurat om MIN oppskrift? Den kan jeg og den har du fått» Ikke diskuter videre.

Om hun gjør det slik i andre samtaler, stopp henne. Eks, «Du sa akkurat at du var sliten. Her virker det som om du ikke blir enig med deg selv. Ikke bruk din egen uenighet til å trekke meg inn i en diskusjon, jeg forsøkte å støtte deg» Og så blir du stille. Du trenger ikke å forsvare deg.

Men det er fryktelig slitsomt å omgås slike mennesker. Jeg hadde en sånn kollega og det tok så mye energi at jeg byttet jobb.

Du har min fulle medfølelse, snakker av erfaring 😅

[AnonymBruker]

Som voksen så er jeg mye klarere på hva jeg trenger av vennskap, og hva jeg ikke trenger. Jeg liker gøye og støttende vennskap, ikke konkurrerende eller dramatiske vennskap 

Venner som etterlater meg usikker og med en dårlig følelse er ikke gode venner for meg. Det er ikke så nøye hvorfor de behandler meg dårlig, poenget er at de gjør det. 

Så jeg hadde definitivt satset på andre venner hvis jeg var deg. 

 

Anonymkode: 7bba5...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hun lager egentlig ikke drama. Men har et slags overtak på meg. Jeg gidder liksom ikke å diskutere videre og jatter heller med. Men det merkelige er at hun tar ting opp igjen og igjen, virker som hun gjør det for å bevise at hun har rett. 

Forstår veldig godt dette. Men husk at det at du ikke gidder å diskutere, kun fører til at hun fortsetter. Kanskje hadde det vært mer effektivt å "ta" henne på ting. For eksempel det med oppskriften. Begynner hun å kverulere på at den ikke var sånn, så kom med et oppgitt sukk og si noe ala "eh jaha, ..altså...dette er oppskriften på den du smakte hos meg, værsågod". Og så begynner du å snakke om noe annet. Spesielt hvis hun prøver å kverulere videre. Skift samtaleemne uten å anerkjenne tullsnakket hennes. På den måten setter du deg i respekt. 

 

Anonymkode: f9799...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

❤️

Hun lager egentlig ikke drama. Men har et slags overtak på meg. Jeg gidder liksom ikke å diskutere videre og jatter heller med. Men det merkelige er at hun tar ting opp igjen og igjen, virker som hun gjør det for å bevise at hun har rett. 

Men hun kan lage veldig mye ut av ting som er småtteri, ikke som handler om meg, men andre ting. Alle småting blir voldsomt og krise. Hun lever i en offerolle, samtidig som hun skal vise seg veldig sterk. 

Også gir hun, ikke bare tar. Men det er litt av og på. Jeg kan f.eks ta opp en ting som er stort for meg, alvorlige ting, veldig positivt etc å få kun et kort svar tilbake. Som eks "mmmm" "Uffda" "bra!" 

Jeg tror og tenker det er en forsvarsmekanisme som til tider blir en hersketeknikn. Men blir en smule forvirret og til tider sliten av det selv om jeg vet at hun ikke mener noe vondt med det. Hun bare har det vondt ❤️

Ts

Anonymkode: 97417...70d

Prøv å tenk litt sånn ; gir hun deg mer glede enn irritasjon? Vi alle har negative sider. Noen ganger sier bare folk ting uten å tenke seg så mye om. Jeg er barnløs og er bare ikke interessert i barn. Har en venninne som har en jente jeg liker bedre enn de andre fordi hun minner om oss på den alderen. Men det med barna kan du ikke forvente at andre folk skal elske like høyt som du gjør. Det er dine barn og ikke hennes. 
Virker som du er veldig glad i henne. Og jeg syntes egentlig ikke at dette var så voldsomt. Kanskje du tar deg fort nær av ting ? Jeg gir ofte råd men venninnene mine gjør som de vil. Og det skal de jo siden det er deres liv. Ville bare tatt hun slik hun er . Virker absolutt ikke som hun mener noe vondt❤️

Anonymkode: f51e9...cb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prøv å tenk litt sånn ; gir hun deg mer glede enn irritasjon? Vi alle har negative sider. Noen ganger sier bare folk ting uten å tenke seg så mye om. Jeg er barnløs og er bare ikke interessert i barn. Har en venninne som har en jente jeg liker bedre enn de andre fordi hun minner om oss på den alderen. Men det med barna kan du ikke forvente at andre folk skal elske like høyt som du gjør. Det er dine barn og ikke hennes. 
Virker som du er veldig glad i henne. Og jeg syntes egentlig ikke at dette var så voldsomt. Kanskje du tar deg fort nær av ting ? Jeg gir ofte råd men venninnene mine gjør som de vil. Og det skal de jo siden det er deres liv. Ville bare tatt hun slik hun er . Virker absolutt ikke som hun mener noe vondt❤️

Anonymkode: f51e9...cb4

Hun gir meg mer glede, helt klart. Ellers hadde jeg ikke hatt henne i livet mitt ❤️

Det med barn forstår og respekterer jeg fullt og helt at hun ikke interesserer seg særlig. Men noe!?! Jeg bryr meg om hennes interesser, mennesker og dyr hun har i livet fordi jeg er utrolig glad i hun. Jeg synes det er litt sårt at hun overhode ikke har noe som helst interesse når vi har delt så mye i livet sammen. Hun har så vidt hilst på yngstemann. Men snakker en del om andres barn. 

Nei jeg tror ikke hun mener noe vondt jeg heller. Men det er frustrerende og forvirrende. Jeg vet liksom ikke helt hva hun vil til tider. 

Jeg tar meg egentlig ikke så fort nær av ting. Men litt lei av denne hersketeknikken. Det er en veldig nær venninne, vi har vært veldig nære siden barndommen. Ja, sånn er hun og noe jeg må akseptere med mindre jeg gjør noe. Jeg kan jo ikke endre hun. Men trengte en liten utblåsning i og med det har vært ganske intens den siste tiden. Det er litt som om hun absolutt må heve seg over meg, samtidig sier hun at hun ser opp til meg, synes jeg er tøff, stolt av meg osv. 

Ts

Anonymkode: 97417...70d

[AnonymBruker]

Bella44 skrev (2 timer siden):

Hei TS 🤗

Jeg tenker at dette høres ut som en litt usunn relasjon, som ikke er så bra for deg. Gode mennesker gjør ikke at man sitter igjen med usikkerhet. De fine tingene hun sier er på en måte manipulering hun gjør slik at du ikke kommer ut av relasjonen (ikke sikkert det er bevisst). Jeg tror det klokeste du kan gjøre i slike relasjoner er å trekke deg unna.

Om du ønsker å fortsette må du stoppe henne når hun trekker deg ned.

Eks. Om hun ber om oppskrift på en rett du laget som var såå god (idealiserer/bygger deg opp). Og du gir henne den, og hun sier «nei den var ikke sånn» (trekker deg ned/du kan jo ikke engang din egen oppskrift😉). Så bli stille, ikke forsvar eller diskuter. Så sier du «spurte ikke du akkurat om MIN oppskrift? Den kan jeg og den har du fått» Ikke diskuter videre.

Om hun gjør det slik i andre samtaler, stopp henne. Eks, «Du sa akkurat at du var sliten. Her virker det som om du ikke blir enig med deg selv. Ikke bruk din egen uenighet til å trekke meg inn i en diskusjon, jeg forsøkte å støtte deg» Og så blir du stille. Du trenger ikke å forsvare deg.

Men det er fryktelig slitsomt å omgås slike mennesker. Jeg hadde en sånn kollega og det tok så mye energi at jeg byttet jobb.

Du har min fulle medfølelse, snakker av erfaring 😅

Gode tips 👍

Jeg tror det handler mer om at hun fraskriver seg oppførselen sin, at det gjør litt vondt å innse kanskje? 

Jeg går ikke videre i diskusjoner med hun eller forsvarer meg. Jeg bare jatter med. Gjør jeg ikke det så eskalerer det. Hun blir ikke sint, sur eller noe. Bare vrir og vender på alt. Jeg kan si omtrent det jeg vil og hvordan jeg vil uten at hun blir sint. 

Også kan det plutselig komme "nå surrer jeg, var jo ikke den oppskriften jeg mente. Det var en annen. Sorry" 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som voksen så er jeg mye klarere på hva jeg trenger av vennskap, og hva jeg ikke trenger. Jeg liker gøye og støttende vennskap, ikke konkurrerende eller dramatiske vennskap 

Venner som etterlater meg usikker og med en dårlig følelse er ikke gode venner for meg. Det er ikke så nøye hvorfor de behandler meg dårlig, poenget er at de gjør det. 

Så jeg hadde definitivt satset på andre venner hvis jeg var deg. 

 

Anonymkode: 7bba5...de1

Jeg er helt enig ❤️

Vi har det mye morsomt sammen, dype samtaler, støtter hverandre gjennom tøffe tider, ler og har det godt. Imellom alt dette. Det er langt mer positivt enn negativt. Vi deler en svært dyp "connection" jeg ikke har med noen andre, og vi forstår hverandre på et plan ingen andre gjør. 

Jeg har også blitt ganske klar på hva jeg trenger og ønsker av venner i livet mitt og tar ansvar for det. De siste årene har jeg tatt avstand fra en del venner som det var for mye negativt med. Men hun jeg snakker om her er liksom ikke helt sånn. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forstår veldig godt dette. Men husk at det at du ikke gidder å diskutere, kun fører til at hun fortsetter. Kanskje hadde det vært mer effektivt å "ta" henne på ting. For eksempel det med oppskriften. Begynner hun å kverulere på at den ikke var sånn, så kom med et oppgitt sukk og si noe ala "eh jaha, ..altså...dette er oppskriften på den du smakte hos meg, værsågod". Og så begynner du å snakke om noe annet. Spesielt hvis hun prøver å kverulere videre. Skift samtaleemne uten å anerkjenne tullsnakket hennes. På den måten setter du deg i respekt. 

 

Anonymkode: f9799...026

Ja, det gjør jeg😅. Også snakker vi da videre om andre ting. 

Så noe dager etterpå så tar hun opp temaet igjen. Eks "nå fant jeg oppskriften jeg lette etter. Den hadde tomater og ikke mais som du skrev". Så responderer jeg med f.eks "så bra". Så fortsetter hun "også skal det være Loff uten frø, ikke med frø som du skrev". Responderer jeg ikke så kan hun fortsetter å diskutere med seg selv 😂 "Eller var det med frø? Nå ble jeg usikker. Hva brukte du igjen?" 

Også kan hun ta det opp igjen noe dager senere, omså noen måneder. 😵‍💫

En gang prøvde jeg faktisk å si imot og sette ned foten. Vi hadde en "vennlig" diskusjon i en uke, flere timer hver dag. 

Ts

Anonymkode: 97417...70d

[Laraa]

Har vi samme venninne? 😅

Har også ei som korrigerer og mansplainer alt.  Kjøpte en gang knekkebrød til en fjelltur og det var visst for lite fiber.  "Du kunne like gjerne kjøpt loff."  Null takknemmelighet,si. En annen gang trengte jeg litt tid på å orientere meg på en helt ny flyplass og da var det å forklare at jeg er lite effektiv, men trenger å bygge opp et indre kompass og orienteringsevne...blabla. Hun er omsorgsfull og alt det der, men av og til føler jeg mer at jeg er med en psykolog, sosialantropolog,  forsker eller historieproffesor som skal forklare meg hvordan samfunnet og mennesker fungerer. Snakker som en fagperson, men har null utdanning. Lite folkelig og dårlige antenner/lese rommet er vel et temmelig dekkende begrep. Begrenset innsikt i hvorfor folk prioriterer eller tenker annerledes enn henne 

Endret 4. oktober av Laraa

[AnonymBruker]

Kanskje dere bare er ulike i kommunikasjonsmetode? For dersom du tenker at hun bør akseptere og omfavne din måte å kommunisere på (og det har du rett i, det bør hun jo), så må du også omfavne hennes måte å kommunisere på. 

Og å ønske å fortelle om sine utfordringer uten å få verken «stakkars deg» (som veldig mange oppfatter nedlatende) eller rene løsningsforslag er helt normalt. Man sier «slik er mitt liv» og en god lytter har som eneste rolle å stille åpne, undrende spørsmål. 

Men du må kunne forvente det samme av henne i retur.

Og uansett: føler du at du ikke får noe positivt utav en relasjon så kan du når som helst avslutte den. At du har valgt å være noens venninne, partner etc er ikke en bindende livslang forpliktelse.

Og, du? Ingen kan ha verken en diskusjon eller en krangel med deg uten ditt samtykke. Man «havner» ikke oppi slikt. Noen initierer, og man selv velger om man ønsker delta. Dersom man velger å ikke delta så havner man ikke i noen krangel eller diskusjon som helst.

Anonymkode: 884f2...cac

[AnonymBruker]

Hehe jeg kjenner meg igjen i dynamikken; tror det er ganske vanlig😅Heldigvis klarer jeg å la de positive kvalitetene overskygge kveruleringen, men kjenner at hvis vektskåla tipper den andre veien så blir det å trekke seg unna.

Anonymkode: 17128...36b