Er dette eneste mulighet? Tilbake til jobb etter ett år sykmeldt...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble sykmeldt okt - 23 pga kommende brudd med mannen. Var bare sykmeldt gradert. Sykmeldt fullt fra desember. 

Nå sier nav og legen at jeg må tilbake i full jobb dersom jeg ikke skal over på aap og dermed miste inntekt. 

Jeg har jo ikke vært fullt sykmeldt hele tiden, har det Ingenting å si? 

Jeg er fortvilet, desperat, hvordan skal jeg klare å tilbake i jobb når jeg er fortsatt full av sorg pga bruddet? Og å over på aap har jeg ikke råd til. Ingen andre alternativer rett og slett? 

På jobb sier de også at det er fare for oppsigelse etter ett års sykmeldt. What? 

Jeg jobber med mennesker og må daglig prate med folk. Jeg kommer ikke til å klare dette. Finnes det noen løsning? Psykologen min mener det er uforsvarlig å tilbake i jobb nå. 

Anonymkode: 6820f...6d7

MAV og Folketrygden teller ikke timer du er sykemeldt i løpet av en dag eller uker, men antall dager sykemeldingen strekker seg over. Er du sykemeldt gradert, så er sykemeldingsordning ett år, enten du er sykemeldt 100% eller 20%. Det er reglene. 
 

Du har forøvrig hatt ett helt år på deg til å jobbe med sorgen din, og det bør være mer enn nok til at du har kunnet bearbeide og søke hjelp med det du ikke har klart alene. Å sulle hjemme med sorg over et menneske som har gått videre i livet uten deg, hjelper deg heller ikke. Å gå på jobb og gjenoppta et normalt arbeidsliv er mye bedre medisin for folk flest. 
Så her får du ingen sympati, selv fra en som har mistet flere nærstående i dramatiske dødsfall, med mye mediaomtale. 

Anonymkode: 49f9f...e44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan heller ikke forstå hvordan du mener at du skal bli friskere av å tusle rundt hjemme alene. Nå har du gjort det i et helt år. Har det hjulpet, syns du? Jeg er dypt uenig med legen din som har gitt deg 20 % hjemmekontor en dag i uken. Dørstokkmila blir vanvittig høy, angsten mangedobler seg og det blir skummelt bare å gå til postkassa. Jeg har hatt flere kollegaer som har opplevd helt grusomme ting. Å mistet barn i selvmord, at mannen på 50 plutselig faller død om i hagen. Fellesnevneren for dem alle har vært å ikke slippe tak i arbeidslivet. Vi har lagt lista lavt, de har ikke hatt arbeidsoppgaver men har fått gå rundt og pusle og ikke mistet kontakten med omverdenen. Jeg har selv også vært delvis sykemeldt grunnet utbrenthet men det var utrolig viktig for meg å beholde fysisk kontakt med arbeidsplassen. For hjemme blir man bare mer og mer lullet inn i en glassboble,  og omverdenen blir bare mer og mer skummel.

Anonymkode: 147b4...da0

Fint å høre at det har funket for dem, da, men ingen er like og du kan ikke sette deg som dommer over andres liv og si hvem som har det verst, hvordan man "bør" reagere osv. Det vet man ikke før man er der selv. . Jeg har jobbet 20% i noen måneder. Ingen skal komme og fortelle meg at jeg er hjemme fordi jeg vil det eller fordi jeg går rundt og grubler. Jeg bruker tre dager i uken på behandling. 

TS

Anonymkode: 6820f...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette handler ikke om å "tenke i ring", det handler om at jeg er traumatisert samt fysisk skadet etter vold. TS

Anonymkode: 6820f...6d7

 

Det er forståelig at du føler du trenger mer tid. Mange gjør det. 

Avklaring hos nav kan ta tid, og ingen ønsker redusert inntekt, men det er likt for alle (Unntatt noen spesielle, svært alvorlige tilfeller.) 

 

Anonymkode: ed0bf...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

MAV og Folketrygden teller ikke timer du er sykemeldt i løpet av en dag eller uker, men antall dager sykemeldingen strekker seg over. Er du sykemeldt gradert, så er sykemeldingsordning ett år, enten du er sykemeldt 100% eller 20%. Det er reglene. 
 

Du har forøvrig hatt ett helt år på deg til å jobbe med sorgen din, og det bør være mer enn nok til at du har kunnet bearbeide og søke hjelp med det du ikke har klart alene. Å sulle hjemme med sorg over et menneske som har gått videre i livet uten deg, hjelper deg heller ikke. Å gå på jobb og gjenoppta et normalt arbeidsliv er mye bedre medisin for folk flest. 
Så her får du ingen sympati, selv fra en som har mistet flere nærstående i dramatiske dødsfall, med mye mediaomtale. 

Anonymkode: 49f9f...e44

Takk skal du ha for null sympati. Du burde vise deg fra en bedre side enn dette dersom du har opplevd dramatiske dødsfall og medieomtale. Hvorfor i alle dager var det viktig å slenge på medieomtalen din for å fortelle meg hvor lite sympati du har? 

Dette handler fint lite om sorg nå. Men om vold. Jeg er ikke bare skadet psykisk men også fysisk. Jeg knakk kjeven, tre ribbein og har ligget lenket til sengen til og fra grunnet brudd i nedre del av rygg også. Fordi han skulle drepe meg. Takk for forståelsen og bagatellisering.

Over og ut fra meg. Jeg har fått svar på det jeg lurte på og tar dette videre med nav og arb giver. Fytti som folk kan tråkke på andre her på kg. 

 

Ts (som ikke gidder følge tråden eller respondere mer) 

Anonymkode: 6820f...6d7

[AnonymBruker]

Du må søke aap så fort som mulig, behandlingstiden er 12 uker 🫣

Sjekk forsikringene dine, er ikke sikkert du taper så mye i inntekt. Dessuten er det også lavere skattetrekk når du tjener mindre.

Går du i behandling? Hvis ikke må du be fastlege henvise deg til behandling hos dps / psykolog for traumebehandling. Den type behandling krever ganske mye, så det er helt normalt å være delvis eller fult sykemeldt mens man går gjennom dette. For noen er det gjort på 1 år, for andre kan det ta mange år…

Det er ingen fasit. 
 

 

Anonymkode: b1b95...bf7

[Fireflies]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

TS her. Mulig det er "rart" å være sykemeldt ett år grunnet samlivsbrudd men her har det vært vold involvert og jeg er traumatisert. 

Har ikke stått noe om aap I vedtak, sjekket gjennom nå. Og nav har ikke gitt tidlig beskjed om dette, men snakket med dem i uken som var og de sier aap ordner seg. Men jeg klarer meg ikke økonomisk da. Må sjekke dette med klp som noen nevner. Helt utrolig tøft å gå fra 20-100. Har jobbet en dag pr uke, men hjemmefra. 

Takker for innspill. 

Anonymkode: 6820f...6d7

Det har ikke noe å si om det står eller ikke står noe om AAP, men det er for dårlig arbeid av veilederen og legen din at det ikke har kommet noe mer om AAP før nå. Du må bare gå i gang med søkerprossesen asap.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

har jo ikke vært fullt sykmeldt hele tiden, har det Ingenting å si? 

 

Nei, det har ikke noe å si. Helt eller delvis sykemeldt, betyr ikke noe i nav og regelverkets øyne. 

Om du klarer det, så får du nye rettigheter etter 26 uker i jobb uten sykemelding. Du kan også ta ut ferie i denne perioden. 

Anonymkode: 679d6...280

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ja, det er enten å gå tilbake til full jobb eller AAP. Hvis du har vært sykemeldt i et helt år pga. et brudd, så bør du kanskje søke mer hjelp. Evt. så må du omplasseres innad i bedrifta eller begynne å søke ny jobb der du slipper å snakke med noen.

Anonymkode: b2d3a...f61

Signerer denne. Tilbake i full jobb, eller AAP. Hadde en venninne med uhelbredelig kreft som også måtte over på AAP, det siste året hun levde. Den økonomiske situasjonen gav henne enda mer sorg og bekymring, som om det ikke var nok å skulle dø fra de små barna sine.

Jeg tenker at du har alle muligheter til å komme deg tilbake i arbeidslivet. Du skriver at du fikk 3 ribbeinsbrudd i fbm bruddet, men de har forhåpentligvis grodd nå etter ett år. Og dersom du fremdeles er så syk av sorg nå ett år etter bruddet at du ikke klarer å jobbe, slik som du formulerte det i HI, så blir jo AAP helt rett for deg. Det blir forhåpentligvis hvert fall stor nok motivasjon til å returnere til den virkelige verden.

Anonymkode: 147b4...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fint å høre at det har funket for dem, da, men ingen er like og du kan ikke sette deg som dommer over andres liv og si hvem som har det verst, hvordan man "bør" reagere osv. Det vet man ikke før man er der selv. . Jeg har jobbet 20% i noen måneder. Ingen skal komme og fortelle meg at jeg er hjemme fordi jeg vil det eller fordi jeg går rundt og grubler. Jeg bruker tre dager i uken på behandling. 

TS

Anonymkode: 6820f...6d7

Jeg forstår godt at det føles overveldende å komme tilbake i full jobb etter alt du har vært igjennom❤️

En mulighet er å få til en dialog med arbeidsgiver om at du øker fra 20% til 50%. Så kan du søke AAP på resten. Da taper du ikke like mye penger. NAV kan også legge press på arbeidsgiver ift tilrettelegging. Råder deg til å få i gang dialog med NAV asap også.
 

Og sjekk ut om KLP eller annen forsikring kan dekke noe av inntekttapet! 

 

Anonymkode: d361f...2b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette handler ikke om å "tenke i ring", det handler om at jeg er traumatisert samt fysisk skadet etter vold. TS

Anonymkode: 6820f...6d7

Men du blir ikke friskere av å gå hjemme. Det har ikke virket til nå, så du må forsøke å endre noe. Faktisk.  

Anonymkode: 1bda6...1f0

[AnonymBruker]

På tide å komme seg i arbeid så du får noe annet å tenke på.

Anonymkode: e6b5a...7b0

[AnonymBruker]

Har ikke bruddene grodd nå da?

Anonymkode: 37cd2...2a7

[Brunello]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS her. Mulig det er "rart" å være sykemeldt ett år grunnet samlivsbrudd men her har det vært vold involvert og jeg er traumatisert. 

Har ikke stått noe om aap I vedtak, sjekket gjennom nå. Og nav har ikke gitt tidlig beskjed om dette, men snakket med dem i uken som var og de sier aap ordner seg. Men jeg klarer meg ikke økonomisk da. Må sjekke dette med klp som noen nevner. Helt utrolig tøft å gå fra 20-100. Har jobbet en dag pr uke, men hjemmefra. 

Takker for innspill. 

Anonymkode: 6820f...6d7

Da er du vel ikke sykmeldt på grunn av bruddet. Det er bare fint at skjedde når du ble utsatt for vold.

Men svarer er at du må på AAP. Og mye taler for at du kanskje bør prøve noe nytt dersom jobben din og oppgavene der er noe av grunnen til at du ikke kan gå tilbake til jobb.

[AnonymBruker]

"Tre ribbensbrudd", "Er ikke bruddene grodd etter et år"... Er dette virkelig kunnskapsnivået hos mange, så ser det mørkt ut for fremtiden i landet...

 

I tillegg til tre ribbensbrudd fikk Ts brudd i kjeven, brudd i ryggen. Dette innebærer gjerne at man mister mye muskelmasse, ikke bare pga. at man ikke greier å belaste kroppen, men også fordi man som regel må gå ukesvis kun på flytende ernæring. De fleste går mye ned i vekt og muskelmasse når de må leve kun på flytende ernæring over tid. Det siste igjen gjør at man kan få problemer med mage. Kjeveproblematikk kan gi nakke og balanseproblemer, også synsproblemer, det kan være en langvarig smerteproblematikk også.

Å bygge opp igjen kroppen etter så omfattende skade kan ta veldig lang tid. Ikke fordi noen har vondt i viljen eller ikke gidder - men fordi kroppen trenger å hente seg inn igjen. Om man i tillegg vet at dette er alvorlig vold i nær relasjon så vet man at dette trolig ikke var første volden hun er blitt utsatt for. Hun har trolig levd med og kanskje også lever med frykt (er mannen ikke i fengsel må hun trolig tenke sikkerhet med alt hun gjør i hverdagen hjemme og ute) - dette fysiologiske stresset reduserer kroppen på en rekke måter, inkl. rehabilitering, oppbygging, nervesystem, immunsystem. Med en kompleks ptsd så vil mange også ha et nervesystem som såpass kort tid etterpå er oversensitivt. Ikke at Ts er oversensitiv mentalt, men fordi hennes nervesystem og hormonsystem fysiologisk går bananas av for mye stimuli - som igjen forsterker det fysiologiske stresset som gjør at den fysiske rehabiliteringen også vil ta lenger tid enn om en person hadde vært utsatt for en ulykke som personen ikke oppfattet som mentalt traumatiserende i særlig grad. Det Ts har opplevd er så alvorlige fysiske skader at det må betegnes mer som torturvold.

Og nei, det kom ikke frem fra hovedinnlegget at det var alvorlig vold inne i bildet her. Men det er heller ikke uvanlig at traumatiserte voldsofre har problemer med å utlevere akkurat det. Men når man har fått vite bakgrunnen, så burde det være opplagt for alle at det her ikke er snakk om bare "sorg" eller "bare" tre ribben.

 

Det er mange i denne tråden som virkelig kunne trengt både mer livserfaring og kunnskap om både helse og vold i nære relasjoner.

Ts kjenner nok med sine skader og omfattende behandling mer til "den virkelige verden" enn hva en del andre som har svart i tråden gjør.

 

 

Ts, om du leser fremdeles, hør på rådene om å kontakte Nav igjen. Skal du søke AAP, som du nok dessverre må, så skal saksbehandler på Nav ha sendt en bestilling til din fastlege om en ny legeerklæring om din helsesituasjon. I tillegg vil det nok være lurt av deg å også få en erklæring fra psykolog og fysioterapeut, ev. spesialist på sykehuset også. Det er også mulig å ha et møte med Nav, hvor også en eller flere av disse, sammen med deg, er med i møtet. Husk at du kan jobbe opp til 60 % mens du går på AAP. Så du kan i hvert fall, om du greier, fortsette å jobbe dine 20 % hvis arbeidsgiver lar deg fortsette. (Det er også mulig å få arbeidsgiver med på et slikt møte hos Nav, diskuter det med psykolog eller lege, om det er lurt i ditt tilfelle.)

Ring Nav i morgen tidlig, for prosessen med å søke om AAP burde Nav ha snakket med deg om for flere uker siden slik at den kom i gang.

Jeg antar at du har advokat i saken din, Ts. Sjekk ut om det finnes andre muligheter for deg økonomisk. Jeg vil anta at mannen vil bli dømt til å betale deg erstatning også, eller at det kanskje er mulighet til å holde på verdier i det dere har hatt felles? Jeg vet ikke, men undersøk det. Om mannen er helt betalingsudyktig, kanskje du kan søke voldsoffererstatning?

Ellers, ikke vær redd for å be venner og familie om praktisk og emosjonell støtte fremover!

Du er tydelig sterk, Ts, ikke la uvettige kommentarer i tråden få sette deg ut av balanse! Det finnes mange uvettige mennesker der ute, og når man står i den situasjonen du gjør, så må man ikle seg en mental regnfrakk og la slike kunnskaps- og empatiløse kommentarer bare prelle av. For å kaste bort din energi på slike, det gir dem en makt over ditt liv som de ikke fortjener. Når du ser eller hører slike kommentarer, tenk inni deg at "javel, der avslørte du din kunnskapsløshet. Jeg er kanskje skadet, men jeg har i hvert fall mer kunnskap og empati enn deg" - og så lærer du deg noen standardsetninger du kan si når du møter folk som er så skeptiske. F.eks. "jeg hører du mener det, men jeg stoler på at spesialistene og fagpersonene som kjenner til skadene mine vet bedre enn deg hva som er best måte for meg å bli frisk eller i det minste så frisk som jeg kan bli" eller "detaljene i min helsesituasjon er det så mange spesialister og fagpersoner som følger opp, at jeg velger å forholde meg til deres råd heller enn meninger fra de som faktisk ikke kjenner til detaljene i min sak". Eller finn på helt andre ting. Det vil sikkert være de som mener at du heller ikke bør trene hvis du ikke kan jobbe - da kan det være greit å spørre retorisk "spesialister mener jeg er for syk til å jobbe fremdeles og at jobben min nå er å trene og gå i behandling - hvordan mener du jeg kan bli friskere og sterk nok til å komme meg ut igjen i jobb hvis jeg ikke skal ha lov til å trene meg opp?". Når du sier slikt, aldri legg følelser i det, hold deg helt saklig. Og ikke vent på svar - bare snu over i et nytt samtaletema før de rekker å svare deg. Mest effektivt da er gjerne å spørre vedkommende om noe om deres liv, for da blir de plutselig fokuserte på seg selv.

God bedring, fortsett å stå på! ❤️

Anonymkode: ac440...6f0

[AnonymBruker]

Kjedelig at du ikke har fått bedre informasjon men det stemmer det flere skriver. Vi har sykepengerettigheter fra nav i ett år så er det aap videre. Lovlig sent ac veileder i nav å si dette nå, men de klarer vel kanskje ikke ha oversikt i alle enkeltsaker. Sjekk klp ja. Sjekk forsikringene dine. Og sjekk om du kan ha rett på voldsoffererstatning. Her er advokat lurt. Mange forsikringer har advokathjelp inkludert. Lykke til. Det høres helt forferdelig ut, det du har vært gjennom ❤️

Anonymkode: 063b8...767

[AnonymBruker]

Vær obs på at man må søke voldsoffererstatning innen et år etter at saken er anmeldt (eller hva det er). Er i alle fall latterlig korte frister for mennesker som har vært utsatt for vold og er i en stor livskrise.

Anonymkode: 063b8...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

"Tre ribbensbrudd", "Er ikke bruddene grodd etter et år"... Er dette virkelig kunnskapsnivået hos mange, så ser det mørkt ut for fremtiden i landet...

 

I tillegg til tre ribbensbrudd fikk Ts brudd i kjeven, brudd i ryggen. Dette innebærer gjerne at man mister mye muskelmasse, ikke bare pga. at man ikke greier å belaste kroppen, men også fordi man som regel må gå ukesvis kun på flytende ernæring. De fleste går mye ned i vekt og muskelmasse når de må leve kun på flytende ernæring over tid. Det siste igjen gjør at man kan få problemer med mage. Kjeveproblematikk kan gi nakke og balanseproblemer, også synsproblemer, det kan være en langvarig smerteproblematikk også.

Å bygge opp igjen kroppen etter så omfattende skade kan ta veldig lang tid. Ikke fordi noen har vondt i viljen eller ikke gidder - men fordi kroppen trenger å hente seg inn igjen. Om man i tillegg vet at dette er alvorlig vold i nær relasjon så vet man at dette trolig ikke var første volden hun er blitt utsatt for. Hun har trolig levd med og kanskje også lever med frykt (er mannen ikke i fengsel må hun trolig tenke sikkerhet med alt hun gjør i hverdagen hjemme og ute) - dette fysiologiske stresset reduserer kroppen på en rekke måter, inkl. rehabilitering, oppbygging, nervesystem, immunsystem. Med en kompleks ptsd så vil mange også ha et nervesystem som såpass kort tid etterpå er oversensitivt. Ikke at Ts er oversensitiv mentalt, men fordi hennes nervesystem og hormonsystem fysiologisk går bananas av for mye stimuli - som igjen forsterker det fysiologiske stresset som gjør at den fysiske rehabiliteringen også vil ta lenger tid enn om en person hadde vært utsatt for en ulykke som personen ikke oppfattet som mentalt traumatiserende i særlig grad. Det Ts har opplevd er så alvorlige fysiske skader at det må betegnes mer som torturvold.

Og nei, det kom ikke frem fra hovedinnlegget at det var alvorlig vold inne i bildet her. Men det er heller ikke uvanlig at traumatiserte voldsofre har problemer med å utlevere akkurat det. Men når man har fått vite bakgrunnen, så burde det være opplagt for alle at det her ikke er snakk om bare "sorg" eller "bare" tre ribben.

 

Det er mange i denne tråden som virkelig kunne trengt både mer livserfaring og kunnskap om både helse og vold i nære relasjoner.

Ts kjenner nok med sine skader og omfattende behandling mer til "den virkelige verden" enn hva en del andre som har svart i tråden gjør.

 

 

Ts, om du leser fremdeles, hør på rådene om å kontakte Nav igjen. Skal du søke AAP, som du nok dessverre må, så skal saksbehandler på Nav ha sendt en bestilling til din fastlege om en ny legeerklæring om din helsesituasjon. I tillegg vil det nok være lurt av deg å også få en erklæring fra psykolog og fysioterapeut, ev. spesialist på sykehuset også. Det er også mulig å ha et møte med Nav, hvor også en eller flere av disse, sammen med deg, er med i møtet. Husk at du kan jobbe opp til 60 % mens du går på AAP. Så du kan i hvert fall, om du greier, fortsette å jobbe dine 20 % hvis arbeidsgiver lar deg fortsette. (Det er også mulig å få arbeidsgiver med på et slikt møte hos Nav, diskuter det med psykolog eller lege, om det er lurt i ditt tilfelle.)

Ring Nav i morgen tidlig, for prosessen med å søke om AAP burde Nav ha snakket med deg om for flere uker siden slik at den kom i gang.

Jeg antar at du har advokat i saken din, Ts. Sjekk ut om det finnes andre muligheter for deg økonomisk. Jeg vil anta at mannen vil bli dømt til å betale deg erstatning også, eller at det kanskje er mulighet til å holde på verdier i det dere har hatt felles? Jeg vet ikke, men undersøk det. Om mannen er helt betalingsudyktig, kanskje du kan søke voldsoffererstatning?

Ellers, ikke vær redd for å be venner og familie om praktisk og emosjonell støtte fremover!

Du er tydelig sterk, Ts, ikke la uvettige kommentarer i tråden få sette deg ut av balanse! Det finnes mange uvettige mennesker der ute, og når man står i den situasjonen du gjør, så må man ikle seg en mental regnfrakk og la slike kunnskaps- og empatiløse kommentarer bare prelle av. For å kaste bort din energi på slike, det gir dem en makt over ditt liv som de ikke fortjener. Når du ser eller hører slike kommentarer, tenk inni deg at "javel, der avslørte du din kunnskapsløshet. Jeg er kanskje skadet, men jeg har i hvert fall mer kunnskap og empati enn deg" - og så lærer du deg noen standardsetninger du kan si når du møter folk som er så skeptiske. F.eks. "jeg hører du mener det, men jeg stoler på at spesialistene og fagpersonene som kjenner til skadene mine vet bedre enn deg hva som er best måte for meg å bli frisk eller i det minste så frisk som jeg kan bli" eller "detaljene i min helsesituasjon er det så mange spesialister og fagpersoner som følger opp, at jeg velger å forholde meg til deres råd heller enn meninger fra de som faktisk ikke kjenner til detaljene i min sak". Eller finn på helt andre ting. Det vil sikkert være de som mener at du heller ikke bør trene hvis du ikke kan jobbe - da kan det være greit å spørre retorisk "spesialister mener jeg er for syk til å jobbe fremdeles og at jobben min nå er å trene og gå i behandling - hvordan mener du jeg kan bli friskere og sterk nok til å komme meg ut igjen i jobb hvis jeg ikke skal ha lov til å trene meg opp?". Når du sier slikt, aldri legg følelser i det, hold deg helt saklig. Og ikke vent på svar - bare snu over i et nytt samtaletema før de rekker å svare deg. Mest effektivt da er gjerne å spørre vedkommende om noe om deres liv, for da blir de plutselig fokuserte på seg selv.

God bedring, fortsett å stå på! ❤️

Anonymkode: ac440...6f0

💞💞💞💞💞💞💞⭐👏🌸🌸💞🎶⭐🎶👏💞⭐⭐⭐

Anonymkode: c0c59...d01

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg ble sykmeldt okt - 23 pga kommende brudd med mannen. Var bare sykmeldt gradert. Sykmeldt fullt fra desember. 

Nå sier nav og legen at jeg må tilbake i full jobb dersom jeg ikke skal over på aap og dermed miste inntekt. 

Jeg har jo ikke vært fullt sykmeldt hele tiden, har det Ingenting å si? 

Jeg er fortvilet, desperat, hvordan skal jeg klare å tilbake i jobb når jeg er fortsatt full av sorg pga bruddet? Og å over på aap har jeg ikke råd til. Ingen andre alternativer rett og slett? 

På jobb sier de også at det er fare for oppsigelse etter ett års sykmeldt. What? 

Jeg jobber med mennesker og må daglig prate med folk. Jeg kommer ikke til å klare dette. Finnes det noen løsning? Psykologen min mener det er uforsvarlig å tilbake i jobb nå. 

Anonymkode: 6820f...6d7

Hvis du er full av sorg ett år etter bruddet, er det på tide å tenke nytt. Samlivsbrudd er ingen sykdom. Kom deg ut i jobb så skal du se du føler deg bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det dekker dessverre ikke hele mellomlegget, men en liten slump er det jo. 

Anonymkode: 1b1be...f99

Må man ha forsikring  i  klp for å få dekket mellomlegget? Eler holder det med å være ansatt i kommunen? 

Anonymkode: 9280e...938

[AnonymBruker]

Uansett hva som har skjedd så har du 2 alternativer:

1. Gå tilbake i jobb

2. Søke AAP (det er lang ventetid på svar på søknader)

Anonymkode: 4e34b...ecf