Å være arbeidssøker som lat dysforiker

[AnonymKvinne..]

Som arbeidssøker er det viktig å ta seg fint ut. Jeg har passet på at bilder tilknyttet CV og diverse vikariater har vært planlagte så jeg får vasket håret, valgt ut klær og sminket meg, spesielt fordi jeg ikke går med sminke til vanlig og kan fint gå med halvskittent hår. Jeg sliter med både tørr og fet hud, og passer på at profesjonelle bilder ikke viser dette.

Det hender likevel at slike bilder blir spontane, fordi mye skal klaffe med motparten. Så jeg endte opp med et jobbbilde med noe skittent hår, tørr hud (som synes i form av hvitt) og ingen sminke, samt at jeg absolutt denne dagen skulle få kviser jeg ellers aldri har. Det var internt, så trengs ikke bestilles og kan dermed tas på nytt ganske enkelt hvis det trengs, og jeg er fristet til å gjøre det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem, fordi de alle synes det er fint. For det er ikke helgalt. Når til og med jeg syntes det var greit, burde det vel være det.

Det er stort sett mamma (og meg - med dysfori) som peker på slike detaljer, men hun har selvsagt et poeng. For de andre som ikke er stilrene og "perfekte" har jo en jobb, men det har ikke jeg. Så at utseendet mitt er viktigere enn deres er jo absolutt riktig. Måten hun gjør det på er muligens litt ufin, og jeg gruer meg alltid til når hun ser et slikt bilde av meg. Det er tidvis så vanskelig at jeg virkelig blir kvalm av det. Jeg sliter nok med å føle meg vel i egen kropp og utseende som det er med hår som forsvinner fra hodet, arr og kraftig hårvekst i ansiktet, skjevt smil, gule tenner og vektoppgang, og det hjelper ikke at hun er så kritisk (vekt, misfarging av tenner og hår på hodet kritiserer hun IKKE - det er viktig å presisere!). Hun svarer ofte med at andre potensielle arbeidsgivere er mer kritisk, og, selv om det er sant, sier de det ikke rett ut. Men å lure på om det er DERFOR jeg ikke har jobb, eller om det påvirker negativt, er ganske ødeleggende. Det virkelig plager meg at bildet skal ut, at bilder i fremtiden skal ut og at det er uunngålig. Jeg vil ikke være synlig som dette, og det hjelper ikke med kritiske blikk fra mamma og potensielle arbeidsgivere. Av og til er det så ille at jeg bare vil la være å søke jobber og heller være arbeidsledig og sitte inne bak fortrukne gardiner.

Så hvordan kan jeg be om et nytt bilde uten at det ødelegger for de andre eller at jeg møtes med komplimenter jeg føler er overfladiske? Det hjelper nok ikke heller, fordi jeg ikke liker noe ved meg selv fra før.

Hvordan si ifra til mamma, og hvilke argumenter kan jeg bruke?

Er utseende veldig viktig for dere som skal ansette?

Hvorfor er utseende noe som fort blir ansett som avgjørende for mislykkethet?

Hvordan kan jeg bli mindre oppsatt på at utseendet mitt er galt?

[Summeer]

Dette skjønte jeg ikke? Interne bilder spontant tatt på arbeidsplassen brukes ikke av potensielle nye arbeidsgivere.

Jeg rekrutterer ikke folk pga utseendet, men kompetansen deres og at de møter meg på en god måte når de er på intervju. Altså at de holder en samtale, blikkontakt, det de sier stemmer med cven og at både jeg og kandidaten tror det er en god match med stillingen som skal fylles.

[AnonymBruker]

Hva snakker du om? Du kan jo bare bruke det mest profesjonelle bildet av deg i alle søknadsprosesser. Hva slags intervjuer er det du har vært på hvor de tok bilde av deg?! 

Anonymkode: e19d9...ed5

[AnonymKvinne..]

Unnskyld. Burde spesifisert at disse vil ligge i en offentlig oversikt så lenge jeg er vikar. Så blir jeg søkbar når jeg søker jobb. Har profesjonelle bilder til CV, men de følte jeg ikke ble bra heller. Jeg kunne ha vært mindre diffus, og sagt med en gang at alle bilder av meg er fæle, og at det krever så mye å bli fin på bildene og at jeg ikke alltid kan garantere at jeg får ordnet meg til bilder som kanskje vil være søkbare. Dette gjelder alle typer bilder, men når de er "profesjonelle" er det viktigere å se presentabel ut.

Endret 11. september av AnonymKvinne..

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (25 minutter siden):

Unnskyld. Burde spesifisert at disse vil ligge i en offentlig oversikt så lenge jeg er vikar. Så blir jeg søkbar når jeg søker jobb. Har profesjonelle bilder til CV, men de følte jeg ikke ble bra heller. Jeg kunne ha vært mindre diffus, og sagt med en gang at alle bilder av meg er fæle, og at det krever så mye å bli fin på bildene og at jeg ikke alltid kan garantere at jeg får ordnet meg til bilder som kanskje vil være søkbare. Dette gjelder alle typer bilder, men når de er "profesjonelle" er det viktigere å se presentabel ut.

Hæ? Offentlig oversikt når du søker jobb? Er det konspirasjonsteorier ute å går?

Anonymkode: 999a7...cf9

[AnonymBruker]

Mener du Manpower o.l.? 

Problemet er uansett enkelt å løse. De fleste vasker jo håret sitt, og tar på litt ansiktskrem dersom de har tørr hud. Du trenger ikke sminke deg, men du må ha god personlig hygiene. Du går vel ikke på jobb med skittent hår? 

Anonymkode: e19d9...ed5

[AnonymBruker]

Utseende er absolutt ikke viktig når vi ansetter. Vi ansetter de med kompetansen vi søker. Utseende er ikke viktig selv på de som skal stå på stand og presentere bedriften og produktene.

Anonymkode: c19c9...3a8