Forklare hvorfor jeg sier nei?

[AnonymBruker]

Holder det å si at den dagen kan jeg ikke? Må forklare hva jeg skal?

Anonymkode: 2c9cf...524

[AnonymBruker]

Seff skrev (1 minutt siden):

Men det er jo åpenbart ikke tilfelle her. TS sier det er en ny venninne, så på meg virker det som om det er venninnen som er litt eiesyk når hun krever å få vite hvorfor TS ikke kan.

Hvis man først er veldig nær med en person, er det vel sjelden at man ikke kan eller vil oppgi årsak til at man sier nei til en avtale. Og hvis man faktisk ikke vil eller kan si hvorfor til en veldig nær venn, burde det være greit at man sier at "denne gangen kan jeg ikke, og jeg kan ikke si grunnen".

Nå uttalte jeg meg på generelt grunnlag om hvordan jeg selv opplever det med mine venner. Men å si "denne gangen kan jeg ikke, og jeg kan ikke si grunnen" er iallfall helt uaktuelt. Selv jeg som fint akseptere et nei uten forklaring, ville blitt temmelig overrasket og lurt på om det var noe dramatisk som lå bak en slik unnskyldning/forklaring. 

Min løsning er som regler noe à la "er litt sliten om dagen, kanskje vi kan ta det ved en senere anledning?" etterfulgt med en smiley av noe slag. Og dette er som regel tett opp til reell årsak også, om det ikke er noe konkret annet jeg skal. 

Anonymkode: f13f2...1a1

[Hareena]

"Jeg tror jeg står over", svarte en venninne da jeg spurte om hun ville være med på konsert. Greit og ærlig svar, synes jeg. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

De med gode sosiale antenner gir en liten forklaring. 
F.eks: nei, den dagen skal jeg på seminar med jobben. Eller: nei, nå for tiden orker jrg ikke så mye sosialt etter jobb. Sorry, kommer sterkere tilbake senere. Med et smil. 
Hvis du ønsker et godt forhold til venner, så gir fu litt av deg selv. Et enkelt nei kan fort oppleves som avvisende. 

Anonymkode: ff9d1...0a2

Enig i dette!

Hvis det en sjelden gang er en årsak jeg virkelig ikke ønsker å fortelle, da sier jeg med oppriktig stemme at det ikke passer akkurat da - og før den andre rekker å respondere fortsetter jeg å si noe à la "men hva med neste uke, kan du onsdag neste uke, for jeg vil veldig gjerne møte deg?". De aller fleste er da fornøyde og spør ikke noe mer om årsaken til at jeg ikke kunne.

Om de likevel spør sier jeg at det er noe jeg ikke kan snakke om nå, eller at det er privat.

Det koster imidlertid veldig lite å gi en liten årsak. Er jeg for sliten (jeg er kronisk syk), så forteller jeg det, og gjør det klart at det ikke er fordi jeg ikke vil, men at jeg gjerne finner på noe en annen dag. Og de fleste andre årsaker til at man ikke kan/vil er faktisk ikke så hemmelige at man ikke kan si noe om det.

Vil presisere at dette gjelder i vennskapelige relasjoner og når det gjelder familie.

Jobbmessig eller frivillig arbeid, der har jeg ingen problemer med å bare si "beklager, det passer ikke nå". Men der blir det jo også gjerne at man foreslår et annet tidspunkt for å få gjort det som må gjøres, eller ev. foreslår andre som kanskje kan gjøre det.

En annen nevner sex - der er et nei et nei og trenger ingen forklaring. Men er man i et godt forhold vil det være naturlig å si noe om hvorfor man ikke vil være med på sånn eller slik. Forklaringen trenger ikke være annet enn at "jeg tenner ikke på å gjøre det" eller "det er bare noe jeg ikke vil gjøre, det er en av mine absolutte grenser". Andre ganger kan det være mer naturlig at man snakker mer rundt det. Men når det gjelder sex - så bør slike samtaler holdes utenfor sengen og med klær på, slik at begge vet hva de har å forholde seg til når man har sex.

 

Ts, du skriver det er en ny venninne. Jeg vil tro hun kanskje er både litt usikker på seg selv og kanskje har noen dårlige erfaringer fra før med personer som har avvist henne. Da koster det deg lite å gi en eller annen miniforklaring som gjør at hun ikke føler seg avvist - eller at du gjør som jeg beskrev over, bare sier at du ikke kan være med på akkurat det eller møtes den dagen, men at du gjerne møter henne neste uke og enten foreslår en dag eller spør når det passer for henne neste uke. Og når ny avtale er i boks, så kan du koste på deg at du gleder deg til å ses neste uke.

Anonymkode: ee58c...0f9

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hva hun inviterer til. Er det bare en tur på kafe en onsdags ettermiddag, så bør jo folk skjønne at man kan være opptatt. Men om hun inviterer til bursdagsfeiring om 2 uker, så er det jo greit å gi en forklaring. Eller så kan man føle seg ikke prioritert.

Anonymkode: 1aee7...c3f

[AnonymBruker]

Ingen har krav på en forklaring, så du gjør nå som du vil.

Samtidig er det ingen som har krav på venner heller, og man pleier å ville sine venner vel. Da er det naturlig, og normalt høflig, å gi en liten forklaring på hvorfor man ikke er med. Særlig hvis det skjer ofte, selvfølgelig.

Anonymkode: c9bac...4ff

[AnonymBruker]

Jeg kan relatere til det med å lettere akseptere/respektere et avslag når det følger med en grunn. Samtidig er jeg slik med andre ting også; det bare er lettere når jeg skjønner hvorfor. Og så virker det ganske vanlig å oppgi en grunn.

 

Samtidig sliter jeg også med å si tydelig nei. Og det med å oppgi grunn er punktet hvor det ofte går galt, virker det som. En del ganger virker det som at hvis jeg sier hvorfor jeg ikke kan, blir det oppfattet som en invitasjon til å forhandle eller overtale meg til å si ja likevel. Jeg merket det samme da jeg jobbet i servicebransjen; å si hvorfor jeg ikke kunne gå med på kundens ønsker åpnet mye mer opp for diskusjon enn et vennlig, men bestemt og gjentatt "det kan jeg dessverre ikke gjøre"  gjorde. Om ikke annet, fordi hvis vedkommende bare fant en omvei/et godt motargument til mine forklaringer, som jeg ikke kunne argumentere mot, kunne jeg ikke lenger komme unna med forklaringer/grunner. 

Og dette går igjen oftere hos noen av mine relasjoner, enn andre.

 

Det at hun venninnen faktisk blir sur, gir  meg egentlig inntrykk av at det ikke er sikkert at hun alltid vil godta grunnene du oppgir, hvis det er noe hun virkelig vil eller hun ikke syns grunnene dine er "gode nok". 

Anonymkode: 0f538...310

[PM75]

Det holder å si - «det hadde vært hyggelig, men jeg kan ikke da.» Ingen av mine venner blir sur av det, de vet jo at jeg blir med hvis jeg kan. Trenger ikke nærmere forklaring enn som så.