Hva avgjør hvor mange barn man bør få?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette! Med ørten Spond grupper, krav om å stille opp på trening (for å se på), hysteriske kommenterer om at barn ikke kan være alene en halvtime når de er seks år, osv, så har jeg ikke kapasitet til mer enn to. Skulle gjerne hatt flere hvis det var mer stuereint å oppdra dem slik jeg egentlig ønsker.

Anonymkode: 6243a...6f1

Dette. Jeg er helt sjokkert. Alltid tenkt at barn blir enklere og mer selvstendig jo eldre de blir. Eldste nå 9 og fotballtrener forventer fortsatt at foreldre skal stå på sidelinja. Når jeg var ni 9 år syklet jeg frem og tilbake selv til fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: f3db1...322

[AnonymBruker]

Man kan ikke bare vurdere hvor mange barn man kan ta seg av som par, men hvor mange man kan klare alene. Og da er svaret som regel to. Som enslig klarer man ikke å betale en bolig med mer enn tre soverom, man klarer ikke matbudsjettet for seg selv og tre tenåringer, treningsavgift og kulturskole for 3 unger osv.

Anonymkode: 24c27...c00

[AnonymBruker]

Om en har lyst eller ikke lyst å få barn er jo det innlysende første spm en må ta stilling til. 

Anonymkode: 2ab38...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er dødstungt å skulle stå i mot samfunnets forventninger hele tiden. Dette er ikke et individproblem som er opp til hver enkelt å løse.

Anonymkode: 9eb46...905

Syntes det ikke er tungt i det heletatt jeg. Har to barn

Men jeg har ikke forholdt meg til så mye om hva andre mener om hvordan barn skal oppdras. 

Selv om barna har gått i barnehage, sfo og er med på fritidsaktiviteter og jeg stiller på dugnader og det som kreves rundt der.

Så er jeg veldig avslappet i oppdrager stilen, tenker selv på hvordan barnet skal oppdras og er veldig lite opptatt av hva andre tenker. Er ikke opptatt av at det må skje noe heletiden osv.

 

Anonymkode: 9bea4...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Man kan ikke bare vurdere hvor mange barn man kan ta seg av som par, men hvor mange man kan klare alene. Og da er svaret som regel to. Som enslig klarer man ikke å betale en bolig med mer enn tre soverom, man klarer ikke matbudsjettet for seg selv og tre tenåringer, treningsavgift og kulturskole for 3 unger osv.

Anonymkode: 24c27...c00

Dersom du tenker at ektefelle dør uventet i ung alder så vil barna få etterlattpensjon på ca 110 000 kr per år hver seg frem til de er 18 år, nettopp for å opprettholde deltakelse i samfunnet som vanlig og å unngå fattigdom. Dersom det er skilsmisse, så vil barna likevel ha 2 foreldre. Gjerne også bonusforeldre.

Anonymkode: f6ff3...746

[Irak]

Er mange måter å få barn på...

Veldig mange barn som trenger et fosterhjem. Så om man har tid, ressurser, omsorgsevne og økonomi så anbefales det på varmeste 💕. 

Man trenger ikke å sette egne barn til verden...Finnes mange løsninger.

Og bonusbarn selvfølgelig 💕. 

Min datter har en kjæreste. Han kommer og går som han vil. Føler han er litt min han også. Det er veldig koselig 💕. 

 

[AnonymBruker]

Jeg fikk hjernesulst når vår første var i barnehagealder. Da ble det lite fokus på å få flere. Ble til slutt ufør pga. konsekvensene ved slik sykdom. 
Er evig takknemlig for barnet vi fikk og ser i ettertid at hele situasjonen ville vært mye vanskeligere dersom vi hadde hatt flere barn, både økonomisk og praktisk sett.

Anonymkode: 8c4b2...51c

[AnonymBruker]

Ressurser først og fremst. All omsorgsevne i verden veier ikke opp for dårlig økonomi og annen ressurssvakhet.

Anonymkode: d5e4d...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette. Jeg er helt sjokkert. Alltid tenkt at barn blir enklere og mer selvstendig jo eldre de blir. Eldste nå 9 og fotballtrener forventer fortsatt at foreldre skal stå på sidelinja. Når jeg var ni 9 år syklet jeg frem og tilbake selv til fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: f3db1...322

Enig. Samfunnets krav til oppfølging er helt enorme. Jeg er enslig med tre barn, hvor alle har aktiviteter og jeg må jobbe fullt for å beholde boligen. Barna skal veiledes emosjonelt, følges på kamper, heies på, støttes, møtes i følelser, forstås, sees, aktiviseres, begrenses med skjerm. Føler meg som en vandrende zombie til tider. 

Anonymkode: a8fc9...256

[AnonymBruker]

Man bør ikke få flere barn enn man klarer å følge opp følelsesmessig, praktisk og økonomisk. 

Anonymkode: 79a1e...5ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det stopper såklart i hvor mange du har lyst på eller hvor mange du faktisk greier å sette til verden.

Anonymkode: 187a8...420

Nja. Som barn nr to i en familie med fire barn og bare økonomi til ett vil jeg si at det er flere ting enn bare vilje og evne til å sette de til verden som spiller inn.

Barn skal ikke bare fødes tross alt.

Anonymkode: f97a1...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syntes det ikke er tungt i det heletatt jeg. Har to barn

Men jeg har ikke forholdt meg til så mye om hva andre mener om hvordan barn skal oppdras. 

Selv om barna har gått i barnehage, sfo og er med på fritidsaktiviteter og jeg stiller på dugnader og det som kreves rundt der.

Så er jeg veldig avslappet i oppdrager stilen, tenker selv på hvordan barnet skal oppdras og er veldig lite opptatt av hva andre tenker. Er ikke opptatt av at det må skje noe heletiden osv.

 

Anonymkode: 9bea4...623

Vi er også dørgende stille i helgene og mest innendørs, da vi er ordentlige kosegriser. Men tidsklemma i ukedagene med 3 barn er likevel ekstrem da begge voksne er i full jobb uten mulighet for fleksibel arbeidstid eller hjemmekontor, i tillegg til at ett av barna holder på med toppidrett som krever MYE kjøring og tilstedeværelse på stevner og dugnader. Vi har dessverre ikke hatt råd til å bosette oss såpass sentralt at barna kan sykle til og fra aktiviteter selv. I tillegg kommer alt av tannlegetimer (eldste har hatt regulering, noe som krevde 10-12 tannlegetimer midt i arbeidstiden ila 2 år), utviklingssamtaler med alle barna hver høst på skolen, oppfølging av ett barn som er under BUP og PPA, når vi hadde barn både i bhg og på barneskolen så hadde vi vanvittige 10 planleggingsdager per år å forholde oss til, osv.

Anonymkode: f6ff3...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dersom du tenker at ektefelle dør uventet i ung alder så vil barna få etterlattpensjon på ca 110 000 kr per år hver seg frem til de er 18 år, nettopp for å opprettholde deltakelse i samfunnet som vanlig og å unngå fattigdom. Dersom det er skilsmisse, så vil barna likevel ha 2 foreldre. Gjerne også bonusforeldre.

Anonymkode: f6ff3...746

Om man eraldri så mye to foreldre er det en inntekt pr bolig, og man leier ikke ut rommene til barna de ukene barna er hos eksen. Og bidrag avhenger like mye av bidragsevne som av faktiske utgifter. Pådrar eksen seg flere barn får man mindre bidrag.

Man bør ikke pådra seg flere unger enn man kan forsørge alene, å gjøre seg avhengig av en annen er oppskriften på katastrofe.

Anonymkode: 24c27...c00

[AnonymBruker]

Barn nr ein avgjer.

Anonymkode: 435d9...616

[AnonymBruker]

Omsorgsevne er selvsagt det viktigste. Og så må man ha penger til å forsørge barn, og mulighet for bolig med plass til barna/barnet.

Prøv med ett først. Mange foreldre viser ikke sitt sanne jeg før de får barn. Oppdager du da at du i praksis er alenemor, så ikke vurder nr 2 med mindre du er veldig sikker på at du klarer å være alenemor for flere barn (+ en evt "voksen" mann) i tillegg til å jobbe.

Anonymkode: 791c6...a20

[Miss Clara]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vi er også dørgende stille i helgene og mest innendørs, da vi er ordentlige kosegriser. Men tidsklemma i ukedagene med 3 barn er likevel ekstrem da begge voksne er i full jobb uten mulighet for fleksibel arbeidstid eller hjemmekontor, i tillegg til at ett av barna holder på med toppidrett som krever MYE kjøring og tilstedeværelse på stevner og dugnader. Vi har dessverre ikke hatt råd til å bosette oss såpass sentralt at barna kan sykle til og fra aktiviteter selv. I tillegg kommer alt av tannlegetimer (eldste har hatt regulering, noe som krevde 10-12 tannlegetimer midt i arbeidstiden ila 2 år), utviklingssamtaler med alle barna hver høst på skolen, oppfølging av ett barn som er under BUP og PPA, når vi hadde barn både i bhg og på barneskolen så hadde vi vanvittige 10 planleggingsdager per år å forholde oss til, osv.

Anonymkode: f6ff3...746

Selv om samfunnet trenger flere barn. så krevde ikke samfunnet at du skulle få tre barn. Samfunnet krever heller ikke at barn skal drive idrett på toppidretts nivå. Eller at dere skal ta med barna til tannlegen eller til bup, det er det barna deres som dere valgte å få som krever. Det er et valg dere har tatt.

[AnonymBruker]

Miss Clara skrev (10 minutter siden):

Selv om samfunnet trenger flere barn. så krevde ikke samfunnet at du skulle få tre barn. Samfunnet krever heller ikke at barn skal drive idrett på toppidretts nivå. Eller at dere skal ta med barna til tannlegen eller til bup, det er det barna deres som dere valgte å få som krever. Det er et valg dere har tatt.

Samfunnet krever ikke at man tar barnet til tannlegen? 🤣🤣🤣

Anonymkode: 3dad6...841

[Miss Clara]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samfunnet krever ikke at man tar barnet til tannlegen? 🤣🤣🤣

Anonymkode: 3dad6...841

Selvfølgelig så krever ikke samfunnet det. Det er barnas munnhelse som krever time hos tannlegen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er egentlig viktig når man avgjør antall barn man skal ha?

Er det omsorgsevne i førsterekke (som jeg tror) og så kommer økonomi, partnerskap? 
 

Flest får to barn. 

Anonymkode: b6307...300

Omsorgsevne er selvsagt det viktigste. Dessverre tror jeg de færreste er i stand til å ta en reell vurdering på dette selv, derfor setter jeg økonomi på førsteplass. 

Partnerskap er vel igrunnen irrelevant, da man i dag fint kan velge å sette barn til verden og oppdra barn uten en partner. Da kommer jo dette med omsorgsevne inn i bildet igjen, men som sagt tror jeg ikke det er spesielt realistisk at folk flest "ser seg selv" i så måte.. 

Lever man i et dårlig forhold derimot så skal man selvsagt ikke få flere barn sammen, men for de som har kapasitet og økonomien i orden kan det være et godt valg å få flere barn, men da alene. 

 

Anonymkode: 58f98...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Jeg er helt sjokkert. Alltid tenkt at barn blir enklere og mer selvstendig jo eldre de blir. Eldste nå 9 og fotballtrener forventer fortsatt at foreldre skal stå på sidelinja. Når jeg var ni 9 år syklet jeg frem og tilbake selv til fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: f3db1...322

Men det handler jo ikke om at en 9 åring er mer krevende enn en 2 åring, det handler utelukkend om trenerens forventninger. 

Hadde dere valgt annen sport eller annen trener så hadde det jo ikke vært slik.

Anonymkode: f85e8...283