Gir du det lille ekstra på jobb?.....

[AnonymBruker]

Knirke skrev (På 9.9.2024 den 18.18):

Dere som er "quiet quitters": Har dere aldri tenkt til å bli forfremmet? Eller finnes ikke den muligheten i deres yrke? Jo høyere man kommer på rangstigen, jo bedre betalt får man og jo mindre trenger man å jobbe. Derfor gir jeg det lille ekstra.

Om jeg aldri hadde gitt det lille ekstra hadde jeg fortsatt vasket dasser.

Jeg kommer ikke særlig videre uten å ta på meg personalansvar, og det har jeg null ønske om. Jeg gjør den beste jobben jeg kan innenfor ordinær arbeidstid, men tar ikke på meg noe ekstra. Jeg ser at bedriften gir lite igjen for å slite seg ut, så da holder jeg meg til mine oppgaver og 37,5 t uke. Jeg får uansett skryt, for jeg gjør jo en god jobb.

Anonymkode: a38d0...cc0

[AnonymBruker]

Nei, men jeg har ikke så mange steder å gå akkurat der jeg er nå. Skal jeg oppover i rekkene må jeg bli mellomleder (med personalansvar), og det er uaktuelt for min del. Mye mer ansvar, mange flere møter og etter skatt sitter jeg ikke igjen med SÅ mye mer at det er verdt det.

Anonymkode: b8510...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nei, men jeg har ikke så mange steder å gå akkurat der jeg er nå. Skal jeg oppover i rekkene må jeg bli mellomleder (med personalansvar), og det er uaktuelt for min del. Mye mer ansvar, mange flere møter og etter skatt sitter jeg ikke igjen med SÅ mye mer at det er verdt det.

Anonymkode: b8510...5a9

Nettopp!  Dette er viktig...belastningen man utsetter seg for mentalt vs lønn. Møter er kjedelig, mye surreprat. Utrolig mye tid kastes bort hver dag i arbeidslivet på tomprat. Når du velger å bli leder så distanserer du deg fra de under deg, du er ikke en av "de" lenger...

Anonymkode: dc7bd...f0e

[Baratheon]

Nope, får ikke nok igjen for det dessverre. Nærmer seg heller det motsatte; at jeg jobber effektivt halve dagen, og tar resten av dagen «fri».

[takinova]

Jeg kan gi det lille ekstra i noen situasjoner - hvor jeg ønsker å fremstille meg i ekstra godt lys, eller hvor jeg virkelig ønsker å hjelpe noen.

Ellers gjør jeg det jeg skal og ikke noe mer. 

[AnonymBruker]

På en måte. Jeg er flink til å effektivisere arbeidet mitt. Det som før tok 8 timer tar i dag kanskje 3. Sier jeg det til sjefen så jeg får mer å gjøre? Nei, absolutt ikke!!!!

Anonymkode: 3c6e4...563

[AnonymBruker]

Det har jeg gjort noen ganger de siste 20 årene, men på lang sikt finner jeg meg nok en jobb med mer normal arbeidstid. Greit å stå på noen ganger når man er ung og rask, men det blir jo mer slitsomt ettersom årene går. 

Anonymkode: c48c9...8a8

[Baratheon]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

På en måte. Jeg er flink til å effektivisere arbeidet mitt. Det som før tok 8 timer tar i dag kanskje 3. Sier jeg det til sjefen så jeg får mer å gjøre? Nei, absolutt ikke!!!!

Anonymkode: 3c6e4...563

Om man tenker at inntektsnivået er greit, så mener jeg at dette er veien å gå, spesielt når man ikke har noe økonomisk insentiv for å si fra at man har kapasitet.

[AnonymBruker]

Jeg får ikke lønn for den utdanningen og kompetansen jeg har nå en gang, fordi jeg er dårlig på å selge meg selv. 

Så selv om jeg yter bra på jobb så løper jeg ikke for å rekke det jeg burde rukket, hvis det skjer noe ekstraordinært. Og det gjør det ofte 😂 

Når arbeidsplassen ikke yter "det lille ekstra", så synes jeg heller ikke at jeg skal gjøre det. Men nå er jeg blitt voksen da, og begynner å bli erfaren. 

Anonymkode: 39693...997

[Tuba]

"Å gi det lille ekstra" handler for meg ikke først å fremst å jobbe mye mer enn forventet. Det handler om å ta initiativ til forbedringer, hjelpe kollegaer,  være serviceinstilt, lære nye ting som hjelper meg i jobben, være nysgjerrig, ønske å forbedre meg, ta ansvar etc. Det er jo dessuten alle disse tingene som gjør det gøy å gå på jobb! 

Quiet quitting høres sykt kjedelig ut, gjør deg til en elendig kollega og arbeistaker. Det er skulking rett og slett.