Så lei av sur mann…

[AnonymBruker]

I de siste ukene har jeg forsøkt å få litt positivt tilbake i forholdet vårt. Jeg sier «god morgen» ble blid stemme, møter han i døra når han kommer hjem, med «hei, hvordan har dagen din vært» etterfulgt av et nuss.

Jeg forsøker desperat å få tilbake noe av det positive i forholdet.

Men han er så sur!!! Jeg sliter sånn med å holde positiviteten oppe når han er så negativ. Det er alltid verst etter jobb og på kvelden. Han kjefter, og lager generelt dårlig stemning for alle i familien. Opplever barna i større grad drar bort på besøk etter skole osv fordi han er sur. Jeg rømmer til et annet rom, eller lar han være mest mulig i fred. 
 

Kan denne negativiteten snu? Jeg må langt ned i kjelleren mange ganger for å holde positiviteten oppe, og kjenner jeg blir sur selv. Uten at jeg egentlig ikke er det. Så det påvirker oss i så stor grad.

Erfaringer? Noen som har fått en sur, negativ mann på en lettere plass?

Anonymkode: e459d...0cc

[AnonymBruker]

Hvorfor er han sur?

Anonymkode: a883a...873

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I de siste ukene har jeg forsøkt å få litt positivt tilbake i forholdet vårt. Jeg sier «god morgen» ble blid stemme, møter han i døra når han kommer hjem, med «hei, hvordan har dagen din vært» etterfulgt av et nuss.

Jeg forsøker desperat å få tilbake noe av det positive i forholdet.

Men han er så sur!!! Jeg sliter sånn med å holde positiviteten oppe når han er så negativ. Det er alltid verst etter jobb og på kvelden. Han kjefter, og lager generelt dårlig stemning for alle i familien. Opplever barna i større grad drar bort på besøk etter skole osv fordi han er sur. Jeg rømmer til et annet rom, eller lar han være mest mulig i fred. 
 

Kan denne negativiteten snu? Jeg må langt ned i kjelleren mange ganger for å holde positiviteten oppe, og kjenner jeg blir sur selv. Uten at jeg egentlig ikke er det. Så det påvirker oss i så stor grad.

Erfaringer? Noen som har fått en sur, negativ mann på en lettere plass?

Anonymkode: e459d...0cc

Kan det være vitaminmangel? Søvnproblemer? Kanskje han burde ta en tur til legen? For å sjekke verdier av diverese. Er han deprimert / nedfor ?

[AnonymBruker]

Hvorfor er han sur? Har han rett og slett sjekket ut for familien AS?

Prøver han å være mindre hjemme?

Anonymkode: 9fd00...982

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk i mange år har vært at han føler seg «fastlåst» i et familieliv han egentlig ikke ønsker seg. Virker generelt misfornøyd og sur.

Har tenkt at hvis jeg forsøker å møte med mer positivitet enn formaninger og mas, at det kanskje snudde. Alltid tenkt det er min feil at han er sur, noe det ofte sies også.

Blant annet nå, holder jeg meg i et annet rom fordi hvis jeg går ut til han begynner han å diskutere. Akkurat som han vil ha en krangel liksom. 
Sier at det er min feil at han er sur i dag fordi jeg ofte klager over at det er rotete. Men poenget her er at han arresterer meg, anklager meg begynner å krangle uten at jeg egentlig har sagt noe. Ble møtt av dette da jeg kom hjem. 
 

Blir lei meg. Forsøker sånn å lage et mindre konfliktfylt hjem for barna, og som jeg har sagt. Bare mer hyggelig og god atmosfære..

Ts

Anonymkode: e459d...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

I de siste ukene har jeg forsøkt å få litt positivt tilbake i forholdet vårt. Jeg sier «god morgen» ble blid stemme, møter han i døra når han kommer hjem, med «hei, hvordan har dagen din vært» etterfulgt av et nuss.

Jeg forsøker desperat å få tilbake noe av det positive i forholdet.

Men han er så sur!!! Jeg sliter sånn med å holde positiviteten oppe når han er så negativ. Det er alltid verst etter jobb og på kvelden. Han kjefter, og lager generelt dårlig stemning for alle i familien. Opplever barna i større grad drar bort på besøk etter skole osv fordi han er sur. Jeg rømmer til et annet rom, eller lar han være mest mulig i fred. 
 

Kan denne negativiteten snu? Jeg må langt ned i kjelleren mange ganger for å holde positiviteten oppe, og kjenner jeg blir sur selv. Uten at jeg egentlig ikke er det. Så det påvirker oss i så stor grad.

Erfaringer? Noen som har fått en sur, negativ mann på en lettere plass?

Anonymkode: e459d...0cc

Hvor mange ganger har han tatt initiativ til sex og blitt avvist de siste månedene?

Anonymkode: e0d72...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor mange ganger har han tatt initiativ til sex og blitt avvist de siste månedene?

Anonymkode: e0d72...0cd

Ingen. Jeg tar initiativ, og klager mest over manglede intimitet.

Han sier at han ikke har lyst, ork, ikke føler for det. Synes vi krangler for mye og vanskelig å få de «følelsene».

Jeg forsøker derfor med mer nærhet på den andre måten, fordi jeg har følt meg avvist har ikke jeg møtt han med så mye kjærlighet på andre måter. Jeg har vært mer kald, ikke gitt massasje og kyss. Han tar mer initiativ der. Mens jeg savner sex. Så prøver å ta tak i mitt ansvar i at vi har havnet i negativt mønster, men er litt kjipt når jeg føler det ikke forsøkes motsatt vei.

Ts

Anonymkode: e459d...0cc

[AnonymBruker]

Synes synd på deg. Han tyranniserer jo familielivet med den atferden. Hadde ikke giddet dette lenge. Hadde sagt at enten er det fvk og terapi, eller så hadde jeg gått. Du sier jo du har fått følelsen av dette de siste årene.

Anonymkode: 3a362...b6b

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ingen. Jeg tar initiativ, og klager mest over manglede intimitet.

Han sier at han ikke har lyst, ork, ikke føler for det. Synes vi krangler for mye og vanskelig å få de «følelsene».

Jeg forsøker derfor med mer nærhet på den andre måten, fordi jeg har følt meg avvist har ikke jeg møtt han med så mye kjærlighet på andre måter. Jeg har vært mer kald, ikke gitt massasje og kyss. Han tar mer initiativ der. Mens jeg savner sex. Så prøver å ta tak i mitt ansvar i at vi har havnet i negativt mønster, men er litt kjipt når jeg føler det ikke forsøkes motsatt vei.

Ts

Anonymkode: e459d...0cc

For meg så hørtes det ut som om mannen er ferdig i forholdet deres. Desverre. Kanskje han ikke tørr å gjøre det slutt selv. Så han går rundt og er sur,angriper deg for alt etc. For å få deg til å gjøre det slutt istedet for han? Noe er ialefall galt her !

[lillevill]

Han er i dårlig humør, og så tar han ikke ansvar for det. Faktisk så gjør han hverdagen til alle i familien helt forferdelig. Han er sur, og da skal alle få vite at han er sur, for han er såååååå viktig, at alle skal kjenne hvor sur han er. Tenk det. Han er så mye mer viktig enn dere er.

Og om grunnen til at han er sur, er at han hater livet sitt så får han søren meg ta ansvar og fikse det som er så utrolig jævlig. Ikke gå som en stor feig baby og ta det ut over alle andre. For han er en stor feig baby, som terroriserer dere, tilogmed uskyldige barn. 

Spør han er du snill. Hva drømmer ha om i livet. Hva hadde gjort han glad. Be han svare helt ærlig. Og om det handler om at han ikke vil ha en familie rundt seg så fortjener han søren meg ikke dere.. 

Jeg hater sure menn som ikke tør å ta ansvar for egne sippete sure følelser. De går og tror de er så matcho, men alt de er er store empsjonelle babyer som går å sutrer. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mitt inntrykk i mange år har vært at han føler seg «fastlåst» i et familieliv han egentlig ikke ønsker seg. Virker generelt misfornøyd og sur.

Har tenkt at hvis jeg forsøker å møte med mer positivitet enn formaninger og mas, at det kanskje snudde. Alltid tenkt det er min feil at han er sur, noe det ofte sies også.

Blant annet nå, holder jeg meg i et annet rom fordi hvis jeg går ut til han begynner han å diskutere. Akkurat som han vil ha en krangel liksom. 
Sier at det er min feil at han er sur i dag fordi jeg ofte klager over at det er rotete. Men poenget her er at han arresterer meg, anklager meg begynner å krangle uten at jeg egentlig har sagt noe. Ble møtt av dette da jeg kom hjem. 
 

Blir lei meg. Forsøker sånn å lage et mindre konfliktfylt hjem for barna, og som jeg har sagt. Bare mer hyggelig og god atmosfære..

Ts

Anonymkode: e459d...0cc

Ja hva vil han da tror du? Ut i livet å kjøre motorsykkel og ligge med damer og leve som en ungkar? 

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe at han tar seg en treningsøkt rett etter jobb, sånn at han får tømt hodet for jobbstress og blir kvitt aggresjonen? Da må du ta mer ansvar for middag og lekser, men han kan ta igjen sin del ved å f.eks. gjøre mer klesvask eller ta ansvaret for planlegging og innkjøp. 

Anonymkode: 27c9d...9a7

[lillevill]

Jeg tror du m sette deg ned med han og si hva du vil og hva du trenger. Tenk deg godt om. Vil du ha han resten av livet? Hva vil han? 

Om så om han vil ha deg, og du vil ha han, så må dere bli enige om hvordan dere begge *host han* regulerer følelser. Altså, hva enn det er som gjør han sur, må han regulere. Om det handler om at hn jogger, eller bokser, eller snakker med psykolog, det er opp til han, men han må jobbe med å ta eierskap i følelser. Han kan ikke fortsette hver eneste dag å surmule i huset. 

Om han er sur for at du er der, fordi han vil ut av forholdet, så må han nesten få lov å gå slik at du får det bedre og han får det bedre. 

[AnonymBruker]

Takk for gode, kloke svar!

Jeg fikk pratet med han, og han sier at han skjønner at det er han som er problemet, han sier at han har hatt en så slitsom dag med stress på jobb. Da lar han det gå utover oss ALLE. Tror ikke det er en eneste dag han ikke hever stemmen til barna våre jeg, fordi de tester han. Han biter på. Hvis 3-åringen er trass, går han på nivå med 3-åringen. Det er normalt skjer for oss alle av og til tenker jeg, men kanskje dumt når det er regelen og ikke unntaket. Han sier at han er klar over det, at det er dumt, blir lei seg etterpå, forsøker å reparere. Han handler altså først på følelsen/impulsen. Jeg har satt fra før et ultimatum på dette, og akkurat nå går han til psykolog. Så han tar ansvar, og forsøker å jobbe med seg selv.

Men det er så tungt og utmattende å regulere alle sine følelser. Jeg gjør det på jobb, jeg gjør det med mine barn, og han. Det er tungt når humøret hans setter standarden for resten av familien sin tilværelse og trivsel. 
 

Jeg så en liten endring i dag.

1) Han anerkjente at «det er han, det er ikke oss»

2) Han kom å ga en klem, og sa unnskyld.

Det er fremgang. Tidligere har jeg gått litt i forsvar, og sagt at han må heller ta seg en tur ut enn å ødelegge for oss. Han legger sine vonde følelser på alle oss andre, som du sier. Fordi jeg har hatt en dårlig dag, så skal dere også! 
 

Jeg har spurt han, hva han ønsker, hva som gjør han lykkelig. Han sier at han helt ærlig ikke vet, og at han ikke tror det er noe som gjør han lykkelig. Han kjenner seg ofte tom. Belastende barndom, mye svik og avvisning. Har forsøkt å få han til å se at det kan være et mønster, men han tror ikke det selv/ser det ikke selv. Husker han sa da vi ble sammen at den eneste gangen han følte lykkefølelse var når han var med meg. Opplevde han som melankolsk/tung da også. At jeg ikke så dette tidligere. Han tålte aldri diskusjoner/uenigheter. Hver gang ble det jeg tenker på som «normale» diskusjoner svære og vonde, også før barn. Jeg kunne føle meg forvirret etterpå. At det var min feil. Fikk høre jeg ikke var noen god kjæreste som kunne se eller imøtekomme hans behov. Så da var det meg da, tenkte jeg. Nå er jeg mer usikker… Usikker på om dette kan snu?

 

Ts

Anonymkode: e459d...0cc

[lillevill]

Har han opplevd traumer i barndommen som han ikke har fått terapi for da? Sånt kan jo forplante seg som emosjonelle forstyrrelser, vil jeg tro. Han må jo egentlig skaffe seg terapi. Om han aldri er lykkelig og alltid er tom hadd ejeg Kansje tenkt en slags forstyrrelse eller psykisk sykdom eller noe. Men jeg vet ikke. 🤷 Ikke normalt å være så jævla misfornøyd og sur hver dag da. Om det er stress på jobben så må han ta ansvar for det. Da er det ut på tur i ti min før han snakker med dere og jobbe med regulering ( tenke nå skal jeg legge fra meg irritasjonen over kollega) og smile når jeg ser barna. 

[AnonymBruker]

Var gift med en sånn bitterkuk. Skilte meg og fikk meg etterhvert en nydelig og fin kjæreste👀

Anonymkode: 035d5...43f

[Hareena]

Han har kanskje trøbbel på jobb? Leverer ikke det han skal og har fått tilbakemelding på dårlig utførte oppgaver? Redd for å bli oppsagt? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Belastende barndom, mye svik og avvisning.

Det samme utsetter han nå sine egne barn for.
Kan han se det? 

Anonymkode: 27c9d...9a7

[AnonymBruker]

Det verste i dette er når alle vi kjenner og bekjente skryter sånn av hvor ekstremt hyggelig og blid han er. At han virker som verdens snilleste mann. 

Men hjemme er det noe helt annet. Får så lyst til å svare ærlig når noen kommenterer det. «Nei, han er faktisk sur og kjip». Kan jo ikke det. Mine nærmeste har sett humøret hans da. Sier det virker som han har store humørsvingninger. Veldig tydelig når han ikke er glad. Samtidig den mest lekne med barna. Det er nok forvirrende også for dem. Hvilket humør er han i nå, liksom. 

Men ettermiddager, 100 % verst. 
 

Han går til psykolog nå. Han har vært der to ganger, men erfaringsmessig prioriterer han med bort pga stress.

Han hadde en svært belastende jobb med mye stress, det har han ikke på samme måte nå. Han er ikke redd for å miste jobben. Men dette er poenget. Det er helt greit at det er slike bekymringer, men så dårlig gjort å påføre sin egen dårlige følelse på alle oss andre. Jeg kjenner jeg tåler mindre og mindre av det. Jeg også har jo kjipe dager på jobb, men jeg kan jo ikke brøle og være kjip til alle andre for det. Jeg kan si «jeg har hatt en tøff dag, jeg trenger litt fred og ro».

Ts

Anonymkode: e459d...0cc

[AnonymBruker]

Kan det være at han er mentalt ferdig med forholdet og ikke vil ha ansvar for barn, familie og hjem?

Mange menn er svakere sånn. Har vanskelig for å prioritere kjedelige ting foran egne ønsker og behov. 

Det er vanskelig å gjøre noe med det når man først har fått barn. En av dere må ta ansvar for barna og oppveksten. Høres dessverre ikke ut som han har planer om å gjøre det.

Anonymkode: ab7bc...2ea